Lite samvær... Hva er vitsen? Får ikke noe ut av den lille tiden...

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det siste du sier der er jo nettopp det vi gjør! Vi ønsker å se fremover, med en fremtid der barnet ikke gråter, kaster opp og har det vanskelig, på grunn av hvordan situasjonen er. Nei, du har helt rett i at samværet ikke kan endres. Far flyttet fordi mor nektet mer samvær, selv med en far 5 min unna. Ja, far innså at det å bo 5 min unna for så liten tid var dumt, når jobben var en og en halv time unna. Å pendle 3 timer daglig, HVER DAG, kontra å kjøre 2 timer i måneden for å hente barnet? At far ble lei av å pendle etter to år er forståelig. 

Og nei, det har aldri vært noen tanke at mor skal flytte etter?? Hvor får dere det fra??? Les!

Så kom med forslag til hvordan barnet kan få det bedre slik det er I dag eller ha deg ut av tråden sammen med resten av de som trakasserer og kverulerer med forvrengt tolkning av hva jeg skriver! Herregud altså.... 

TS

Anonymkode: 6abf0...a63

Det er ganske vanlig med omgangssyke - og jeg synes det er noe drøyt at du legger et frem som et tegn på sterk misnøye hos barnet som resulterer i skadelig atferd.

Det er to veldig forskjellige ting - har dere vært hos spesialist og fått avklart at barnet har fått helseproblemer som følge av ting som skjer hjemme? 

Jeg leste innlegget ditt i starten som at far ønsker mer samvær. Da foreslår jeg at far flytter nærmere igjen, og tar opp spørsmålet på nytt gjennom familievernkontor og/eller advokat. Den muligheten har han jo hatt hele tiden - og det kan han også gjøre nå.

Dersom det ikke er mulig for far å flytte, så er jo denne løsningen til det beste for barnet - h*n skal tross alt på skolen og har hele sin hverdagen med venner og aktiviteter etc på hjemstedet. 

Anonymkode: addd7...9ed

[RompeRusk]

Nå skjønner jeg ikke helt hva du vil frem til ts... 

Du skriver at barnet omtrent nekter å forlate far, gruer seg så mye at hun kaster opp og oppfører seg merkelig? Mistenker du at barnet ikke har det bra hos mor, eller hva er greia? Og hvis så er tilfelle; hvorfor i alle dager har du ikke kontaktet barnevern eller lignende?

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ganske vanlig med omgangssyke - og jeg synes det er noe drøyt at du legger et frem som et tegn på sterk misnøye hos barnet som resulterer i skadelig atferd.

Det er to veldig forskjellige ting - har dere vært hos spesialist og fått avklart at barnet har fått helseproblemer som følge av ting som skjer hjemme? 

Jeg leste innlegget ditt i starten som at far ønsker mer samvær. Da foreslår jeg at far flytter nærmere igjen, og tar opp spørsmålet på nytt gjennom familievernkontor og/eller advokat. Den muligheten har han jo hatt hele tiden - og det kan han også gjøre nå.

Dersom det ikke er mulig for far å flytte, så er jo denne løsningen til det beste for barnet - h*n skal tross alt på skolen og har hele sin hverdagen med venner og aktiviteter etc på hjemstedet. 

Anonymkode: addd7...9ed

Snedig omgangsyke som dukker opp hver søndag ungen skal reise fra far.....

Anonymkode: 08064...7b3

[skruf]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snedig omgangsyke som dukker opp hver søndag ungen skal reise fra far.....

Anonymkode: 08064...7b3

Så, hvorfor skrev ikke ts det fra starten av da, at barnet ligger å spyr hver søndagsnatt?

Merkelig nok så kommer ts frem med mere og mere etterhvert som hun ikke får medhold i hvor grusomt ungen sikkert har det hos mor. Hvorfor gjør ikke faren til barnet noe med det da? 

Ts er jo ikke interessert i å finne løsninger, bare dramatiserer hvor grusomt barnet sikkert har det hos mor...

[AnonymBruker]

1 minutt siden, skruf skrev:

Så, hvorfor skrev ikke ts det fra starten av da, at barnet ligger å spyr hver søndagsnatt?

Merkelig nok så kommer ts frem med mere og mere etterhvert som hun ikke får medhold i hvor grusomt ungen sikkert har det hos mor. Hvorfor gjør ikke faren til barnet noe med det da? 

Ts er jo ikke interessert i å finne løsninger, bare dramatiserer hvor grusomt barnet sikkert har det hos mor...

Det er jo IKKE I DET HELE TATT det TS Sier. Hun sier barnet er stresset og lei seg når barnet skal reise. At barnet blir fysisk dårlig når barnet skal dra og at avreisen farger store deler av helgen og at barnet gruer seg så til å reise at barnet teller ned timer.

Hvor skriver TS at barnet har det grusomt hos mor?

Anonymkode: 08064...7b3

[skruf]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo IKKE I DET HELE TATT det TS Sier. Hun sier barnet er stresset og lei seg når barnet skal reise. At barnet blir fysisk dårlig når barnet skal dra og at avreisen farger store deler av helgen og at barnet gruer seg så til å reise at barnet teller ned timer.

Hvor skriver TS at barnet har det grusomt hos mor?

