Lite samvær... Hva er vitsen? Får ikke noe ut av den lille tiden...

[skruf]

Hvis du mener at far skulle ha hatt mere samvær, hvordan mener du at det skulle ha gått for seg? Skulle far ha kjørt ungen til skolen 1 time hver vei for så å hente igjen når ungen er ferdig på skolen? Da får han ikke jobbet mye iallefall, dagene vil gå med til kjøring. Eller er dere villige til å flytte nærmere hvor barnet bor? Alternativet er at far snakker med mor om å utvide samværet til at far leverer barnet på skolen mandags morgen, da får barnet to hele dager sammen med far. 

Eller mener du virkelig at samværet er så minimalt at det liksågreit kan kuttes ut?

Det du skriver ang fredagen; sånn er det for alle, ikke bare skilsmissebarn. Alle barn er slitne og mugne når fredags ettermiddag kommer. De er slitne etter ei lang uke med barnehage/skole/fritidsaktiviteter. Og trenger dere å ha så tett et program lørdagen? Dere trenger heller ikke bruke hele søndagen på å forberede barnet på at mor skal komme å hente. Det er et skolebarn, og har såpass begrep om tid at det holder med å si f.eks; "etter vi har spist middag idag så kommer mamma å henter deg".. enkelt og greit. 

[Gjest O.G.]

13 timer siden, MapleSirup skrev:

Tuller du eller?

1. Det er ikke ditt barn, så det er ikke din vurdering.

2. Barnet har annenhver helg med sin far. Det betyr mye for de.

3. Far får selv ta opp kampen for mer samvær

4. Du må kutte ut den negative holdningen til denne helgen, eller reise bort.

Makan....

 

Enig.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har barnet fra fredag etter skolen til søndag mellom klokken 15-17. Annenhver helg. Hvorfor? Fordi mor ikke ønsket mer samvær for far og barnet kun var 3 ved skilsmisse. 

I dag merker vi at det bare er stress, for alle parter. Det er én time hver vei, og fredagen går til henting, middag, dusj/barne-tv os kanskje halvtime lek før senga. 

Lørdag er den eneste dagen vi kan gjøre noe, og prøver å skape en god dag hvor vi gjør noe sammen. Eventuelt får besøk av familie som da kanskje får sett barnet en gang i måneden. 

Søndag er amputert og går til å forberede barnet på at mor henter. Det blir gjerne gråt, laber stemning og barnet vil lite den dagen eller blir sint og nekter å gå om vi finner på noe koselig. Det har ingen betydning om det vi gjør er avsluttet eller ikke, barnet føler ikke det blir nok til og ramser opp 10 ting som deg ønsker å gjøre før moren henter. 

Så er spørsmålet: Hva er vitsen med å ha en annenhver helg løsning? Det er ingen tid til å gjøre noe med barnet og helgen blir kjip på grunn av triste miner hele søndagen. Fredagen går for øvrig også til 'avklimatisering' hvor det er vanskelig å komme ordentlig til ro her før leggetid. 

Ferier når vi har barnet en uke er fantastiske! Da har barnet det strålende og man får noe ut av tiden. Er det flere der ute som har det slik? Føler oss maktesløse og kan ikke gjøre annet enn å gjøre det beste ut av den bedritne situasjonen som er. Har spesielt vondt av barnet som gleder seg, men er lei seg for å være hos sin far, fordi det kun for barnet er to dager i måneden (fredagen og søndagen telles visst ikke...). 

Anonymkode: 6abf0...a63

Spørsmålet er IKKE hva du og den andre voksne får ut av samværet, men hva barnet i dag og i fremtiden får ut av samværet. Skulle barnet miste kontakt med far fordi de voksne (far og fars nye parner, sistnevnte er vel ts?)

Barn har rett på samvære med begge foreldre, liker ikke ny parner eller far selv dette så må far ta dette opp med familievernkontoret. Fars nye parner har ikke noe med samvær mellom far og barn å gjøre. Enten fars partner liker svaret eller ei, så er det slik det er.

Anonymkode: 9362f...47d

[AnonymBruker]

4 timer siden, Marillia skrev:

Jeg hadde forsøkt å få utvidet samværet fra torsdag kveld til mandag morgen. De fleste kan klare å få til en avtale med arbeidsgiver på feks å få komme litt senere fredag og mandag morgen. Mor skal vel også kjøre, så hun kunne jo ha levert barnet torsdag ettermiddag. Jeg skjønner godt at dere synes at det blir litt for kort tid med barnet, men det er forsøket verdt å få utvidet litt (i alle fall i en prøveperiode) slik det blir mer ro rundt barnet. 

