Samboer/forlovede og far til mine 2 barn ønsker pause

[AnonymBruker]

Hei!

Samboeren min (28 år) over 9 år, har oppført seg merkelig de siste ukene. Snakket minst mulig med meg, unngått meg, ingen fysisk kontakt, spist lite, kuttet ut aktiviteter, blitt fort sur på eldstemann for ingenting, ja; merkelig rett og slett! For noen dager siden slipper han bomben: han ønsker en pause da han føler vi er blitt mer venner enn kjærester... Jeg ble helt knust. Videre sier han at vi er ulike, og han føler ikke at han er seg selv lenger/kjenner igjen seg selv og/eller får vært den pappan han ønsker å være. Han vet ikke hvor lenge han har følt det slik, kanskje et halvt år. Jeg vet han lengter hjem til hjemplassen sin, familie og guttegjengen der (de fleste er single og mye ute på turer og fester). Jeg tror han bare er deprimert som følge av mye jobbing, forandringer, dødsfall i nær familie, etc. og at han er forvirret og derfor ønsker å komme seg litt vekk. Han ønsker å komme hjem et par dager i uken og litt i helgene for å se barna (4 år, 9mnd) på ettermiddag/kveld. Han sier at jeg ikke skal klandre meg selv, at jeg er en kjempegod kjæreste/mor og at han fortsatt har følelser for meg og håper det ordner seg for oss igjen. Jeg forstår ikke hvor han vil med dette. Hvordan skal jeg tolke dette? Betyr pause som oftest slutten? Hvordan skal jeg forholde meg til han fra nå? Jeg trodde vi hadde det så fint!! Selvfølgelig våre utfordringer, men at vi er sterke og kommer styrket gjennom alt. Håper vi kommer oss gjennom dette også -i det minste for barnas skyld.

Vet ikke helt hva jeg ønsker med dette innlegget, men godt å få skrevet det og fått det ut, hvertfall!

Takk som leser. Takknemlig for alt av svar.

Hilsen håpefull, skuffet, lei seg og litt oppgitt mamma 31.

Anonymous poster hash: e733b...622

[AnonymBruker]

Du beskriver at han har hatt et hektisk liv den siste tiden (mye jobbing, forandringer, dødsfall i nær familie). Dette kan være mer enn nok til at hodet hans går litt i spinn. Nå vet ikke jeg hvor langt det er til hjemplassen hans fra der dere bor, men jeg tenker at det kanskje er greit at han får lov til å dra. Han sier du er en god mor og kjæreste og at han ønsker at det skal ordne seg for dere igjen. Hvis du stoler på at han mener dette, er det mulig det beste er å gi ham litt armslag akkurat nå, og se om han finner ut av ting. Med det sagt, er det viktig at dere er enige om rammene. Hvis dere faktisk skal ta en pause fra forholdet, må dere være enige om hva dette innebærer (har dere lov til å være med andre, f.eks.?), og dere må også bli enige om dette skal tidsbegrenses eller ikke.

Anonymous poster hash: 2a1ef...147

[AnonymBruker]

Pause=slutt i mine øyne...

Anonymous poster hash: 28362...dbc

[AnonymBruker]

Det første som slo meg var at han er forelsket.

Anonymous poster hash: 7e819...69a

[AnonymBruker]

Det første som slo meg var at han er forelsket. Anonymous poster hash: 7e819...69a

Meg også. Og det er dessverre ikke i dag. Slik jeg leser det du skriver, er det ingen som helst tvil om at det er en annen dame inne i bildet her.

Anonymous poster hash: 30101...dce

[AnonymBruker]

* ikke i DEG skal det stå.

Anonymous poster hash: 30101...dce

[Gjest Ludodama]

Du har jo ikke så mye valg, men i mitt tilfelle hadde jeg nok forventet at han var villig til å ha samtaler på familievernkontor og faktisk stille fullverdig opp for barna dersom det skulle være nubbsjangs til å finne sammen igjen.

Og det hadde jeg gitt tydelig beskjed om.

Jeg hadde personlig ikke akseptert at han bare dro bort fra barna sine uansett årsak.