Anonymkode: 08064...7b3

Hun indikerer jo det vet å skrive at barnet ligger å kaster opp hele natten pga hun gruer seg, og videre måten hun beskriver barnets oppførsel på... alle innleggene til ts er gjennomsyret med hvor lite ungen har lyst å dra til mor, noe som igjen viser at ungen ikke har det bra. 

Jeg mener fortsatt at hvis det medfører riktighet at barnet hver natt til søndag ligger å kaster opp så burde hun tatt det med i det første innlegget. 

Fortsatt har ikke ts selv kommet med noe konstruktivt. Hva vil ts frem til egentlig? Hva skal til for å bedre barnets situasjon? 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det siste du sier der er jo nettopp det vi gjør! Vi ønsker å se fremover, med en fremtid der barnet ikke gråter, kaster opp og har det vanskelig, på grunn av hvordan situasjonen er. Nei, du har helt rett i at samværet ikke kan endres. Far flyttet fordi mor nektet mer samvær, selv med en far 5 min unna. Ja, far innså at det å bo 5 min unna for så liten tid var dumt, når jobben var en og en halv time unna. Å pendle 3 timer daglig, HVER DAG, kontra å kjøre 2 timer i måneden for å hente barnet? At far ble lei av å pendle etter to år er forståelig. 

Og nei, det har aldri vært noen tanke at mor skal flytte etter?? Hvor får dere det fra??? Les!

Så kom med forslag til hvordan barnet kan få det bedre slik det er I dag eller ha deg ut av tråden sammen med resten av de som trakasserer og kverulerer med forvrengt tolkning av hva jeg skriver! Herregud altså.... 

TS

Anonymkode: 6abf0...a63

Og mistet dermed enda en dag av det lille han hadde. Logisk.. 

Anonymkode: 373b9...cf7

[AnonymBruker]

1 time siden, skruf skrev:

Hun indikerer jo det vet å skrive at barnet ligger å kaster opp hele natten pga hun gruer seg, og videre måten hun beskriver barnets oppførsel på... alle innleggene til ts er gjennomsyret med hvor lite ungen har lyst å dra til mor, noe som igjen viser at ungen ikke har det bra. 

Jeg mener fortsatt at hvis det medfører riktighet at barnet hver natt til søndag ligger å kaster opp så burde hun tatt det med i det første innlegget. 

Fortsatt har ikke ts selv kommet med noe konstruktivt. Hva vil ts frem til egentlig? Hva skal til for å bedre barnets situasjon? 

Hun indikerer IKKE at barnet har det grusomt hos mor, hun sier direkte at barnet gruer seg til å reise fra far og derfor ikke har det bra. Du vet at det er mulig å grue seg til å reise fra en forelder samtidig som han har det bra hos den andre?

Ikke legg ord i munnen på folk, det er dårlig argumentasjonsstil.

TS har flere ganger spurt om råd på hvordan de kan bedre opplevelsen til barnet rundt overlevering. Regner med at det er de rådene hun vil ha.

Anonymkode: 08064...7b3

[Gjest førstedamen]

Det klages over at hun ikke er moren og det ikke er hennes valg, men jeg leste dette på HELT annen måte. Det er jo barnet hun tenker på her. Hvordan denne opplevelsen er for BARNET! Ikke for seg selv. Skjønner godt problemet da jeg alltid har bodd hos ar og savnet mamma masse. Jo yngere barnet er jo verre er dette. Hadde barnet hatt en dårlig situasjon hos far blir jo det hele litt anderledes, men selv synes jeg norges system ofte svikter ovenfor barneforeldre som ikke bor med moren.

[AnonymBruker]

For et hat TS viser mot moren. Dette er til å bli kvalm av. Dette er drøye anklager, og hører ikke hjemme dersom det ikke er noe grunnlag for det. Ut ifra hva TS skriver i denne tråden ser jeg ikke et godt grunnlag for å lire fra seg slike alvorlige anklager. 

Her er det FAR som må rydde opp. Jeg fatter ikke hvorfor folk i det hele tatt lar skyldsspørsmålet stå mellom moren og stemor og lar faren slippe unna. Her er det FAR som har flyttet en time unna bostedet til barnet. Dette vanskeliggjør samvær når arbeidssitusjonen hans ikke muliggjør tilpasning. Det er FAR sin skyld at samværsavtalen ikke oppfylles og barnet må dra på søndag og ikke mandag. Det er FAR som ikke kjemper for mer samvær fordi han ikke ønsker flere konflikter. 

Kjære vene. Makan til ansvarsfraskrivelse. Å legge skylden på moren er hvertfall hull i hodet. 

Anonymkode: 326c9...3e3

[regine]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det siste du sier der er jo nettopp det vi gjør! Vi ønsker å se fremover, med en fremtid der barnet ikke gråter, kaster opp og har det vanskelig, på grunn av hvordan situasjonen er. Nei, du har helt rett i at samværet ikke kan endres. Far flyttet fordi mor nektet mer samvær, selv med en far 5 min unna. Ja, far innså at det å bo 5 min unna for så liten tid var dumt, når jobben var en og en halv time unna. Å pendle 3 timer daglig, HVER DAG, kontra å kjøre 2 timer i måneden for å hente barnet? At far ble lei av å pendle etter to år er forståelig. 

Og nei, det har aldri vært noen tanke at mor skal flytte etter?? Hvor får dere det fra??? Les!

