Dra til Danmark for duotest?

[AnonymBruker]

Hadde vi fått beskjed om at fosteret ikke var levedyktig mer enn en dag eller to så hadde jeg tatt den dagen eller de to, og levd på de minnene resten av livet. Jeg hadde ihvertfall holdt henne og gitt henne det jeg kunne. Vi hadde gitt henne en grav og vi hadde visst at hun hadde møtt mammaen og pappaen sin før hun ble borte. Jeg skal være helt ærlig og si at jeg ikke skjønner de som da heller ville valgt å ikke ta de få stundene de kan få med barnet. Jeg fatter det bare ikke. Når man har kjent liv må det da være vanskelig å bare ta det bort? Fordi man tror at man ikke "orker" å gå gjennom det som kommer. Men er det bare vondt? Er det ikke også en enorm opplevelse? Å treffe sitt eget barn? Klemme det og holde det?

 

Jeg vet at mange sier at de ikke ville klart det. De ville ikke orket. Men vet du hva? Det ville du! For man har ikke noe valg. Når man velger å få barn så har man ingen garantier. Ting kan skje. Og man takler det, og man vokser på det. Vet en at en har så svak psyke at man ikke klarer noe slik burde man ikke få barn. For man får ingen garanti.

 

Jeg dømmer ingen, og mener ikke noe vondt, jeg bare skjønner det ikke, skal alt være så lettvint?

 

Fordi de fleste ønsker ikke å la et barn lide for slike egoistiske grunner. Aldri om jeg hadde født barnet til smerte og lidelse for at jeg selv skulle ha minner om det. Det er grotesk og stygt gjort, og strengt tatt burde man tvinges til abort hvis det er bevist sykdom som er uforenelig med liv, for barnets beste. Hvorfor utsette barnet for den smerten? Jeg ser jo du skriver hvorfor, men hvordan i alle dager kan dine minner være mer verdt enn smerten barnet hadde sluppet å føle? 

 

Så for å snu på det, jeg skjønner ikke at noen kan tenke så simpelt og lettvint på det å utsette et barn for en slik påkjenning. Barnet vil føle smerte. Barnet vil fødes med smerte, for så å dø igjen etter noen dager, det også med smerte. Som foreldre har vi PLIKT til å sette barnets velvære foran våre egne ønsker. Vi har plikt til å la de slippe mest mulig smerter. 

Anonymous poster hash: 76638...1f4

[AnonymBruker]

Hvordan i all verden vet du at barnet lider og har smerter? Det trenger slett ikke være tilfelle, det er flere tilstander der barnet sovner stille inn, eller ikke har hjernekapasitet til å føle smerte.

Og hvis det skulle være tilfelle, tar jeg det som en selvfølge at det får lindrende behandling. I Norge i 2015 er vi neppe så barbariske at vi lar barn ligge å lide for seg selv, selv om det er nyfødt.

Jeg har full forståelse for de som velger abort i slike tilfeller, og før vi faktisk har vært i den situasjonen er det få av oss som kan være sikre på hvordan vi hadde reagert. Men å komme trekkende med at det er egoistisk å la naturen gå sin gang, sånn at abort nesten blir en plikt- det synes jeg blir veldig, veldig feil.

Anonymous poster hash: 41b85...c84

[AnonymBruker]

Jeg har bare et lite spørsmål til dere som er så opptatt av å "kvitte" dere med et foster som kanskje ikke er levedyktig. Har dere tenkt gjennom det? Skikkelig?

Jeg fikk siste barnet når jeg var 42, og vi tok duotest for å være forberedt dersom det skulle være noe galt. Vi fikk elendige resultater (1:2 sjanse for alvorlig defekt, legen på Rikshospitalet hadde aldri gitt ut så dårlige tall før), og jeg valgte å ta morkakeprøve, også for å være forberedt. Vi gikk i stor usikkerhet i 3 måneder før vi fikk svar om at det antagelig ikke var noe galt, men jeg klarte ikke slappe av resten av graviditeten. Jenta vår er 100 % frisk, ingenting galt overhodet.

