Å straffe 2 år gamle barn

[Gjest Captain Hook]

Det er ingen som har sagt at de skal få gjøre som de vil

Anonymous poster hash: 2bf91...a88

De gjør som de vil når foreldrene bare godsnakker med dem og ikke kan straffe de stakkars små.

[ViljaH]

De gjør som de vil når foreldrene bare godsnakker med dem og ikke kan straffe de stakkars små.

Hvis godsnakking fører til ønsket atferdsendring så er det vel samma for deg hvilken metode man bruker? Problemet er jo hvis man ikke oppnår atferdsendringen. Og straff vil på lang sikt ofte ha motsatt effekt. Så sitter man der med en drittunge som er fysisk sterkere enn en selv.

[AnonymBruker]

Men alle dere som er så i mot time out, hva mener dere med time out da? Jeg gir time out ved å fjerne barnet fra situasjonen ( la oss si putter mat i vannglasset) forklarer hvorfor hun ikke får lov til det, ignorere den uønskede adferden ( hyling og gråting til det gir seg). Forklarer barnet hvorfor det var feil og ber om en unnskyldning... Helt ok for en treåring tenker jeg.

Anonymous poster hash: 06e3e...179

[AnonymBruker]

Problemet med straff er at du muligens får en "virkning" umiddelbart og på kort sikt, kun fordi barnet blir skremt. Men barnet vil likevel fortsette å prøve seg frem og etablerer etterhvert "verre" og verre metoder og blir sannsynligvis manipulative, utspekulerte, lyvende og uempatiske fordi de ikke har erfart voksne som er ærlige og forståelsesfulle mot dem og de vil prøve å sno seg unna straff. Dermed må du selv høyne dine egne trusler og straffer for å få barnet til å lystre.

Ved samtale veiledning og forståelse for barnets behov vil du på lang sikt få barn som handler riktig ut fra eget ønske og kompetanse.

For at det skal funke må man selvsagt etablere et slikt samspill og en trygg tilknytning fra første stund.

Lover deg at alle de barna jeg har møtt som er ufordragelige og vanskelige er de med foreldre som setter grenser på en "straffene" og "truende" måte. Også de som har foreldre som ikke setter konsekvente grenser i det hele tatt, men det er noe helt annet enn det jeg og en del andre forsøker å få frem her

Anonymous poster hash: 2bf91...a88

[AnonymBruker]

Men alle dere som er så i mot time out, hva mener dere med time out da? Jeg gir time out ved å fjerne barnet fra situasjonen ( la oss si putter mat i vannglasset) forklarer hvorfor hun ikke får lov til det, ignorere den uønskede adferden ( hyling og gråting til det gir seg). Forklarer barnet hvorfor det var feil og ber om en unnskyldning... Helt ok for en treåring tenker jeg.

Anonymous poster hash: 06e3e...179

Time out er å sette barnet i skammekroken. Jeg ville heller fjernet glasset og forklart at det er til å drikke av, ikke til å putte mat i. Enkelt og greit.

Anonymous poster hash: 2bf91...a88

[AnonymBruker]

Time out er å sette barnet i skammekroken. Jeg ville heller fjernet glasset og forklart at det er til å drikke av, ikke til å putte mat i. Enkelt og greit.

Anonymous poster hash: 2bf91...a88

Men hva med den intense hylingen etterpå da, ville du ignorert det?

Anonymous poster hash: 06e3e...179

[Sushi]

Men hva med den intense hylingen etterpå da, ville du ignorert det?

Anonymous poster hash: 06e3e...179

Enig med AB over her, ville tatt bort glasset. Ville ignorert hyling og eventuelt prøvd å avlede, men hvis det ble ekstremt mye bråk ville jeg tatt med barnet ut (etter en advarsel).

Vi er ganske strenge på at barna (så snart de er i stand til å skjønne det) ikke får sitte og rope ved bordet, det forstyrrer de andre som skal spise. De gangene det har skjedd her har en av oss tatt med barnet inn på et annet rom, forklart hvorfor, og venta til barnet har blitt rolig. "Vi kan gå tilbake til bordet når du bruker innestemme" er en grei beskjed å gi. Det har fungert.

[AnonymBruker]

Enig med AB over her, ville tatt bort glasset. Ville ignorert hyling og eventuelt prøvd å avlede, men hvis det ble ekstremt mye bråk ville jeg tatt med barnet ut (etter en advarsel).

Vi er ganske strenge på at barna (så snart de er i stand til å skjønne det) ikke får sitte og rope ved bordet, det forstyrrer de andre som skal spise. De gangene det har skjedd her har en av oss tatt med barnet inn på et annet rom, forklart hvorfor, og venta til barnet har blitt rolig. "Vi kan gå tilbake til bordet når du bruker innestemme" er en grei beskjed å gi. Det har fungert.

Det er det jeg mener med time out da. Du gir en advarsel og så fjerner barnet ( med en forklaring, fra situasjonen). Hva er forskjellen på det og 'time out' det at de sitter på et bestemt sted? Time out vil jo si å fjerne barnet evt. Fjerne situasjonen, forklare hvorfor, og så vente på en forandring i barnets atferd.

Anonymous poster hash: 06e3e...179

[Sushi]

Det er det jeg mener med time out da. Du gir en advarsel og så fjerner barnet ( med en forklaring, fra situasjonen). Hva er forskjellen på det og 'time out' det at de sitter på et bestemt sted? Time out vil jo si å fjerne barnet evt. Fjerne situasjonen, forklare hvorfor, og så vente på en forandring i barnets atferd.