Det hadde vel provosert meg rimelig mye at en voksen mann lot meg sitte igjen med to barn som om det var en selvfølge at jeg skulle ta alt ansvar alene.

[AnonymBruker]

Det hadde vel provosert meg rimelig mye at en voksen mann lot meg sitte igjen med to barn som om det var en selvfølge at jeg skulle ta alt ansvar alene.

Har du noen gang mistet folk nær deg, bor borte fra hjemplassen, jobber med noe du ikke liker, guttegjengen/venne gjengen din er 40 mil unna, mens du appå til må gå gjennom alt det der hverdag, utenom dødsfallet selvfølgelig ?

Til og med meg bli spinne gal i hodet, man tenker ikke rett å vil ha pause fra A4 livet, det er helt normalt. Må ikke innebære slutt, mannfolk drar på fjelltur i helger med venner, kvinner drar til Paris med jentegjengen, det kan være et anonymt pause der person må lufte seg fra A4.

Han er voksen å har barn, har TS fortalt at han vil forlate ungene? Det å ta pause fra dagliglivet blant annet unger er godt, både for samboerskapet å personen.

Vil han ha pause uten grunn, pause fordi han føler seg fanget av forholdet osv.. Det kan bety slutt, men ikke det ts beskriver.

Anonymous poster hash: 40afe...24d

[Gjest kisskiss]

Hei!

Samboeren min (28 år) over 9 år, har oppført seg merkelig de siste ukene. Snakket minst mulig med meg, unngått meg, ingen fysisk kontakt, spist lite, kuttet ut aktiviteter, blitt fort sur på eldstemann for ingenting, ja; merkelig rett og slett! For noen dager siden slipper han bomben: han ønsker en pause da han føler vi er blitt mer venner enn kjærester... Jeg ble helt knust. Videre sier han at vi er ulike, og han føler ikke at han er seg selv lenger/kjenner igjen seg selv og/eller får vært den pappan han ønsker å være. Han vet ikke hvor lenge han har følt det slik, kanskje et halvt år. Jeg vet han lengter hjem til hjemplassen sin, familie og guttegjengen der (de fleste er single og mye ute på turer og fester). Jeg tror han bare er deprimert som følge av mye jobbing, forandringer, dødsfall i nær familie, etc. og at han er forvirret og derfor ønsker å komme seg litt vekk. Han ønsker å komme hjem et par dager i uken og litt i helgene for å se barna (4 år, 9mnd) på ettermiddag/kveld. Han sier at jeg ikke skal klandre meg selv, at jeg er en kjempegod kjæreste/mor og at han fortsatt har følelser for meg og håper det ordner seg for oss igjen. Jeg forstår ikke hvor han vil med dette. Hvordan skal jeg tolke dette? Betyr pause som oftest slutten? Hvordan skal jeg forholde meg til han fra nå? Jeg trodde vi hadde det så fint!! Selvfølgelig våre utfordringer, men at vi er sterke og kommer styrket gjennom alt. Håper vi kommer oss gjennom dette også -i det minste for barnas skyld.

Vet ikke helt hva jeg ønsker med dette innlegget, men godt å få skrevet det og fått det ut, hvertfall!

Takk som leser. Takknemlig for alt av svar.

Hilsen håpefull, skuffet, lei seg og litt oppgitt mamma 31.

Anonymous poster hash: e733b...622

familievernkontoret? parterapi? synes personlig ikke noe om pause/gå fra hverandre uten å prøve å ordne opp og komme i bunnen av hva som mangler i forholdet eller hva roten til problemene er-spesielt ikke når dere har barn sammen.

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan svarene her ville blitt om det var en kvinne som ville ha pause fra hverdagen, familie og barn..

Anonymous poster hash: bc7e2...688

[Gjest O.G.]

Pause??? Sånn at han kan komme tilbake til deg hvis det ikke går med hun andre????

