Dere kvinner med menn som har særkullsbarn

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke fordi barnet ikke får nok oppmerksomhet, men at det ikke har vært et pip siden vi fortalte det... Og ja, når man er full av hormoner, så blir man nervøs over hvorfor. 

Ja, om barnet kommer, så håper jeg at dette barnet ikke opplever det samme som mine søsken opplever med sin (vår) farmor, som flere ganger har sagt til meg at for henne er det kun jeg som er barnebarnet og den hun er mest glad i. Hvilken farmor sier slik?? Og ja, at min bakgrunn og erfaringer med egen oppvekst er bekymret, så kan du vite at det kommer fra et sted. Nå har aldri jeg og mine (halv)søsken vært der samtidig, så forskellsbehandlingen har ikke vært synlig for dem (heldogvis). Men ja, er redd for at hans familie ikke klarer å eventuelt skjule det. Og frykten for at det kan skje er nettopp det; allerede ved graviditet er det full jubel på første og stillhet på andre. 

TS

Anonymkode: 20403...38b

Vet du, så lenge du er stemor vil du aldri få noe ordentlige svar her inne. Her inne er stebarn opphøyet til ufeilbarlige med Gudestatus. Stakkars unger....

 

Men uansett jeg tror det er mere ett barnebarn 2 problem, enn ett stebarns problem. Jeg er ikke stemor men jeg kan fremdeles til en viss grad relatere. Jeg og mannen venter barn og ingen av våre familier viser noen stor grad av entusiasme. Begge sider har ett barnebarn fra før, så jeg var med på karusellen på begge sider når de ble født. Da var det babysnakk fra positiv test og innkjøp av utstyr fra 12 uker. Nesten så man hørte englekoret. Det vi har fått til nå er en gratulasjon fra hver side. Ikke noe spørsmål, ingenting. Annet enn broren min da. Han er vel den eneste som viser litt interesse, men mest for formen min siden jeg var så dårlig første delen av svangerskapet. Så jeg tror, når ungen blir født at det blir veldig forskjellsbehandling. Men det får bare være. Jeg er veldig glad i tantebarna mine og unner dem alt det beste, men jeg håper selvfølgelig at vårt barn ikke merker noe til forskjellsbehandlingen. Og om barnet gjør det så får vi trøste så godt vi kan. Ungen er iallefall svært ønsket av oss begge.

Anonymkode: ec976...2ce

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Innstilling? At barnet behandles som mitt eget, selv av familien min? Jeg var stebarnet som ble presset ut og vekk av min stemor, så at stemors familie behandler bra er for meg ikke en selvfølge eller generell praksis. 

Igjen lurte jeg i tråden på om der var vanlig at mannens familie ga beng i "kone-nummer-to-barna" og om dette er noe jeg bør innse allerede nå. For ja, det er sårt, kanskje fordi kontrasten fra hans og min familie er så stor, pluss at hans familie var i hundre når hans første var på vei. 

Ja, jeg skulle ønske at mitt barns farmor ga mer interesse enn en apatisk "gratulerer". Mye fordi jeg virkelig håper at familie vil være noe positivt for mitt barn. Jeg håper de behandler begge likt, og at dette kun er en opplevelse jeg har...

TS

Anonymkode: 20403...38b

Jeg tror ikke du skal ta sorgene på forskudd. Jeg vil tro det handler mer om at ingen foreldre ønsker at barna sine skal få barn med flere forskjellige partnere. Jeg vet jo at min mor har vært bekymret for om jeg skal få barn med flere fedre, og jubelen hadde nok ikke stått i taket om jeg kunngjorde en ny graviditet. Men når barnet kommer pleier slike ting å være glemt, så lenge begge barn behandles godt.  Kanskje er de redde for at de skal føle de setter det eldste til side også, det å være besteforeldre for et helgebarnebarn og et fulltidsbarnebarn er ingen lett sak. Jeg ser det på mitt barns farmor og farfar, det er ikke lett når de kan se mitt barns halvsøsken flere ganger i uken, mens mitt barn kan de kun treffe 1-2 ganger i måneden. 

