Planlagt keisersnitt

[AnonymBruker]

Jeg fødte vaginalt sist, men skal ha keisersnitt denne gangen.

Ønsker gjerne å høre hvordan andre opplevde planlagt keisersnitt og tiden etterpå!

Hvor lang tid tok det før du klarte å stelle barnet? Hvor dårlig var du etterpå? Fikk du nok smertestillende? Når var du deg selv igjen? Var det skummelt under operasjonen?

Hehe mye spørsmål, men vil gjerne forberede meg mest mulig:)

Anonymous poster hash: d5259...879

[Trampe]

Jeg var oppe og gikk samme dag, stelte barnet selv fra første stund. Tuslet rundt i gangene på barsel og trillet på den lille plastkassa babyen lå i. Bar ikke bilstolen o.l. men barnet kunne jeg fint bære selv. Det var ikke vondt. Hadde en del vondt i såret de første dagene, men etter tre dager var jeg uten smertestillende. Etter det var det kun vondt å snu seg i senga om natta. Under operasjonen var det selvsagt nervepirrende, men ikke vondt og jeg var ikke redd. Jeg sovnet faktisk litt da de sydde igjen.

Jeg har født vaginalt etterpå, for en måned siden. Jeg har mye mer vondt nå en mnd etter vaginal fødsel enn jeg hadde en mnd etter keisersnitt. Ikke hadde jeg store revner eller noe, men det gjør fortsatt vondt.

Det blir ikke flere barn her, men om det hadde blitt flere hadde det blitt keisersnittbarn.

[AnonymBruker]

Jeg har to barn født via keisersnitt, og har samme erfaring som Trampe. Litt vondere etter det andre snittet.

Anonymous poster hash: 0304c...3ce

[Gjest Solstråla88]

Jeg hadde snitt sent på kvelden, var på bena morgenen etter, dog litt krokrygget. Fikk smertestillende ved behov. Stelte han i senga mi to dager etter, mannen synes det var mer stas så han fikk lov😊 det var absolutt ikke skummelt, de er kjempe dyktige og det er en kjapp prosedyre. Er vel fortsatt ikke meg selv etter 4 måneder, snittet er fortsatt ømt og det klør endel. Jeg dro hjem mandagen etter og hadde ks på fredagen. Dog hastesnitt.

[Trampe]

Jeg syns det verste var lang liggetid på sykehuset. Holdt på å gå på veggen. Og så var det ille at jeg ikke fikk barnet på brystet etter snittet, men måtte vente noen timer. Heldigvis har de endret retningslinjene for akkurat det ved mitt sykehus nå, så de som tar snitt nå får ha barnet hos seg på oppvåkningen. Det var så kjipt å ligge og vente på at bedøvelsen skulle gå ut, og ikke ha verken barnet eller mannen hos seg.

[needinspiration]

Jeg har tre barn. Nr 1 ble født med ks nr 2 var vaginalt og nr 3 ks igjen. Det jeg var for å gjøre ved andre ks var å stå opp samme dag som ks var gjort. For jeg visste at hvis jeg skulle vente til dagen etter så ville det bli vondere.

Jeg følte meg ganske pigg egentlig. men det var min erfaring.

Endret 28. juli 2015 av needinspiration

[sjøhest]

Mitt planlagte ks var kjempebra. Stelte barnet neste dag, fikk smertestillende etter behov. Var vel ikke meg selv før et par uker, men gjorde bare vondt 1 uke tror jeg. Verste var å reise seg fra senga. Operasjonen var ikke skummel, blei ganske rusa og kvalm eneste så lå og brakk meg en stund på operasjonsbordet.. Etter jeg hadde sett ungen sovnet jeg. Var liksom vel fornøyd

Endret 28. juli 2015 av sjøhest

[lorelei6]

Min erfaring er også at det gikk veldig bra. Selve operasjonen tok mye kortere tid og var ikke på langt nær så skummel som jeg først hadde trodd. Tok omtrent 45 minutter fra jeg ankom operasjonssalen og til jeg ble trillet til observasjonsposten. Følte at personellet var veldig profesjonelle og at de tok godt vare på meg. Fikk morfin i to dager og 1 grams paracet i tre dager. Kunne også få voltarol, men det ville jeg ikke ha. Lå tre dager på barsel.

Jeg var oppe og gikk på morgenen dagen etter. Hadde nok vært oppe samme dag hvis ikke det hadde vært for en klønete sykepleier. Såret var veldig ømt de første dagene og jeg var litt plaget med luftsmerter. Luftsmertene var egentlig det verste synes jeg. Nå en uke etterpå føler jeg meg i ganske grei form. Sliter mest med manglende magemuskler, og det er blant annet vanskelig å komme seg ut av senga på egenhånd. Barnet har jeg dessverre ikke hatt hos meg, så det kan jeg ikke svare på.

