Lite samvær... Hva er vitsen? Får ikke noe ut av den lille tiden...

[1smash]

Jeg er både mor og stemor, og vil bare sende over en stor klem til deg. Jeg skammer meg på andres vegne, når jeg leser all dritten du får her. Kanskje har du ordlagt deg litt feil i tittel - men det er ingenting som tilsier at du er en dårlig stemor. Med en gang du nevner at du er stemor vil du motta tonnevis av stygge kommentarer her, for både "biomor" og "stebarn" er stemplet som feilfrie gudegaver inne her. Det er aldri de som gjør noe feil. Jeg håper dere finner en ordning! Forstår frustrasjonen din godt, men husk bare på at annenhver helg er tre dager med dere gutten trolig ikke ville vært foruten 

[Gjest Sly]

Det som dere (far) må gjøre er  å hjelpe jenta å komme seg ut av den onde sirkelen hun er i med klaging og gruing over at hun skal tilbake til mamma. Jeg har en mistanke om at dere bygger opp under denne uvanen med å trøste og synes synd på henne fordi hun skal hjem. Hvis dere tror at hun har det så fælt hos mamma så får dere ta kontakt med barnevernet, ellers får dere ta en prat med barnet om at dette får dere slutte med, for det er faktisk sånn at mamma kommer og henter og da får dere ha det fint sammen fram til det. Hun synes sikkert synd på pappaen sin også, som barn ofte gjør, og da viser hun det ved å ikke ville dra fra ham. Her har dere en del følelsesmessige og atferdsmessige ting å ordne opp i. Det er sikkert hjelp å få, hør på helsestasjonen

[MapleSirup]

3 timer siden, 1smash skrev:

Jeg er både mor og stemor, og vil bare sende over en stor klem til deg. Jeg skammer meg på andres vegne, når jeg leser all dritten du får her. Kanskje har du ordlagt deg litt feil i tittel - men det er ingenting som tilsier at du er en dårlig stemor. Med en gang du nevner at du er stemor vil du motta tonnevis av stygge kommentarer her, for både "biomor" og "stebarn" er stemplet som feilfrie gudegaver inne her. Det er aldri de som gjør noe feil. Jeg håper dere finner en ordning! Forstår frustrasjonen din godt, men husk bare på at annenhver helg er tre dager med dere gutten trolig ikke ville vært foruten 

For et idiotisk supportinnlegg. For det første er det TS selv som legger føring for tråden. hun er muligens bare en helt elendig formidler, men det skal ikke alle andre måtte ta ansvar for.

For det andre er ikke biomor et ord i sammenhengen her. Barnets mor er heller ikke spesielt aktuell i problemstillingen.

Hvorfor velger far det slik? Det lander på dette spørsmålet uansett hva man sier. At TS skriver at hun ønsker å gi opp hele barnet sier jo sitt. Det er selvsagt i frustrasjon, men det er likevel DET hun skriver her! Ikke akkurat duket for sympatiparade.

Din overtro er heller ikke relevant her. Jeg tror ingen kvinner ser seg som gudegaver selv om de har barn, i en eller annen variant, kombinert med å sitte på KG.

Vedrørende siste setning der så tar jo rett og slett feil. TS sitt problem er jo nettopp at hun ikke trives disse dagene og hun ser ikke på det som 3 dager. HUn har endret vinkling litt etterhvert da, men frustrasjonen over barnet er større enn bekymringen over barnet.

Tar jeg feil så prøv gjerne å overbevise meg. Begynn gjerne med hvilken tiltak far skal iverksette nå.

Endret 22. januar 2016 av MapleSirup

[AnonymBruker]

Ts, du kan ikke forvente deg noe reell hjelp her inne når du er stemor. Absolutt alt vil bli vinklet til at det er din feil. Det er fordi det myldrer av bitre mødre her inne og hun er i deres øyne ufeilbarlig samtidig som at stebarna er gudegitte og ufeilbarlige selv om de eks skulle finne på å partere katta med tenna, alt er stemors feil. Om de slakker litt på strikken så kan de strekke seg til at det også er far sin feil fordi stemor er sjalu og manipulerer faren. Aldri mor. Og aldri stebarn. Uansett hva de gjør.