Hadde vi fått beskjed om at fosteret ikke var levedyktig mer enn en dag eller to så hadde jeg tatt den dagen eller de to, og levd på de minnene resten av livet. Jeg hadde ihvertfall holdt henne og gitt henne det jeg kunne. Vi hadde gitt henne en grav og vi hadde visst at hun hadde møtt mammaen og pappaen sin før hun ble borte. Jeg skal være helt ærlig og si at jeg ikke skjønner de som da heller ville valgt å ikke ta de få stundene de kan få med barnet. Jeg fatter det bare ikke. Når man har kjent liv må det da være vanskelig å bare ta det bort? Fordi man tror at man ikke "orker" å gå gjennom det som kommer. Men er det bare vondt? Er det ikke også en enorm opplevelse? Å treffe sitt eget barn? Klemme det og holde det?

Jeg vet at mange sier at de ikke ville klart det. De ville ikke orket. Men vet du hva? Det ville du! For man har ikke noe valg. Når man velger å få barn så har man ingen garantier. Ting kan skje. Og man takler det, og man vokser på det. Vet en at en har så svak psyke at man ikke klarer noe slik burde man ikke få barn. For man får ingen garanti.

Jeg dømmer ingen, og mener ikke noe vondt, jeg bare skjønner det ikke, skal alt være så lettvint?

Jeg (ts) har ikke sagt et ord om å kvitte meg med noen ting!

Det kan godt være at vi hadde valgt abort dersom vi hadde fått påvist alvorlig sykdom, men det er for å forberede seg som er det viktigste. Og å kunne ta avgjørelser basert på informasjon man får.

Egentlig på samme måte som du skriver, da du selv tok en duotest. Blir frustrert når jeg blir tatt for å skulle kvitte meg med alt av den grunn.

Anonymous poster hash: e5066...22f

[MissGrey]

Fordi de fleste ønsker ikke å la et barn lide for slike egoistiske grunner. Aldri om jeg hadde født barnet til smerte og lidelse for at jeg selv skulle ha minner om det. Det er grotesk og stygt gjort, og strengt tatt burde man tvinges til abort hvis det er bevist sykdom som er uforenelig med liv, for barnets beste. Hvorfor utsette barnet for den smerten? Jeg ser jo du skriver hvorfor, men hvordan i alle dager kan dine minner være mer verdt enn smerten barnet hadde sluppet å føle?

Så for å snu på det, jeg skjønner ikke at noen kan tenke så simpelt og lettvint på det å utsette et barn for en slik påkjenning. Barnet vil føle smerte. Barnet vil fødes med smerte, for så å dø igjen etter noen dager, det også med smerte. Som foreldre har vi PLIKT til å sette barnets velvære foran våre egne ønsker. Vi har plikt til å la de slippe mest mulig smerter.

Anonymous poster hash: 76638...1f4

Hvorfor tror du at et barn lider selv om det kun vil leve i noen dager? Det er som oftest ikke tilfelle i det heletatt. Selv om man har et syndrom betyr det ikke at det må ha smerter. Les litt om hva de syndromene går ut på istede for å hoppe til slike konklusjoner.

[MissGrey]

Det er ikke nødvendig å la ett barn lide så jævlig unødvendig, selv om det bare er for noen dager. Da er det bedre å aldri eksistere. Å holde noen i live for egoistiske grunner er bare ondt.

Anonymous poster hash: d017c...8e6

Lide? Hvor tar du slike ting fra?

[MissGrey]

Denne damen valgte annerledes, hun er selv lege og visste nok at hun ikke ville gi babyen smerter og lidelse som flere her tror er tilfelle. http://www.evykristine.com/evykristine.com/Velkommen.html

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du at et barn lider selv om det kun vil leve i noen dager? Det er som oftest ikke tilfelle i det heletatt. Selv om man har et syndrom betyr det ikke at det må ha smerter. Les litt om hva de syndromene går ut på istede for å hoppe til slike konklusjoner.