[AnonymBruker]

Min erfaring er også at det gikk veldig bra. Selve operasjonen tok mye kortere tid og var ikke på langt nær så skummel som jeg først hadde trodd. Tok omtrent 45 minutter fra jeg ankom operasjonssalen og til jeg ble trillet til observasjonsposten. Følte at personellet var veldig profesjonelle og at de tok godt vare på meg. Fikk morfin i to dager og 1 grams paracet i tre dager. Kunne også få voltarol, men det ville jeg ikke ha. Lå tre dager på barsel.

Jeg var oppe og gikk på morgenen dagen etter. Hadde nok vært oppe samme dag hvis ikke det hadde vært for en klønete sykepleier. Såret var veldig ømt de første dagene og jeg var litt plaget med luftsmerter. Luftsmertene var egentlig det verste synes jeg. Nå en uke etterpå føler jeg meg i ganske grei form. Sliter mest med manglende magemuskler, og det er blant annet vanskelig å komme seg ut av senga på egenhånd. Barnet har jeg dessverre ikke hatt hos meg, så det kan jeg ikke svare på.

Hvorfor har du ikke hatt barnet hos deg?

Anonymous poster hash: c4c99...c0c

[AnonymBruker]

D var min verste opplevelse ;-( spesielt tiden etterpå med luft smerter...etter måltider , arr +++

Ble sengeliggende i nesten 1 uke... Min samboer måtte hjelpe meg med alt....

Kunne ikke reise opp selv fra senga i ca 2-3 uker

Helt jævlig på operasjonsbordet... De roter i magen din.... Ekkelt! Kommer aldri til å glemme.... De flytter på organer.... Kunne ikke kjenne når jeg skal tisse etterpå.... Men ganske bra nå snart 1 år siden... Er gravid på nytt - håper på normal fødsel. Min svigerinne shoppet noen dager etter snittet ;p folk e forskjellige !

Anonymous poster hash: f904f...b13

[Amarone]

Det gikk veldig fint, det vondeste var når de skulle sette kateter (topptips: be de vente til du har fått satt spinalen!). Jeg var på barsel to dager og en dag på barselhotell. Gikk littegrann (med skjelvende ben) samme kveld, og dusjet selv på morgenen etter. Spiste smertestillende på sykehuset, tok vel en vanlig paracet etter at jeg kom hjem.

Fikk babyen inntil meg mens de sydde igjen, og deretter babyen i senga på postoperativen. På barsel hadde jeg babyen hos meg hele tiden. Løftet selv babyen opp fra plastkassen på kvelden dag to. Pappaen stelte babyen første dagen, og jeg var med fra dag to.

Hjemme var det vondt å reise seg fra senga, men ellers gikk det greit - gikk litt sakte i starten, da.

Lykke til! :-)

[AnonymBruker]

Operasjon gikk veldig bra, var litt ubehagelig siden man kjenner at de romstrerer i magen. Var sengeliggende i to ukr etterpå, mannen måtte ta seg av alt stell.

Anonymous poster hash: e1d55...002

[sjøhest]

Ja nå kom jeg på det kateteret, det var jo det verste med hele greia.

[Gjest Dorey]

Jeg har hatt to KS; et akutt og et planlagt. Begge har vært fine opplevelser, og har vært i fin form begge gangene. Jeg syntes ikke det var enkelt at de roter i magen, det føles bare sært ut. Jeg var på bena etter fire timer andre gangen, og dro hjem etter ei natt på sykehuset. Fire dager etter operasjonen gikk jeg med vogna og storebror på søskenbrettet til barnehagen. Har ikke hatt særlig smerter i etterkant noen av gangene

[AnonymBruker]

Det som er veldig viktig er å sørge for å være godt forberedt. Det var ikke jeg ved mitt første ks, fordi jeg hadde regnet med vaginal fødsel, og endte opp med haste-ks. Hadde full narkose, og var veldig groggy etterpå. Hele greia var nærmest sjokkartet for meg, og jeg tror ikke jeg var oppe av senga før på dag 3. Syntes det var sinnssykt vondt i såret.

 

KS nr 2 var planlagt, og gikk langt bedre, fordi jeg visste hva et ks innebar. 

Det ble lagt inn kateter (som eg ikke kjente noe særlig til), også fikk jeg en lokalbedøvelse i ryggen der hvor spinalbedøvelsen skulle settes. Det gikk helt greit, alt sammen, og jeg kjente ikke noe særlig til det. 

