Legge seg etter en som er opptatt?

Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg skriver inn her, for jeg regner ikke med å få så mye støtte... Kall det tankelufting eller hva dere vil.

Saken er at jeg har vært singel en stund, og nå i det siste har jeg hatt mye kontakt med en "gammel flamme". Vi var aldri ordentlig sammen, tror vi begge var litt for unge og umodne den gangen til at det ble noe seriøst. Men vi kommuniserer så utrolig bra sammen nå! Og jeg synes det oser kjemi i lufta. Det er som om det alltid burde vært oss, jeg vet ikke hva jeg har rotet med i alle disse årene...

Men så er det altså det at han har samboer. Søt og snill og grei jente, selv om jeg ikke kjenner henne så godt. Men jeg synes kanskje både hun og forholdet deres virker litt... kjedelig? Jada, jeg vet at man ikke alltid er nyforelsket og superromantisk, men allikevel. Jeg er nok litt mere vill og gal enn henne, og mere hans type, hvis det går an å si noe sånt.

Jeg har ikke fortalt han hvordan jeg har det, og han har heller ikke sagt noe. Men jeg føler at det definitivt er noe der, fra begge parters side...

Alternativene for meg er

1. Ikke si noe... da tror jeg også jeg kommer til å kutte mesteparten av kontakten, for slik som dette kan det ikke fortsette.

2. Kjempe for han med nebb og klør... Jeg har definitivt følelsen av at jeg har en sjanse. Mange vil sikkert skrike at han bare vil benytte seg av meg som elskerinne, men for meg er ikke det aktuelt. Muligens i en kortere periode, men jeg vil har klare avtaler på hva som skjer, og når. Å vente på det "rette tidspunktet" i månedsvis vil jeg ikke finne meg i.

Skal jeg bare la han gå fordi han har en annen akkurat nå...? Det høres sikkert kjempeteit ut, men jeg tror faktisk han er mannen i mitt liv...

Vil snu flisen litt jeg. Hvordan ville du følt det om det var du som var samboeren hans, og en annen dame satt med de tankene du har?

Hm... ikke så lett nei...

Jeg syns du skal være ærlig overfor ham jeg. Ikke legg deg etter ham eller noe slikt, men sett deg ned og fortell ham hvor landet ligger. Si at du dessverre må kutte kontakten med ham nå fordi du har følelser for ham og det er for smertefullt for deg å se på at han er sammen med henne.

Legg fram at du føler dere er rette for hverandre og gi ham tid, luft og rom til å tenke over det.

Utover det er det ikke stort du kan gjøre, men for all del - ikke begynn med noe bak hennes rygg. Det blir bare trist... :-(

Vil snu flisen litt jeg. Hvordan ville du følt det om det var du som var samboeren hans, og en annen dame satt med de tankene du har?

Hadde selvfølgelig ikke likt det, nei. Men er det virkelig et godt nok argument? Jeg tror han (og vi!) vil få det bedre sammen enn han har det med henne nå...

Suzy: Veldig godt råd, men hva om han velger henne... Jeg kommer bare til å Jeg tenker hele tiden at jo lengre vi har den kontakten vi har nå, jo større sjanse er det for at det blir meg...

Men jeg vet virkelig ikke. Jeg har det ikke godt om dagen.

Selvfølgelig mener du at dere passer bedre sammen enn de gjør, for du vil jo ha mannen, men vilken rolle spiller det om han ikke mener det samme?

Hva om han liker det litt trygge fremfor det ville?

Det er ikke alltid like barn leker best vet du.

Selvfølgelig mener du at dere passer bedre sammen enn de gjør, for du vil jo ha mannen, men vilken rolle spiller det om han ikke mener det samme?

Hva om han liker det litt trygge fremfor det ville?  

Det er ikke alltid like barn leker best vet du.  

Nei, jeg vet jo ikke, det er det som er problemet...

Jeg vet at han ville ha meg en gang i verden, og jeg vet at vi har det bra på det såkalte vennskapelige planet vi er på nå (og det "planet" er så lite tilfredsstillende! Spesielt når jeg tenker på at vi hadde flott sex).

Jeg bør vel begynne å fiske litt mer om hva han vil med livet sitt, kanskje?

Å legge seg etter andres menn er skammelig, uansett hva du måtte mene om deres forhold. Menn i forhold bør være off limits!