 

Er du virkelig så naiv at du tror det er smertefritt å dø?!

Anonymous poster hash: d017c...8e6

[AnonymBruker]

Lide? Hvor tar du slike ting fra?

 

Fordi sykdommer som ikke er forenelig med liv og selve dødsprosessen innegår endel smerter, hvorfor tror du ellers folk er så dopa på morfin i dødsøyeblikket at de omtrent ikke er tilstedeværende?

Jeg fatter ikke at det går ann å være så naiv at man faktisk tror at å bli født kun for å dø er smertefritt. Det er fullstendig horribel, egoistisk tankegang. Som foreldre er du pliktig til å sette barnets velvære før din egen og å føde kun for å la barnet leve ett par-tre dager er så langt fra det som man kan komme.

Anonymous poster hash: d017c...8e6

[AnonymBruker]

Denne damen valgte annerledes, hun er selv lege og visste nok at hun ikke ville gi babyen smerter og lidelse som flere her tror er tilfelle. http://www.evykristine.com/evykristine.com/Velkommen.html

 

Hun har tydeligvis en skrue løs som valgte å utsette ungen sin for dette.....Har du lest om Trisomi 18? Sikkert kjempegodt å alltid gå utsultet fordi spiserøret ender ut i intet og å ha pusteproblemer fordi hjertet ikke virker ordentlig og fordi du holder på å druknes i eget slim som du ikke får hostet opp. Og jeg tenker også at det er en smertefri opplevelse for ungen å åpne øynene for første gangen når stakkarn har hull på øyet. Fantastisk gjort av foreldrene å utsette ungen for dette kun for å få noen dager sammen med spedbarnet, det uskyldige forsvarsløse spedbarnet. 

 

Det hender de blir eldre, men da er de mentalt utviklet som 6-7 mnd. Sikkert enda mere digg å måtte gå å ha det så jævlig vondt i kanskje 3 år. 

 

Stakkars, stakkars, stakkars unger!

 

Symptomer, komplikasjoner og forløp

Symptomer og tegn varierer. Ingen barn har alle, men følgende er beskrevet som vanlig ved trisomi 18 og nevnes her stikkordsmessig.  Lav fødselsvekt, (under 2000 gram), liten hodeomkrets med avvikende hodeform, små øyne med stor avstand mellom seg, hull i regnbuehinnen (kolobom), høy gane, leppe- og/eller ganespalte,  liten underkjeve, noe lavt plasserte ører, knyttede hender, avvikende form på brystkassen,  brokk, misdannelser i hender og føtter. Ryggmargsbrokk kan forekomme.

Medfødte misdannelser av indre organer er meget vanlig og en grundig utredning for å finne disse er  nødvendig.

Over 90 % av personer med syndromet har hjertefeil. Det vanligste er hull i skilleveggen mellom hjertekamrene og flere samtidig forekommende klaffefeil (pulmonal- og aortaklaffefeil). Andre typer hjertefeil kan forekomme. Man kan lese mer generelt om hjertefeil på nettsiden til Foreningen for hjertesyke barn.

En rekke forskjellige misdannelser i mage- og tarmkanalen er beskrevet. Fra blindt endende spiserør med eller uten fistel til luftrøret (øsofagusatresi), til manglende galleblære. Det er også vanlig med misdannelser i urinveis- og kjønnsorgansystemet (over 50 %), blant annet manglende ensidig nyre og hesteskonyre. Misdannelser av de ytre kjønnsdelene hos jenter og at testiklene ikke vandrer ned i pungen hos gutter er også beskrevet.

Andre misdannelser kan være manglende utvikling av brissel (tymus) og skjoldbruskkjertel (tyroidea).