[AnonymBruker]

Vi ble enige om pause samme kveld han fortalte meg det. Jeg var (overraskende) rolig og forståelsesfull (med unntak av noen skikkelige ubehagelige "gråteanfall") og respekterer hans ønske, -men ja, han har forpliktet seg til et familieråd/parterapi i nær fremtid. Det er bare 45 min hjem for han og jobben er på veien bort, 25 min fra. Jeg har aldri nektet han å dra på noe for jeg vet at sosial kontakt er veldig viktig for han. Han er en god far for barna og vi koser oss mye som familie så det er han vel unt. Han blir mye blidere av å komme seg litt vekk med gutta og, så det er vinn-vinn. Jeg har ikke like stort behov for å være sosial, men dette gjelder selvfølgelig begge veier.

Vi har begge hatt noen tøffe år på hver vår kant så det er ikke bare han som har vært gjennom mye. Men vi har stått i det sammen og kommet styrket ut av det, med mer takknemlighet for alt vi har og erfaringer rikere.

Jeg tror ikke det er noen andre inn i bildet. Det er han ikke typen til. Ikke hadde han hatt tid til det heller. Muligheten for det er mer til stede nå fremover, eventuelt. Men det tror jeg neppe. Han sa at grunnen til han hadde vært rar, ingen matlyst etc. var pga han gruet seg til å fortelle meg dette. Det tror jeg på, for han er utrolig konfliktsky.

Jeg har fått tenkt litt i kveld, og er litt roligere på hele greia. Tenker egentlig at uansett utfall så har det som skjer en mening, men han får bare én sjanse og han får velge enten all in, eller ingenting.

Nå får jeg bare ta det derfra, og som det det faktisk er; bare en pause. Spekulasjoner er ingen tjent med, bare tar energi! Kjenner faktisk det skal bli litt godt og. Nå går det mot lysere tider og jeg kan holde på mye ute etter barn er i seng. Må tenke positivt :-)

Takker for svar!

Anonymous poster hash: e733b...622

[orien]

Pause??? Sånn at han kan komme tilbake til deg hvis det ikke går med hun andre????

Hva i vidvanke får deg til å tro dette egentlig? Jeg er oppriktig nyskjerrig. Det er ikke noe ved verken beskrivelsen TS gir eller hans livsstil som i det hele tatt gir uttrykk for at det er en annen kvinne i bildet. Herregud.

[AnonymBruker]

Har du noen gang mistet folk nær deg, bor borte fra hjemplassen, jobber med noe du ikke liker, guttegjengen/venne gjengen din er 40 mil unna, mens du appå til må gå gjennom alt det der hverdag, utenom dødsfallet selvfølgelig ?

Til og med meg bli spinne gal i hodet, man tenker ikke rett å vil ha pause fra A4 livet, det er helt normalt. Må ikke innebære slutt, mannfolk drar på fjelltur i helger med venner, kvinner drar til Paris med jentegjengen, det kan være et anonymt pause der person må lufte seg fra A4.

Han er voksen å har barn, har TS fortalt at han vil forlate ungene? Det å ta pause fra dagliglivet blant annet unger er godt, både for samboerskapet å personen.

Anonymous poster hash: 40afe...24d

Det er forskjell på en luftetur en helg, og en "pause" der en flytter på ubestemt og kommer på besøk for å treffe ungene sine.

En far holder seg hos familien sin og sørger for dem. Er det direkte sykdom, depresjon ekler lignende kan det være behov for noe annet, men en voksen mann flytter ikke til foreldrehjemmet og kameratgjengen 45 min unna. De kan han møte på fritiden og evt sove over en natt hvis de har vært på fest.

Og hvis jeg var deprimert og trodde en periode hos nær familie hadde gjort godt ville jeg sagt det var et midlertidig miljøskifte, ikke at det var en pause fra partner og at jeg ikke fikk være meg selv i forholdet.

Beklager, jeg ville også hatt muligheten for en annen kvinne i bakhodet.

Anonymous poster hash: 0074b...5a2

[Gjest Ludodama]

Har du noen gang mistet folk nær deg, bor borte fra hjemplassen, jobber med noe du ikke liker, guttegjengen/venne gjengen din er 40 mil unna, mens du appå til må gå gjennom alt det der hverdag, utenom dødsfallet selvfølgelig ?

