Må dra på mannen enda engang! Er drittlei!

[AnonymBruker]

I bursdagsgave gir du ham medlemskap i den lokale ornitologklubben eller en annen hobbyforening du tror han kan passe i, eller treningssentermedlemsskap.

Anonymous poster hash: 04729...319

[AnonymBruker]

Det er slemt mot ham å ikke være ærlig og la problemet bygge seg opp helt til du vil avslutte samboerskapet.

Skjønner ikke helt hva du mener med at du vil kjøpe deg en leilighet for å bo for deg selv når huset også tydeligvis er ditt? 

Anonymous poster hash: fb8e9...6ac

[AnonymBruker]

 

Det er slemt mot ham å ikke være ærlig og la problemet bygge seg opp helt til du vil avslutte samboerskapet.

Skjønner ikke helt hva du mener med at du vil kjøpe deg en leilighet for å bo for deg selv når huset også tydeligvis er ditt? 

Anonymous poster hash: fb8e9...6ac

 

Ja vil jo ikke hive han ut, jeg har jo snakket med han . Forsøkt å få han til å spørre noen menn han kjenner, men han sier j o bare nei. Har også sagt at jeg trenger pusterom, men han drar jo ingen steder?? Hva skal jeg gjøre? Hive han ut, tvinge han til å ringe folk?

Anonymous poster hash: 8952e...507

[Arabella]

 

Ja vil jo ikke hive han ut, jeg har jo snakket med han . Forsøkt å få han til å spørre noen menn han kjenner, men han sier j o bare nei. Har også sagt at jeg trenger pusterom, men han drar jo ingen steder?? Hva skal jeg gjøre? Hive han ut, tvinge han til å ringe folk?

Anonymous poster hash: 8952e...507

 

 

Jeg spurte lenger oppe i tråden, kan ikke se du har svart; Hvorfor vil du være sammen med denne mannen? Han er jo bare et irritasjonsmoment for deg

[AnonymBruker]

Jeg spurte lenger oppe i tråden, kan ikke se du har svart; Hvorfor vil du være sammen med denne mannen? Han er jo bare et irritasjonsmoment for deg

Nei det er kun dette som irriterer meg, og jeg følte meg måtte bare få blåse det ut en plass. Er det virkelig normalt at noen ikke har venner og alltid er hjemme?

 

Føler at dette ene ødelegger, ellers er han veldig snill og god og vi krangler aldri. Men han er litt tafatt også er det jo dette med at han ikke har venner.

 

Har bare så lyst å få være alene noen kvelder i året av og til. Han får jo ofte være alene om kveldene når jeg er på besøk hos venner.Så han får jo vært alene i huset, mens jeg aldri får det. Jeg elsker han men siden han ikke vil gå ut av huset av og til må jeg nesten bare kjøpe meg egen leilighet jeg kan dra til av og til for pusterom

Anonymous poster hash: 8952e...507

[Ananas.]

 

Ja vil jo ikke hive han ut, jeg har jo snakket med han . Forsøkt å få han til å spørre noen menn han kjenner, men han sier j o bare nei. Har også sagt at jeg trenger pusterom, men han drar jo ingen steder?? Hva skal jeg gjøre? Hive han ut, tvinge han til å ringe folk?

Anonymous poster hash: 8952e...507

 

 

Har du sagt at dette behovet for pusterom handler om å kunne være alene i eget hus en gang i blant, ikke bare å dra ut alene osv.?

Problemet her er ikke nødvendigvis at han ikke har egne venner, men at du ikke får oppfylt dine behov.

Jeg er en person som lett kan bli mye hjemme fordi jeg har mye å finne på her etc., å snakke til meg om hvorvidt jeg har eller ikke har venninner vil ikke være å si til meg at "jeg trenger å være alene", men heller å gi uttrykk for bekymring for om jeg kjeder meg eller føler meg ensom. Når jeg ikke gjør det - problem løst (i mitt hode). Men igjen: Problemet ditt er jo ikke egentlig hans mangel på venner,men at han tar for stor plass i ditt liv - snakk med ham om det isteden. 