Barn med trisomi 18 syndrom har en økt infeksjonstendens. Noe av grunnen kan være manglende evne til å hoste opp slim på en tilfredsstillende måte.

Fra å ha nedsatt muskelspenst i nyfødtperioden, øker muskelspenningen som kan føre til feilstillinger i ledd. Skjev rygg (skoliose) kan utvikle seg senere. Ofte er fingrene bøyd med små negler.

Mer enn 50 % med trisomi 18 overlever ikke nyfødtperioden. De færreste lever til ett års alder. Årsaken til dette er ofte en kombinasjon av en umoden hjerne, alvorlig hjertefeil og tendens til infeksjon.

De barna som overlever første leveår har en alvorlig og sammensatt funksjonsnedsettelse.

Anonymous poster hash: d017c...8e6

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du at et barn lider selv om det kun vil leve i noen dager? Det er som oftest ikke tilfelle i det heletatt. Selv om man har et syndrom betyr det ikke at det må ha smerter. Les litt om hva de syndromene går ut på istede for å hoppe til slike konklusjoner.

 

Så lenge grunnen ikke er barnets beste så bør man ikke gjøre det, det fatter du også. De fleste vil lide, og kjenne smerter. Den eneste grunnen til å ikke ta abort i et slikt tilfelle er egoisme, at man selv vil oppleve barnet sitt. Barnet får INGEN goder ut av det. Hvorfor skal man utsette ungen for noe slikt? Hvorfor skal man risikere at et barn lever noen få timer eller dager i smerter? Hvordan kan vi vite at barnet ikke har vondt? Er det verdt å ta sjansen, for at vi selv skal få minner om barnet? 

Anonymous poster hash: 76638...1f4

[AnonymBruker]

Denne damen valgte annerledes, hun er selv lege og visste nok at hun ikke ville gi babyen smerter og lidelse som flere her tror er tilfelle. http://www.evykristine.com/evykristine.com/Velkommen.html

Hun visste jo ikke dette. Og hvis du leser så ser du at barnet fikk morfin ganske ofte! Barnet hadde selvfølgelig mye smerter!

Anonymous poster hash: 23bd3...59b

[AnonymBruker]

 

Fordi sykdommer som ikke er forenelig med liv og selve dødsprosessen innegår endel smerter, hvorfor tror du ellers folk er så dopa på morfin i dødsøyeblikket at de omtrent ikke er tilstedeværende?

Jeg fatter ikke at det går ann å være så naiv at man faktisk tror at å bli født kun for å dø er smertefritt. Det er fullstendig horribel, egoistisk tankegang. Som foreldre er du pliktig til å sette barnets velvære før din egen og å føde kun for å la barnet leve ett par-tre dager er så langt fra det som man kan komme.

Anonymous poster hash: d017c...8e6

 

 

Du fremstår fryktelig skråsikker og nedlatende ovenfor de som tar andre valg enn deg. Det er mange som dør uten å være dopa på morfin. Og om du så er dopa på morfin så lenge det gjør opplevelsen greiere, så er vel det greit?

 

Jeg tror ikke du finner en eneste lege i hele landet som vil si noe generelt om alle dødsårsaker, forløp og smerteimpulser med alle diagnoser og alle sykdommer, men du har derimot fasiten: å ikke ta abort er å være horribelt egoistisk og utsette barnet for store lidelser. Imponerende.

Anonymous poster hash: 41b85...c84

[AnonymBruker]

 

Du fremstår fryktelig skråsikker og nedlatende ovenfor de som tar andre valg enn deg. Det er mange som dør uten å være dopa på morfin. Og om du så er dopa på morfin så lenge det gjør opplevelsen greiere, så er vel det greit?

 

Jeg tror ikke du finner en eneste lege i hele landet som vil si noe generelt om alle dødsårsaker, forløp og smerteimpulser med alle diagnoser og alle sykdommer, men du har derimot fasiten: å ikke ta abort er å være horribelt egoistisk og utsette barnet for store lidelser. Imponerende.

