Foreldrene mine er alkoholikere. Hva nå, med barnebarn i julen.

[AnonymBruker]

Sett krav om nulltoleranse for alkohol for omgang med deg og din datter, slik din bror har gjort. Det er det eneste riktige.

Og treff dem gjerne i jula, men ikke på juleaften. Definitivt ikke på juleaften!

Anonymous poster hash: 3f52b...b10

[AnonymBruker]

Mamma var alkoholiker (hun er død nå) og jeg feiret ikke jul med henne etter jeg fikk barn. Var lite på besøk hos henne med barnet. Var endel episoder som gjorde at jeg holdt barnet på avstand fra mamma.

Anonymous poster hash: ce4c7...910

[Gjest Magdalene]

Svigerfar er alkoholiker.

Der har vi satt grensen på nulltoleranse for alkohol når vi er der med barna. Har han drukket alkohol når vi kommer, så snur vi i døren.

Det resulterte i at eldste ikke så han fra hun var 6 mnd, til over året.

Nå har han vært helt nykter i 2år.

[AnonymBruker]

Mine foreldre har alltid vært veldig moderate med alkohol, men samboeren min er alkoholiker. For noen mnd siden var han innlagt til avrusning, og jeg + barna hans var på familieuke.

Der lærte vi bl.a at vi måtte sette grenser. Dette er det mange som unngår/ ikke tør da de er redde for ev. konflikter. Mange alkoholikere har ikke blitt direkte konfrontert med problemet, eller hva det faktisk gjør med de rundt. De tror at så lenge de ikke slår og er fysiske, så er det ikke så farlig. Mange nekter også å høre på når det kommer til konfrontasjon.

Mitt beste råd til deg er og gi de klar beskjed om at hvis de ikke legger seg inn til avvenning så vil du kutte kontakten med de, og de får ihvertfall ikke ha kontakt med barnebarna.

Jeg vet at det er tungt og si, men det er ofte det som skal til for at de innser at de må gjøre noe med alkoholmissbruket sitt. Innerst inne så vet de sikkert også at de har alkoholproblemer.

Her er det viktig at du holder deg til det du sier, altså ingen kontakt hverken med deg eller barnebarna før de legger seg inn.

Nå var ikke akkurat dette noen hjelp ang julen da det ikke er mange dagene igjen. Men si til du forventer en alkoholfri jul, hvis ikke så vil ikke dere feire sammen med dem.

Da får de et valg. De kan enten etterkomme ditt ønske og vise at du betyr mer for dem enn alkoholen, eller de nekter og gi etter for kravet ditt.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med dem, kan du skrive et brev til dem. Da kan de sitte i fred og ro og lese det. Også ringer du etter noen dager og spør om de velger deg/ dere eller alkoholen.

Min samboer har forresten klart seg veldig bra. Han har ikke tatt tilbakefall, og vi skal nå feire hans første alkoholfrie jul.

Anonymous poster hash: ef7c3...95e

Jeg synes dette innlegget bærer litt preg av naivitet.

Jeg skjønner du har en god erfaring, men samtidig vil jeg bare forberede TS på at avhengighet alltid vinner sålenge en er avhengig.

De av oss som har vokst opp i årevis som barn av rusmisbrukere vet at det faller seg ganske mye mer komplisert og ødeleggende enn jeg tror voksne som inngår i relasjoner med voksne avhengige kan få en reell forståelse for.

Selv ville jeg gjort som du innleder med, nemlig gjort klart årsaken til samværsbrudd, men ikke gitt noe ultimatum. TS har blitt valgt bort for avhengighet for lenge siden, hun trenger ikke nye skuffelser.

Så; jeg ville orientert dem om at vi ikke kommer til å komme på besøk eller feire noe sammen sålenge de ikke engang klarer la være å være synlig beruset.

Utover det ville jeg skjermet meg for de kommentarer og beskyldninger som dessverre de fleste avhengige bruker forsvare seg med.

TS trenger innse og akseptere at dette aldri vil være i hennes makt, selv ikke med "oss eller alkoholen". Alkohol vinner alltid inntil de ikke lengre er avhengige. Og det valget må de ta selv av eget ønske.