Anonymkode: 08064...7b3

[xinnia]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts, du kan ikke forvente deg noe reell hjelp her inne når du er stemor. Absolutt alt vil bli vinklet til at det er din feil. Det er fordi det myldrer av bitre mødre her inne og hun er i deres øyne ufeilbarlig samtidig som at stebarna er gudegitte og ufeilbarlige selv om de eks skulle finne på å partere katta med tenna, alt er stemors feil. Om de slakker litt på strikken så kan de strekke seg til at det også er far sin feil fordi stemor er sjalu og manipulerer faren. Aldri mor. Og aldri stebarn. Uansett hva de gjør.

Anonymkode: 08064...7b3

Selvfølgelig er det aldri barna sin skyld, uansett hvordan man vrir og vrenger på det!

 

[ViljaH]

Jeg ville ha endret så far leverte på skolen på mandag. Litt avhengig av barnets alder når skole er ferdig fredag, mitt barn i småskolen er ferdig kl 13. Far kan jobbe inn tapt tid på forhånd, så dra fra jobb 12 og hente barnet 13. Da får dere nesten 3 dager sammen!

Det er ingen god løsning for barnet med mer kjøring når avstanden er såpass. Dere kan flytte til mors nabolag og treffe barnet flere ganger i uka (hvis hun har tenkt å bli boende). Samvær kan også være at far henter på skolen, middag og lek, så tilbake til hovedhjemmet hos mor til kveldsmat. Eller far henter barnet fast dag og er med på trening, bringer barnet hjem etterpå.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, ViljaH skrev:

Jeg ville ha endret så far leverte på skolen på mandag. Litt avhengig av barnets alder når skole er ferdig fredag, mitt barn i småskolen er ferdig kl 13. Far kan jobbe inn tapt tid på forhånd, så dra fra jobb 12 og hente barnet 13. Da får dere nesten 3 dager sammen!

Det er ingen god løsning for barnet med mer kjøring når avstanden er såpass. Dere kan flytte til mors nabolag og treffe barnet flere ganger i uka (hvis hun har tenkt å bli boende). Samvær kan også være at far henter på skolen, middag og lek, så tilbake til hovedhjemmet hos mor til kveldsmat. Eller far henter barnet fast dag og er med på trening, bringer barnet hjem etterpå.

Men nå skriver ts at økt samvær ikke er aktuelt fra fars side, så da skjønner jeg ikke helt problemstillingen hennes og hvordan ting skal bli bedre.. 

Anonymkode: d2452...649

[ViljaH]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Men nå skriver ts at økt samvær ikke er aktuelt fra fars side, så da skjønner jeg ikke helt problemstillingen hennes og hvordan ting skal bli bedre.. 

Anonymkode: d2452...649

Det er vel moren som nektet i starten?

Det går alltid an å ta en runde på familievernkontoret og reforhandle samværsavtalen. Det jeg skisserer over er en minimal endring jeg tror de aller fleste mødre kunne akseptert. 

[AnonymBruker]

45 minutter siden, xinnia skrev:

Selvfølgelig er det aldri barna sin skyld, uansett hvordan man vrir og vrenger på det!

 

Så hvem sin skyld er det når en 10 åring parterer katta med tenna synes du? 

Anonymkode: 08064...7b3

[AnonymBruker]

24 minutter siden, ViljaH skrev:

Det er vel moren som nektet i starten?

Det går alltid an å ta en runde på familievernkontoret og reforhandle samværsavtalen. Det jeg skisserer over er en minimal endring jeg tror de aller fleste mødre kunne akseptert. 

Hvis du leser hva ts skriver så gikk far og mor fra hverandre da barnet var ca 3 år. Far skrev under på avtale om at samværet skulle økes når barnet ble eldre (noe som er fornuftig, 50/50 er ikke ideelt til småbarn). Far velger så å flytte en time unna, og dermed vanskeliggjør det for ukesamvær. Far har mulighet for å ha barnet til mandag, men far kan ikke kjøre barnet til skolen, ergo så blir barnet hentet av mor søndag ettermiddag (så, mor stiller opp ved å kjøre to timer annenhver søndag sånn at far slipper). Ts skriver selv at økt samvær ikke er aktuelt. 

Så nei, mor er ikke den som har sabortert samvær, det har far klart helt fint selv. 

Anonymkode: d2452...649

[MapleSirup]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts, du kan ikke forvente deg noe reell hjelp her inne når du er stemor. Absolutt alt vil bli vinklet til at det er din feil. Det er fordi det myldrer av bitre mødre her inne og hun er i deres øyne ufeilbarlig samtidig som at stebarna er gudegitte og ufeilbarlige selv om de eks skulle finne på å partere katta med tenna, alt er stemors feil. Om de slakker litt på strikken så kan de strekke seg til at det også er far sin feil fordi stemor er sjalu og manipulerer faren. Aldri mor. Og aldri stebarn. Uansett hva de gjør.

