Lite samvær... Hva er vitsen? Får ikke noe ut av den lille tiden...

[skruf]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men nekter mor dere å kjøre barnet hjem søndag kveld/levere på skolen mandag morgen? Det ville jo hjulpet på 'amputert søndag'-problemene?

Anonymkode: c957c...f1a

Dette lurer jeg og på, men ts svarer ikke. Hun skrev tidligere i tråden mener jeg på at far har i følge samværavtalen samvær til mandag, men han får ikke til å kjøre ungen på skolen. 

Derfor så synes jeg hele denne tråden blir litt unyansert når sjansen er der men blir ikke utnyttet. Og da ser jeg heller ikke hvordan far skulle hatt enda mere samvær når han ikke får til den ekstra natten til mandag da han faktisk kan ha samvær. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Akk.... Far HAR gjort alt utenom rettsak, og kom ngen vei i to år. Mannen kommer ingen vei med å spørre om barnet kan hentes en time senere, være en dag ekstra etc. Nåde om HAN var den som faktisk prøvde seg på å ytre hvilke uker han ønsket på sommeren eller klokkeslett for hentng og leveringer. Det er 15 meldinger frem og tilbake over "hvor jævlig vanskelig det skal være å forholde seg til avtalen som ble satt av 'mor alene' hos advokatene for 2 år siden". Nei, ikke tafatt, han bare gidder ikke flere konflikter. Og jo, å skylde på en mor som ikke ser sitt eget barn, det er innenfor når mor ikke møter far på noe vis. 

TS

Anonymkode: 6abf0...a63

Det er dere som gir henne denne makten og lar henne styre. Hvorfor ikke gå rettens vei? Man skulle tro at de fleste ville ha gjort dette for å få vanlig samvær med barnet sitt... 

Dersom faren ikke gidder flere konflikter og derfor ikke ønsker å gå rettens vei og heller ikke kan levere på mandager på grunn av arbeidssituasjon får han nesten skylde på seg selv. Det blir for lett å skylde på moren når dere ikke gidder å stå opp mot henne engang. 

Jeg synes du kommer med en grov påstand om at moren ikke ser sitt eget barn. Du bør tenke deg igjennom om dette stemmer eller om det er kun sagt ut av bitterhet. Dersom det sistnevnte gjelder bør du jammen meg skjerpe deg. 

Anonymkode: 326c9...3e3

[livmor]

6 minutter siden, Peter007 skrev:

Har du lest mine innegg er se basert på regelverket. Dette må passes inn I den praktiske situasjonen noe som står I Barnelova kapittel 6 under  vanlig jeg samvær som jeg tidligere har henvist til. 

Inntil 10 døgn betyr ikke 10 døgn. F.eks 6 døgn og lenger ferie- samvær kan føre til samlet 8-9 døgn I snittetpå 28 døgn som er to samværs - perioder. Derfor som tidligere nevnt regn over to år I NAVs bidragskalkulator. 

At far har flyttet regnes uke som grunnlag for lite samvær så sant det kan gjennomføres. Mor kan forøvrig flytte  MED barnet landet rundt uten konsekvenser for seg og sin omgang med barnet. 

Jeg håper dette var mer oppklarende. 

 

Det har ingen betydning for denne saken at mor kan flytte landet rundt. Far flyttet lenger unna fordi han ikke gadd å pendle til jobb, noe som fratok barnet mulighet til ytterligere samvær med far. Det er HANS situasjon (frivillig som sådan) som umuliggjør økt samvær. Ettersom jeg forstår, er det ikke for lite samvær i ferien som plager barnet, det er for lite tid med far i dagliglivet som er tungt. Da setter ikke far barnet først ved å flytte unna fordi han ikke gidder reisevei til jobb. Jeg tror ikke retten ser med udelt blide øyne på en far som setter sine behov før barnets. 

