Normalt å holde f.eks Aspergers-diagnose hemmelig?

[Gjest PetterPanne]

3 minutter siden, duplexx skrev:

Herregud, hva er du sur for?

Det er vel HELT naturlig å stille spørsmålstegn ved slike ting, når man omgås personen som slekt ved flere anledninger?
Har selv en fetter som har asperger, det hadde vært BEYOND ufattbart dersom dette skulle holdes hemmelig. Han er ikke helt velfungerende, men han kan bo alene, under oppsyn.
Hva i all verden skulle alle tenke dersom han ble fremstilt som normal, men oppførte seg helt fjernt da?

Gud hva er det med dette samfunnet og all hemmeliggjøringen...

Diagnoser er personlig informasjon. Hvis du leser hva andre som faktisk har denne diagnosen skriver om stigmatisering, så skjønner du godt hvorfor det er greit å holde kjeft om den. Det jeg reagerte på var at hun synset fælt og antok ting, og videre forventet å bli fortalt det. Det er opptil foreldrene å vurdere om de vil fortelle det videre.

Jeg har selv en bror som er schizofren. Ingen aner det for han er høyt fungerende, og han forteller det ikke til noen. Man vinner ikke alltid på å være åpen om ting. For tro meg - han var åpen om det til å begynne med, men møtte bare stigmatisering.

[Gjest gjestvest]

Ikke alt behøver å være en diagnose, men som har andre årsaker. Som eksempelvis noe som gir ro.

[duplexx]

11 timer siden, PetterPanne skrev:

Diagnoser er personlig informasjon. Hvis du leser hva andre som faktisk har denne diagnosen skriver om stigmatisering, så skjønner du godt hvorfor det er greit å holde kjeft om den. Det jeg reagerte på var at hun synset fælt og antok ting, og videre forventet å bli fortalt det. Det er opptil foreldrene å vurdere om de vil fortelle det videre.

Jeg har selv en bror som er schizofren. Ingen aner det for han er høyt fungerende, og han forteller det ikke til noen. Man vinner ikke alltid på å være åpen om ting. For tro meg - han var åpen om det til å begynne med, men møtte bare stigmatisering.

Men denne gutten utmerket seg spesielt, han er jo ikke noe høyere velfungerende enn andre barn på sin alder, han skilte seg ut.
Da er det naturlig å undre seg...

[AnonymBruker]

Den 20.1.2016 at 18.30, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at jeg spør, er fordi mitt barn- som er søskenbarn med gutten- lurer på hvorfor han er så spesiell når de liksom blir satt til å leke sammen. Så det angår meg, for jeg vil gjerne ha en forklaring når barnet mitt spør. 

Anonymkode: bfd0c...157

Du mener det ville være bedre å forklare noe med en potensielt alvorlig diagnose enn å ta en skikkelig samtale med barnet ditt om at folk er forskjellige og at noen er litt "annerledes"? Det er trist at du mistenker at noen har en nevropsykologisk utviklingsforstyrrelse fordi de ikke passe inn i din definisjon av "normal".

Anonymkode: e29cf...02c

[AnonymBruker]

Du har ikke noe med det. Om barnet ditt spør, så kan du enkelt og greit forklare at folk er forskjellige, og sånn er det bare. Hvorfor skal du fortelle ditt barn om andres barns diagnose? Det er ikke noe du har noe med å spre videre. 

Det kan være flere grunner til at de ikke vil fortelle om ting. Som for eksempel at de ikke vil dere skal behandle gutten noe annerledes, som om det feiler ham noe. Kanskje de ikke vil at barnet deres skal bli stemplet som Han Med Asbergers, men at han skal få bli behandlet som det individet han er. 

Hvorfor skal det ha noen betydning om oppførselen hans kan stemplet med et navn? Det endrer ikke hvordan han er at dere kan sette et navn på oppførselen. 

Det er helt opp til gutten og foreldrene om de vil fortelle om en eventuell diagnose, og ikke noe du har noe rett på å få vite. 

Anonymkode: 3d7d8...1ee

[pompdelux]

8 timer siden, duplexx skrev:

Men denne gutten utmerket seg spesielt, han er jo ikke noe høyere velfungerende enn andre barn på sin alder, han skilte seg ut.
Da er det naturlig å undre seg...