Det er prøvd. Skulle far få en dag til på papiret, mister mor bidrag, så hun nekter. Vi har allerede oppført samvær til mandag, men grunnet arbeidssituasjon har han ikke lengre mulighet til å levere til barnehage/skolen. Derfor er henting lagt til søndag.

Når vi hadde til mandag morgen gråt barnet på kvelden og morgenen, og var helt stille i bilen hele veien til skolen... Så å prøve å skape en god søndag har vært prøvd i over 2 år, men "hvorfor kan ikke jeg bo her?" dukker opp hver helg. Far (og jeg) er på nippet til å si "fordi din mor ikke tenker på hva du vil, men kun seg selv og sin egoisme" når hun spør. Men å svelge mange kameler er det vi voksne skal, så holder oss for god for å trekke ned mora. Men merker at mannen sliter veldig med å si noe hyggelig om 'hvor fint det blir hos mor' før levering, for å få barnet til å slippe halsen hans... 

ts

 

Anonymkode: 6abf0...a63

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

I motsetning til visse andre innbitte mennesker her, leser jeg innlegget som at ts skulle ønske de hadde mer samvær og ikke mindre... 

TS, far får ta kampen om mer samvær, og hvordan det kan legges bedre til rette for dette. Er det mulig at mor/far flytter litt nærmere f.eks. 

Anonymkode: 31ca2...1ba

Han bodde i samme by i 2 år, men samværet ble aldri utvidet ved ny mekling/FVK, selv ikke med advokater... Mannen ønsket 50/50 fra dag én, men av en eller annen merkelig grunn klarte hun å få han til å skrive under på annenhver helg i starten, med mulighet for å utvide. 

Han har prøvd å utvide hele veien, men etter to år bestemte han seg for å flytte nærmere jobb. Ingen vits å pendle 1 time daglig, når han heller kan pendle 1 time annenhver helg mente han. 

Merker at samværet er veldig amputert. Barnet er ufattelig glad i pappa og de har en helt spesiell relasjon... Jeg skjønner at barnet blir lei seg og ikke forstår, problemet er at etter nye 2 år med dette, gråter hun ennå før levering.

Det er sårt og det jeg ønsker ut av "hva er vitsen" er snarere motivasjon og råd fra andre som opplever det slik. Finnes det noe vi ikke har prøvd for at barnet skal få en fin helg, i stedet for å gråte over at det er så kort? 

ts

Anonymkode: 6abf0...a63

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er prøvd. Skulle far få en dag til på papiret, mister mor bidrag, så hun nekter. Vi har allerede oppført samvær til mandag, men grunnet arbeidssituasjon har han ikke lengre mulighet til å levere til barnehage/skolen. Derfor er henting lagt til søndag.

Når vi hadde til mandag morgen gråt barnet på kvelden og morgenen, og var helt stille i bilen hele veien til skolen... Så å prøve å skape en god søndag har vært prøvd i over 2 år, men "hvorfor kan ikke jeg bo her?" dukker opp hver helg. Far (og jeg) er på nippet til å si "fordi din mor ikke tenker på hva du vil, men kun seg selv og sin egoisme" når hun spør. Men å svelge mange kameler er det vi voksne skal, så holder oss for god for å trekke ned mora. Men merker at mannen sliter veldig med å si noe hyggelig om 'hvor fint det blir hos mor' før levering, for å få barnet til å slippe halsen hans... 

ts

 

Anonymkode: 6abf0...a63

Si meg, hvor gammelt er barnet? Og hva i huleste er det dere sier som gjør barnet så innmari trist? 

Husk også at barn kan bruke dette mye, selv om det ikke stemmer. Før far til mitt barn fikk ny kone så prøvde mitt barn seg også på dette, barnet ville ikke på samvær (og jeg visste at barnet hadde det veldig bra der). Da var det bare å svare at "Slik er det, vi drar om en halvtime". 