Så kom med forslag til hvordan barnet kan få det bedre slik det er I dag eller ha deg ut av tråden sammen med resten av de som trakasserer og kverulerer med forvrengt tolkning av hva jeg skriver! Herregud altså....

TS

Anonymkode: 6abf0...a63

TS: det du skriver her, og særlig det jeg har uthevet, er jo det virkelig store problemet. Far VALGTE å flytte, fordi han PRIORITERER å ikke ha så lang vei til jobb.

Det er han i sin fulle rett til å prioritere, men han (eller du) kan ikke samtidig klage på en situasjon som FAR SELV har satt barnet i. Fordi hvis far bodde nærmere så kunne han i det minste fortsatt å ha barnet til mandag morgen, han kunne deltatt på noe fritidsaktiviter i hverdagen, ja han kunne til og med hatt "åpent hjem" for barnet dersom hun ville stikke bortom pappa utenom tur. Alt dette har far selv valgt bort, til fordel for kortere vei til jobben. Som sagt, det er en grei prioritering, men da må han faktisk stå for den.

Bodde far nærmere så kunne man på en helt annen måte gjort noe for å endre samværsbrøken, dersom det var det som skulle til. Nå er situasjonen som den er, og det er FARs plikt å ta konsekvensen av det. Det kan det høres ut som han verken er villig til eller evner, så jeg tror (som vel andre og har anbefalt) at far/dere begge bør snakke med noen som kan hjelpe far å skape en bedre samværssituasjon for barnet. På meg kan det også virke som din og fars motvilje mot mor lyser igjennom, og dermed skaper den uviljen til hjemreise som barnet legger for dagen. Selv om dere sikkert mener at dere ikke bidrar til noe sånt, oser jo innleggene dine av negativitet mot mor, noe barnet lett vil merke.

Jeg vet at det er veldig lett å alltid skylde på mor (og det ser vi jo også at flere i denne tråden gjør) men far må også ta konsekvensen av sine egne valg. Og igjen i denne saken er det faktisk far som har prioritert kort vei til jobb foran kort vei til barnet.

 

[skruf]

33 minutter siden, regine skrev:

TS: det du skriver her, og særlig det jeg har uthevet, er jo det virkelig store problemet. Far VALGTE å flytte, fordi han PRIORITERER å ikke ha så lang vei til jobb.

Det er han i sin fulle rett til å prioritere, men han (eller du) kan ikke samtidig klage på en situasjon som FAR SELV har satt barnet i. Fordi hvis far bodde nærmere så kunne han i det minste fortsatt å ha barnet til mandag morgen, han kunne deltatt på noe fritidsaktiviter i hverdagen, ja han kunne til og med hatt "åpent hjem" for barnet dersom hun ville stikke bortom pappa utenom tur. Alt dette har far selv valgt bort, til fordel for kortere vei til jobben. Som sagt, det er en grei prioritering, men da må han faktisk stå for den.

Bodde far nærmere så kunne man på en helt annen måte gjort noe for å endre samværsbrøken, dersom det var det som skulle til. Nå er situasjonen som den er, og det er FARs plikt å ta konsekvensen av det. Det kan det høres ut som han verken er villig til eller evner, så jeg tror (som vel andre og har anbefalt) at far/dere begge bør snakke med noen som kan hjelpe far å skape en bedre samværssituasjon for barnet. På meg kan det også virke som din og fars motvilje mot mor lyser igjennom, og dermed skaper den uviljen til hjemreise som barnet legger for dagen. Selv om dere sikkert mener at dere ikke bidrar til noe sånt, oser jo innleggene dine av negativitet mot mor, noe barnet lett vil merke.

Jeg vet at det er veldig lett å alltid skylde på mor (og det ser vi jo også at flere i denne tråden gjør) men far må også ta konsekvensen av sine egne valg. Og igjen i denne saken er det faktisk far som har prioritert kort vei til jobb foran kort vei til barnet.

 

Applaus og mange plusser!! 

[Villa2000]

Skjønner egentlig ikke hvorfor TS lager en slik post som dette på KG?

Her er det tonnevis med forståsegpåere som mener ditt og datt og strør om seg med masse pisspreik uten å ha den fjerneste anelse om hvordan loven og rettspraksis faktisk fungerer for samvær, for ikke snakke om samarbeid mellom skilte foreldre.

Uansett hva du ønsket å få ut av denne tråden så tror jeg neppe du lykkes. Etter min erfaring så er det fleste ute etter en slags bekreftelse på at dem har gjort de riktig valgene, men det får du neppe her.

Ønsker dere lykke til og hvis jeg var TS så ville jeg logget av denne tråden og aldri sett meg tilbake:)

[AnonymBruker]

Den 22. januar 2016 at 22.01, ViljaH skrev:

 

Ts har forsøkt å presisere at hun bare er ute etter råd og forståelse rundt det at barnet gruer seg så til å dra tilbake til mor, at søndagens planer blir ødelagt. Men TS vil ikke gjøre noe for å hjelpe på denne situasjonen, hun sier bare det er mors feil, far kan ikke gjøre NOEN ting, og ikke hun selv heller.  Hvilket lovverk sikter du til? 