Anonymkode: 08064...7b3

Det er far sitt ansvar. Ansvar for samvær med ens barn ligger alltid god foreldrene: ikke stebarn. Ikke barn. Ikke stemor: uansett hva de gjør.

[AnonymBruker]

Hva er det du/ dere egentlig forventer? Du sier at MOR NEKTER samvær, men også at dere egentlig har fra fredag til mandag men pga jobben til far så må hu hentes tidligere og det er greit for mor. Også at mor nektet far for mange år siden (Kanskje mor syntes hu var for ung på den tiden)
Forventer dere at "Mor" skal flytte nærmere dere? Forventer dere at dere heller skal ha HVER helg?

Skal moren måtte ha alt når det gjelder skole og de "kjedelige" dagene i uken, så dere kan få kosa dere hver helg? 
Ukedagene kan jo være ett rent helvette for små barn(og voksne for den saks skyld) som for eks blir mobbet og kan være SÅ lei seg at helga er slutt at de må tilbake til hverdagen.

Hva er det du vil? Hva vil du fram til? Utenom å snakke negativt om mor? 
Lurer på hvordan historien hadde vært hvis moren hadde visst om det her. Stakkars dame. 

Anonymkode: 556ce...68a

[Gjest supernova_87]

Den 01/21/2016 at 15.35, MapleSirup skrev:

Leste du Hovedinnlegget?

At det i etterkant blir pyntet på for å tilpasse støtten man ønsker endrer ikke hovedmotivet til TS.

Leste du hovedinnlegget? Jeg leste det, og jeg hadde en helt annet inntrykk enn deg, og ble regelrett sjokkert da jeg så responsen. Hva tenker du at er hovedmotivet til TS da? Jeg opplevde det som tips og råd i en vanskelig situasjon, der barnet var i hovedfokus. Hele HI er jo gjennomsyret av hvordan barnet reagerer på det hele.

Den 01/22/2016 at 16.30, MapleSirup skrev:

Hvorfor velger far det slik? Det lander på dette spørsmålet uansett hva man sier. At TS skriver at hun ønsker å gi opp hele barnet sier jo sitt. Det er selvsagt i frustrasjon, men det er likevel DET hun skriver her!

Hvor skriver TS at hun ønsker å gi opp hele barnet? Jeg har prøvd å lese tråden grundig, men jeg ser ingen sted TS har skrevet dette, har du lyst å komme med kilde til utsagnet ditt?

Den 01/21/2016 at 0.20, AnonymBruker skrev:

Her motsier du det selv ts, du skriver at dere henter på skolen, og at barnet ikke kan komme seg fort nok til far, så fort at det ikke har tid til å gi mor en klem. Er mor på skolen når dere skal hente barnet??

Anonymkode: d2452...649

Hun skrev de henter på skolen, og i ellers i ferier, er det ikke snakk om null klemming med mor. TS har ikke motsagt seg selv i det tilfellet.

Den 01/22/2016 at 21.58, AnonymBruker skrev:

Men nå skriver ts at økt samvær ikke er aktuelt fra fars side, så da skjønner jeg ikke helt problemstillingen hennes og hvordan ting skal bli bedre.. 

Anonymkode: d2452...649

Hvordan klarer du å få det at far har prøvd i 4 år å få økt samvær til å bli at økt samvær er uaktuelt fra fars side? Det er uaktuelt fra mors side.

Den 01/22/2016 at 22.27, AnonymBruker skrev:

Ts skriver selv at økt samvær ikke er aktuelt. 

Den 01/22/2016 at 22.27, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: d2452...649

TS skriver at økt samvær ikke er aktuelt fra mors side.

Etter å ha lest svarene i denne tråden så er jeg usikker på om jeg og mange av de andre har lest to vidt forskjellige ting. Det er rart at noe kan tolkes så totalt forskjellig. Synes du får mye ufortjent pes TS, men ville i alle fall si at jeg leste HI som at du ønsker å finne en løsning som er bedre for barnet, med tanke på hennes stress i forhold til ordningen.

Har dere vurdert å snu ordningen, at hun bor fast hos far, og heller har helger hos mor?