Hvis dere oppriktig mener noe er galt hos mor, så får dere koble inn familievernkontoret, barnevernet og kjempe for full omsorg. Hvis dere ikke mener det er noe galt hos mor, så må dere avslutte slike samtaler før henting, og ikke la barnet sutre så mye over dette. Snakk om noe annet, ikke minn barnet på henting før dette faktisk skal skje osv. 

Og hvorfor er henting så tidlig? Det går ann å ta det etter kveldsmat kl. 18-19. Jeg lurer også på hvor gammelt barnet er? Og ikke minst hvorfor barnet har oppdaget at det finnes en mulighet for å bo hos far?? Mitt barn oppdaget ikke før for et år siden at det hadde vært et alternativ, og da var barnet 11 år gammelt. Barnet har vokst opp med å bo hos meg, helgesamvær hos far. Hverken jeg eller far har noensinne brukt setningen "bo hos far" e.l. Så hvor har barnet deres fått det fra? 

Anonymkode: 373b9...cf7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han bodde i samme by i 2 år, men samværet ble aldri utvidet ved ny mekling/FVK, selv ikke med advokater... Mannen ønsket 50/50 fra dag én, men av en eller annen merkelig grunn klarte hun å få han til å skrive under på annenhver helg i starten, med mulighet for å utvide. 

Han har prøvd å utvide hele veien, men etter to år bestemte han seg for å flytte nærmere jobb. Ingen vits å pendle 1 time daglig, når han heller kan pendle 1 time annenhver helg mente han. 

Merker at samværet er veldig amputert. Barnet er ufattelig glad i pappa og de har en helt spesiell relasjon... Jeg skjønner at barnet blir lei seg og ikke forstår, problemet er at etter nye 2 år med dette, gråter hun ennå før levering.

Det er sårt og det jeg ønsker ut av "hva er vitsen" er snarere motivasjon og råd fra andre som opplever det slik. Finnes det noe vi ikke har prøvd for at barnet skal få en fin helg, i stedet for å gråte over at det er så kort? 

ts

Anonymkode: 6abf0...a63

TS, du synes å vite ekstremt mye om ting i denne saken. Faktisk så mye at troverdigheten din totalt sett ikke står til troende. 

Anonymkode: 9362f...47d

[Gjest Marillia]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er prøvd. Skulle far få en dag til på papiret, mister mor bidrag, så hun nekter. Vi har allerede oppført samvær til mandag, men grunnet arbeidssituasjon har han ikke lengre mulighet til å levere til barnehage/skolen. Derfor er henting lagt til søndag.

Når vi hadde til mandag morgen gråt barnet på kvelden og morgenen, og var helt stille i bilen hele veien til skolen... Så å prøve å skape en god søndag har vært prøvd i over 2 år, men "hvorfor kan ikke jeg bo her?" dukker opp hver helg. Far (og jeg) er på nippet til å si "fordi din mor ikke tenker på hva du vil, men kun seg selv og sin egoisme" når hun spør. Men å svelge mange kameler er det vi voksne skal, så holder oss for god for å trekke ned mora. Men merker at mannen sliter veldig med å si noe hyggelig om 'hvor fint det blir hos mor' før levering, for å få barnet til å slippe halsen hans... 

ts

 

Anonymkode: 6abf0...a63

Har du mulighet til å kjøre mandag morgen da? Jeg er klar over at du er stemor og at enkelte her mener ikke det er stemors ansvar, men jeg tenker helhet og ro for hele famlien... Det er jo snakk om bare annen hver mandag....

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er prøvd. Skulle far få en dag til på papiret, mister mor bidrag, så hun nekter. Vi har allerede oppført samvær til mandag, men grunnet arbeidssituasjon har han ikke lengre mulighet til å levere til barnehage/skolen. Derfor er henting lagt til søndag.

Når vi hadde til mandag morgen gråt barnet på kvelden og morgenen, og var helt stille i bilen hele veien til skolen... Så å prøve å skape en god søndag har vært prøvd i over 2 år, men "hvorfor kan ikke jeg bo her?" dukker opp hver helg. Far (og jeg) er på nippet til å si "fordi din mor ikke tenker på hva du vil, men kun seg selv og sin egoisme" når hun spør. Men å svelge mange kameler er det vi voksne skal, så holder oss for god for å trekke ned mora. Men merker at mannen sliter veldig med å si noe hyggelig om 'hvor fint det blir hos mor' før levering, for å få barnet til å slippe halsen hans... 

ts

 

Anonymkode: 6abf0...a63

Men da er det jo ikke mor sin feil at ungen må hjem søndag når det er far som har problemet med å levere på skolen mandag! Så det synes jeg ikke du skal klage over. 