 

Du må snakke med ham om ditt behov for å være alene og å være med jentene alene - og så eventuelt finne løsninger sammen med ham ved behov, å ta samtaler om "årsakene" vil ikke hjelpe om han ikke skjønner behovet for endring, og hvorfor dette behovet er der. Om man tar det opp på feil måte, kan dette i hans hode lett se ut som en omsorg for ham, som han kanskje opplever at han ikke trenger, mens det egentlig er et behov du har, som han kan bidra til å løse. 

[AnonymBruker]

Har du sagt at dette behovet for pusterom handler om å kunne være alene i eget hus en gang i blant, ikke bare å dra ut alene osv.?

Problemet her er ikke nødvendigvis at han ikke har egne venner, men at du ikke får oppfylt dine behov.

Jeg er en person som lett kan bli mye hjemme fordi jeg har mye å finne på her etc., å snakke til meg om hvorvidt jeg har eller ikke har venninner vil ikke være å si til meg at "jeg trenger å være alene", men heller å gi uttrykk for bekymring for om jeg kjeder meg eller føler meg ensom. Når jeg ikke gjør det - problem løst (i mitt hode). Men igjen: Problemet ditt er jo ikke egentlig hans mangel på venner,men at han tar for stor plass i ditt liv - snakk med ham om det isteden. 

 

Du må snakke med ham om ditt behov for å være alene og å være med jentene alene - og så eventuelt finne løsninger sammen med ham ved behov, å ta samtaler om "årsakene" vil ikke hjelpe om han ikke skjønner behovet for endring, og hvorfor dette behovet er der. Om man tar det opp på feil måte, kan dette i hans hode lett se ut som en omsorg for ham, som han kanskje opplever at han ikke trenger, mens det egentlig er et behov du har, som han kan bidra til å løse. 

Om du leser lengre opp har jeg sag at jeg trenger pusterom, altså å være alene men han drar uansett ikke noen steder, for han har ikke noen steder å dra. Og han synes det er kjedelig å gå tur alene eller på kafe osv..Han vil til og med ha meg med om han så bare skal handle en ting.

Anonymous poster hash: 8952e...507

[Ananas.]

 

Om du leser lengre opp har jeg sag at jeg trenger pusterom, altså å være alene men han drar uansett ikke noen steder, for han har ikke noen steder å dra. Og han synes det er kjedelig å gå tur alene eller på kafe osv..Han vil til og med ha meg med om han så bare skal handle en ting.

Anonymous poster hash: 8952e...507

 

Skjønte at du hadde sagt du hadde behov fot pusterom - men slik jeg leste det, kom det ikke frem om du hadde forklart at dette var snakk om tid alene i huset, ikke bare tid til egne aktiviteter osv.

 

Om dere har snakket sammen om mulighetene som finnes for ham, og han ikke bare er glad i å være sammen med deg og å være hjemme, men direkte uselvstendig, så er jeg nok enig med deg i at å flytte fra hverandre (i alle fall i perioder) er løsningen med mindre man ønsker å gjøre det slutt. 

[Arca]

Får se om pipa får en annen låt når du sitter der uten mann.

[visp]

Det er bare bra at du blåser ut her og ikke tar dette opp med han på en sånn måte- det blir jo bare sårende. Det må ordlegges litt annerledes med han.

Det beste er jo om man føler at man kan være litt alene selvom begge er hjemme, at begge holder på med litt for seg selv noen ganger- om du føler at du trenger å være alene hjemme noen ganger så ser jeg for meg at han kanskje ikke er så mye okkupert med egne ting men forventer at dere skal gjøre det meste sammen og det kjenner du sikkert veldig på?

Jeg synes ikke du skal "tvinge" han ut av sitt eget hjem for da blir det til at han drar ut kun for å tilfredstille deg og ikke fordi han har lyst- blir en veldig unaturlig situasjon.

Jeg skal love deg at venninnene dine ikke setter pris på at han skal være med på jentekvelder- det blir en helt annen måte å være sammen på så når dere skal på rene jentetreff så bør du si at det kun er jentene. Menn pleier jo ikke å syntes det er så veldig gøy å være med på sånt men tyder jo på at han er sosial da.