Jeg mener nå at for menn og kvinner i forhold bør andre menn og kvinner være off limit. Du er singel og kan gjøre hva du vil, uten at jeg vil anbefale deg å legge deg etter en opptatt mann av den grunn. Men jeg synes det er litt lett å si at du skal holde deg unna en du liker veldig godt "bare" fordi han er opptatt.

Jennifer

Det finnes andre, glem det og gå videre. Hvis han hadde det "kjedelig" med samboeren og ikke var lykkelig så ville vel han vært mer interessert i deg også kanskje...? Uansett så blir dette på helt feil premisser og det blir masse dårlige følelser. Fortell han gjerne hva du føler, men ikke press han eller gi han noen forhåpninger (det er jo ikke sikkert han får det noe bedre med deg.., selv om du ville fått det bra!). Hvis du forteller det så må du også bryte kontakten, ellers blir det bare tull. Det er aldri pent å gå bak noens rygg så det vil jeg ikke anbefale.

Det spørs jo hvilken type han er?

Han kan bli irritert på deg også, dersom du "tråkker på hans følelser, ved å tvile på hans valg - som er henne". (Som om han bare leker butikk...)

Dersom en beiler av meg gikk rundt i buskene og syntes han passet bedre til meg enn min "kjedelige samboer", hadde han falt igjennom, nettopp ved å stå sånn på utsiden og sette seg til dommer...

Vet ikke, har ikke noen råd. Det måtte være som Suzys - at du forteller han om dine følelser, og trekker deg unna, fordi det er til det beste for deg, siden han er i et forhold.

Da vil han stå fri til å velge selv.

(Egentlig har han allerede valgt, siden han er sammen med henne, men noen går jo ikke ut av et forhold før de finner seg en ny, siden de ikke tåler å være alene... Om du vil like å ha en slik mann, vet jeg ikke. Jeg hadde ikke likt det...)

Skal jeg bare la han gå fordi han har en annen akkurat nå...? Det høres sikkert kjempeteit ut, men jeg tror faktisk han er mannen i mitt liv...

Bare la ham gå fordi han har en annen akkurat nå ???

Hva er det du sier ?

Du har tydeligvis ikke respekt for hans forhold i allefall. Du avfeier det jo nesten som noe ubetydelig. Som ikke vil vare. Fordi hun er "kjedelig" og du "er vill og tøff"

Du er jo tydeligvis forelsket.

Selvfølgelig mener du da at det er deg han vil ha, og at det er dere som passer sammen. Det gjør jo de fleste som er opphengt i en person.

Jeg synes uansett at det er guffent og dårlig gjort å legge seg etter opptatte folk. Synes man kan vente til de evt slår opp i allefall, om du er så sikker på at han og deg er ment for hverandre.

Kanskje dette kan være nyttig lesning for deg?

http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php...kerinne&start=0

Det er hans forhold, og dermed opp til ham om han vil forfølge noen andre istedet. Han er den eneste som kan bedømme om hans nåværende forhold er tilfredsstillende. Konklusjonen blir da at du kan gjøre deg så lekker du bare vil, men du kan ikke legge deg etter ham. Det må du overlate til ham. Hvis du har noen som helst respekt for ham. Forøvrig er Suzys råd også realt, selv om jeg nok synes det passer bedre overfor noen som også er single.

Da jeg møtte han som nå er min mann for 6 år siden var han forlovet med en annen. Det var umulig å unngå kontakten siden vi jobbet sammen, men det var en vanskelig sak. Vi var veldig gode venner og kunne snakke om alt, det eneste han aldri snakket om var sin forlovede.

Til slutt valgte jeg å fortelle ham at mine følelser for ham gikk utover vennskapsgrensen og stakk av. :oops:

Jeg var barnslig rett og slett. Der stod jeg og fortalte gutten om følelsene mine to minutter før arbeidsdagen var over og skulle reise på to ukers ferie. Snakk om å rømme.

Da jeg kom tilbake fra ferie var jeg både skamfull og masse annet rart. Men det som møtte meg i lunsjpausen var jo ikke så dårlig like vel. Han hadde brutt forlovelsen med henne og sa at han vill prøve uten å PRØVE for å se hvor det kom til å føre oss.