Til og med meg bli spinne gal i hodet, man tenker ikke rett å vil ha pause fra A4 livet, det er helt normalt. Må ikke innebære slutt, mannfolk drar på fjelltur i helger med venner, kvinner drar til Paris med jentegjengen, det kan være et anonymt pause der person må lufte seg fra A4.

Han er voksen å har barn, har TS fortalt at han vil forlate ungene? Det å ta pause fra dagliglivet blant annet unger er godt, både for samboerskapet å personen.

Vil han ha pause uten grunn, pause fordi han føler seg fanget av forholdet osv.. Det kan bety slutt, men ikke det ts beskriver.

Anonymous poster hash: 40afe...24d

Jeg har vært i ekstreme livskriser, ja. Om det var dette du lurte på.

Jeg anser ikke en skautur på vidda som samsvarende med "jeg vil ha pause, ta deg av ungene inntil jeg sier jeg vil noe annet".

TS kan jo gjøre som hun vil, det kan du og - jeg hadde ikke funnet meg i dette uten videre.

Dvs; jeg hadde jo måttet finne meg i det, men hadde nok følt meg såpass preget av ansvarsløsheten at jeg ikke hadde tatt ham tilbake igjen.

Ei uke på Hardangervidda, noe helt annet.

[AnonymBruker]

Hva i vidvanke får deg til å tro dette egentlig? Jeg er oppriktig nyskjerrig. Det er ikke noe ved verken beskrivelsen TS gir eller hans livsstil som i det hele tatt gir uttrykk for at det er en annen kvinne i bildet. Herregud.

#1 dette er en generell holdning hun har til menn - alle er drittsekker, og alle er utro.

#2 hun har et voldsomt behov for å fly rundt og briske seg inne på forumet her.

TS, jeg hadde ikke vært redd for at det var noen andre her. Og AB over her er passe trangsynt som mener at det er en annen dame, rett og slett fordi at han har ordlagt seg annerledes enn h*n hadde gjort. Miljøskifte vs pause? Hallo - tomato/potato osv...

Anonymous poster hash: 4f5e4...497

[Gjest Coolaid]

Hei!

Samboeren min (28 år) over 9 år, har oppført seg merkelig de siste ukene. Snakket minst mulig med meg, unngått meg, ingen fysisk kontakt, spist lite, kuttet ut aktiviteter, blitt fort sur på eldstemann for ingenting, ja; merkelig rett og slett! For noen dager siden slipper han bomben: han ønsker en pause da han føler vi er blitt mer venner enn kjærester... Jeg ble helt knust. Videre sier han at vi er ulike, og han føler ikke at han er seg selv lenger/kjenner igjen seg selv og/eller får vært den pappan han ønsker å være. Han vet ikke hvor lenge han har følt det slik, kanskje et halvt år. Jeg vet han lengter hjem til hjemplassen sin, familie og guttegjengen der (de fleste er single og mye ute på turer og fester). Jeg tror han bare er deprimert som følge av mye jobbing, forandringer, dødsfall i nær familie, etc. og at han er forvirret og derfor ønsker å komme seg litt vekk. Han ønsker å komme hjem et par dager i uken og litt i helgene for å se barna (4 år, 9mnd) på ettermiddag/kveld. Han sier at jeg ikke skal klandre meg selv, at jeg er en kjempegod kjæreste/mor og at han fortsatt har følelser for meg og håper det ordner seg for oss igjen. Jeg forstår ikke hvor han vil med dette. Hvordan skal jeg tolke dette? Betyr pause som oftest slutten? Hvordan skal jeg forholde meg til han fra nå? Jeg trodde vi hadde det så fint!! Selvfølgelig våre utfordringer, men at vi er sterke og kommer styrket gjennom alt. Håper vi kommer oss gjennom dette også -i det minste for barnas skyld.

Vet ikke helt hva jeg ønsker med dette innlegget, men godt å få skrevet det og fått det ut, hvertfall!

Takk som leser. Takknemlig for alt av svar.

Hilsen håpefull, skuffet, lei seg og litt oppgitt mamma 31.