Husk at hvis du føler de setter mer pris på det eldste, så kan det være fordi de ikke vil lage sjalusi. En baby eller et lite barn forstår uansett ikke sånne ting. 

Anonymkode: cdbbd...b83

[Gjest SykkelJenny]

Besteforeldre få gjerne et nærere forhold til første barnebarn. Det merket jeg da jeg fikk mine barn og det merker jeg nå som jeg er bestemor selv. Ikke sånn å forstå at man er mer glad i første barnebarn, bare at i de tilfeller de har vært første og eneste barnebarn i noen år så knyttes det gjerne spesielt tette bånd til besteforeldre. 

Og i de tilfeller hvor det er snakk om et barn som bare er hos sin far annenhver helg så antar jeg at besteforeldrene sørger litt over at barnebarnet er så sjeldent hos sin fars familie. Min skrekk er at mine barn skal skilles og jeg dermed får mindre tid med barnebarna. 

[AnonymBruker]

Sønnen min venter barn nr.2 med ny dame og jeg er nok like tullerusk og glad for dette barnebarnet som det andre. Jeg har ikke det romantiserte forholdet til hans første kvinne som enkelte her inne romantiserer. Jeg bryr meg om min egen sønn, ser kjærligheten i hans øyne og det er viktigst for meg. 

 

Svigermor

Anonymkode: d40ef...6dd

[Belladonna]

Vet du TS, det beste du kan gjøre for både deg selv og barnet ditt, er å kose deg og ta vare på deg selv gjennom graviditeten. Livet er ikke perfekt og man kan ikke få alt. Det viktigste er det du gir barnet ditt. Du kan ikke tvinge dem til å føle noe de kanskje ikke føler enda. Kanskje blir ting bedre når barnet er født, kanskje ikke. Det viktigste er jo faktisk at DU er glad i barnet ditt. Ikke la dette ødelegge for deg. Det er ikke noe poeng uansett. Hvis ikke de fokuserer på deg og din graviditet, la være å fokusere på dem. Gi litt faen og kos deg med graviditeten din med de du er glad i :-)

[MapleSirup]

I løpet av mine 4 svangerskap så kan jeg ikke huske at en eneste person ringte meg ens ærend for spørre om hvordan jeg synes det var å være gravid eller hvordan svangerskapet forløp.

Folk går ut i fra at de får beskjed om noe ikke er greit.

[20052014]

Når til og med typen hennes reagerer så er det jo teit å si at TS er gærn. 

Så hvis de to har RETT, så er det jo utrolig trist at familien hans håndterer dette sånn. Snakk om teit innstilling, for det går an å la være å være teit.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, 20052014 skrev:

Når til og med typen hennes reagerer så er det jo teit å si at TS er gærn. 

Så hvis de to har RETT, så er det jo utrolig trist at familien hans håndterer dette sånn. Snakk om teit innstilling, for det går an å la være å være teit.

Ja, det går an.....

Anonymkode: 79e94...fdd

[AnonymBruker]

12 timer siden, MapleSirup skrev:

Du har ikke et barn!!!! De kan ikke gi beng i noe som ikke finnes.

At ditt svangerskap ikke gjør at de jubler er da helt naturlig. Som nevnt så er det jo ikke like gøy der som for deg.Tenk deg selv når ditt barn får barn med kvinne nr 2 .....Det er helt opplagt at man da har noen bekymringer. Herregud, ta tiden til hjelp her.

Du fremstår jo som en hormonbombe hvis lykke er avhengig av at folk applauderer graviditeten din.

Herregud for et kvinnemenneske du er.. Jo, det er et barn, selv om det er i magen enda. Og det er naturlig å føle seg skuffet når det vises 0 interesse. Kanskje ikke i DIN verden, men det er da like fullt et barnebarn på vei, om det så er med kone nummer 2 eller 3. 