Vi gikk en fryktelig tid i møte. Jeg har heller aldri hatt sansen for henne, men jeg kjenner henne ikke vet bare hvem hun er. Men hun følte at det var min skyld at det gikk galt mellom dem og det kan jo jo skjønne fordi det er sant.

Men hun påsto at forholdet vårt hadde begynt lenge før det ble slutt mellom dem. Jeg skjønner at hun tviler, men det er ikke sant.

Hun aborterte og gav meg skylden. Vi har senere fått henne til å inrømme at hun tok aborten frivillig for å få ham tilbake og at han ikke engang var faren til barnet.

Hun ringte ustanselig til enhver tid på døgnet. Hun var en sann plage, men allikevel forstod jeg henne.

Men jeg orket nesten ikke mer. Jeg delte seng med ett spøkelse og følte at uansett så var hun der.

Jeg angret mange ganger i løpet av det første året før vi fikk huseieren til å bestille telefon abbonement som vi betalte og fikk hemmlig nummer på mobiltelefonene.

Endelig tenkte vi er vi kvitt henne og kan bygge videre på forholdet, men nei da. Nå begynte hun å ringe foreldrene våre og klage i steden.

Det hele endte med politianmeldelse, men vi trakk tilbake anmeldelsen fordi hun gikk med på å skrive under på en avtale om å la oss være i fred.

Det siste jeg hørte om henne var at hun har flyttet til en annen kant av landet og fått både samboer og ett barn.

Så til deg som er hovedinnlegger: Tenk deg om ti ganger før du gjør noe som helst. Det finnes ikke noe værre enn en forsmådd kvinne.

Uansett lykke til med dine valg.

Å legge seg etter andres menn er skammelig, uansett hva du måtte mene om deres forhold. Menn i forhold bør være off limits!

Suzy: Veldig godt råd, men hva om han velger henne... Jeg kommer bare til å    Jeg tenker hele tiden at jo lengre vi har den kontakten vi har nå, jo større sjanse er det for at det blir meg...  

Men jeg vet virkelig ikke. Jeg har det ikke godt om dagen.

Det er alltid en sjans for at han blir der han er - faktisk er det nok størst sjans for det - men da har du gjort to ting riktig:

1. du har vært ærlig overfor ham og du har vært real både overfor henne og ham ved å fortelle om dine følelser uten å holde noe spill gående bak hennes rygg.

2. du har skapt en arena for deg selv der du er nødt til å kutte ham ut og komme deg videre i livet. Det er flere sjanser selv om du tror han er mannen i ditt liv - jeg lever med den andre mannen i mitt liv..

Du syns selvfølgelig at du er den rette for ham, men det bestemmer du ikke. Det er det bare han som kan ta stilling til.

Vis respekt overfor ham og det forholdet han er i - trekk deg unna og ikke prøv på noe spill. Vær ærlig og gå videre.

Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg skriver inn her, for jeg regner ikke med å få så mye støtte... Kall det tankelufting eller hva dere vil.  

Saken er at jeg har vært singel en stund, og nå i det siste har jeg hatt mye kontakt med en "gammel flamme". Vi var aldri ordentlig sammen, tror vi begge var litt for unge og umodne den gangen til at det ble noe seriøst. Men vi kommuniserer så utrolig bra sammen nå! Og jeg synes det oser kjemi i lufta. Det er som om det alltid burde vært oss, jeg vet ikke hva jeg har rotet med i alle disse årene...

Men så er det altså det at han har samboer. Søt og snill og grei jente, selv om jeg ikke kjenner henne så godt. Men jeg synes kanskje både hun og forholdet deres virker litt... kjedelig? Jada, jeg vet at man ikke alltid er nyforelsket og superromantisk, men allikevel. Jeg er nok litt mere vill og gal enn henne, og mere hans type, hvis det går an å si noe sånt.

Jeg har ikke fortalt han hvordan jeg har det, og han har heller ikke sagt noe. Men jeg føler at det definitivt er noe der, fra begge parters side...  

Alternativene for meg er  

1. Ikke si noe... da tror jeg også jeg kommer til å kutte mesteparten av kontakten, for slik som dette kan det ikke fortsette.

2. Kjempe for han med nebb og klør... Jeg har definitivt følelsen av at jeg har en sjanse. Mange vil sikkert skrike at han bare vil benytte seg av meg som elskerinne, men for meg er ikke det aktuelt. Muligens i en kortere periode, men jeg vil har klare avtaler på hva som skjer, og når. Å vente på det "rette tidspunktet" i månedsvis vil jeg ikke finne meg i.  