Det at hun spør og spør og spør om når moren skal komme virker som har blitt en rutine, og satt seg fast. Og for hver gang hun spør så blir hun mer stresset? Minner litt om tvangstanker, bare må spørre. Kunne det gå an å prøve å innføre en regel at dere ikke fikk se på klokka på søndagen, men at dere sa fra da det var en time igjen (og etter hvert tre kvarter igjen, så en halvtime igjen)? I begynnelsen vil det kanskje bli mer stress, siden hun føler at hun ikke har kontroll på når moren kommer, men etter hvert vil hun kanskje klare å slappe mer av, for det virker som selve det å spørre minner henne på hvor liten tid hun har igjen. Dessuten blir det også veldig stress den siste timen, for man føler gjerne at "jeg burde ha bekymret meg mer, nå får jeg ikke tid til å bekymre meg nok" (jeg vet, det gir ikke mening), men samtidig så blir stresset kun bundet opp mot én time, og dere får frigjort mer tid til hygge.

[skruf]

3 timer siden, Rainstorm skrev:

Leste du hovedinnlegget? Jeg leste det, og jeg hadde en helt annet inntrykk enn deg, og ble regelrett sjokkert da jeg så responsen. Hva tenker du at er hovedmotivet til TS da? Jeg opplevde det som tips og råd i en vanskelig situasjon, der barnet var i hovedfokus. Hele HI er jo gjennomsyret av hvordan barnet reagerer på det hele.

Hvor skriver TS at hun ønsker å gi opp hele barnet? Jeg har prøvd å lese tråden grundig, men jeg ser ingen sted TS har skrevet dette, har du lyst å komme med kilde til utsagnet ditt?

Hun skrev de henter på skolen, og i ellers i ferier, er det ikke snakk om null klemming med mor. TS har ikke motsagt seg selv i det tilfellet.

Hvordan klarer du å få det at far har prøvd i 4 år å få økt samvær til å bli at økt samvær er uaktuelt fra fars side? Det er uaktuelt fra mors side.

TS skriver at økt samvær ikke er aktuelt fra mors side.

Etter å ha lest svarene i denne tråden så er jeg usikker på om jeg og mange av de andre har lest to vidt forskjellige ting. Det er rart at noe kan tolkes så totalt forskjellig. Synes du får mye ufortjent pes TS, men ville i alle fall si at jeg leste HI som at du ønsker å finne en løsning som er bedre for barnet, med tanke på hennes stress i forhold til ordningen.

Har dere vurdert å snu ordningen, at hun bor fast hos far, og heller har helger hos mor?

Det at hun spør og spør og spør om når moren skal komme virker som har blitt en rutine, og satt seg fast. Og for hver gang hun spør så blir hun mer stresset? Minner litt om tvangstanker, bare må spørre. Kunne det gå an å prøve å innføre en regel at dere ikke fikk se på klokka på søndagen, men at dere sa fra da det var en time igjen (og etter hvert tre kvarter igjen, så en halvtime igjen)? I begynnelsen vil det kanskje bli mer stress, siden hun føler at hun ikke har kontroll på når moren kommer, men etter hvert vil hun kanskje klare å slappe mer av, for det virker som selve det å spørre minner henne på hvor liten tid hun har igjen. Dessuten blir det også veldig stress den siste timen, for man føler gjerne at "jeg burde ha bekymret meg mer, nå får jeg ikke tid til å bekymre meg nok" (jeg vet, det gir ikke mening), men samtidig så blir stresset kun bundet opp mot én time, og dere får frigjort mer tid til hygge.

Les igjen du.

I et av sine siste tilsvar så skriver ts at mere samvær ikke er aktuelt. Hun skriver ikke at det er uaktuelt fra mor sine. Tidligere i tråden så skriver hun også at det er bare helgesamvær som er aktuelt da far ikke kan hente og bringe på ukedager; nok en gang: det er far som er problemet ang ukesamvær, ikke mor. 

Med mindre barnet har det graverende vanskelig hjemme hos mor så er jeg helt sikker på at å flytte til far på permanent basis ikke er aktuelt hos et skolebarn som har etablert seg i et klassemiljø og i fritidsaktiviteter. Å rive et så gammelt barn opp med roten for å deretter plante det en helt annen plass er veldig omfattende og kan fort bli en livskrise som vil sette spor i en negativ retning. 

Det er ikke noe rart at et barn som bare har helgesamvær sutrer og gir uttrykk for at det vil være mere hos helgesamværforelderen. Husk; det er hos mor barnet har hverdagene sine med alt det innebærer på godt og vondt. Det er mor som er den som hovedgrensesetter, som må mase om lekser, som følger leggerutiner, som må vekke barnet og få det opp om morgenen..... hos far blir det ikke de samme rutinene, barnet får være oppe lengre, sove lengre, blir gjerne mere godis osv.....rett og slett en dessertpappa der alt bare er kjekt. 