Ellers leser jeg Ts sitt innlegg som et slags ønske om å ha barnet mer, ikke mindre slik andre tolker det som. Det høres ut som at mer samvær kunne vært fint for barnet. Men da er det ikke spesielt konstruktivt å skylde alt på mor, i en situasjon der far virkelig har bidratt til å gjøre alt mer fastlåst. Håper dere klarer å la være barnet inn i konflikten, TS, å fortelle barnet deres side av saken vil kun legge stein til byrden for et barn som har det vanskelig nok fra før. 

[Peter007]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva er vitsen med å kreve mere samvær når far har valgt å flytte og ikke har anledning til å kjøre ungen på skolen? Skal far ha f.eks 50/50 så bør han da enten flytte nærmere eller få ei ordning med jobb der han får kjørt og hentet ungen inntil ungen er gammel nok til å ta buss. 

Far kan kreve at mor er med på å dele reiseutgiftene, men han kan faktisk ikke kreve at mor kjører. 

Anonymkode: d2452...649

Begge foreldrene plikter bidra positivt til samvær.

Det er riktig som skrives vedrørende mors praktiske deltagelse I transport av barn.

Nå må ikke du dramatisere det hele. Her er det ikke snakk om 50 % samvær. Vi vet ikke noe om fars muligheter til å endre litt på arbeidet. F.eks.to dg.I mnd slik samvær kan økes. I tilegg kan ferier vurderes. Se tidligere innlegg fra meg vedrørende dette.

Mine innlegg begynte med at mor ikke kan diktere samværet. Dette er hovedsakelig mitt poeng.med at jeg deltok I denne tråden. Dette temaet er ikke blitt skrevet så mye om. Mulig dere damer er enige I atillegg samvær ikke kan fastsettea av den ene forelder? 

[livmor]

2 minutter siden, Peter007 skrev:

Begge foreldrene plikter bidra positivt til samvær.

Det er riktig som skrives vedrørende mors praktiske deltagelse I transport av barn.

Nå må ikke du dramatisere det hele. Her er det ikke snakk om 50 % samvær. Vi vet ikke noe om fars muligheter til å endre litt på arbeidet. F.eks.to dg.I mnd slik samvær kan økes. I tilegg kan ferier vurderes. Se tidligere innlegg fra meg vedrørende dette.

Mine innlegg begynte med at mor ikke kan diktere samværet. Dette er hovedsakelig mitt poeng.med at jeg deltok I denne tråden. Dette temaet er ikke blitt skrevet så mye om. Mulig dere damer er enige I atillegg samvær ikke kan fastsettea av den ene forelder? 

Ser ikke en eneste person som mener at mor skal diktere samværet alene. Poenget her er at far ikke kan bidra til å gjøre situasjonen enda vanskeligere, for så å skylde alt på mor. Som du selv sier, BEGGE parter skal bidra til å oppfylle barnets rett til samvær med begge foreldre. 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Peter007 skrev:

Begge foreldrene plikter bidra positivt til samvær.

Det er riktig som skrives vedrørende mors praktiske deltagelse I transport av barn.

Nå må ikke du dramatisere det hele. Her er det ikke snakk om 50 % samvær. Vi vet ikke noe om fars muligheter til å endre litt på arbeidet. F.eks.to dg.I mnd slik samvær kan økes. I tilegg kan ferier vurderes. Se tidligere innlegg fra meg vedrørende dette.

Mine innlegg begynte med at mor ikke kan diktere samværet. Dette er hovedsakelig mitt poeng.med at jeg deltok I denne tråden. Dette temaet er ikke blitt skrevet så mye om. Mulig dere damer er enige I atillegg samvær ikke kan fastsettea av den ene forelder? 

TS har skrevet tidligere at det er umulig for han å kjøre barnet om morgenen på mandager på grunn av arbeidssituasjonen hans, og at barnet derfor drar tidligere (søndag). Det virker ikke som om arbeidet hans muliggjør samvær i hverdagene. 

Ellers er jeg helt enig med deg i det siste avsnittet. 