Jeg skjønner rett og slett ikke hva du ska frem til her jeg.. og jeg henger meg SKIKKELIG opp i at du skriver "han er jo ikke noe høyere velfungerende enn andre barn på sin alder"

 

[AnonymBruker]

Ja, dette ligner veldig på asperger. Men det trenger ikke være det. For å "få" asperger, må man ha en del symptomer. Har han ikke nok, så har han ikke asperger, men han har jo fortsatt symptomene/trekkene han har. På autismespekteret, men for langt "oppe" til å få diagnose, f.eks. Eller han kan ha mange flere vansker som dere ikke vet om, eller som holdes i sjakk med god tilrettelegging slik at de kun synes i stressede og uvante situasjoner eller på dårlige dager.

Folk vet ikke hva asperger er. Men alle vet noen symptomer på listen. Ved å si til noen at man har asperger, så er det mange som tar listen som de kan (eller tenker på noen de kjenner, eller noen de har hørt om), og tror at DETTE er det personen har. Men det stemmer jo ikke. Gutten har ikke de samme problemene som alle andre med asperger, men han har problemer med toneleiet, og å sortere ting i farger er strengt tatt ikke et problem, det er jo bare moro (som jo er vanlig innen autisme, men altså ikke noe galt).

Bare vær obs på at han kan trenge litt ekstra tålmodighet, litt fred og ro for å ikke bli stresset, og gjerne bli forberedt på ting. Og gjør han rare ting, så vet foreldrene best selv om løsningene ikke er A4. Ja, det er vanlig å ikke si til alle at man har asperger. Ikke alle forstår, og kanskje en venter med å si det, til en vet mer selv, og man da forklarer hvilke vansker som må tas hensyn til i DETTE tilfellet, og hva han må få lov til som andre synes er rart (sortere biler i farger osv).

Anonymkode: ebbe2...29e

[Bergogdalbane]

Helt enig med enkelte her inne at det er ikke alt man nødvendigvis trenger å bry seg om og om det eventuelt skulle vært asperger og at dem har valgt å holde det hemmelig så er det rett og slett opptil foreldrene og barnet og ikke andre å bestemme og at det burde respekteres... Det finnes flere grunner til at folk hemmeliggjør diverse tilstander, ofte for å unngå mobbing, isolering og fordommer men enkelte har faktisk ingen behov for å rope ut for den minste ting, ihvertfall ikke om noe såpass personlig. 

[AnonymBruker]

Den 20.1.2016 at 17.06, AnonymBruker skrev:

En gutt i familien er veldig spesiell og sær. Leker ikke med andre barn, er ekstremt kresen på mat, hadde veldig vansker da han skulle begynne på skolen. Han holder kun på med en aktivitet. Dersom han blir satt til å gjøre andre ting, ender det med at han sorterer ting etter farge etc. Snakker i et merkelig og høyt toneleie; svarer ikke når vi spør han om noe. 

Kan det være Aspergers? I så fall- hvorfor vil ikke foreldrene fortelle det til oss i familien?

Anonymkode: bfd0c...157

Jeg synes man skal være veldig forsiktig med å stille diagnoser på nett. Jeg ser det så ofte. Det legges ut om ex er spesielt, og de er får stort sett stemplet psykopater både av ts og andre. 
Uansett hva som skrives på et nettforum, er det farget av at vedkommende det gjelder ikke har fått en eneste vurdering, men kun sett gjennom øynene til de som skriver. La oss si at du fikk mange svar her inne av folk som er enda blankere enn deg, de har aldri sett eller kjent vedkommende du snakker om. De svarene var stort sett, ja han må ha aspergers. I ditt hode vil han mest sannsynlig blir det. for du fikk bekreftet misstanken din. Sannheten kan være en helt annen Nei, slutt med slike ting.
La leger og proffesjonelle stille diagnoser.

Anonymkode: cf46e...93b

[Missy1]

Jeg syns det er trist når foreldre velger å holde sånt hemmelig. Det kan fort gå utover barnet. Når man forteller om barnets utfordringer så kan de rundt lære seg hvordan de skal forholde seg til barnet, hvilke hensyn de evt må ta osv. 

Jeg mener ikke at diagnoser er noe stempel som sykeliggjør eller setter vedkommende i et dårlig lys. En diagnose er en forklaring på de utfordringene personen har, også er det "nøkkel" til å få nødvendig/riktig hjelp og støtte. En diagnose gjør ikke personen mer syk, den hjelper personen med å bli bedre, fungere bedre. 

For meg er det viktig at de som skal omgås barnet mitt vet om hans diafnose(r) og de utfordringene han har. Det gir barnet mer trygghet og en bedre hverdag. 