[MapleSirup]

5 timer siden, Rainstorm skrev:

Leste du hovedinnlegget? Jeg leste det, og jeg hadde en helt annet inntrykk enn deg, og ble regelrett sjokkert da jeg så responsen. Hva tenker du at er hovedmotivet til TS da? Jeg opplevde det som tips og råd i en vanskelig situasjon, der barnet var i hovedfokus. Hele HI er jo gjennomsyret av hvordan barnet reagerer på det hele.

Hvor skriver TS at hun ønsker å gi opp hele barnet? Jeg har prøvd å lese tråden grundig, men jeg ser ingen sted TS har skrevet dette, har du lyst å komme med kilde til utsagnet ditt?

Hun skrev de henter på skolen, og i ellers i ferier, er det ikke snakk om null klemming med mor. TS har ikke motsagt seg selv i det tilfellet.

Hvordan klarer du å få det at far har prøvd i 4 år å få økt samvær til å bli at økt samvær er uaktuelt fra fars side? Det er uaktuelt fra mors side.

TS skriver at økt samvær ikke er aktuelt fra mors side.

Etter å ha lest svarene i denne tråden så er jeg usikker på om jeg og mange av de andre har lest to vidt forskjellige ting. Det er rart at noe kan tolkes så totalt forskjellig. Synes du får mye ufortjent pes TS, men ville i alle fall si at jeg leste HI som at du ønsker å finne en løsning som er bedre for barnet, med tanke på hennes stress i forhold til ordningen.

Har dere vurdert å snu ordningen, at hun bor fast hos far, og heller har helger hos mor?

Det at hun spør og spør og spør om når moren skal komme virker som har blitt en rutine, og satt seg fast. Og for hver gang hun spør så blir hun mer stresset? Minner litt om tvangstanker, bare må spørre. Kunne det gå an å prøve å innføre en regel at dere ikke fikk se på klokka på søndagen, men at dere sa fra da det var en time igjen (og etter hvert tre kvarter igjen, så en halvtime igjen)? I begynnelsen vil det kanskje bli mer stress, siden hun føler at hun ikke har kontroll på når moren kommer, men etter hvert vil hun kanskje klare å slappe mer av, for det virker som selve det å spørre minner henne på hvor liten tid hun har igjen. Dessuten blir det også veldig stress den siste timen, for man føler gjerne at "jeg burde ha bekymret meg mer, nå får jeg ikke tid til å bekymre meg nok" (jeg vet, det gir ikke mening), men samtidig så blir stresset kun bundet opp mot én time, og dere får frigjort mer tid til hygge.

Din tolkning er altså at samvær ikke er aktuet fr mor sin side? Og ditt løsningsforslag er mer samvær fra far sin side?

Les igjen du...

Jeg er ikke sjokkert her, men tenker det er lurt å lese ordentlig. Overskriften er jo i seg selv helt forkastelig. Den slags "ironi" fungerer ikke.

[Gjest Sisti]

6 timer siden, Rainstorm skrev:

Leste du hovedinnlegget? Jeg leste det, og jeg hadde en helt annet inntrykk enn deg, og ble regelrett sjokkert da jeg så responsen. Hva tenker du at er hovedmotivet til TS da? Jeg opplevde det som tips og råd i en vanskelig situasjon, der barnet var i hovedfokus. Hele HI er jo gjennomsyret av hvordan barnet reagerer på det hele.

Hvor skriver TS at hun ønsker å gi opp hele barnet? Jeg har prøvd å lese tråden grundig, men jeg ser ingen sted TS har skrevet dette, har du lyst å komme med kilde til utsagnet ditt?

Hun skrev de henter på skolen, og i ellers i ferier, er det ikke snakk om null klemming med mor. TS har ikke motsagt seg selv i det tilfellet.

Hvordan klarer du å få det at far har prøvd i 4 år å få økt samvær til å bli at økt samvær er uaktuelt fra fars side? Det er uaktuelt fra mors side.

TS skriver at økt samvær ikke er aktuelt fra mors side.

Etter å ha lest svarene i denne tråden så er jeg usikker på om jeg og mange av de andre har lest to vidt forskjellige ting. Det er rart at noe kan tolkes så totalt forskjellig. Synes du får mye ufortjent pes TS, men ville i alle fall si at jeg leste HI som at du ønsker å finne en løsning som er bedre for barnet, med tanke på hennes stress i forhold til ordningen.