Anonymkode: 326c9...3e3

[Peter007]

10 minutter siden, livmor skrev:

Det har ingen betydning for denne saken at mor kan flytte landet rundt. Far flyttet lenger unna fordi han ikke gadd å pendle til jobb, noe som fratok barnet mulighet til ytterligere samvær med far. Det er HANS situasjon (frivillig som sådan) som umuliggjør økt samvær. Ettersom jeg forstår, er det ikke for lite samvær i ferien som plager barnet, det er for lite tid med far i dagliglivet som er tungt. Da setter ikke far barnet først ved å flytte unna fordi han ikke gidder reisevei til jobb. Jeg tror ikke retten ser med udelt blide øyne på en far som setter sine behov før barnets. 

Ellers leser jeg Ts sitt innlegg som et slags ønske om å ha barnet mer, ikke mindre slik andre tolker det som. Det høres ut som at mer samvær kunne vært fint for barnet. Men da er det ikke spesielt konstruktivt å skylde alt på mor, i en situasjon der far virkelig har bidratt til å gjøre alt mer fastlåst. Håper dere klarer å la være barnet inn i konflikten, TS, å fortelle barnet deres side av saken vil kun legge stein til byrden for et barn som har det vanskelig nok fra før. 

Skjønner du hva jeg skriver og henviser til?

Forholdene må ligge til rette for at samvær kan gjennomføres. Begge foreldrenes bosted uavhengig om.hvem som flytter.  Det er ikke ulovlig å flytte. 

Å flytte trenger ikke bett at en setterekke sine egne behov først. I denne saken får far mer tid til barnet ved å bo nærmere arbeidet. Dette pga.reisen før var lenger til jobb. 

Endret 21. januar 2016 av Peter007

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Peter007 skrev:

Begge foreldrene plikter bidra positivt til samvær.

Det er riktig som skrives vedrørende mors praktiske deltagelse I transport av barn.

Nå må ikke du dramatisere det hele. Her er det ikke snakk om 50 % samvær. Vi vet ikke noe om fars muligheter til å endre litt på arbeidet. F.eks.to dg.I mnd slik samvær kan økes. I tilegg kan ferier vurderes. Se tidligere innlegg fra meg vedrørende dette.

Mine innlegg begynte med at mor ikke kan diktere samværet. Dette er hovedsakelig mitt poeng.med at jeg deltok I denne tråden. Dette temaet er ikke blitt skrevet så mye om. Mulig dere damer er enige I atillegg samvær ikke kan fastsettea av den ene forelder? 

Mor kan ikke diktere samværet, men far kan heller ikke diktere samværet. 

Mannen til ts vanskeliggjorde muligheten for økende grad av samvær (noe som er vanlig når man går fra hverandre når barna er små; man begynner med litt samvær og øker opp). Ts hadde tydeligvis ikke tid å vente på at barnet skulle bli større sånn at det kunne ha mere samvær og valgte å flytte en time unna. Noe som vanskeliggjør ukesamvær. Dette burde ts ha tenkt over i utgangspunktet.

Ja, begge plikter til å gjøre det sånn at barnet skal ha det godt både til far og til mor. På meg så virker deg ikke som at mannen til ts eller ts bidrar noe særlig til at barnet skal ha en lettere overgang når det skal tilbake til mor. Ts skriver rett ut at far ikke vil si noe positivt for å gjøre det lettere den dagen ungen skal hjem.

Sånn som jeg ser det så tilrettelegger mor ganske bra bare ved at hun annenhver søndag kjører to timer for å hente barnet. Hun kunne heller ha betalt far for halve reisekostnadene og latt far kjøre selv. 

Far kan ikke ha alle ferier med barnet for å kompensere for manglende ukesamvær som følge av sitt valg av å flytte langt unna. Mor har også rett på ferier med barnet. Annenhver jul, annenhvert nyttår, annenhver påske osv osv.. 

Jeg skjønte ikke helt siste setningen din, prøv å skrive den korrekt kanskje? 

Anonymkode: d2452...649

[livmor]

4 minutter siden, Peter007 skrev:

Skjønner du hva jeg skriver og henviseen til?

