Å straffe 2 år gamle barn

[Sushi]

Mine barn blir absolutt oppdratt selv om jeg aldri ville brukt timeout. Det blir for dumt å påstå at alle som ikke bruker en slik (frarådet) metode syr puter under armene på barna.

Jeg tror heller ikke at du skader barnet ditt med din metode, selv om jeg ikke tror gutten din lærer det du ønsker ved timeout.

[AnonymBruker]

Mine barn blir absolutt oppdratt selv om jeg aldri ville brukt timeout. Det blir for dumt å påstå at alle som ikke bruker en slik (frarådet) metode syr puter under armene på barna.

Jeg tror heller ikke at du skader barnet ditt med din metode, selv om jeg ikke tror gutten din lærer det du ønsker ved timeout.

Det er jo dessverre ikke så mange andre metoder å bruke dersom man vil hindre et barn fra å skade noen/seg selv, ødelegge ting osv. Du har jo selv heller ingen andre forslag, utover de vi altså allerede har prøvd, og som ikke fungerer. Så lenge han fortsatt er for liten/umoden til å bry seg om konsekvensene ved handlingene sine, ser jeg ikke så mange andre muligheter enn å ta han ut av situasjonen slik at han ikke har anledning til å fortsette med rampestrekene. Dette fungerer jo også godt, som sagt slutter han da med det tullet han holder på med, og oppfører seg fint i noen timer eller dager. (I motsetning til dersom vi kun skulle trøste lillesøster, forklare at hun blir lei seg og hvorfor det er dumt å slå og fint å være grei. Da begynner han jo å bite/kaste/slå (eller hva han nå holdt på med) i øyeblikket vi snur ryggen til igjen.

Når han blir litt eldre, får bedre impulskontroll, og forhåpentligvis også bryr seg mer om at lillesøster får vondt, blir lei seg, at andre ikke vil leke med en som er slem osv, så ser jeg jo for meg at det vil være mulig å kun snakke til han for å få han til å kutte ut uønsket atferd. Men enn så lenge er han altså absolutt ikke der.

(Siden det tydeligvis er tilstrekkelig for deg å forklare barna dine hvorfor det de gjør er dumt, må jo forøvrig konklusjonen bli at dine barn er enklere enn mitt (nå er jo forøvrig også ditt yngste barn såpass lite enda, at dette er en lite relevant problemstilling). Du kan åpenbart ikke sette deg inn i at det finnes småbarn- og ganske mange også, etter hva jeg hører om venninners barn- som ikke hører etter og oppfører seg fint kun ved at de blir fortalt at det de gjør er uhensiktsmessig.)

Anonymous poster hash: 4e513...c72

[AnonymBruker]

Du snakker jo som om vi overhode ikke fokuserer på lillesøster som offeret. Som sagt forklarer vi jo dette hver eneste gang, vi trøster henne, tar henne bort fra situasjonen, forklarer han at han ikke kan leke med henne når han er slem med henne (og at hun heller ikke vil leke med han når han er slem). Men dette går ikke inn, det vil si, han skjønner jo godt hva vi sier, men han bryr seg jo nøkken om hun får vondt og blir lei seg når han først er i det humøret at han vil gjøre rampestreker. Han blir 3 om 2 måneder. Ut fra andre barn jeg kjenner til på denne alderen så er dette veldig normalt, impulskontrollen er nemlig fortsatt veldig dårlig i den alderen. Selv om han vet at han gjør noe dumt, er den kunnskapen uansett ikke i nærheten av nok til å hindre han fra å gjøre det hvis han først får lyst til det.

Forøvrig kan jeg informere om at pedagogene i barnehagen vår synes det er helt ok å ta barna ut av situasjonen (sette dem ved bordet e.l) dersom de ikke klarer å oppføre seg- altså det mange av dere kaller time out. Dere som mener at barn tar skade av å fjernes fra en situasjon der de ødelegger/skader noen; jeg tror dere står i fare for å sy enorme puter under armene på barna deres. Mange barn i dag skal nærmest ikke oppdras, de skal forstås fullstendig ihjel, og ingen form for oppførsel skal påtales eller korrigeres. Glad jeg ikke er lærer, og senere skal få disse barna som elever på skolen...