Alle her gir masse råd, TS og mannen kan flytte, TS kan kjøre barnet mandag morgen, kanskje en onsdag i ny og ne? Far kan være mer sammen med barnet mellom samvær, de er jo så glade i dette barnet, vil bare barnets beste og barnet hater jo mor så mye at hun/han aldri gir henne en klem, men spyr et døgn før hun skal hjem. Men faren kan tydeligvs ikke ta noe ansvar for det, nye runder med familievernkontor, LEGE, psykolog, barnevern eller noe. Stakkars far, det må være noe alvorlig galt med han, og han har sikkert et så stort pleiebehov at TS som er en slik kjærlig stemor heller ikke kan ofre noe for barnet ( som å kjøre en tur annenhver uke). Og ikke kan han flytte. Og ikke kan han stå opp tidlig og kjøre bil, men heller ikke om kvelden eller ettermiddagene kan han kjøre til dette ndre stedet. Enda før pleide han å pendle daglig. Det er mor som ødelegger og saboterer alt, ved å hente for tidlig på søndagene. Hvilket lovverk skal hindre far og stemor å oppleve at barnet gråter på søndager? 

5 minutter siden, Villa2000 skrev:

Skjønner egentlig ikke hvorfor TS lager en slik post som dette på KG?

Her er det tonnevis med forståsegpåere som mener ditt og datt og strør om seg med masse pisspreik uten å ha den fjerneste anelse om hvordan loven og rettspraksis faktisk fungerer for samvær, for ikke snakke om samarbeid mellom skilte foreldre.

Uansett hva du ønsket å få ut av denne tråden så tror jeg neppe du lykkes. Etter min erfaring så er det fleste ute etter en slags bekreftelse på at dem har gjort de riktig valgene, men det får du neppe her.

Ønsker dere lykke til og hvis jeg var TS så ville jeg logget av denne tråden og aldri sett meg tilbake:)

 

Anonymkode: c957c...f1a

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Villa2000 skrev:

Skjønner egentlig ikke hvorfor TS lager en slik post som dette på KG?

Her er det tonnevis med forståsegpåere som mener ditt og datt og strør om seg med masse pisspreik uten å ha den fjerneste anelse om hvordan loven og rettspraksis faktisk fungerer for samvær, for ikke snakke om samarbeid mellom skilte foreldre.

Uansett hva du ønsket å få ut av denne tråden så tror jeg neppe du lykkes. Etter min erfaring så er det fleste ute etter en slags bekreftelse på at dem har gjort de riktig valgene, men det får du neppe her.

Ønsker dere lykke til og hvis jeg var TS så ville jeg logget av denne tråden og aldri sett meg tilbake:)

Usaklig much??

Hva har dette med NOE å gjøre??

Anonymkode: 253dc...f58

[Gjest supernova_87]

10 timer siden, skruf skrev:

Les igjen du.

I et av sine siste tilsvar så skriver ts at mere samvær ikke er aktuelt. Hun skriver ikke at det er uaktuelt fra mor sine. Tidligere i tråden så skriver hun også at det er bare helgesamvær som er aktuelt da far ikke kan hente og bringe på ukedager; nok en gang: det er far som er problemet ang ukesamvær, ikke mor. 

Med mindre barnet har det graverende vanskelig hjemme hos mor så er jeg helt sikker på at å flytte til far på permanent basis ikke er aktuelt hos et skolebarn som har etablert seg i et klassemiljø og i fritidsaktiviteter. Å rive et så gammelt barn opp med roten for å deretter plante det en helt annen plass er veldig omfattende og kan fort bli en livskrise som vil sette spor i en negativ retning. 

Det er ikke noe rart at et barn som bare har helgesamvær sutrer og gir uttrykk for at det vil være mere hos helgesamværforelderen. Husk; det er hos mor barnet har hverdagene sine med alt det innebærer på godt og vondt. Det er mor som er den som hovedgrensesetter, som må mase om lekser, som følger leggerutiner, som må vekke barnet og få det opp om morgenen..... hos far blir det ikke de samme rutinene, barnet får være oppe lengre, sove lengre, blir gjerne mere godis osv.....rett og slett en dessertpappa der alt bare er kjekt. 

Jeg leste dette, TS skriver vel "igjen, økt samvær er ikke et alternativ", det du sikter til? Jeg fikk det med meg altså, men jeg forstod det likevel som at dette siktet til at mor nekter. Jeg har vel en slik naiv verdensforståelse at jeg tenker at far gjerne flytter tilbake om det skulle være nødvendig, slik at barnet kan fortsette på samme skole som før osv..

Du har gode poeng, og du vet nok mer om dette en meg, siden jeg ikke har barn. Men slik jeg leser innleggene til TS så virker det som barnet sliter en del allerede. Det å bekymre seg så mye at hun spyr, og prater tullspråk (på en stresset måte) minner mer om angst, enn vanlig bekymring. Og dette hos et barn som er 7 år gammelt høres nokså alvorlig ut allerede. Det å snu samværsordningen kan nok som du sier (selv om det ikke er snakk om å bytte klassemiljø og fritidsaktiviteter) føre til en livskrise, men det kan også føre til et roligere, mer tilfreds og trygt barn. Dette er det nok umulig å si, men burde kanskje vurderes av de som kjenner forholdene.

Du skriver at han er bare en dessertpappa og det er derfor det blir slik, men TS skriver jo at selv der de har barnet i 2 uker, og det er hverdag, med barnehage (må være for noen år siden da men) og jobb, så er det samme problemet. Hadde det bare vært sutring så er det jo ikke et problem, og TS sitt hovedinnlegg ville nok ikke eksistert. Slik jeg leser HI og resten av TS sine innlegg så handler det om et barn som rett og slett stresser seg syk, og det er kanskje ikke helt vanlig, eller helt å sammenligne med sutring.