Forholdene må ligge til rette for at samvær kan gjennomføres. Begge foreldrenes bosted uavhengig om.hvem som flytter.  Det er ikke ulovlig å flytte. 

Å flytte trenger ikke bett at en setterekke sine egne behov først. I denne saken får far mer tid til barnet ved å bo nærmere arbeidet. Dette pga.reisen før var lenger til jobb. 

Nei, far gjorde samværet vanskeligere ved å flytte, fordi det gjorde at han ikke har mulighet til å kjøre barnet til skolen. Det hjelper ikke med all verdens rettigheter etter barneloven, faktum består: flyttingen gjorde at far ikke lenger har mulighet til å ha barnet til mandag, slik avtalen deres faktisk gir han rett til. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Peter007 skrev:

Skjønner du hva jeg skriver og henviser til?

Forholdene må ligge til rette for at samvær kan gjennomføres. Begge foreldrenes bosted uavhengig om.hvem som flytter.  Det er ikke ulovlig å flytte. 

Å flytte trenger ikke bett at en setterekke sine egne behov først. I denne saken får far mer tid til barnet ved å bo nærmere arbeidet. Dette pga.reisen før var lenger til jobb. 

Det er ikke ulovlig å flytte, men det kan vanskeliggjøre samvær med barnet. I denne situasjonen får ikke far mer tid med barnet ettersom han ikke har muligheten til å kjøre barnet før jobb på hverdager. Å flytte på grunn av at man er lei av å pendle er vel å sette sine egne behov først. Jeg ser ikke helt hvordan dette er positivt for barnet. 

Anonymkode: 326c9...3e3

[Peter007]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

[Peter007]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke ulovlig å flytte, men det kan vanskeliggjøre samvær med barnet. I denne situasjonen får ikke far mer tid med barnet ettersom han ikke har muligheten til å kjøre barnet før jobb på hverdager. Å flytte på grunn av at man er lei av å pendle er vel å sette sine egne behov først. Jeg ser ikke helt hvordan dette er positivt for barnet. 

Anonymkode: 326c9...3e3

Jeg skal forklare. Reisetid til og fra jobb fem dg.I uka tar mer tid enn å kjøre barnet ei helg til og fra annen hver helg. Altså mer tid til barnet. Skal det være lønnsomt må arbeidet, bosted og barnets bosted ligge på samme sted. 

Nå er vel reisen til barnet 45 min med bil. Ikke akkurat lang veg to ganger i mnd. Om en kan si dette. 

Jeg har tidligere henvist muligheter vedrørende justering av arbeidstid. 

 

[Peter007]

30 minutter siden, livmor skrev:

Nei, far gjorde samværet vanskeligere ved å flytte, fordi det gjorde at han ikke har mulighet til å kjøre barnet til skolen. Det hjelper ikke med all verdens rettigheter etter barneloven, faktum består: flyttingen gjorde at far ikke lenger har mulighet til å ha barnet til mandag, slik avtalen deres faktisk gir han rett til. 

Fu skjønner fremdeles ikke hva jeg skriver. Tilpasninger vedrørende arbeidet kan være mulig for mange. Teskjea et god å ha noen ganger. Har du lest Barneloven hva den sier om grunnlaget for samvær?  Eller er det lettere å rope om hvor feil jeg tar? Paragraf 43 mater teskjea deg med. Her står om reiseavstand og alt du maser om. Det må tilpasses. Jeg har ikke sagt I mot deg som du ser ved henvisning. Du babler om all verdsens rettigheter. Der står mye av det du selv babler om, og jeg er ikke står for enda jeg har henvist dit . Altså hva er problemet I diskusjonen ?

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Peter007 skrev:

Jeg skal forklare. Reisetid til og fra jobb fem dg.I uka tar mer tid enn å kjøre barnet ei helg til og fra annen hver helg. Altså mer tid til barnet. Skal det være lønnsomt må arbeidet, bosted og barnets bosted ligge på samme sted. 