Anonymous poster hash: 4e513...c72

Barn blir jo oppdratt selv om de ikke tas ut i time out. Det fins mange måter å oppdra barn på. Noen metoder skaper tryggere barn enn andre.

Anonymous poster hash: bf23a...448

[AnonymBruker]

Barn blir jo oppdratt selv om de ikke tas ut i time out. Det fins mange måter å oppdra barn på. Noen metoder skaper tryggere barn enn andre. Anonymous poster hash: bf23a...448

Ja, da spør jeg igjen; hvilke metoder mener du at fungerer bedre??

Anonymous poster hash: 4e513...c72

[AnonymBruker]

Ja, da spør jeg igjen; hvilke metoder mener du at fungerer bedre??

Anonymous poster hash: 4e513...c72

Samtale og forklaring på hva barnet får lov til og ikke, samt naturlig konsekvens. Et eksempel er når 2 åringen min gjentatte ganger kaster drikkeflasken sin i gulvet. Jeg forklarer at når han ikke er tørst skal flasken stå på bordet. Hvis han fortsetter setter jeg bort flasken.

Kaster han en leke på lillesøster forklarer jeg at lillesøster blir lei seg også viser jeg han hvordan han kan leke med leken. Forsetter han å kaste, fjerner jeg leken.

Anonymous poster hash: bf23a...448

[AnonymBruker]

Og videre, på hvilken måte mener du at mitt barn blir utrygt, ved at han i en kort periode (snakk om 2-3 minutter) tas ut av situasjoner der han skader sin søster, ødelegger ting i huset o.l.? For både barn og voksne er det logisk, og forståelig, at man må kunne oppføre seg for å få være med på leken.

En sammenlignbar situasjon for oss voksne kan være at jeg et invitert til en venninne, men kun bruker tiden der på å rakke ned på henne og familien hennes, osv- og ikke gir meg selv om hun begynner å gråte og ber meg stoppe. (For oss voksne er det jo mer sannsynlig at "dårlig oppførsel" vil arte seg i form av ting vi ytrer og mener, enn at vi blir fysisk utagerende). Hadde jeg gjort det, hadde det vært veldig forståelig om hun bare hadde bedt meg å om å gå, og heller komme igjen en annen dag som jeg greide å være litt hyggeligere.

Forskjellen på en voksen og en toåring er bare at en voksen sjelden vil havne i den situasjonen, fordi en voksen evner å reflektere over at slik oppførsel vil såre venninnen, og at det ikke er noe man ønsker. Mange småbarn er ennå ikke modne nok til å forstå dette, eller de forstår det, men er uansett ikke modne nok til å forhindre adferden. Da må man som sagt ta de ut av situasjonen og sørge for at de ikke får mulighet til å fortsette. Når de blir litt eldre vil de jo som sagt også bli mer reflekterte, og da kun trenge en påminnelse om hvorfor slik oppførsel ikke er greit (på linje med at jeg som voksen selv greier å huske på at det ikke er greit å sitte å rakke ned på en venninne- samme hvor uenige vi skulle være)

Anonymous poster hash: 4e513...c72

[AnonymBruker]

Samtale og forklaring på hva barnet får lov til og ikke, samt naturlig konsekvens. Et eksempel er når 2 åringen min gjentatte ganger kaster drikkeflasken sin i gulvet. Jeg forklarer at når han ikke er tørst skal flasken stå på bordet. Hvis han fortsetter setter jeg bort flasken.