Det er den eneste grunnen til at samboeren din nå er rusfri, han ønsket det selv. Hadde det kun vært pga dere(altså ultimatum, men at han fortsatt var fanget i avhengigheten) hadde han som mange andre sannsynligvis aldri klart det.

Anonymous poster hash: 7efea...6ee

[lillejeg]

Her er min svigerfar alkoholiker. Mannen snakket med sin far når vi ventet vårt første barn. Han sa klart i fra at for å få se barnebarna måtte han være edru og ha hvert det noen dager. Dette både for sin egen del og selvfølgelig for barna sin del. Man ønsker jo å vokse opp med gode minner fra bestefar og vi ønsker ikke å utsette vår barn for en beruset bestefar..

Det kan gå lenge mellom hver gang barna ser han, nå var siste gang i juli. Men sånn er det bare.. Vi snakker om han og hva vi gjorde sist vi traff han og ser på bilder. Til hun som er størst sier vi foreløbig at han er syk og at det derfor ikke passer med besøk nå..

Det er nok en vanskelig prat og ta, men den er viktig. Jeg tror det er lettere å sette grensen nå, en å endre på den om en stund.

Det med at barnets far ikke ser problemet, tror jeg dere må ta tak i. Han må sette seg inn i hvordan dette faktisk er for et barn.. Du kommer til å trenge støtte fra han når du får det vanskelig med valget ditt. For selv om du føler det er et riktig valg, vil det ikke være ett lett valg. Og samvittigheten vil plage deg i perioder. Det gjør den med min mann, selv om han mener han har tatt eneste riktige valg overfor barna våre...

Masse lykke til. Håper dere får en god jul

[Anciol]

Svigermor og mannen hennes er alkiser , og vil at vi skal feire jul med de neste år. Men det kommer ikke til å skje, må skåne ungene. Heldigvis kommer jeg fra et avholdshjem hvor det går i brus og saft 💛 på julaften i år blir det brus 😄

Endret 18. desember 2014 av Anciol

[Wildberry]

Huff, jeg fikk så vondt av å lese dette, TS. Dette er en viktig påminnelse om at mange barn sliter med dette, spesielt i julen.

Jeg tror du burde snakke med din samboer om dette. Det kan nok være vanskelig å forstå for de som har vokst opp i en familie hvor foreldrene har et normalt forhold til alkohol, og "full" betyr et glass vin for mye med påfølgende godt humør. Jeg tror kanskje han trenger å høre om noen av dine verste opplevelser, og det kan kanskje hjelpe deg hvis du snakker med han om det også.

Hvis du sier til dine foreldre at dere bare kommer dit i julen dersom det blir alkoholfritt, altså ingen øl eller vin til maten eller noe som helst, vil de gå med på det? Hvis svaret er nei så tror jeg det er best å la vær å dra dit.

[AnonymBruker]

Mine foreldre er alkoholikere og vi kan ikke feire jul med de.

Vi har forsøkt flere ganger, både hjemme hos de og hos oss. Og gitt klare beskjeder om at rusk ikke er akspetert og at vi kan ha en kort familiekveld slik at de kan være for seg selv og gjøre hva de vil senere på kvelden.

Men hver gang har det resultert i smugdrikking. Alkoholfri middag med gjester som er "edrue" når de kommer, men som likevel er gode i farten innen gavene skal pakkes opp.....

No way! Resultatet er et vi ikke gir de flere sjanser og kommer ikke til å feire jul med mine foreldre igjen.

Anonymous poster hash: 00395...e43

[AnonymBruker]

-rus ikke er akseptert... Sorry.

Anonymous poster hash: 00395...e43

[AnonymBruker]

Heg tenker dere tar jula hjemme hos deg. Huset totalt tomt for alkohol og dine foreldre får forbud om å ta med seg alkohol

Gode muligheter for at de kommer på besøk fulle da.

Anonymous poster hash: 26e7f...038

[AnonymBruker]

Svigerfar ble alkoholiker etter at svigermor døde. Det var kanskje lettere for min mann å sette grenser siden han ikke hadde vokst opp med det slik du har. Han sa at det måtte bli alkoholfri jul, og vi flytta julefeiring til oss for å ha kontroll. Var han full når han komm fikk han gå igjen. Dette var før vi fikk barn og han klarte å respektere dette. Nå som vi har barn har vi enda en unskyldning til å påpeke alkoholfri jul, når vi nå for første gang skal feire hos ham på snart 7 år.