 

På operasjonsstua ble det satt opp en skjerming ved brystet mitt, slik at jeg og mannen min (som satt ved hodeenden sammen med meg) ikke skulle se selve operasjonen. Da de var helt sikre på at jeg var fullstendig bedøvd begynte de å åpne. Veldig rar følelse. Man kjenner på en måte at det foregår noe, men ingen smerte. Da de var inne i livmoren og hentet ut babyen kjentes det ut som de sto på hver side av magen min og dyttet den frem og tilbake. (Obs! Hvis du kjenner du blir uvel/kvalm under oparasjoenen, så si med én gang ifra til anestesisykepleieren som står hos deg! Det skjedde med meg, og da sa han at jeg trengte mer oksygen. Så fort han hadde åpnet for mer, forsvant kvalmen.)

Jeg og pappa'n hørte plutselig babyskrik, og de fortalte hvilket kjønn det var. De avnavlet, tørket babyen og pakket den inn i folie, og bar henne bort til oss så vi fikk se.

Mens babyen ble stelt, ble jeg sydd. Mener å huske at pappa'n fikk være med på stellet. Jeg kjente berøring mens de sydde, men ingen smerte. Syingen er den delen av operasjoenn som tar mest tid.

På postoperativ fikk jeg ha babyen hos meg i senga, og pappa'n var sammen med oss.

 

 

Babyen ble født på kvelden, og på formiddagen dagen etter var jeg i dusjen alene. Etter at de på morgenen tok ut veneflonen i håndbaken, som hadde gitt meg en jevn strøm med smertestillende gjennom natta, følte jeg ikke behov for ytterligere påfyll, og det gikk greit. 

 

Jeg stelte babyen fra første morgen, og var oppe og trillet, skravlet med de andre på fellesrom osv. Det verste var egentlig luftsmertene. De var helt sinnssyke! Du må sørge for å få det ut, altså. Ingen grunn til å holde på det, for da blir det verre. Alt er lov når man er barselkvinne!

 

Det som var mest plagsomt, bortsett fra luftsmertene, var å snu seg i senga om natta. Det kjennes ut som man river opp såret, og det tar tid å få snudd seg pga smertene, så det blir en del avbrutt søvn. Å reise seg fra senga, eller fra en stol, er heller ikke godt i starten. For ikke å snakke om å le. 

 

Jeg kunne gå korte trilleturer hjemme, men turte ikke gå alene, siden jeg var en del svimmel. Jeg kjente dessuten at de minste oppoverbakker ble problematiske, og fikk fort vondt i operasjonssåret, så jeg holdt meg til sletta utenfor huset de første ca 6 ukene, tenker jeg.

 

Ønsker deg masse lykke til!

Anonymous poster hash: 4b548...7f0

[AnonymBruker]

Mitt planlagte ks var kjempebra. Stelte barnet neste dag, fikk smertestillende etter behov. Var vel ikke meg selv før et par uker, men gjorde bare vondt 1 uke tror jeg. Verste var å reise seg fra senga. Operasjonen var ikke skummel, blei ganske rusa og kvalm eneste så lå og brakk meg en stund på operasjonsbordet.. Etter jeg hadde sett ungen sovnet jeg. Var liksom vel fornøyd

Er man rusa under keisersnitt? Altså sedert? Må man det?

Ts

Anonymous poster hash: d5259...879

[lorelei6]

Kateteret var ikke så godt nei, men jeg synes barberinga var verre egentlig. Ho jordmora var litt i overkant hardhendt etter min smak.

Ellers synes jeg ikke det var ubehagelig da da var inni meg, merka det knapt. Men det var litt ekkelt da de pressa på magen min da de forløste barnet. Det føltes ut som jeg fikk et slag i magen og at all pusten gikk ut av meg.

Babyen min er syk, og ligger på nyfødt intensiv. Det var også grunnen til at jeg hadde planlagt ks. Neste gang håper jeg at jeg får føde vaginalt.

[lorelei6]

Tror ikke det er vanlig å være sedert nei. Mener at spinalbedøvelsen ikke har den effekten. Jeg fikk, pga situasjonen med barnet, tilbud om beroligende både før og etter barnet var ute og takket ja til det. Følte meg ganske fjern i lang tid etter operasjonen, men vet ikke om det er et tilbud man normalt får.

[AnonymBruker]

Kateteret var ikke så godt nei, men jeg synes barberinga var verre egentlig. Ho jordmora var litt i overkant hardhendt etter min smak.

Ellers synes jeg ikke det var ubehagelig da da var inni meg, merka det knapt. Men det var litt ekkelt da de pressa på magen min da de forløste barnet. Det føltes ut som jeg fikk et slag i magen og at all pusten gikk ut av meg.

Babyen min er syk, og ligger på nyfødt intensiv. Det var også grunnen til at jeg hadde planlagt ks. Neste gang håper jeg at jeg får føde vaginalt.

 

Ble du barbert over hele musa, eller bare litt foran?

Anonymous poster hash: e6f1c...443

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig at man får annet enn spinalbedøvelse når man har planlagt ks, nei. 

Jeg ble kun barbert der snittet skulle legges. 

Anonymous poster hash: 4b548...7f0