Kaster han en leke på lillesøster forklarer jeg at lillesøster blir lei seg også viser jeg han hvordan han kan leke med leken. Forsetter han å kaste, fjerner jeg leken. Anonymous poster hash: bf23a...448

Vi fjerner selvsagt også lekene som blir kastet, og vi viser han hvordan man skal leke med lekene ("se så gøy å kjøre med bilen" og "se hvor moro det er når vi bygger med Duploen") Og som jeg har gjentatt veldig mange ganger nå, forklarer vi hver eneste dag, og ofte flere ganger hver dag, hva som er lov og ikke, og hvorfor han ikke skal gjøre de tingene vi ber han om å slutte med (noen får vondt, blir lei seg, vil ikke leke med han osv). Vårt barn vet utmerket godt hva som er greit og ikke greit å gjøre, men det forhindrer jo selvsagt ikke at han kan få lyst til å gjøre rampestreker.

Jeg skjønner at mange av dere som svarer i denne tråden har veldig greie barn, som godtar å endre oppførsel kun ved å få påpekt at oppførselen er uønsket. Men da har dere tydeligvis ikke vært borti barn som liker å gjøre rampestreker (altså oppførsel som ikke er ønsket) bare fordi det er "gøy". Dere har tydeligvis aldri hørt om Astrid Lindgrens Emil? Vår sønn kan stå i stua og rive av blader på plantene, dytte lillesøster osv mens han samtidig står med et lurt blikk rettet mot oss og et smil om munnen. Tror dere virkelig at det er tilstrekkelig da, å forklare at han ikke må dytte lillesøster fordi hun får vondt?? Det vet han jo veldig godt, og det er jo nettopp derfor han gjør det- når han er i rampehumør!

Anonymous poster hash: 4e513...c72

[Sushi]

Det er jo dessverre ikke så mange andre metoder å bruke dersom man vil hindre et barn fra å skade noen/seg selv, ødelegge ting osv. Du har jo selv heller ingen andre forslag, utover de vi altså allerede har prøvd, og som ikke fungerer. Så lenge han fortsatt er for liten/umoden til å bry seg om konsekvensene ved handlingene sine, ser jeg ikke så mange andre muligheter enn å ta han ut av situasjonen slik at han ikke har anledning til å fortsette med rampestrekene. Dette fungerer jo også godt, som sagt slutter han da med det tullet han holder på med, og oppfører seg fint i noen timer eller dager. (I motsetning til dersom vi kun skulle trøste lillesøster, forklare at hun blir lei seg og hvorfor det er dumt å slå og fint å være grei. Da begynner han jo å bite/kaste/slå (eller hva han nå holdt på med) i øyeblikket vi snur ryggen til igjen.

Når han blir litt eldre, får bedre impulskontroll, og forhåpentligvis også bryr seg mer om at lillesøster får vondt, blir lei seg, at andre ikke vil leke med en som er slem osv, så ser jeg jo for meg at det vil være mulig å kun snakke til han for å få han til å kutte ut uønsket atferd. Men enn så lenge er han altså absolutt ikke der.

(Siden det tydeligvis er tilstrekkelig for deg å forklare barna dine hvorfor det de gjør er dumt, må jo forøvrig konklusjonen bli at dine barn er enklere enn mitt (nå er jo forøvrig også ditt yngste barn såpass lite enda, at dette er en lite relevant problemstilling). Du kan åpenbart ikke sette deg inn i at det finnes småbarn- og ganske mange også, etter hva jeg hører om venninners barn- som ikke hører etter og oppfører seg fint kun ved at de blir fortalt at det de gjør er uhensiktsmessig.)

Anonymous poster hash: 4e513...c72

Tror du virkelig at time-out er den ENESTE metoden som fungerer for å få slutt på uønsket adferd?

Det er ingen som sier at man ikke skal ta barnet ut av situasjonen. Det skal man. Hvis min eldste gjør noe hun ikke skal så blir hun selvsagt tatt ut av situasjonen, men det er ikke sånn at hun må sitte et bestemt sted. Reaksjonen avhenger av situasjonen, og jeg prøver å gi en naturlig konsekvens. Ikke at det alltid blir perfekt, man blir jo irritert og reagerer av og til annerledes enn man burde...