[AnonymBruker]

Får se om pipa får en annen låt når du sitter der uten mann.

Hva mener du med det? Så du mener jeg er urimelig som ønsker litt alenetid hjemme?

Anonymous poster hash: 8952e...507

[AnonymBruker]

Det er bare bra at du blåser ut her og ikke tar dette opp med han på en sånn måte- det blir jo bare sårende. Det må ordlegges litt annerledes med han.

Det beste er jo om man føler at man kan være litt alene selvom begge er hjemme, at begge holder på med litt for seg selv noen ganger- om du føler at du trenger å være alene hjemme noen ganger så ser jeg for meg at han kanskje ikke er så mye okkupert med egne ting men forventer at dere skal gjøre det meste sammen og det kjenner du sikkert veldig på?

Jeg synes ikke du skal "tvinge" han ut av sitt eget hjem for da blir det til at han drar ut kun for å tilfredstille deg og ikke fordi han har lyst- blir en veldig unaturlig situasjon.

Jeg skal love deg at venninnene dine ikke setter pris på at han skal være med på jentekvelder- det blir en helt annen måte å være sammen på så når dere skal på rene jentetreff så bør du si at det kun er jentene. Menn pleier jo ikke å syntes det er så veldig gøy å være med på sånt men tyder jo på at han er sosial da.

Nei jeg sier selvsagt ikke det her til han , har snakket normalt til han om dette, men han velger å være hjemme her han bor, som han sier. Trodde ikke det skulle bli på denne måten. Har vært vant med at man har egne liv utenom og jeg trodde ikke at samlivet skulle bli sånn. Da vi bare var kjærester så bodde vi jo hver for oss og da  hadde jeg jo litt alenetid når han lå hos seg selv.

 

Nå kan han jo ikke det , og jeg merker det blir fryktelig slitsomt og frustrerende

Anonymous poster hash: 8952e...507

[Biloba]

Hvis dette er mannen ikke ditt liv, trenger dere litt mer plass, f.eks en kjellerstue eller annet rom som kan bli ekstra oppholdsrom. Da kan du stikke deg bort litt. Ellers kunne det hjulpet å få ham interessert i aktiviter utenom hjemmet om mulig.

Endret 29. juni 2015 av Biloba

[visp]

Dersom du ikke har vært samboer før kan det jo være at det kun er overgangen som er vanskelig; har dere bodd sammen lenge?

Jeg kjenner folk som synes den overgangen fra å styre for seg selv til å leve sammen med noen var litt vanskelig men det pleier å gå seg til. Dersom du kjenner på så mye frustrasjon som du sier så tror jeg ikke det går bort med det første men er du villig til å risikere forholdet ved å flytte for deg selv? For det er jo en ganske klar beskjed om at man går bakover i forholdet.

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen i dette. Mannen har få venner og ingen familie her vi bor. Jeg inkluderer han så mye jeg kan med mine venner (de er blitt våre), med unntak av få jentekvelder. De er fremdeles jentekvelder - som er "hellige".

Jeg har også behov for aleine tid i mitt/vårt hjem. Før når vi leide en lite leilighet "kastet" jeg han ut slik at han kunne gå på treningssenter å trene (da fikk jeg litt etterlengtet aleinetid). Nå har vi et stort hus og vi kan være forskjellige steder i huset så nå går han på trening når han selv vil, og ikke når jeg beordrer han hahah

Anonymous poster hash: 9637e...e43

[Teethgrinding]

Alle har et ansvar for å ha egne venner. La oss ikke gå glipp av hva dette egentlig bunner i, nemlig sosial latskap.

Sosial latskap er et av mine favoritt-temaer. Det fascinerer meg grundig at noen klarer å karre seg gjennom tilværelsen uten å skape gode vennskapsforhold. Hva bruker de tiden på? Så stikker selvsagt de det gjelder på nettdating for å liksom dekke over det store sosiale hullet. Det er borderline uærlig. Har du ingen venner selv? Få deg en kjæreste, heng som et slips på hans eller hennes. Come on a folkens. Det der er ufyselig oppførsel.