Skal jeg bare la han gå fordi han har en annen akkurat nå...? Det høres sikkert kjempeteit ut, men jeg tror faktisk han er mannen i mitt liv...

Jeg kjenner at det stikker i meg når jeg leser dette. Ja, jeg lurer faktisk på andre menneskers moral hvis de synes det er greit å prøve seg på en annens partner. Ja, jeg skjønner jo at folk har forskjellig tankegang, men likevel. Du vil desverre ikke få noe støtte av meg.

La meg bruke meg selv som eksempel: En kamerat i vennegjengen begynte langsomt å sjekke meg opp. Han inviterte meg på middag, osv. vi overnattet hos hverandre i helgene og slike ting. Jeg kjente at jeg begynte å få følelser for han. Så kom "berta" inn i bildet. Berta er helt anderledes en meg, en skikkelig "man eater" og legger ikke skjul på det. Hun sa til meg at hun egentlig var interessert i en annen venn av meg, men siden han hadde dame som han hadde vær sammen med i mange år, skulle hun satse på fyren min. Og det gjorde hun til gangs også. Også ble det slutt til slutt, da. Han sendte en tekstmeling i går. Tekstmelding! :-x Jeg har hatt det utrolig trist og vondt nå, bare sovet to timer i natt...

Så ja, som du skjønner... Jeg har ikke særlig mye sympati eller forståelse for folk som velger å bryte inn i et forhold.

Du syns selvfølgelig at du er den rette for ham, men det bestemmer du ikke. Det er det bare han som kan ta stilling til.  

Vis respekt overfor ham og det forholdet han er i - trekk deg unna og ikke prøv på noe spill. Vær ærlig og gå videre.

Må si at jeg er enig med Suz i dette.

En kamerat i vennegjengen begynte langsomt å sjekke meg opp. Han inviterte meg på middag, osv. vi overnattet hos hverandre i helgene og slike ting. Jeg kjente at jeg begynte å få følelser for han. Så kom "berta" inn i bildet. Berta er helt anderledes en meg, en skikkelig "man eater" og legger ikke skjul på det. Hun sa til meg at hun egentlig var interessert i en annen venn av meg, men siden han hadde dame som han hadde vær sammen med i mange år, skulle hun satse på fyren min. Og det gjorde hun til gangs også. Også ble det slutt til slutt, da. Han sendte en tekstmeling i går. Tekstmelding!  :-x Jeg har hatt det utrolig trist og vondt nå, bare sovet to timer i natt...

Så ja, som du skjønner... Jeg har ikke særlig mye sympati eller forståelse for folk som velger å bryte inn i et forhold.

Noe liknende har jeg gjort en gang også :oops: :oops: , bortsett fra biten med at det egentlig var en annen jeg var interessert i. Jeg følte meg ganske råtten etterpå, og det ble aldri noe ordentlig forhold mellom meg og denne fyren en gang. Det er derfor jeg egentlig hadde lovet meg selv aldri mer!

Men så er jeg blitt mer forelsket enn jeg har vært noen gang før. Denne mannen kjenner jeg godt også, og føler meg sikker på at vi kunne fått det fint sammen.

Jeg skriver egentlig dette innlegget for å si at jeg har bestemt meg: jeg skal være flink jente og gjøre som Suzy sier. Xxxx kjenner jo meg også ganske godt, og vil på den måten kunne foreta et ganske "kvalifisert" valg. Jeg venter vel til helga tenker jeg.... (skjelve).

Klem og trøst til deg, GreenSky :trøste:

Klem og trøst til deg, GreenSky  :trøste:

Takk! Trenger det! :-( Var ikke meningen å halshogge deg eller noe.

Først en trøsteklem til Greeney!

Så, du som er hovedinnlegger. Jeg synes du får mange svært gode råd her, liker godt det Suz har og komme med! Allikevel slår det meg at du avviser rådene du får? Har jeg rett i at du vil at noen skal si ta ham? At du ønsker en grunn og unnskyldning til å prøve deg på denne mannen koste hva det koste vil, som de fleste andre skriver, ikke gjør det! Snakk med ham, og risiker og miste ham, men ikke ødelegg for ham!