Jeg vet ikke om jeg har et spesielt enkelt eldstebarn, men det er heller ikke poenget. Timeout frarådes av pedagoger. Igjen: Det betyr ikke at man ikke skal ta barnet ut av situasjonen. Nå er det heller ikke sånn at barn bare ER enkle. De må oppdras for å bli enkle (og selvfølgelig er barn forskjellige).

Det er ikke alltid tilstrekkelig å forklare ting til barnet mitt. Noen ganger inndrar jeg ting hun bråker eller roter med, flytter henne ut av situasjoner osv. Ettersom hun er blitt eldre er det, som du sier, blitt enklere å bare bruke ord for å justere adferden hennes.

Jeg er helt uenig i at timeout er nødvendig.

[AnonymBruker]

Tror du virkelig at time-out er den ENESTE metoden som fungerer for å få slutt på uønsket adferd?

Det er ingen som sier at man ikke skal ta barnet ut av situasjonen. Det skal man. Hvis min eldste gjør noe hun ikke skal så blir hun selvsagt tatt ut av situasjonen, men det er ikke sånn at hun må sitte et bestemt sted. Reaksjonen avhenger av situasjonen, og jeg prøver å gi en naturlig konsekvens. Ikke at det alltid blir perfekt, man blir jo irritert og reagerer av og til annerledes enn man burde...

Jeg vet ikke om jeg har et spesielt enkelt eldstebarn, men det er heller ikke poenget. Timeout frarådes av pedagoger. Igjen: Det betyr ikke at man ikke skal ta barnet ut av situasjonen. Nå er det heller ikke sånn at barn bare ER enkle. De må oppdras for å bli enkle (og selvfølgelig er barn forskjellige).

Det er ikke alltid tilstrekkelig å forklare ting til barnet mitt. Noen ganger inndrar jeg ting hun bråker eller roter med, flytter henne ut av situasjoner osv. Ettersom hun er blitt eldre er det, som du sier, blitt enklere å bare bruke ord for å justere adferden hennes.

Jeg er helt uenig i at timeout er nødvendig.

Jeg gjentar: Dersom du mener at det er andre måter enn time out som kan fungere for å få slutt på uønsket atferd, vil jeg gjerne at du (eller noen andre her) kan presentere dem for meg. Det er fremdeles ingen som har greid å komme med noen tiltak utover de vi allerede gjør (og har gjort i et års tid allerede). Disse tiltakene alene hjelper imidlertid ikke, det å KUN påpeke overfor barnet hvorfor oppførselen er uønsket, medfører bare at oppførselen fortsetter i det øyeblikket vi snur ryggen til. Vi må derfor fjerne barnet fra situasjonen, altså sette det i sofaen, eller et annet passende sted i nærheten av der vi er i en kort periode, siden barnet synes dette er tilstrekkelig kjipt til å ville endre atferd.

Og igjen, i følge pedagogene i mitt barns barnehage, og dessuten i følge flere andre pedagoger jeg kjenner, er det helt ok at barnet for eksempel må bli sittende på en stol (men selvsagt ikke alene i en krok, men der også resten av de andre er) i en periode dersom det ikke kan oppføre seg.

Jeg er videre veldig enig i det med logisk konsekvens, og dette gjør vi selvsagt også. Som for eksempel å ta bort leken dersom denne kastes, samtidig som vi forklarer han hvorfor han ikke skal kaste leker. Men da finner han seg jo selvsagt umiddelbart bare en annen leke som kastes, og vi tar bort denne også. Sånn fortsetter det frem til vi ber han om å sette seg på sofaen i et par minutter. Først da greier han å "bryte" rampesirkelen, og oppføre seg fint igjen.

Jeg mener dessuten som sagt at det å måtte bli sittende på sofaen i noen minutter er en logisk konsekvens når man river i stykker potteplanten, fordi det å få leke fritt på gulvet forutsetter at man greier å behandle tingene som står rundt i huset på en ordentlig måte. Greier man ikke det, kan man heller ikke få leke fritt. Siden flere her mener at dette IKKE er en logisk konsekvens, hva mener dere da at bør være konsekvensen når man river i plantene???