Han bør få en avtale med jobben sin da, at han kommer en time senere på jobb mot at han jobber den timen inn igjen. Kompisen min er helgepappa og har ca en time å kjøre ungen sin til skolen, men han har ungen fredag-mandag og bruker mandagsmorgen til å kjøre ungen på skolen. 

Og hvordan mener du at mere samvær skulle gått til da, når far ikke kan kjøre ungen på skolen?

En annen ting: det er veldig vanlig at barn av skilte foreldre sier at de ikke vil hjem når de er til far, og likedan sier at de ikke vil til far når de er hos mor. 

Anonymkode: d2452...649

[AnonymBruker]

2 timer siden, skruf skrev:

Hvis du mener at far skulle ha hatt mere samvær, hvordan mener du at det skulle ha gått for seg? Skulle far ha kjørt ungen til skolen 1 time hver vei for så å hente igjen når ungen er ferdig på skolen? Da får han ikke jobbet mye iallefall, dagene vil gå med til kjøring. Eller er dere villige til å flytte nærmere hvor barnet bor? Alternativet er at far snakker med mor om å utvide samværet til at far leverer barnet på skolen mandags morgen, da får barnet to hele dager sammen med far. 

Eller mener du virkelig at samværet er så minimalt at det liksågreit kan kuttes ut?

Det du skriver ang fredagen; sånn er det for alle, ikke bare skilsmissebarn. Alle barn er slitne og mugne når fredags ettermiddag kommer. De er slitne etter ei lang uke med barnehage/skole/fritidsaktiviteter. Og trenger dere å ha så tett et program lørdagen? Dere trenger heller ikke bruke hele søndagen på å forberede barnet på at mor skal komme å hente. Det er et skolebarn, og har såpass begrep om tid at det holder med å si f.eks; "etter vi har spist middag idag så kommer mamma å henter deg".. enkelt og greit. 

Ja, fredagen er slik fredagen er, så poenget er at lørdagen er den eneste dagen som er fullstendig. Far har prøvd alt, men barnet gråter og vil ikke til mor på søndagen. Det er ufattelig sårt. Barnet bet veldig godt selv når mor kommer og gruer seg, begynner å telle timer og minutter. "Hvor lenge er det igjen til mamma kommer nå?" × 10 på søndagen.  Første begynner når vi har stått opp. Om barnet våkner 10 i stedet for 6 kan det bli gråt over at det er lyst ute og at tid har gått tapt. 

Ja, gjerne kom med råd, for vi aner ikke... I det hele tatt hvordan dette kan bedres eller om dette generelt gjelder mange barn med annenhver helg- pappa. 

Jo: Opplever dere mødre der barnet er annenhver helg hos far at barnet ikke vil til dere? At barnet ser bort på deg og henger seg rundt far i gråt? Klemmer far 20 ganger og gråter når dere kjører derfra? At barnet slipper hånden din for å gi far en ekstra klem, gjerne opp til flere ganger før du faktisk klarer å få barnet med deg? At du med en bestemt tone må holde barnet fast i armen for at det ikke skal smette tilbake for å gi den aller aller aller siste klemmen? At det er slik HVER gang og at det etter to år ikke blir enklere?  

TS

Anonymkode: 6abf0...a63

[MapleSirup]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg óg. Veldig til angrepsmodus her inne.. Det er lov å prøve å se det beste i folk, og ikke automatisk gå i "ond stemor, ligg unna!"-posisjon.

Anonymkode: adb31...afd

Du har tydeligvis ikke forstått innleggene.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, MapleSirup skrev:

Du har tydeligvis ikke forstått innleggene.

Tror det heller er du som leser innleggene en smule forutinntatt. 

Anonymkode: 31ca2...1ba

[kisskissbangbang]

Shit, dere er ekle. Det skal ikke mer til enn å være stemor for å få tyn her inne, hm? Ikke engang bra nok når hun faktisk virker som en god en som er veldig glad i barnet og har vondt av det? 

TS, er det en mulighet å flytte nærmere barnet? Mer samvær når en bor så langt unna er vanskelig mtp skole/barnehage, men ikke umulig dersom en er innstilt på reisevei og sånn. Jeg hadde definitivt lagt inn krab om mer samvær dersom jeg var dere. 