8 timer siden, MapleSirup skrev:

Din tolkning er altså at samvær ikke er aktuet fr mor sin side? Og ditt løsningsforslag er mer samvær fra far sin side?

Les igjen du...

Jeg er ikke sjokkert her, men tenker det er lurt å lese ordentlig. Overskriften er jo i seg selv helt forkastelig. Den slags "ironi" fungerer ikke.

Ja, min tolkning er at mer samvær ikke er aktuelt fra mor sin side. Og et forslag som er mulig er at far får mer samvær. Hvis dette ikke er mulig, så er det fremdeles et problem, og det er tilstanden til barnet utifra det stresset h*n føler med tanke på å ha så kort tid hos far, det virker ikke som så mange har forslag til hva som kan hjelpe der.

Jeg kan lese igjen og igjen, men min tolkning er likevel den samme, heldigvis er det greit å være uenige.

Jeg er helt enig om overskriften. Jeg lot være å gå inn på tråden mange ganger fordi jeg ikke ønsket å lese det jeg trodde kom til å bli en far eller mor som ikke så poenget i å være sammen med barnet sitt, men heller ville feste, reise, og leve et fritt liv fri for et masete barn som det uansett ikke fikk god kontakt med. Men så gikk jeg inn på tråden, og HI satte tittelen i perspektiv for meg. Jeg forstod nå tittelen som frustrasjon, frustrasjon over et barn som tydelig ikke har det bra med denne løsningen, og en far og stemor som ønsket mer tid med barnet, og at barnet skulle ha det bedre. Jeg er enig med at en slik tittel ikke fungerer, og det er mulig at det er denne frustrasjonen som TS har uttrykt med blant annet en sånn tittel og diverse andre uttrykksmåter som gjør at så mange har lest det som at TS er en dårlig stemor som hater mor og ikke vil vite av barnet. Men til tross for alle svarene som sier dette, så ser jeg det ikke sånn. Hvis tittelen var mer gjennomtenkt f.eks "Barnet blir stresset av helgene hos far, virker å bli syk av den korte tiden, hva kan vi gjøre?" hadde du forstått det annerledes?

7 timer siden, Sisti skrev:

Stort sett enig med deg altså, men det virker ikke som du heller har lest tråden grundig. Det kommer jo etterhvert frem at det for far ikke er praktisk mulig med mer samvær enn de har nå. Vrang mor eller ikke - de kan ikke ha mer samvær, fordi de bor langt unna, og far selv har bestemt at levering på mandager ikke går an. Den eneste måten å få til mer "samvær" på er ved at barnet bytter bosted (og selvfølgelig motsetter mor seg det?!? Hvem går frivillig med på at barnet bytter skole og alt, uten å være overbevist om at det er det beste?), og dette krever mye sannsynlig en rettsak - og igjen er det FAR som ikke ønsker det. 

Etterhvert som man leser innleggene fra TS syns jeg ikke det nødvendigvis virker som mor er så vanskelig som TS vil ha det til. Mor har jo bare tilpasset seg den faktiske situasjonen, med en barnefar som bor for langt unna til at han kan ha mer samvær enn i dag. Om mor var vanskelig for x år siden er ikke så relevant for situasjonen i dag. TS og mannen må se fremover, ikke dvele ved fortiden, og så lenge de insisterer på å bo som de gjør kan de ikke surmule over lite samvær. 

Jeg tror nok at det er både far og mor som ikke ønsker rettsak, de fleste ønsker vel å komme til en løsning uten å dra inn retten. Jeg har også fått med meg at far ikke kunne levere mandags morgen, og dermed minsker samværet selv. Men jeg har tenkt som så at siden får prøvde å få 50/50 samvær mens han bodde på samme sted, så er det en mulighet at han flytter tilbake om han får dette samværet, da vil ikke skole og fritidsaktiviteter endres. Jeg tror jeg har lest det samme som deg, men jeg har bare tolket det annerledes.

Jeg leser det også som at det største problemet er stresset hos barn, og ikke at mor er umulig. (Selv om jeg også leser misnøye med at mor fikk diktere samværsløsningen fra begynnelsen, og har vært umulig med å få til en annerledes løsning de siste 4 årene.)

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk til du som er den eneste leser som har lest og forstått tråden min! Du har truffet på alle punktene. 

I helgen prøvde vi ut å "gjøre ingemting", hvor barnet hadde det greit. Dessverre natt til søndag var det våkennatt og oppkast. På søndagen ble barnet veldig stresset og oppførte seg veldig 'rart'. Tullet veldig mye, snakket tullespråk, lo falskt av ting og viste tydelige tegn til usikkerhet. Dette begynte etter spørsmål om hvilken dag det var i dag. Og så kom spørsmål om klokkeslettene. 

Kan gjerne prøve ut å endre tvangstanken. Vi valgte denne helgen å la være og si noe, hvor barnet ikke oppfattet at henting var om 3 timer. 

Kan absolutt prøve å ta vekk fokus fra klokken og se hvordan det vil utarte seg. Alt for at barnet skal slappe mer av og bruke tiden man faktisk har sammen til å være 'i nuet'. I stedet for å la være og si noe, kan det nok være greiere at barnet faktisk vet om det, i stedet for at usikkerheten plutselig kom. 