Har dere vurdert å snu ordningen, at hun bor fast hos far, og heller har helger hos mor?

Det at hun spør og spør og spør om når moren skal komme virker som har blitt en rutine, og satt seg fast. Og for hver gang hun spør så blir hun mer stresset? Minner litt om tvangstanker, bare må spørre. Kunne det gå an å prøve å innføre en regel at dere ikke fikk se på klokka på søndagen, men at dere sa fra da det var en time igjen (og etter hvert tre kvarter igjen, så en halvtime igjen)? I begynnelsen vil det kanskje bli mer stress, siden hun føler at hun ikke har kontroll på når moren kommer, men etter hvert vil hun kanskje klare å slappe mer av, for det virker som selve det å spørre minner henne på hvor liten tid hun har igjen. Dessuten blir det også veldig stress den siste timen, for man føler gjerne at "jeg burde ha bekymret meg mer, nå får jeg ikke tid til å bekymre meg nok" (jeg vet, det gir ikke mening), men samtidig så blir stresset kun bundet opp mot én time, og dere får frigjort mer tid til hygge.

Stort sett enig med deg altså, men det virker ikke som du heller har lest tråden grundig. Det kommer jo etterhvert frem at det for far ikke er praktisk mulig med mer samvær enn de har nå. Vrang mor eller ikke - de kan ikke ha mer samvær, fordi de bor langt unna, og far selv har bestemt at levering på mandager ikke går an. Den eneste måten å få til mer "samvær" på er ved at barnet bytter bosted (og selvfølgelig motsetter mor seg det?!? Hvem går frivillig med på at barnet bytter skole og alt, uten å være overbevist om at det er det beste?), og dette krever mye sannsynlig en rettsak - og igjen er det FAR som ikke ønsker det. 

Etterhvert som man leser innleggene fra TS syns jeg ikke det nødvendigvis virker som mor er så vanskelig som TS vil ha det til. Mor har jo bare tilpasset seg den faktiske situasjonen, med en barnefar som bor for langt unna til at han kan ha mer samvær enn i dag. Om mor var vanskelig for x år siden er ikke så relevant for situasjonen i dag. TS og mannen må se fremover, ikke dvele ved fortiden, og så lenge de insisterer på å bo som de gjør kan de ikke surmule over lite samvær. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, Rainstorm skrev:

Leste du hovedinnlegget? Jeg leste det, og jeg hadde en helt annet inntrykk enn deg, og ble regelrett sjokkert da jeg så responsen. Hva tenker du at er hovedmotivet til TS da? Jeg opplevde det som tips og råd i en vanskelig situasjon, der barnet var i hovedfokus. Hele HI er jo gjennomsyret av hvordan barnet reagerer på det hele.

Hvor skriver TS at hun ønsker å gi opp hele barnet? Jeg har prøvd å lese tråden grundig, men jeg ser ingen sted TS har skrevet dette, har du lyst å komme med kilde til utsagnet ditt?

Hun skrev de henter på skolen, og i ellers i ferier, er det ikke snakk om null klemming med mor. TS har ikke motsagt seg selv i det tilfellet.

Hvordan klarer du å få det at far har prøvd i 4 år å få økt samvær til å bli at økt samvær er uaktuelt fra fars side? Det er uaktuelt fra mors side.

TS skriver at økt samvær ikke er aktuelt fra mors side.

Etter å ha lest svarene i denne tråden så er jeg usikker på om jeg og mange av de andre har lest to vidt forskjellige ting. Det er rart at noe kan tolkes så totalt forskjellig. Synes du får mye ufortjent pes TS, men ville i alle fall si at jeg leste HI som at du ønsker å finne en løsning som er bedre for barnet, med tanke på hennes stress i forhold til ordningen.

Har dere vurdert å snu ordningen, at hun bor fast hos far, og heller har helger hos mor?

Det at hun spør og spør og spør om når moren skal komme virker som har blitt en rutine, og satt seg fast. Og for hver gang hun spør så blir hun mer stresset? Minner litt om tvangstanker, bare må spørre. Kunne det gå an å prøve å innføre en regel at dere ikke fikk se på klokka på søndagen, men at dere sa fra da det var en time igjen (og etter hvert tre kvarter igjen, så en halvtime igjen)? I begynnelsen vil det kanskje bli mer stress, siden hun føler at hun ikke har kontroll på når moren kommer, men etter hvert vil hun kanskje klare å slappe mer av, for det virker som selve det å spørre minner henne på hvor liten tid hun har igjen. Dessuten blir det også veldig stress den siste timen, for man føler gjerne at "jeg burde ha bekymret meg mer, nå får jeg ikke tid til å bekymre meg nok" (jeg vet, det gir ikke mening), men samtidig så blir stresset kun bundet opp mot én time, og dere får frigjort mer tid til hygge.