Jeg skjønner Ts godt. Hun har sine gode venner og hun skal ikke være nødt til å måtte dele dem. Venner er i dagens samfunn erstatning for den gamle storfamiliens sosiale tjenester. Vi implementerer venner som utvidet familie. Har du ikke en bestevenn til å være forlover er du nørd. Sånn har det blitt. Det er klart det er juks å bare gi beng i å finne, vedlikeholde og prioritere egne venner ved å bare henge seg på andres. De som hevder at dette er heeeelt OK har et logisk problem.

[Arca]

 

Hva mener du med det? Så du mener jeg er urimelig som ønsker litt alenetid hjemme?

Anonymous poster hash: 8952e...507

 

 

Jeg synes du gjør dette større enn det trenger å være rett og slett-

Ellers så kan det være et tegn på at noe mer fundamentalt er galt.

 

Du har vel jobb og venner slik at dere slipper å sitte oppå hverandre hele tiden, og du har selv valgt å dele hjem med denne mannen. Hvis det er så frustrerende, så kanskje det ikke er riktig at det er dere?

[AnonymBruker]

Alle har et ansvar for å ha egne venner. La oss ikke gå glipp av hva dette egentlig bunner i, nemlig sosial latskap.

Sosial latskap er et av mine favoritt-temaer. Det fascinerer meg grundig at noen klarer å karre seg gjennom tilværelsen uten å skape gode vennskapsforhold. Hva bruker de tiden på? Så stikker selvsagt de det gjelder på nettdating for å liksom dekke over det store sosiale hullet. Det er borderline uærlig. Har du ingen venner selv? Få deg en kjæreste, heng som et slips på hans eller hennes. Come on a folkens. Det der er ufyselig oppførsel.

Jeg skjønner Ts godt. Hun har sine gode venner og hun skal ikke være nødt til å måtte dele dem. Venner er i dagens samfunn erstatning for den gamle storfamiliens sosiale tjenester. Vi implementerer venner som utvidet familie. Har du ikke en bestevenn til å være forlover er du nørd. Sånn har det blitt. Det er klart det er juks å bare gi beng i å finne, vedlikeholde og prioritere egne venner ved å bare henge seg på andres. De som hevder at dette er heeeelt OK har et logisk problem.

 

Ja nettopp dette jeg også tenker. Trodde han hadde venner jeg, før vi flyttet sammen . Han hadde et par stykker gav han inntrykk av iallefall. Men det stemmer jo ikke da

Jeg synes du gjør dette større enn det trenger å være rett og slett-

Ellers så kan det være et tegn på at noe mer fundamentalt er galt.

 

Du har vel jobb og venner slik at dere slipper å sitte oppå hverandre hele tiden, og du har selv valgt å dele hjem med denne mannen. Hvis det er så frustrerende, så kanskje det ikke er riktig at det er dere?

Jeg mener iallefall at han kan la meg få en kveld av og til å slappe litt av uten at han skal være

 i huset HELE tiden.Men han mener at han skal være her hele tiden. Snakket litt om det da vi la oss i går, men han mener at han har rett tl å være her han bor.

 

Så jeg har bestemt at jeg skal kjøpe leilighet, det blir enten det, eller et brudd!

Anonymous poster hash: 8952e...507

[AnonymBruker]

Kjenner at jeg mister følelser også nå¨når han er her hele tiden. Og til deg som spurte om dette er mitt første samboerskap. Nei det er det ikke, har hatt to samboere før han og vi har alle hatt våre egne liv utenom også, ikke kun hatt hverandre.

 

 

Han her har bare meg , derofr jeg har vært snill og hatt han med hver gang, men jeg er lei av det. Kjenner det irriterer meg!

 

Føler også det blir feil at det alltid er jeg som må forlate huset og gi han space. Hva med meg da? Hvorfor  kan ikke jeg få litt space`og alenetid?

Anonymous poster hash: 8952e...507

[AnonymBruker]

Om han blånekter å ta seg en luftetur en gang i blant når du spør, så er det jo mannen det er noe galt med.

 

Men har du sagt i fra klart og tydelig at det enten blir brudd/ekstra leilighet hvis ikke han gir deg alenetid hjemme?

Anonymous poster hash: 51271...baf