Anonymous poster hash: 4e513...c72

[AnonymBruker]

Jeg gjentar: Dersom du mener at det er andre måter enn time out som kan fungere for å få slutt på uønsket atferd, vil jeg gjerne at du (eller noen andre her) kan presentere dem for meg. Det er fremdeles ingen som har greid å komme med noen tiltak utover de vi allerede gjør (og har gjort i et års tid allerede). Disse tiltakene alene hjelper imidlertid ikke, det å KUN påpeke overfor barnet hvorfor oppførselen er uønsket, medfører bare at oppførselen fortsetter i det øyeblikket vi snur ryggen til. Vi må derfor fjerne barnet fra situasjonen, altså sette det i sofaen, eller et annet passende sted i nærheten av der vi er i en kort periode, siden barnet synes dette er tilstrekkelig kjipt til å ville endre atferd.

Og igjen, i følge pedagogene i mitt barns barnehage, og dessuten i følge flere andre pedagoger jeg kjenner, er det helt ok at barnet for eksempel må bli sittende på en stol (men selvsagt ikke alene i en krok, men der også resten av de andre er) i en periode dersom det ikke kan oppføre seg.

Jeg er videre veldig enig i det med logisk konsekvens, og dette gjør vi selvsagt også. Som for eksempel å ta bort leken dersom denne kastes, samtidig som vi forklarer han hvorfor han ikke skal kaste leker. Men da finner han seg jo selvsagt umiddelbart bare en annen leke som kastes, og vi tar bort denne også. Sånn fortsetter det frem til vi ber han om å sette seg på sofaen i et par minutter. Først da greier han å "bryte" rampesirkelen, og oppføre seg fint igjen.

Jeg mener dessuten som sagt at det å måtte bli sittende på sofaen i noen minutter er en logisk konsekvens når man river i stykker potteplanten, fordi det å få leke fritt på gulvet forutsetter at man greier å behandle tingene som står rundt i huset på en ordentlig måte. Greier man ikke det, kan man heller ikke få leke fritt. Siden flere her mener at dette IKKE er en logisk konsekvens, hva mener dere da at bør være konsekvensen når man river i plantene???

Anonymous poster hash: 4e513...c72

Å oppdra et barn er ikke gjort på en uke. Det er en prosess. Fortsett å forklare barnet. Det virker ikke som sofa metoden har gjort slutt på uønsket atferd hos dere så da kan man jo like gjerne fortsette med forklaring og naturlig konsekvens.

Anonymous poster hash: bf23a...448

[AnonymBruker]

Å oppdra et barn er ikke gjort på en uke. Det er en prosess. Fortsett å forklare barnet. Det virker ikke som sofa metoden har gjort slutt på uønsket atferd hos dere så da kan man jo like gjerne fortsette med forklaring og naturlig konsekvens.Anonymous poster hash: bf23a...448

Kan dere som svarer i denne tråden vennligst lese alle innleggene? Jeg begynner å bli temmelig lei av å gjenta meg selv nå... Som sagt (veldig mange ganger nå )fungerer jo sofametoden, fordi han da skjerper seg og oppfører seg fint i noen timer, eller sågar dager. Ved kun forklaring og naturlig konsekvens fortsetter han uansett med den uønskede atferden så fort vi er ute av rommet igjen, og da blir det umulig for oss andre her i huset å gjøre noe som helst annet enn å korrigere atferden til eldstesønnen hele dagen.

Videre skjønner jeg ikke hvor du har det fra at jeg forventer at dette skal ta en uke!? Dersom du hadde lest innleggene mine over, ville du ha fått med deg at vi har holdt på med forklaring og naturlig konsekvens i snart et år. Det har fortsatt ikke virket, men etter hvert som han blir eldre, mer moden og mer reflektert, regner vi jo selvsagt med at det i større grad vil fungere å kun bruke ord for å korrigere uønsket atferd.