Skulle jeg glede med MINDRE til et barnebarn bare fordi det var med kone nummer 2? Skulle det bekymre meg om mitt barn var lykkelig med ny partner? Overhode ikke. 

TS, jeg håper barnet deres ikke opplever noen forskjellsbehandling, og skulle det bli sånn håper jeg mannen din tar opp dette med sin familie. Barnet du bærer er likefullt deres blod som barnebarnet de allerede har. 

Anonymkode: 80852...ba0

[AnonymBruker]

Maria Bonnevie og Fredrik Skavlan klarte dette, i likhet med mange maasnge andre. 

 

At man skilles og får ny partner og barn er ganske normalt. 

 

Hva tenker de kvinnene her inne om saken når de selv kanskje vil ha barn med en ny partner igjen? Mulig den tiden er forbi eller ønsket ikke er der, men det må gå an å sette seg inn i situasjonen om dere følte det motsatte. Herregud.

Anonymkode: d40ef...6dd

[Mrs.Under]

Jeg tror rett og slett du forventer for mye. Det å være gravid er faktisk ganske vanlig, og jeg tenker at jeg selv ikke hadde vært på tråden verken til en svigerdatter eller venninne hele tiden for å spørre hvordan det gikk med svangerskapet. Det vanlige er jo at man forteller selv, så har du behov for at din svigermor  skal vite hvordan det går, så ring henne!

Når det er snakk om lunken mottakelse på graviditet som "kone nr 2" er det nok ingenting som slår min (nå eks) svigermor, så helt hjertelig utbrøt med skarpe øyne i meg, da vi fortalte at jeg var gravid " Du har fan meg lurt han til smelle deg på tjukken!"

 

 

[Feyfeyhey]

.

Endret 31. juli 2016 av Feyfeyhey

[MapleSirup]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Herregud for et kvinnemenneske du er.. Jo, det er et barn, selv om det er i magen enda. Og det er naturlig å føle seg skuffet når det vises 0 interesse. Kanskje ikke i DIN verden, men det er da like fullt et barnebarn på vei, om det så er med kone nummer 2 eller 3. 

Skulle jeg glede med MINDRE til et barnebarn bare fordi det var med kone nummer 2? Skulle det bekymre meg om mitt barn var lykkelig med ny partner? Overhode ikke. 

TS, jeg håper barnet deres ikke opplever noen forskjellsbehandling, og skulle det bli sånn håper jeg mannen din tar opp dette med sin familie. Barnet du bærer er likefullt deres blod som barnebarnet de allerede har. 

Anonymkode: 80852...ba0

Nei, jeez. Hun har ikke et barn. Hun bærer på et barn. Poenget mitt er at interessen for svangerskapet ikke henger sammen med interessen for barnebarnet.

De fleste forstod godt hva jeg mente. TS har ikke noe grunnlag for bekymring selv om hun synes hun får for lite oppmerksomhet. Hun er forhåpentigvis en voksen dame.

[AnonymBruker]

1 time siden, H.T.S skrev:

Hvordan er ditt forhold til svigers på andre plan? Kom dere godt overens før graviditeten?

Hadde eksen hans og de ett godt forhold?

 

Forholdet ellers har vært bra hele veien, med dem alle. Svigermor var meget så takknemlig over at han hadde funnet seg "noe ordentlig" som hun kalte det, når jeg kom inn i familien. Men plutselig ble det helt stille fra alle kanter... 

Har invitert hans søster over i helgen, så håper hun kommer.

Anonymkode: 20403...38b

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, forstår godt at det er vanlig fordi det vil alltid være den første kvinnen mannen fikk barn med som er den unike og helt spesielle.👸🏻 👰🏼

Kommer det noen etterpå så blir de inntrengere - de som ikke kan erstatte nr.1.