Takk til du som er den eneste leser som har lest og forstått tråden min! Du har truffet på alle punktene. 

I helgen prøvde vi ut å "gjøre ingemting", hvor barnet hadde det greit. Dessverre natt til søndag var det våkennatt og oppkast. På søndagen ble barnet veldig stresset og oppførte seg veldig 'rart'. Tullet veldig mye, snakket tullespråk, lo falskt av ting og viste tydelige tegn til usikkerhet. Dette begynte etter spørsmål om hvilken dag det var i dag. Og så kom spørsmål om klokkeslettene. 

Kan gjerne prøve ut å endre tvangstanken. Vi valgte denne helgen å la være og si noe, hvor barnet ikke oppfattet at henting var om 3 timer. 

Kan absolutt prøve å ta vekk fokus fra klokken og se hvordan det vil utarte seg. Alt for at barnet skal slappe mer av og bruke tiden man faktisk har sammen til å være 'i nuet'. I stedet for å la være og si noe, kan det nok være greiere at barnet faktisk vet om det, i stedet for at usikkerheten plutselig kom. 

Uff... Vet selv hvordan det er å være skilsmissebarn i en tilnærmet situasjon, og kan relatere sterkt til hvordan barnet har det inni seg til tider. Likevel skulle jeg ønske far og jeg satt på fasiten for hvordan det kan ordne seg, for 4 år er veldig lenge uten endring i adferd.  

TS 

Anonymkode: 6abf0...a63

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Sisti skrev:

Stort sett enig med deg altså, men det virker ikke som du heller har lest tråden grundig. Det kommer jo etterhvert frem at det for far ikke er praktisk mulig med mer samvær enn de har nå. Vrang mor eller ikke - de kan ikke ha mer samvær, fordi de bor langt unna, og far selv har bestemt at levering på mandager ikke går an. Den eneste måten å få til mer "samvær" på er ved at barnet bytter bosted (og selvfølgelig motsetter mor seg det?!? Hvem går frivillig med på at barnet bytter skole og alt, uten å være overbevist om at det er det beste?), og dette krever mye sannsynlig en rettsak - og igjen er det FAR som ikke ønsker det. 

Etterhvert som man leser innleggene fra TS syns jeg ikke det nødvendigvis virker som mor er så vanskelig som TS vil ha det til. Mor har jo bare tilpasset seg den faktiske situasjonen, med en barnefar som bor for langt unna til at han kan ha mer samvær enn i dag. Om mor var vanskelig for x år siden er ikke så relevant for situasjonen i dag. TS og mannen må se fremover, ikke dvele ved fortiden, og så lenge de insisterer på å bo som de gjør kan de ikke surmule over lite samvær. 

Det siste du sier der er jo nettopp det vi gjør! Vi ønsker å se fremover, med en fremtid der barnet ikke gråter, kaster opp og har det vanskelig, på grunn av hvordan situasjonen er. Nei, du har helt rett i at samværet ikke kan endres. Far flyttet fordi mor nektet mer samvær, selv med en far 5 min unna. Ja, far innså at det å bo 5 min unna for så liten tid var dumt, når jobben var en og en halv time unna. Å pendle 3 timer daglig, HVER DAG, kontra å kjøre 2 timer i måneden for å hente barnet? At far ble lei av å pendle etter to år er forståelig. 

Og nei, det har aldri vært noen tanke at mor skal flytte etter?? Hvor får dere det fra??? Les!

Så kom med forslag til hvordan barnet kan få det bedre slik det er I dag eller ha deg ut av tråden sammen med resten av de som trakasserer og kverulerer med forvrengt tolkning av hva jeg skriver! Herregud altså.... 

TS

Anonymkode: 6abf0...a63

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det siste du sier der er jo nettopp det vi gjør! Vi ønsker å se fremover, med en fremtid der barnet ikke gråter, kaster opp og har det vanskelig, på grunn av hvordan situasjonen er. Nei, du har helt rett i at samværet ikke kan endres. Far flyttet fordi mor nektet mer samvær, selv med en far 5 min unna. Ja, far innså at det å bo 5 min unna for så liten tid var dumt, når jobben var en og en halv time unna. Å pendle 3 timer daglig, HVER DAG, kontra å kjøre 2 timer i måneden for å hente barnet? At far ble lei av å pendle etter to år er forståelig. 