Anonymous poster hash: 06e3e...179

Timeout er å sette barnet på et bestemt sted, la oss si i trappa, som straff. Der skal barnet sitte alene i et visst antall minutter.

Å ta barnet ut av situasjonen og være sammen med det har ikke noe med timeoutmetoden å gjøre.

[jabx]

Jeg hører flere kollegaer sier at de bruker straff eksempelvis "time-out" hvis barnet gjør noe foreldrene ikke liker. Er dette vanlig på så små barn?

Anonymous poster hash: bf23a...448

 

Å straffe barn, særlig så små, har ingen hensikt. Hva er poenget med å straffe små barn? Det er meningen at de skal være "vrange", og de kan ikke noe for det. "Vrangheten" er en naturlig del av små barns utvikling, og må møtes på en skikkelig måte, ikke med lettvinte løsninger som straff av ulike slag.

[AnonymBruker]

Ikke bruk straff ! Bruk cos metode som er utbredt idag !

Anonymous poster hash: 92596...e4d

[AnonymBruker]

Timeout er å sette barnet på et bestemt sted, la oss si i trappa, som straff. Der skal barnet sitte alene i et visst antall minutter.

Å ta barnet ut av situasjonen og være sammen med det har ikke noe med timeoutmetoden å gjøre.

Jeg er ikke nødvendigvis sammen med barnet og anser det som 'time out' fordi jeg fjerner det fra situasjonen og ignorerer den dårlige adferden. For meg er det time out, det er en pause for barnet fra den situasjonen der den 'dårlige adferden' skjedde. Det kaller jeg time out, hvor barnet sitter er vel ikke så viktig?

Anonymous poster hash: 06e3e...179

[Sushi]

Jeg er ikke nødvendigvis sammen med barnet og anser det som 'time out' fordi jeg fjerner det fra situasjonen og ignorerer den dårlige adferden. For meg er det time out, det er en pause for barnet fra den situasjonen der den 'dårlige adferden' skjedde. Det kaller jeg time out, hvor barnet sitter er vel ikke så viktig?

Anonymous poster hash: 06e3e...179

Ser du ikke forskjellen på å ta med barnet bort fra matbordet pga. bråk og å ha et straffesystem der barnet må sitte alene i trappa hver gang det gjør noe galt?

At du er sammen med barnet i den vanskelige situasjonen (et barn som hyler og skriker har det ikke bra) er faktisk ganske vesentlig. Om du kaller det timeout har jo ikke noe å si, bortsett fra at det blir forvirrende i en diskusjon der vi snakker om timeout som metode.

[jabx]

Alle her burde lese boka til Petra Krantz Lindgren.

Anonymous poster hash: 2bf91...a88

 

Javel? Hvorfor, og hva står det der?

[jabx]

De gjør som de vil når foreldrene bare godsnakker med dem og ikke kan straffe de stakkars små.

 

Hva legger du i "godsnakker"? Mener du at det ikke kjeftes?

[minister-mio]

Syntes man skal være svært forsiktig med å ignorere også

[ViljaH]

Syntes man skal være svært forsiktig med å ignorere også

Man skal ikke ignorere i store doser. Men barnet må erfare at positiv atferd får oppmerksomhet, negativ atferd gjør ikke. Barnet vil gjerne ha oppmerksomhet!

Lite eksempel, ikke veldig dårlig atferd, men likevel: Jeg jobber med å få barna til å ta middagstallerkenen sin til kjøkkenbenken. De første gangene spurte jeg pent. Når de så gjorde det, fikk de ros. Når de så husker selv, får de også ros. Når de glemmer, får de aldri kjeft. En ting er at de får inn nye rutiner. En fin bieffekt er stemningen i huset, og mellom foreldre og barn. Alle er stort sett i godt humør, ingenting er mer ødeleggende for familiekultur enn at noen stadig går rundt og maser og kjefter. Og barna lærer seg å se på ting fra en positiv måte. De lærer ikke at den mest normale samtaleform er kjeft og mas.

[AnonymBruker]

Ser du ikke forskjellen på å ta med barnet bort fra matbordet pga. bråk og å ha et straffesystem der barnet må sitte alene i trappa hver gang det gjør noe galt?

At du er sammen med barnet i den vanskelige situasjonen (et barn som hyler og skriker har det ikke bra) er faktisk ganske vesentlig. Om du kaller det timeout har jo ikke noe å si, bortsett fra at det blir forvirrende i en diskusjon der vi snakker om timeout som metode.

Det oppleves da i aller høyeste grad som en straff å bli tatt bort fra boret. Om man sitter på en bestemt plass eller ikke er vel ikke så vesentlig. Poenget blir jo det samme: fjerne barnet eller situasjonen, ignorere den negative adferden.

Anonymous poster hash: 06e3e...179

[AnonymBruker]

Synes det virker veldig nedverdigende å la barn sitte alene fordi de liksom har gjort noe galt... Og hvor mye galt kan en 2 åring gjøre - ikke så mye tror jeg. Skjønner ikke at noen tror det er greit med kjefting, ignorering og plassere et barn alene. Tror det er mye bedre å avlede barnet og ta fokuset vekk fra den uheldige situasjonen. Barn liker, like lite som voksne, å tape ansikt.

Anonymous poster hash: d7b0a...fdc

[Sushi]

Det oppleves da i aller høyeste grad som en straff å bli tatt bort fra boret. Om man sitter på en bestemt plass eller ikke er vel ikke så vesentlig. Poenget blir jo det samme: fjerne barnet eller situasjonen, ignorere den negative adferden.

Anonymous poster hash: 06e3e...179

Barnet skal ikke takle situasjonen alene, det er poenget.