Anonymous poster hash: 41b85...c84

 

 

Ja, når sykdommen er uforenelig med liv og man vet barnet vil dø iløpet av timer eller dager så er det horribelt egoistisk å bære det frem ja. Det har ingenting med barnets behov å gjøre, kun fordi foreldrene ønsker det. Hva godt gjør det for barnet? Klarer du å svare skikkelig på det så skal jeg alltids revurdere standpunktet mitt, men jeg klarer ikke se hvilken grunn som barnet skal ha nytte av å fødes gjennom smerte for å leve noen dager før de dør. 

Anonymous poster hash: 76638...1f4

[AnonymBruker]

Hun visste jo ikke dette. Og hvis du leser så ser du at barnet fikk morfin ganske ofte! Barnet hadde selvfølgelig mye smerter!

Anonymous poster hash: 23bd3...59b

Joda, hun visste det

Anonymous poster hash: be585...e30

[MissGrey]

 

Så lenge grunnen ikke er barnets beste så bør man ikke gjøre det, det fatter du også. De fleste vil lide, og kjenne smerter. Den eneste grunnen til å ikke ta abort i et slikt tilfelle er egoisme, at man selv vil oppleve barnet sitt. Barnet får INGEN goder ut av det. Hvorfor skal man utsette ungen for noe slikt? Hvorfor skal man risikere at et barn lever noen få timer eller dager i smerter? Hvordan kan vi vite at barnet ikke har vondt? Er det verdt å ta sjansen, for at vi selv skal få minner om barnet? 

Anonymous poster hash: 76638...1f4

 

Jeg er fullstendig uenig med deg i det du sier, men som sagt så respekterer jeg at andre velger annerledes.

[MissGrey]

 

Ja, når sykdommen er uforenelig med liv og man vet barnet vil dø iløpet av timer eller dager så er det horribelt egoistisk å bære det frem ja. Det har ingenting med barnets behov å gjøre, kun fordi foreldrene ønsker det. Hva godt gjør det for barnet? Klarer du å svare skikkelig på det så skal jeg alltids revurdere standpunktet mitt, men jeg klarer ikke se hvilken grunn som barnet skal ha nytte av å fødes gjennom smerte for å leve noen dager før de dør. 

Anonymous poster hash: 76638...1f4

 

Det er ikke meg du siterer elle spør, men du spør hva godt det gjør et barn å bli født....... Vel, jeg tror babyer merker nærheten til foreldrene sine, det er faktisk bevist. Dette kan da også gjelde barn med syndrom/sykdommer. Dersom du ikke tror nyfødte nyter godt av å være med sin mor så tar du nok feil. 

 

Har du sett videoen om Elliot, som levde i 99 dager, enda han hadde trisomi og ble forespeilet kun å leve i noen dager? Kom ikke her og si at han levde for "ingenting"! 

 

Selv om du ikke mener visse liv er noe verdt kan du PRØVE å respektere oss som syntes det!

[AnonymBruker]

 

Du fremstår fryktelig skråsikker og nedlatende ovenfor de som tar andre valg enn deg. Det er mange som dør uten å være dopa på morfin. Og om du så er dopa på morfin så lenge det gjør opplevelsen greiere, så er vel det greit?

 

Jeg tror ikke du finner en eneste lege i hele landet som vil si noe generelt om alle dødsårsaker, forløp og smerteimpulser med alle diagnoser og alle sykdommer, men du har derimot fasiten: å ikke ta abort er å være horribelt egoistisk og utsette barnet for store lidelser. Imponerende.

Anonymous poster hash: 41b85...c84

 

 

For å si det sånn. Det er en grunn til at de fleste leger velger å ikke prøve behandling når de får en sykdom med dårlig prognose. Det er fordi de VET hva som venter.