Anonymous poster hash: facde...c1d

[AnonymBruker]

Moren min er alkoholiker. Hun klarer derimot å ta det nogenlunde med ro i jula, hun kan bli litt overstadig, men ikke dritings. Vi skulle derimot feire jul hos min morfar når jeg var 11-12 år, og når vi kom inn døra der, lå morfar drita full i stolen, mens julematen var nære på å ta fyr på kjøkkenet..

I år skal min mor feire jul med meg og barnevarnet på nesten fire år. Hun får lov å ta noen øl til maten, men holde det der. Det har hun respektert før også, når hun har vært her på overnatting.

Når jeg har vært på besøk hos henne, uten barn, "koser" hun seg mye på kveldene. Det er gjerne fem-seks øl, litt rødvin, hjembrent el. også blir hun ufin mot samboeren sin. Da får jeg alltid flashback til barndommen..

Hvis foreldrene dine er av typen som ikke kan styre seg, hadde jeg bedt om en "hvit jul". Det må gå ann å spise god mat og åpne pakker, også heller drikke når de kommer hjem.

Anonymous poster hash: bb615...b45

[AnonymBruker]

Så godt å lese at din samboer har klart det. Det står det stor respekt av. Og takk for gode råd ang. det å sette grenser, og å være åpen om det. Men som du selv skriver synes jeg det er veldig vanskelig å sette slike grenser. Men jeg kjente veldig godt på det idag, utrolig mange minner kom tilbake og aldri i livet om gullet mitt skal oppleve noe sånt. Kanskje et brev er tingen..

Foreldrene mine har snakket med meg da jeg var gravid om deres venner. Noen av dem får ikke se barnebarna pga alkohol. Jeg lovte dem at jeg ikke skulle nekte dem å se barna, så lenge de holdt seg så tilnærmet edrue at man ikke kunne merke det i det hele tatt. Og tro meg, jeg merker det med eeeen gang. Kanskje jeg skulle grepet den sjansen, da temaet var oppe. Broren min har jo sagt at han ikke vil ha noe med dem å gjøre med mindre de er 100% edrue ved hvert møte. Men dette har desverre ført til at de møtes svært sjeldent. Vil jo ikke miste foreldrene mine heller!!

Greia er at begge to er ærlige mot seg selv og meg om at de har et problem med alkohol. Den ene av forelderene mine har vært innlagt utallige ganger opp i gjennom årene. Den andre har aldri prøvd men begynner å bli såpass gammel at jeg tviler på at det er noe håp. Uff dette er så vanskelig

Anonymous poster hash: 3a040...8f9

Det beste er å være ærlig og spørre om julaften kan være alkoholfri pga. deres drikkeproblemer. Eller om de kan være så ydmyk at de holder seg til fem enheter i løpet av hele dagen. Jeg er nesten sikker på at de også er bekymret over sitt misbruk. Man kommer lengst med ærlighet.

Når jeg skriver at jeg har distansert meg, mener jeg med å bare innse at det er sånn det er. Godta at de er som de er.

Anonymous poster hash: 3a040...8f9

Det er bra at du distanserer deg og innser at de har problemer. Alkoholisme er en sykdom, men hvis du tar praten i dag har de sjansen til å ikke stille opp bakfull på julaften. Er en alkoholiker bakfull er løpet kjørt. Alkoholisme er ikke noe de har planlagt å få, det er ingen som planlegger at de skal ta seg en fireukers fest og nesten våkne opp konkurs.

Jeg ville ikke kuttet dem ut, men bedt de holde seg innenfor visse grenser og sagt i en rolig tone at de må roe ned før julaften så dere unngår at de blir fulle. Ærlighet er underkjent, men det viktigste man kan dele med andre, også alkoholikere.

Anonymous poster hash: acd57...424

[AnonymBruker]

Svigerfar er alkoholiker, og har vært det siden sønnen var liten. Vi snakket om det før fødsel, sa at vi ønsket et nært forhold mellom bestefar og barnebarn men at det betyr at alkohol nytes uten oss tilstede og han kan ikke røyke innendørs. Han overholder dette, og kommer ofte til oss også men aldri mange timer av gangen. Når suget kommer for sterkt drar han hjem/hinter om at det var hyggelig å se oss slik at vi drar hjem om vi er der. Fungerer fint for begge parter, men en slik "ordning" fungerer nok ikke for alle alkoholikere..