Uff... Vet selv hvordan det er å være skilsmissebarn i en tilnærmet situasjon, og kan relatere sterkt til hvordan barnet har det inni seg til tider. Likevel skulle jeg ønske far og jeg satt på fasiten for hvordan det kan ordne seg, for 4 år er veldig lenge uten endring i adferd.  

TS 

Anonymkode: 6abf0...a63

Slik jeg leser det så virker barnet veldig stresset, det skal ganske mye til for å spy av stress. Er hun veldig engstelig med tanke på andre ting?

Et godt tips som jeg ser flere har kommet med tidligere er at far (og du) kommer og er med på fritidsaktiviteter en gang i uka. Dermed er det ikke så lenge til neste gang, og når hun skal dra føler hun kanskje ikke på at "herlighet, stress-stress-stress, nå er det hele TO UKER til jeg får sett pappa", det er i stedet kun 3 dager. Det kan jo være at hun føler på engstelse rundt om pappaen skal "forsvinne" i løpet av de to ukene, men hvis hun har sjekkpunkt hvertfall en gang hver uke, så vil hun ikke stresse så mye med at det er kort tid til å være sammen.

Ellers, ringes de ofte? Trygghet på at "du kan jo alltids ringe hvis det er noe" og "hvis det er noe spesielt så er vi jo ikke så langt unna" kan kanskje hjelpe.

[AnonymBruker]

Voldsomt på krigsstien folk skal være her da! Det er ikke like lett å forelske seg i en mann med barn fra før, hvis du aldri har opplevd å ha egne. Det er en prosess. Jeg synes det er flott at bonusmødre engasjerer seg. Skjønner at det kan føles urettferdig at dere skal ha barnet så lite. Barnet får ikke slått seg ordentlig til ro før det må tilbake til mor igjen. Det er ikke hyggelig for noen parter, selv om det er bedre enn ingenting. Anbefaler barnefar å flytte litt nærmere, slik at det blir lettere med samvær. Er jo litt langt å kjøre en time en vei for barnehagen. Ville da oppsøkt familiekontoret for å fastsette ny avtale.

Anonymkode: cab38...3ad

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Rainstorm skrev:

Jeg leste dette, TS skriver vel "igjen, økt samvær er ikke et alternativ", det du sikter til? Jeg fikk det med meg altså, men jeg forstod det likevel som at dette siktet til at mor nekter. Jeg har vel en slik naiv verdensforståelse at jeg tenker at far gjerne flytter tilbake om det skulle være nødvendig, slik at barnet kan fortsette på samme skole som før osv..

Du har gode poeng, og du vet nok mer om dette en meg, siden jeg ikke har barn. Men slik jeg leser innleggene til TS så virker det som barnet sliter en del allerede. Det å bekymre seg så mye at hun spyr, og prater tullspråk (på en stresset måte) minner mer om angst, enn vanlig bekymring. Og dette hos et barn som er 7 år gammelt høres nokså alvorlig ut allerede. Det å snu samværsordningen kan nok som du sier (selv om det ikke er snakk om å bytte klassemiljø og fritidsaktiviteter) føre til en livskrise, men det kan også føre til et roligere, mer tilfreds og trygt barn. Dette er det nok umulig å si, men burde kanskje vurderes av de som kjenner forholdene.

Du skriver at han er bare en dessertpappa og det er derfor det blir slik, men TS skriver jo at selv der de har barnet i 2 uker, og det er hverdag, med barnehage (må være for noen år siden da men) og jobb, så er det samme problemet. Hadde det bare vært sutring så er det jo ikke et problem, og TS sitt hovedinnlegg ville nok ikke eksistert. Slik jeg leser HI og resten av TS sine innlegg så handler det om et barn som rett og slett stresser seg syk, og det er kanskje ikke helt vanlig, eller helt å sammenligne med sutring.

Ja, min tolkning er at mer samvær ikke er aktuelt fra mor sin side. Og et forslag som er mulig er at far får mer samvær. Hvis dette ikke er mulig, så er det fremdeles et problem, og det er tilstanden til barnet utifra det stresset h*n føler med tanke på å ha så kort tid hos far, det virker ikke som så mange har forslag til hva som kan hjelpe der.

Jeg kan lese igjen og igjen, men min tolkning er likevel den samme, heldigvis er det greit å være uenige.

Jeg er helt enig om overskriften. Jeg lot være å gå inn på tråden mange ganger fordi jeg ikke ønsket å lese det jeg trodde kom til å bli en far eller mor som ikke så poenget i å være sammen med barnet sitt, men heller ville feste, reise, og leve et fritt liv fri for et masete barn som det uansett ikke fikk god kontakt med. Men så gikk jeg inn på tråden, og HI satte tittelen i perspektiv for meg. Jeg forstod nå tittelen som frustrasjon, frustrasjon over et barn som tydelig ikke har det bra med denne løsningen, og en far og stemor som ønsket mer tid med barnet, og at barnet skulle ha det bedre. Jeg er enig med at en slik tittel ikke fungerer, og det er mulig at det er denne frustrasjonen som TS har uttrykt med blant annet en sånn tittel og diverse andre uttrykksmåter som gjør at så mange har lest det som at TS er en dårlig stemor som hater mor og ikke vil vite av barnet. Men til tross for alle svarene som sier dette, så ser jeg det ikke sånn. Hvis tittelen var mer gjennomtenkt f.eks "Barnet blir stresset av helgene hos far, virker å bli syk av den korte tiden, hva kan vi gjøre?" hadde du forstått det annerledes?