[makkapakka]

og dette må være stemor som sier. Rimelig irriterende hvordan stebarna ødelegger for dere eller?

[AnonymBruker]

15 timer siden, redhotmystery skrev:

Å bare få lov til å se ungen sin 5 minutter burde være viktig for en forelder!!!! Skam deg for å tenke "hva er vitsen"!!!! Hadde stått på mils avstand og vinket til barnet mitt, bare for å få sett det, omså.

 

Lol 

Anonymkode: 5963d...d1e

[AnonymBruker]

Før var arbeidssituasjonen til far slik at han pendlet en time hver dag. Nå er den slik at dette ikke er mulig annenhver mandag morgen? 

Hvis barnet virkelig ønsker intenst å bo sammen med dere, og å tilbringe mer tid sammen med dere, går det ikke an å snakke med barnet om å gjøre det beste ut av søndagene også? At sutring og gråting og å grue seg ødelegger for den søndagen dere tross alt har? At det bare er to uker til neste gang. Er det ekte og dypfølt savn etter far, bør dere finne en måte der far og barnet kan ses utenom disse helgene, f.eks. en kveld i uka der han kan følge på en fritidsaktivitet, eller hente og spise middag med barnet, (noe som ikke vil påvirker bidraget). 

Anonymkode: c957c...f1a

[MapleSirup]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det heller er du som leser innleggene en smule forutinntatt. 

Anonymkode: 31ca2...1ba

Overskriften sier jo nok her. Kvinnet som velger å problematisere stebarn og å leve med balleløse menn får ingen sympati fra meg.

[AnonymBruker]

Skjønner barnet veldig godt, ble selv skilsmissebarn da jeg var 3 år, og vi har hatt samme ordningen. Jeg bodde hos min mor gjennom oppveksten, og var annenhver helg hos faren min. Med mamma flytta vi to ganger.. en gang nærmere pappa, andre gangen mye lenger unna.. plutselig var det 1 time å kjøre i bil for å komme seg til pappa. Og det blir jo mye stress med pakking og reising, spesielt for et barn.. 

Men når det er sagt, så vil jeg også si at jeg ikke ville gjort det annerledes, fordi jeg trengte faren min. Moren min hadde kjæreste fra jeg var 5 år, men han fikk aldri tatt noen farsrolle for meg fordi jeg var veldig bevisst og opptatt av at pappa var pappaen min, og jeg ville ha tid og oppmerksomhet fra han også. Tid med foreldrene er utrolig verdifullt for barn, og jeg syns på en måte det er dumt å ta vekk noe av det lille som er nå mellom far og barn. Men det kommer jo an på omstendighetene, og om barnet har best av å holde seg til ferier så bør dere gå for det. 

Anonymkode: fa0be...f26

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, MapleSirup skrev:

Overskriften sier jo nok her. Kvinnet som velger å problematisere stebarn og å leve med balleløse menn får ingen sympati fra meg.

Det er ikke stebarnet som blir problematisert, men det lille samværet. For lite samvær med ene foreldren kan være et problem, for barnet, som kommer tydelig frem her. Det er jo ikke stemor som syter på egne vegne, hun forteller hvordan barnet opplever slikt kort samvær. 

Om du ikke har råd å komme med, er det jo bare å forlate tråden så kanskje dama med den balleløse mannen kan få noen konstruktive tilbakemeldinger, selv om hun er stemor.

Regner med du er en voksen kvinne, tross alt  

Anonymkode: 31ca2...1ba

[MapleSirup]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke stebarnet som blir problematisert, men det lille samværet. For lite samvær med ene foreldren kan være et problem, for barnet, som kommer tydelig frem her. Det er jo ikke stemor som syter på egne vegne, hun forteller hvordan barnet opplever slikt kort samvær. 

Om du ikke har råd å komme med, er det jo bare å forlate tråden så kanskje dama med den balleløse mannen kan få noen konstruktive tilbakemeldinger, selv om hun er stemor.

Regner med du er en voksen kvinne, tross alt  

Anonymkode: 31ca2...1ba

Leste du Hovedinnlegget?

At det i etterkant blir pyntet på for å tilpasse støtten man ønsker endrer ikke hovedmotivet til TS.