Nå er vel reisen til barnet 45 min med bil. Ikke akkurat lang veg to ganger i mnd. Om en kan si dette. 

Jeg har tidligere henvist muligheter vedrørende justering av arbeidstid. 

 

Poenget er vel at hvis far ikke hadde flyttet da han flyttet så ville han NÅ hatt muligheten til mere samvær hadde han latt være å flytte i utgangspunktet. 

I følge ts så skrev de en samværsavtale der det også sto at det skulle bli mere samvær når barnet ble eldre, men dette ødela jo ts for seg selv da han valgte å flytte. 

 

Anonymkode: d2452...649

[livmor]

9 minutter siden, Peter007 skrev:

Fu skjønner fremdeles ikke hva jeg skriver. Tilpasninger vedrørende arbeidet kan være mulig for mange. Teskjea et god å ha noen ganger. Har du lest Barneloven hva den sier om grunnlaget for samvær?  Eller er det lettere å rope om hvor feil jeg tar? Paragraf 43 mater teskjea deg med. Her står om reiseavstand og alt du maser om. Det må tilpasses. Jeg har ikke sagt I mot deg som du ser ved henvisning. Du babler om all verdsens rettigheter. Der står mye av det du selv babler om, og jeg er ikke står for enda jeg har henvist dit . Altså hva er problemet I diskusjonen ?

Det er så lite givende å diskutere med en som bruker hersketeknikker og ikke holder seg til sak. TS sier at mannen flyttet fordi han ville gjøre det enklere for seg selv, og at dette valget gjorde det umulig for han å oppfylle samværsavtalen slik den foreligger i dag (med samvær til mandag). TS sier at det ikke er mulig for mannen å få til avtale med arbeidsgiver sånn at kjøring på skoledager lar seg gjennomføre. Så hvorfor sitter du da og konstruerer en annen historie? Hold deg til de fakta som TS gir. Ikke hjelper det å slå barneloven i bordet heller, da fars valg er av avgjørende betydning for at det er umulig å oppfylle det som står i den. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Peter007 skrev:

Fu skjønner fremdeles ikke hva jeg skriver. Tilpasninger vedrørende arbeidet kan være mulig for mange. Teskjea et god å ha noen ganger. Har du lest Barneloven hva den sier om grunnlaget for samvær?  Eller er det lettere å rope om hvor feil jeg tar? Paragraf 43 mater teskjea deg med. Her står om reiseavstand og alt du maser om. Det må tilpasses. Jeg har ikke sagt I mot deg som du ser ved henvisning. Du babler om all verdsens rettigheter. Der står mye av det du selv babler om, og jeg er ikke står for enda jeg har henvist dit . Altså hva er problemet I diskusjonen ?

Dersom du faktisk leser hva TS skriver står det at mannens arbeidssituasjon umuliggjør slik tilpasning. Da kan du nesten ikke bruke dette for å argumentere. Når det er så lite rom for å tilpasse situasjonen med arbeidsstedet vanskeliggjør bostedet hans samvær med barnet. 

Jeg kaster utsagnet ditt tilbake. Teskjea er godt å ha et par ganger. 

Anonymkode: 326c9...3e3

[Poserose]

Jeg var hos pappa og stemoren min annenhver helg. Fra jeg var 4-7 besøkte jeg pappa en uke her og der, kanskje 4 ganger i året fordi det var langt unna. Tok fri fra skolen. Fra jeg var 7-12 tipper jeg det ble en helg i mnd og har ingen minner om at jeg opplevde de helgene som kjipe, det var buss 3 timer hver vei. Fra jeg var 12-16 var jeg hos pappa annenhver helg, det var ikke slitsomt, bare sånn det var. Pappa, stemor og jeg fant ikke alltid på noe gøy, oftest var jeg bare der  

Poenget er at annenhver helg er veldig mye bedre enn ingenting. Det er liksom ikke så mange andre alternativer. 