Anonymous poster hash: 4e513...c72

[minister-mio]

Sushi har rett, AB

[AnonymBruker]

Sushi har rett, AB

"Sushi har rett"?? Som jeg har prøvd å forklare x antall ganger nå, så HJELPER ikke kun logisk konsekvens og muntlig korrigering på vårt barn. Da fortsetter bare adferden videre i akkurat samme tralten, helt til vi evt griper inn og setter barnet i sofaen for en periode. Det er mulig det er mitt barn som bare oppfører seg veldig rart og ikke "etter boka", men ut fra hva jeg hører av venninner med jevngamle barn så er dette forholdsvis vanlig.

Anonymous poster hash: 4e513...c72

[Sushi]

Jeg gjentar: Dersom du mener at det er andre måter enn time out som kan fungere for å få slutt på uønsket atferd, vil jeg gjerne at du (eller noen andre her) kan presentere dem for meg. 

 

(...)

Jeg mener dessuten som sagt at det å måtte bli sittende på sofaen i noen minutter er en logisk konsekvens når man river i stykker potteplanten, fordi det å få leke fritt på gulvet forutsetter at man greier å behandle tingene som står rundt i huset på en ordentlig måte. Greier man ikke det, kan man heller ikke få leke fritt. Siden flere her mener at dette IKKE er en logisk konsekvens, hva mener dere da at bør være konsekvensen når man river i plantene???

Anonymous poster hash: 4e513...c72

Ok. Ting man kan gjøre (avhenger av situasjon):

- Avlede

- Ta bort leken/potteplanten/lillesøster

- Ta gutten ut av situasjonen, kort forklaring og så avlede

- Si hva barnet skal gjøre, ikke hva han ikke skal gjøre (si "vær god med lillesøster" ikke "ikke vær slem")

- Ta gutten bort fra lillesøster og si at han ikke får være i nærheten av henne hvis han biter, han må være i et annet rom eller en annen del av rommet

 

Skjønner ikke helt hvordan det foregår at han fortsetter så snart dere snur ryggen til. Å ta barnet ut av situasjonen forutsetter at man ikke snur ryggen til. Eventuelt at lillesøster eller potteplanten blir fjerna fra situasjonen. Lurer også på om han rett og slett liker oppmerksomheten han får når han blir satt i sofaen? Når du beskriver at han gjør ting han ikke får lov til mens han smiler så virker det som et rop om oppmerksomhet.

 

Grunnen til at sofasitting ikke er en naturlig konsekvens er at det er en straff/konsekvens satt i system, ikke en konsekvens som avhenger av situasjonen. Han lærer ikke at lillesøster får vondt når han biter, men at han må sitte i sofaen når han biter (satt på spissen, han lærer forhåpentligvis også noe av at dere er flinke til å forklare).

[Sushi]

Jeg liker denne artikkelen om oppdragelse: http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article572679.ece

Og denne er interessant om timeout: http://www.klikk.no/foreldre/barn/article801818.ece

[AnonymBruker]

Du snakker jo som om vi overhode ikke fokuserer på lillesøster som offeret. Som sagt forklarer vi jo dette hver eneste gang, vi trøster henne, tar henne bort fra situasjonen, forklarer han at han ikke kan leke med henne når han er slem med henne (og at hun heller ikke vil leke med han når han er slem). Men dette går ikke inn, det vil si, han skjønner jo godt hva vi sier, men han bryr seg jo nøkken om hun får vondt og blir lei seg når han først er i det humøret at han vil gjøre rampestreker. Han blir 3 om 2 måneder. Ut fra andre barn jeg kjenner til på denne alderen så er dette veldig normalt, impulskontrollen er nemlig fortsatt veldig dårlig i den alderen. Selv om han vet at han gjør noe dumt, er den kunnskapen uansett ikke i nærheten av nok til å hindre han fra å gjøre det hvis han først får lyst til det.