Begeistringen er derfor forståelig nok laber...😕

Anonymkode: 588c1...fa1

Et barnebarn er vel et barnebarn uansett hvem som er mor eller far.

Anonymkode: 49108...294

[Kontormus]

Jeg fikk barn med en mann som hadde barn fra før. Hans foreldre hadde altså flere barnebarn, også fra deres andre barn. For mine foreldre var det førstemann, og selvsagt stor stas. 

Men barnet har hatt et veldig godt forhold til begge sett besteforeldre. På den ene siden har han vært det eldste, på den andre det yngste. Veldig stas for besteforeldrene begge deler.  Ikke legg så mye i at de ikke er så engasjert i din graviditet. Det viktigste kommer etter at barnet er født.

[AnonymBruker]

Jeg sier som jeg alltid sier til gravide damer med monsterbekymringer om fæle svigers: Vent og se til ungen er født, i det minste, før du utroper katastrofe!

Det er mange som ikke er kjempeinteressert i gravide mager, jeg er en av dem selv. Så lenge alt går bra med graviditeten er jeg uinteressert fram til det faktisk kommer et barn (min nye niese, nevø, fetter...). Men mine kvinnelige slektningers mager har jeg rett og slett ikke noe sterkt forhold til. Det betyr ikke at jeg ikke blir tussete når det kommer baby  Kanskje svigerfamilien din er litt sånn de også, og at grunnen til at de forskjellsbehandler ikke er at de liker særkullsbarnet bedre, synes at babyen er dårligere, misliker det etc etc, men rett og slett at særkullsbarnet er en egen, selvstendig person og det er ikke din baby!

Anonymkode: d14cd...338

[AnonymBruker]

1 time siden, MapleSirup skrev:

Nei, jeez. Hun har ikke et barn. Hun bærer på et barn. Poenget mitt er at interessen for svangerskapet ikke henger sammen med interessen for barnebarnet.

De fleste forstod godt hva jeg mente. TS har ikke noe grunnlag for bekymring selv om hun synes hun får for lite oppmerksomhet. Hun er forhåpentigvis en voksen dame.

Hehe, du er virkelig en fest altså. Selvfølgelig kan det henge sammen. Jeg vil påstå at det er normalt å glede seg til et barnebarn kommer, og uttrykke dette, selv om barnet enda ligger i magen. Får man bare servert et enkelt "gratulerer" og ikke et pip mer fra kommende farmor og farfar er det ikke unormalt, hysterisk eller hormonelt å føle på skuffelse bare fordi DU mener det er det. Du hadde kanskje ikke reagert, men andre gjør det, og det må de få lov til uten slike beskrivelser som du kommer med. 

Mener selvfølgelig ikke at svigers bør ringe ukentlig for oppdatering av svangerskapet, men vise LITT interesse er faktisk normalt i en familie. 

Anonymkode: 80852...ba0

[Gjest Jon Are]

Jeg hadde ikke forventet meg den store reaksjonen av svigerforeldre. De har et barnebarn (kanskje flere? ) Det er klart at et nytt barn med en ny kvinne ikke blir tatt så godt imot. Det er litt menneskelig. Jeg sier ikke at det er riktig, men tror du bare må avfinne deg med det.

 

med hilsen fra:

Jon Are

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Jon Are skrev:

Jeg hadde ikke forventet meg den store reaksjonen av svigerforeldre. De har et barnebarn (kanskje flere? ) Det er klart at et nytt barn med en ny kvinne ikke blir tatt så godt imot. Det er litt menneskelig. Jeg sier ikke at det er riktig, men tror du bare må avfinne deg med det.

 

med hilsen fra:

Jon Are

På hvilken måte er det klart? Jøss, lurer på hva slags folk som finnes der ute.. Går da ann å være inkluderende. Så lenge sønnen deres er lykkelig burde det være alt som teller og å inkludere hans nye partner og neste barn er nok faktisk viktig for denne mannen. 

Anonymkode: 80852...ba0