Anonymous poster hash: 75b16...06c

[AnonymBruker]

Mine foreldre er alkoholikere. Jeg har ingen barn ennå, men har i 8 år forlangt at så lenge jeg er hjemme på besøk så er det null alkohol på de. Ellers får de ikke sett meg på et helt år.

Har måttet gjøre alvor av min trussel og så ikke de på 2 år, er 4 år siden. Virker som de har begynt å skjønne at de må være alkoholfrie de få gangene jeg reiser over 100mil for å se de.

De kommer aldri å få sitte barnevakt, men så lenge de klarer å vise meg at de velger meg og et fremtidig barn fremfor alkoholen så kommer de til å feire jul med oss.. ikke ellers.

Jeg bor i en annen landsdel enn de, noe som har hjulpet meg med å få de på avstand og lettere sette grenser.

Har likevel vært og er sårt å måtte gjøre ovenfor de man skulle vært tryggest hos.

Anonymous poster hash: 507aa...a61

[Maleficenta]

Mamma var alkoholiker (hun er død nå) og jeg feiret ikke jul med henne etter jeg fikk barn. Var lite på besøk hos henne med barnet. Var endel episoder som gjorde at jeg holdt barnet på avstand fra mamma.

Anonymous poster hash: ce4c7...910

Utrolig trist med rusproblematikk. Er en så egoistisk tilstand

[Jade]

Er det realistisk at en alkoholiker kan drikke bare litt? På julaften? Du sier at du har vonde minner fra barndommen. Tenk om dere må pakke sammen og dra hjem. Og barnets første jul blir et dårlig minne for dere? Nulltoleranse bør være et minstekrav når det gjelder alkoholikere! Har hatt en alkoholiker i slekten som har laget dårlig stemning, men var ikke med på de julene selv, heldigvis.

[Maleficenta]

Mine foreldre er alkoholikere. Jeg har ingen barn ennå, men har i 8 år forlangt at så lenge jeg er hjemme på besøk så er det null alkohol på de. Ellers får de ikke sett meg på et helt år.

Har måttet gjøre alvor av min trussel og så ikke de på 2 år, er 4 år siden. Virker som de har begynt å skjønne at de må være alkoholfrie de få gangene jeg reiser over 100mil for å se de.

De kommer aldri å få sitte barnevakt, men så lenge de klarer å vise meg at de velger meg og et fremtidig barn fremfor alkoholen så kommer de til å feire jul med oss.. ikke ellers.

Jeg bor i en annen landsdel enn de, noe som har hjulpet meg med å få de på avstand og lettere sette grenser.

Har likevel vært og er sårt å måtte gjøre ovenfor de man skulle vært tryggest hos.

Anonymous poster hash: 507aa...a61

Men vet de selv at de har et problem og ønsker å gjøre noe med det?

[AnonymBruker]

Men vet de selv at de har et problem og ønsker å gjøre noe med det?

De er svært klar over at deres oppførsel ikke er normal. Min far har sagt at han har alkoholproblemer, min mor nekter å innrømme det. Men de ønsker ikke å endre seg. Så dette er eneste måten jeg kan være i samme hus som de en kort periode.

Jeg er 30 år, like lenge har jeg hatt alkoholikere til foreldre. Har prøvd det meste for å få de til avrusning og søke hjelp gjennom hele oppveksten min. Uten hell. Dette er det eneste som har fungert. Hvis dagen kommer og de ikke kan respektere denne ordningen må jeg kutte de ut fullstendig. Dette er de begge klar over.

Anonymous poster hash: 507aa...a61

[Jade]

Er det ikke et alternativ å feire jul hos mannen din sin familie. Og så kan dere besøke foreldrene dine på et tidspunkt som det er mindre sannsynlig at de drikker, og som ikke er så dramatisk om dere plutselig drar hjem? På den måten sier dere at dere ikke godtar drikkingen, samtidig som at de likevel får holde kontakten med dere.