Forøvrig kan jeg informere om at pedagogene i barnehagen vår synes det er helt ok å ta barna ut av situasjonen (sette dem ved bordet e.l) dersom de ikke klarer å oppføre seg- altså det mange av dere kaller time out. Dere som mener at barn tar skade av å fjernes fra en situasjon der de ødelegger/skader noen; jeg tror dere står i fare for å sy enorme puter under armene på barna deres. Mange barn i dag skal nærmest ikke oppdras, de skal forstås fullstendig ihjel, og ingen form for oppførsel skal påtales eller korrigeres. Glad jeg ikke er lærer, og senere skal få disse barna som elever på skolen...

Anonymous poster hash: 4e513...c72

Helt enig!

 

Samtale og forklaring på hva barnet får lov til og ikke, samt naturlig konsekvens. Et eksempel er når 2 åringen min gjentatte ganger kaster drikkeflasken sin i gulvet. Jeg forklarer at når han ikke er tørst skal flasken stå på bordet. Hvis han fortsetter setter jeg bort flasken.

Kaster han en leke på lillesøster forklarer jeg at lillesøster blir lei seg også viser jeg han hvordan han kan leke med leken. Forsetter han å kaste, fjerner jeg leken.

Anonymous poster hash: bf23a...448

Hva om han biter søsteren da, og går etter henne når du fjerner henne? Hva da? Hva om du trøster henne men han kommer etter å lugger henne?Skal du da fjerne deg selv og søsteren og la han være alene i rommet?

 

Haha.. dere som svarer her kan ikke ha erfaring med forskjellige barn,dets temperament,og handlemåte

 

 

Anonymous poster hash: ed2da...92d

[AnonymBruker]

"Sushi har rett"?? Som jeg har prøvd å forklare x antall ganger nå, så HJELPER ikke kun logisk konsekvens og muntlig korrigering på vårt barn. Da fortsetter bare adferden videre i akkurat samme tralten, helt til vi evt griper inn og setter barnet i sofaen for en periode. Det er mulig det er mitt barn som bare oppfører seg veldig rart og ikke "etter boka", men ut fra hva jeg hører av venninner med jevngamle barn så er dette forholdsvis vanlig.

Anonymous poster hash: 4e513...c72

HVis dere korrigerer han mange nok ganger vil han gi seg til slutt. Man må bare være utholdende nok

Anonymous poster hash: bf23a...448

[AnonymBruker]

Kan dere som svarer i denne tråden vennligst lese alle innleggene? Jeg begynner å bli temmelig lei av å gjenta meg selv nå... Som sagt (veldig mange ganger nå )fungerer jo sofametoden, fordi han da skjerper seg og oppfører seg fint i noen timer, eller sågar dager. Ved kun forklaring og naturlig konsekvens fortsetter han uansett med den uønskede atferden så fort vi er ute av rommet igjen, og da blir det umulig for oss andre her i huset å gjøre noe som helst annet enn å korrigere atferden til eldstesønnen hele dagen.

Videre skjønner jeg ikke hvor du har det fra at jeg forventer at dette skal ta en uke!? Dersom du hadde lest innleggene mine over, ville du ha fått med deg at vi har holdt på med forklaring og naturlig konsekvens i snart et år. Det har fortsatt ikke virket, men etter hvert som han blir eldre, mer moden og mer reflektert, regner vi jo selvsagt med at det i større grad vil fungere å kun bruke ord for å korrigere uønsket atferd.

Anonymous poster hash: 4e513...c72

Hvis du føler at du ikke blir forstått av folk her så kanskje du bør uttrykke deg på en annen måte. Prøv det med barnet ditt også

Anonymous poster hash: bf23a...448

[AnonymBruker]

Alle her burde lese boka til Petra Krantz Lindgren.

Anonymous poster hash: 2bf91...a88

[minister-mio]

Hvis du føler at du ikke blir forstått av folk her så kanskje du bør uttrykke deg på en annen måte. Prøv det med barnet ditt også

Anonymous poster hash: bf23a...448