Jeg tror nok at det er både far og mor som ikke ønsker rettsak, de fleste ønsker vel å komme til en løsning uten å dra inn retten. Jeg har også fått med meg at far ikke kunne levere mandags morgen, og dermed minsker samværet selv. Men jeg har tenkt som så at siden får prøvde å få 50/50 samvær mens han bodde på samme sted, så er det en mulighet at han flytter tilbake om han får dette samværet, da vil ikke skole og fritidsaktiviteter endres. Jeg tror jeg har lest det samme som deg, men jeg har bare tolket det annerledes.

Jeg leser det også som at det største problemet er stresset hos barn, og ikke at mor er umulig. (Selv om jeg også leser misnøye med at mor fikk diktere samværsløsningen fra begynnelsen, og har vært umulig med å få til en annerledes løsning de siste 4 årene.)

Slik jeg leser det så virker barnet veldig stresset, det skal ganske mye til for å spy av stress. Er hun veldig engstelig med tanke på andre ting?

Et godt tips som jeg ser flere har kommet med tidligere er at far (og du) kommer og er med på fritidsaktiviteter en gang i uka. Dermed er det ikke så lenge til neste gang, og når hun skal dra føler hun kanskje ikke på at "herlighet, stress-stress-stress, nå er det hele TO UKER til jeg får sett pappa", det er i stedet kun 3 dager. Det kan jo være at hun føler på engstelse rundt om pappaen skal "forsvinne" i løpet av de to ukene, men hvis hun har sjekkpunkt hvertfall en gang hver uke, så vil hun ikke stresse så mye med at det er kort tid til å være sammen.

Ellers, ringes de ofte? Trygghet på at "du kan jo alltids ringe hvis det er noe" og "hvis det er noe spesielt så er vi jo ikke så langt unna" kan kanskje hjelpe.

Hvordan vet du at barnet kaster opp av stress? 

Anonymkode: 326c9...3e3

[skruf]

16 minutter siden, Rainstorm skrev:

Jeg leste dette, TS skriver vel "igjen, økt samvær er ikke et alternativ", det du sikter til? Jeg fikk det med meg altså, men jeg forstod det likevel som at dette siktet til at mor nekter. Jeg har vel en slik naiv verdensforståelse at jeg tenker at far gjerne flytter tilbake om det skulle være nødvendig, slik at barnet kan fortsette på samme skole som før osv..

Du har gode poeng, og du vet nok mer om dette en meg, siden jeg ikke har barn. Men slik jeg leser innleggene til TS så virker det som barnet sliter en del allerede. Det å bekymre seg så mye at hun spyr, og prater tullspråk (på en stresset måte) minner mer om angst, enn vanlig bekymring. Og dette hos et barn som er 7 år gammelt høres nokså alvorlig ut allerede. Det å snu samværsordningen kan nok som du sier (selv om det ikke er snakk om å bytte klassemiljø og fritidsaktiviteter) føre til en livskrise, men det kan også føre til et roligere, mer tilfreds og trygt barn. Dette er det nok umulig å si, men burde kanskje vurderes av de som kjenner forholdene.

Du skriver at han er bare en dessertpappa og det er derfor det blir slik, men TS skriver jo at selv der de har barnet i 2 uker, og det er hverdag, med barnehage (må være for noen år siden da men) og jobb, så er det samme problemet. Hadde det bare vært sutring så er det jo ikke et problem, og TS sitt hovedinnlegg ville nok ikke eksistert. Slik jeg leser HI og resten av TS sine innlegg så handler det om et barn som rett og slett stresser seg syk, og det er kanskje ikke helt vanlig, eller helt å sammenligne med sutring.

Ja, min tolkning er at mer samvær ikke er aktuelt fra mor sin side. Og et forslag som er mulig er at far får mer samvær. Hvis dette ikke er mulig, så er det fremdeles et problem, og det er tilstanden til barnet utifra det stresset h*n føler med tanke på å ha så kort tid hos far, det virker ikke som så mange har forslag til hva som kan hjelpe der.

Jeg kan lese igjen og igjen, men min tolkning er likevel den samme, heldigvis er det greit å være uenige.

Jeg er helt enig om overskriften. Jeg lot være å gå inn på tråden mange ganger fordi jeg ikke ønsket å lese det jeg trodde kom til å bli en far eller mor som ikke så poenget i å være sammen med barnet sitt, men heller ville feste, reise, og leve et fritt liv fri for et masete barn som det uansett ikke fikk god kontakt med. Men så gikk jeg inn på tråden, og HI satte tittelen i perspektiv for meg. Jeg forstod nå tittelen som frustrasjon, frustrasjon over et barn som tydelig ikke har det bra med denne løsningen, og en far og stemor som ønsket mer tid med barnet, og at barnet skulle ha det bedre. Jeg er enig med at en slik tittel ikke fungerer, og det er mulig at det er denne frustrasjonen som TS har uttrykt med blant annet en sånn tittel og diverse andre uttrykksmåter som gjør at så mange har lest det som at TS er en dårlig stemor som hater mor og ikke vil vite av barnet. Men til tross for alle svarene som sier dette, så ser jeg det ikke sånn. Hvis tittelen var mer gjennomtenkt f.eks "Barnet blir stresset av helgene hos far, virker å bli syk av den korte tiden, hva kan vi gjøre?" hadde du forstått det annerledes?