Og nei, det har aldri vært noen tanke at mor skal flytte etter?? Hvor får dere det fra??? Les!

Så kom med forslag til hvordan barnet kan få det bedre slik det er I dag eller ha deg ut av tråden sammen med resten av de som trakasserer og kverulerer med forvrengt tolkning av hva jeg skriver! Herregud altså.... 

TS

Anonymkode: 6abf0...a63

Barnet fikk nok omgangsyken som går for tiden. Jeg tviler sterkt på at hun ligger og kaster opp ei helt natt pga hun gruer seg til å reise hjem... I såfall burde du nevnt det i startinnlegget ditt og ikke komme med ny info, da virker det bare som om du dramatiserer enda mere for å få mere sympati.

Men; uansett hva som blir skrevet til deg her så er det jo tydeligvis ingenting som kan gjøres for at barnet skal få mere samvær. 

Hadde far hatt hverdager med barnet der han også har hatt de samme oppgavene som mor så hadde nok jentas oppførsel vært helt annerledels. Såklart hun har lyst på flere dager hos far der alt bare er kjekt og hun ikke trenger å legge seg tidlig, ha rutiner med lekser, og generelt alle de kjipe tingene som mor har ansvar for. 

Jeg er skråsikker på at hadde far hatt hovedomsorgen og mor hatt annenhver helg så ville det vært samme problematikken og jenta hadde ikke ville dra hjem til far på søndager. Nettopp pga de kjekke helgene med mor.

Jeg tror du overanalyserer og legger altfor mye i dette. 

Anonymkode: d2452...649

[Gjest Sisti]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det siste du sier der er jo nettopp det vi gjør! Vi ønsker å se fremover, med en fremtid der barnet ikke gråter, kaster opp og har det vanskelig, på grunn av hvordan situasjonen er. Nei, du har helt rett i at samværet ikke kan endres. Far flyttet fordi mor nektet mer samvær, selv med en far 5 min unna. Ja, far innså at det å bo 5 min unna for så liten tid var dumt, når jobben var en og en halv time unna. Å pendle 3 timer daglig, HVER DAG, kontra å kjøre 2 timer i måneden for å hente barnet? At far ble lei av å pendle etter to år er forståelig. 

Og nei, det har aldri vært noen tanke at mor skal flytte etter?? Hvor får dere det fra??? Les!

Så kom med forslag til hvordan barnet kan få det bedre slik det er I dag eller ha deg ut av tråden sammen med resten av de som trakasserer og kverulerer med forvrengt tolkning av hva jeg skriver! Herregud altså.... 

TS

Anonymkode: 6abf0...a63

PROBLEMET ditt TS, som du faktisk må ta selvkritikk for, er at det IKKE kommer så godt frem i HI at dere ønsker forslag til hvordan hjelpe barnet uten å øke samværet. Det er derfor du har fått så mange svar som går på helt andre ting, fordi du har ikke gjort det tydelig før langt uti tråden at dere ikke er interesserte i å øke samværet, at dere ikke er interesserte i å kutte samvær (fra tittelen kan jo det tolkes), men at dere ønsker å forbedre søndagene slik de allerede er. Mtp at det er dette du tydeligvis egentlig lurer på så har du skrevet veldig mye rart i HI som egentlig ikke er relevant i det hele tatt. Det nytter ikke å bli sur på oss andre som ikke greier å lese tankene dine når du selv velger å fokusere på noe helt annet.

Jeg har dessverre ingen råd, men jeg føler veldig med barnet. Jeg har aldri opplevd sånt som barn, men var i avstandsforhold i flere år, og har aldri "lært" meg å nyte søndagene jeg skal reise igjen, har alltid bare brukt hele dagen på å grue meg. Og jeg er voksen. Så jeg tror det er vanskelig, noen bare "er sånn" og må lære teknikker for å ikke alltid grue seg til det som kommer. Det betyr ikke at barnet egentlig skulle ønske det kunne tilbringe mer tid med dere, at det ikke har det godt hos mor, det kan bare bety at barnet er veldig følsomt for den situasjonen det er i der og da. Jeg ville nok kanskje oppsøkt familievernkontoret eller en terapeut eller noe for å få mer konkrete verktøy for å hjelpe barnet.