[Myrthel]

Sitter med flere spørsmål her. Blir barnet hentet på skolen av far? Blir barnet hentet hos mor? Hvis barnet blir hentet hos mor, hvordan oppfører barnet seg da? Mange barn liker ikke forandringer, så jeg tenker barnet kan ha like store problemer med å dra fra mor, som fra far.

Jeg reagerte veldig på at dere brukte søndagen til å forberede barnet på avskjed. Dette gjør jo barnet skjønner at dere synes avreisedagen er fryktelig - noe som overføres til barnet.

En annen ting man ofte ser hos helgeforeldre (og som TS også forteller om) - er at det skjer så mye. Det er aktiviteter med barnet hele tiden. Hos mor er det hverdag - hos far er det "fest" og moro. Det er ikke rart barnet ikke vil hjem til hverdagen etter å ha vært midtpunktet ei hel helg. Jeg sier ikke at far ikke kan kose seg med barnet, men at han (dere) tenker på at dette kan skape problemer for mor ved henting. Fortell barnet at hvis det flytter - blir situasjon motsatt. Hverdag hos far, med de konsekvensene det medfører og "helgekos" hos mor. Ikke for å skremme barnet, men for å la det få et realistisk syn på hvorfor ting er som de er.

Lurer også på hvorfor far flyttet unna, hvis han ønsket mer samvær.

Far kan jo komme til barnet en kveld eller to i uka og følge barnet på en aktivitet (slik noen har nevnt).

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har barnet fra fredag etter skolen til søndag mellom klokken 15-17. Annenhver helg. Hvorfor? Fordi mor ikke ønsket mer samvær for far og barnet kun var 3 ved skilsmisse. 

I dag merker vi at det bare er stress, for alle parter. Det er én time hver vei, og fredagen går til henting, middag, dusj/barne-tv os kanskje halvtime lek før senga. 

Lørdag er den eneste dagen vi kan gjøre noe, og prøver å skape en god dag hvor vi gjør noe sammen. Eventuelt får besøk av familie som da kanskje får sett barnet en gang i måneden. 

Søndag er amputert og går til å forberede barnet på at mor henter. Det blir gjerne gråt, laber stemning og barnet vil lite den dagen eller blir sint og nekter å gå om vi finner på noe koselig. Det har ingen betydning om det vi gjør er avsluttet eller ikke, barnet føler ikke det blir nok til og ramser opp 10 ting som deg ønsker å gjøre før moren henter. 

Så er spørsmålet: Hva er vitsen med å ha en annenhver helg løsning? Det er ingen tid til å gjøre noe med barnet og helgen blir kjip på grunn av triste miner hele søndagen. Fredagen går for øvrig også til 'avklimatisering' hvor det er vanskelig å komme ordentlig til ro her før leggetid. 

Ferier når vi har barnet en uke er fantastiske! Da har barnet det strålende og man får noe ut av tiden. Er det flere der ute som har det slik? Føler oss maktesløse og kan ikke gjøre annet enn å gjøre det beste ut av den bedritne situasjonen som er. Har spesielt vondt av barnet som gleder seg, men er lei seg for å være hos sin far, fordi det kun for barnet er to dager i måneden (fredagen og søndagen telles visst ikke...). 

Anonymkode: 6abf0...a63

"Mor ønsket ikke.."?

Hvorfor krevde ikke far 50/50 da barnet fylte 3 år - IG bosatte seg i samme nabolag som mor?!

Far var og er en dott? 

Stakkars barn...må til en fjern far med sur kjerring annenhver helg. Nightmare.

Anonymkode: 555dc...19f

[AnonymBruker]

22 timer siden, redhotmystery skrev:

Å bare få lov til å se ungen sin 5 minutter burde være viktig for en forelder!!!! Skam deg for å tenke "hva er vitsen"!!!! Hadde stått på mils avstand og vinket til barnet mitt, bare for å få sett det, omså.

 

Det er overhodet ikke en tanke som gangner barnet, samvær skal være for barnet ikke voksnes egotripp.

Anonymkode: e4ddf...e1b