Jeg tror nok at det er både far og mor som ikke ønsker rettsak, de fleste ønsker vel å komme til en løsning uten å dra inn retten. Jeg har også fått med meg at far ikke kunne levere mandags morgen, og dermed minsker samværet selv. Men jeg har tenkt som så at siden får prøvde å få 50/50 samvær mens han bodde på samme sted, så er det en mulighet at han flytter tilbake om han får dette samværet, da vil ikke skole og fritidsaktiviteter endres. Jeg tror jeg har lest det samme som deg, men jeg har bare tolket det annerledes.

Jeg leser det også som at det største problemet er stresset hos barn, og ikke at mor er umulig. (Selv om jeg også leser misnøye med at mor fikk diktere samværsløsningen fra begynnelsen, og har vært umulig med å få til en annerledes løsning de siste 4 årene.)

Slik jeg leser det så virker barnet veldig stresset, det skal ganske mye til for å spy av stress. Er hun veldig engstelig med tanke på andre ting?

Et godt tips som jeg ser flere har kommet med tidligere er at far (og du) kommer og er med på fritidsaktiviteter en gang i uka. Dermed er det ikke så lenge til neste gang, og når hun skal dra føler hun kanskje ikke på at "herlighet, stress-stress-stress, nå er det hele TO UKER til jeg får sett pappa", det er i stedet kun 3 dager. Det kan jo være at hun føler på engstelse rundt om pappaen skal "forsvinne" i løpet av de to ukene, men hvis hun har sjekkpunkt hvertfall en gang hver uke, så vil hun ikke stresse så mye med at det er kort tid til å være sammen.

Ellers, ringes de ofte? Trygghet på at "du kan jo alltids ringe hvis det er noe" og "hvis det er noe spesielt så er vi jo ikke så langt unna" kan kanskje hjelpe.

Les igjen du. Økt samvær er ikke aktuelt fra far sin side, pga far har flyttet en time unna for å komme nærmere jobben sin og har ikke anledning til å kjøre ungen til skolen eller hente ungen. Dette skriver ts ganske så rett ut, så det er ikke fri tolking av ts sin tekst.  Tidligere i tråden skrev ts at far skrev under på samværskontrakt om annenhver helg, og da var barnet ganske lite, 3 år, noe som er normalt samvær i den alderen. Hadde far valgt å fortsette å bo på samme plass så ville det vært naturlig å øke samvær i takt med barnets alder, men når han flytter så langt unna så vanskeliggjør det for hverdagssamvær. Ts har ikke skrevet noe om at det kan være aktuelt å flytte tilbake til barnets bostedplass. 

Du bør ikke gå utifra at det automatisk er mor som nekter. 

Det at barnet var mere harmonisk de to ferieukene far hadde barnet er naturlig. Lengre tid med far og ikke ei hektisk helg der alt skal puttes inn på et par korte døgn. 

Jeg har tro på at hvis far hadde hatt mere hverdagssamvær så ville det vært bedre for jenta. Både pga det ikke blir så lang tid mellom hvert samvær og pga far får de vanlige hverdagene som også mor har, sånn at de da er to foreldre om de kjipe tingene som hverdagen gjerne består i. Når far har to dager annenhver helg så blir det jo bare kjekke tinger som å se film, spise snop, være lenge oppe, sove lenge, søndagsfrokoster osv osv. 

Foreldre bør og fremsnakke hverandre; dvs snakke godt om barnets far/mor. Dette har jeg inntrykk av at barnets far ikke gjør. Far og ts sin motvilje skinner igjennom til barnet, og vanskeliggjør søndagen når mor skal hente barnet. Ts skriver jo at hun har lyst å fortelle barnet rett ut det de ikke liker ved mor.. 

 

 

[AnonymBruker]

Den 1/22/2016 at 19.07, AnonymBruker skrev:

Ts, du kan ikke forvente deg noe reell hjelp her inne når du er stemor. Absolutt alt vil bli vinklet til at det er din feil. Det er fordi det myldrer av bitre mødre her inne og hun er i deres øyne ufeilbarlig samtidig som at stebarna er gudegitte og ufeilbarlige selv om de eks skulle finne på å partere katta med tenna, alt er stemors feil. Om de slakker litt på strikken så kan de strekke seg til at det også er far sin feil fordi stemor er sjalu og manipulerer faren. Aldri mor. Og aldri stebarn. Uansett hva de gjør.

Anonymkode: 08064...7b3

Voldsomt på krigsstien folk skal være her da! Det er ikke like lett å forelske seg i en mann med barn fra før, hvis du aldri har opplevd å ha egne. Det er en prosess. Jeg synes det er flott at bonusmødre engasjerer seg. Skjønner at det kan føles urettferdig at dere skal ha barnet så lite. Barnet får ikke slått seg ordentlig til ro før det må tilbake til mor igjen. Det er ikke hyggelig for noen parter, selv om det er bedre enn ingenting. Anbefaler barnefar å flytte litt nærmere, slik at det blir lettere med samvær. Er jo litt langt å kjøre en time en vei for barnehagen. Ville da oppsøkt familiekontoret for å fastsette ny avtale.

Anonymkode: cab38...3ad