Anonymous poster hash: e733b...622

Jeg syns dette var merkelig. Han vil ha pause, sier at dere er mer venner enn kjærester, han kan ikke være pappa slik han vil og sier så at du er en kjempegod kjæreste/mor. - Jeg tror rett og slett han ikke er helt ærlig og tåkelegger hva som egentlig skjer.

Dersom han var oppriktig interessert i å bedre samlivet så kunne han foreslått samlivsterapi.

Kanskje han sliter med seg selv men tør ikke innrømme det?. Som "ektemann" og pappa kan man ikke bare be om pause, da finner man alternative løsninger. Og hvorfor skal du bli tilnærmet alenemor fordi han trenger pause. Dersom han har problemer med papparollen så hadde et bra alternativ vært at han tok seg i stor grad av barna mens han har "pause".

Jeg tror du skal finne ut hva som virkelig ligger bak. (snakker ikke om utroskap osv.)

Det er selvfølgelig trist og tungt det du opplever. Du skal ikke bare ta vare på deg selv og håndtere følelsene dine, men du skal også holde humøret oppe og være der for barna dine. Det krever mye av deg.

Klem til deg.

Endret 6. mars 2015 av Coolaid

[AnonymBruker]

Det er som regel alltid andre damer med i bildet når en mann gjør sånt, de klarer aldri å gå på eget initiativ, eller ta pause, spesielt når det er barn inkludert.

Jeg kjenner mange menn, som ikke er "typen" til å være utro, men de er det likevel.

Anonymous poster hash: ec41b...492

[Gjest O.G.]

#1 dette er en generell holdning hun har til menn - alle er drittsekker, og alle er utro.

#2 hun har et voldsomt behov for å fly rundt og briske seg inne på forumet her.

TS, jeg hadde ikke vært redd for at det var noen andre her. Og AB over her er passe trangsynt som mener at det er en annen dame, rett og slett fordi at han har ordlagt seg annerledes enn h*n hadde gjort. Miljøskifte vs pause? Hallo - tomato/potato osv...

Anonymous poster hash: 4f5e4...497

Argumenter for påstandene dine.

[AnonymBruker]

Han har ikke planlagt dette over tid. Han har ikke forstått hvordan eller hva som har gjort han nedfor, og nå vil han bare vekk litt. Tror faktisk det er så enkelt. Jeg velger å se de beste han, innen det motsatte er bevist -det er min livsfilosofi. Ikke døm andre, og ikke tenk for andre -de kan han en million grunner for å handle som de gjør. Spekulasjoner bare tapper deg for energi og gagner ingen.

Takk coolaid <3 Jeg kan ikke tillate meg å tenke noe annet enn positivt, og jeg må bare stole på han og at dette ordner seg. Om jeg graver meg ned i negative tanker og spekulasjoner blir jeg bare så sliten og lei meg at det vil gå ut over både barna og alt, og det vil heller ikke medføre at han ønsker å komme tilbake. Og med "svartmaling" kan jeg fort gjøre ting verre oppi hodet enn det faktisk er, og da kan jo mine følelser for han blekne, og det vil kunne føre til at jeg til slutt ikke ønsker å ha han tilbake.

Et gammel dikt dukker stadig opp i tankene mine er: "If you love something, set it free. If it comes back to you, it's yours, if it doesen't, it never was". Så vi får se. Jeg tenker faktisk at om han velger oss bort, er det hans tap. Vi kommer til å være lykkelige uansett, med eller uten ham. Jeg er så takknemlig og glad for at vi har to fine gutter sammen, de kan ingen ta fra meg. Jeg ønsker selvfølgelig at vi skal være sammen, og være en familie -jeg elsker han jo, men vi er frie individer, og jeg verken kan eller vil holde han tilbake om han ikke ønsker det. Jeg tror han vil komme til å angre om han velger å gå, og når han innser hva han (vi) hadde, kan det være for sent.

Jeg er heldigvis veldig god på å leve i nuet og finne glede i de små hverdagstingene, så jeg tar en dag av gangen. Dette vil ende bra, uansett - på den ene eller andre måten... All motgang jeg har møtt i mitt liv har gjort meg til et sterkere og bedre menneske.

Anonymous poster hash: e733b...622