 

Generelt sett så er det SVÆRT UBEHAGELIG å dø om man ikke er bevisstløs når det skjer, det er DERFOR de er dopa på morfin. Når man har ett valg om å utsette ett forsvarsløst spedbarn for dette eller ikke så burde valget være svært, svært enkelt. Man tar ikke den uber egoistiske løsningen, men det som er best for spedbarnet.

 

Så ja, jeg mener det er fullstendig horribelt egistisk å ikke ta abort når barnet har en diagnose som ikke er forenelig med liv. Jeg synes det er så fullstendig horribelt egoistisk at jeg faktisk ikke synes det skal være ett valg foreldrene skal få ta engang fordi det er så forferdelig jævlig gjort mot ungen.

Anonymous poster hash: d017c...8e6

[AnonymBruker]

Jeg er fullstendig uenig med deg i det du sier, men som sagt så respekterer jeg at andre velger annerledes.

 

Hvorfor kan du ikke svare på spørsmålene mine da? 

 

 

Det er ikke meg du siterer elle spør, men du spør hva godt det gjør et barn å bli født....... Vel, jeg tror babyer merker nærheten til foreldrene sine, det er faktisk bevist. Dette kan da også gjelde barn med syndrom/sykdommer. Dersom du ikke tror nyfødte nyter godt av å være med sin mor så tar du nok feil. 

 

Har du sett videoen om Elliot, som levde i 99 dager, enda han hadde trisomi og ble forespeilet kun å leve i noen dager? Kom ikke her og si at han levde for "ingenting"! 

 

Selv om du ikke mener visse liv er noe verdt kan du PRØVE å respektere oss som syntes det!

 

Babyer får nærhet i magen, der de har det varmt, trygt og godt. Hvorfor skal man da ta de ut av magen, bare for at de skal dø? Hvorfor utsette de for den påkjenningen? 

 

Jeg så filmen nå, og jeg ser fortsatt ikke at denne babyen har hatt noe godt liv. Tror du denne babyen har hatt det fint i 99 dager? At han har kost seg og følt glede? Jeg ser en baby som har det vondt. Som er apatisk og tom i blikket. 

 

Så jeg spør igjen, hva godt har et barn ut av å bli født når man vet det er uforenelig med liv? Nærhet som var eneste argumentet du nevnte får barnet i magen. Det er ikke et svar på spørsmålet. Hva godt gjør det babyen å komme ut av magen? Hvem er den avgjørelsen for? Du skrev selv at det var for å få minner. Er dine minner mer verdt enn babyens smerter?

Anonymous poster hash: 76638...1f4

[AnonymBruker]

Jeg er fullstendig uenig med deg i det du sier, men som sagt så respekterer jeg at andre velger annerledes.

 

Jeg synes derimot det er fullstendig merkelig at noen kan ønske ett uskyldig spedbarn så ondt som du gjør. Jeg har ingen respekt for det fordi jeg er ett godt menneske.

Anonymous poster hash: d017c...8e6

[MissGrey]

 

Jeg synes derimot det er fullstendig merkelig at noen kan ønske ett uskyldig spedbarn så ondt som du gjør. Jeg har ingen respekt for det fordi jeg er ett godt menneske.

Anonymous poster hash: d017c...8e6

 

Hvor tar du det fra at jeg ønsker en baby ondt? Jeg tror ærlig talt ikke du vet så mye om trisomi og andre syndromer. 

 

Å si det du sier i innlegget over her er rett og slett motbydelig og at flere kan trykke liker på det er horribelt. Så dere mener altså at foreldrene til Evy Kristine og Eliot ØNSKET at de skulle lide og ha det vondt?

 

Jeg gir opp....... får virkelig ikke håpe noen av dere får barn med spesielle behov, eller barn som blir syke. Eller...... avliving er kanskje noe dere ser på som positivt også....så de ikke skal lide? (ironiflagg her)