[AnonymBruker]

Ok- så la oss si dette barnet er helt normalt da. Men hver gang vi er sammen må jeg lage mat med bløt konsistens slik som grøt, pastaskruer, etc. Barnet svarer aldri når vi sier hei, hvordan har du det, eller hvilken som helst annen normal frase. Vi må følge alle regler for hvordan dette barnet må ha det. Han kjefter på mitt barn hvis han mener barnet mitt gjør noe "feil" ift "regler". Han får raseriutbrudd hvis noen i familien prøver å hjelpe han med noe. 

Joda- jeg er er sikkert en idiot som mener dette barnet har noen utfordringer.... 

Anonymkode: bfd0c...157

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok- så la oss si dette barnet er helt normalt da. Men hver gang vi er sammen må jeg lage mat med bløt konsistens slik som grøt, pastaskruer, etc. Barnet svarer aldri når vi sier hei, hvordan har du det, eller hvilken som helst annen normal frase. Vi må følge alle regler for hvordan dette barnet må ha det. Han kjefter på mitt barn hvis han mener barnet mitt gjør noe "feil" ift "regler". Han får raseriutbrudd hvis noen i familien prøver å hjelpe han med noe. 

Joda- jeg er er sikkert en idiot som mener dette barnet har noen utfordringer.... 

Anonymkode: bfd0c...157

Det er en vesentlig forskjell på at en barn har utfordringer og ha en alvorlig utviklingsforstyrrelse.

Anonymkode: e29cf...02c

[AnonymBruker]

Asperger er en diagnose som kan forenkles som autisme + psykopati. Jeg hadde satt stor pris på at jeg ble informert om slike personer i mitt nærvær.

Anonymkode: cc4ae...924

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Asperger er en diagnose som kan forenkles som autisme + psykopati. Jeg hadde satt stor pris på at jeg ble informert om slike personer i mitt nærvær.

Anonymkode: cc4ae...924

Dette er ikke en forenkling, men rett og slett helt feil.

Anonymkode: e29cf...02c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke en forenkling, men rett og slett helt feil.

Anonymkode: e29cf...02c

Bortsett fra at det egentlig er sant.

Anonymkode: cc4ae...924

[Okapi]

Gutten har rett på privatliv, spesielt når det gjelder egen helse. Hvis han vil dele det så gjør han det selv.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Bortsett fra at det egentlig er sant.

Anonymkode: cc4ae...924

Vennligst begrunn dine bombastiske påstander.

Anonymkode: e29cf...02c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vennligst begrunn dine bombastiske påstander.

Anonymkode: e29cf...02c

Nei.

Anonymkode: cc4ae...924

[absinthia]

Den 22. januar 2016 at 9.49, AnonymBruker skrev:

Du har ikke noe med det. Om barnet ditt spør, så kan du enkelt og greit forklare at folk er forskjellige, og sånn er det bare. Hvorfor skal du fortelle ditt barn om andres barns diagnose? Det er ikke noe du har noe med å spre videre. 

Det kan være flere grunner til at de ikke vil fortelle om ting. Som for eksempel at de ikke vil dere skal behandle gutten noe annerledes, som om det feiler ham noe. Kanskje de ikke vil at barnet deres skal bli stemplet som Han Med Asbergers, men at han skal få bli behandlet som det individet han er. 

Hvorfor skal det ha noen betydning om oppførselen hans kan stemplet med et navn? Det endrer ikke hvordan han er at dere kan sette et navn på oppførselen. 

Det er helt opp til gutten og foreldrene om de vil fortelle om en eventuell diagnose, og ikke noe du har noe rett på å få vite. 

Anonymkode: 3d7d8...1ee

I blant er det viktig at andre barn får vite om diagnoser. Min sønn har en god venninne med Asperger, da han ble sånn 9-10 år, var han ofte sint og skuffet over henne, fordi hun iblant oppførte seg temmelig uempatisk og hadde andre reaksjoner og mønster i oppførsel i forskjellige situasjoner enn andre barn.

  I steden for at han skulle tro at hun gjorde dette med overlegg, valgte jeg å fortelle ham at det var denne diagnosen som gjorde at hun kunne virke voldsomt selvopptatt og som om hun ikke brydde seg om hvordan andre hadde det, eller at hun ikke reagerte noe særlig om han fortalte om åpen art triste ting som hadde skjedd eller ting som han var kjempeglad over.  Jeg fortalte også, at det kanskje var denne diagnosen som var årsaken til mange ting han likte ved henne. 

Dersom jeg ikke hadde fortalt ham det, ville vennskapet vært over nå, fordi han begynte å føle at hun var skikkelig slem. 

Nå vet han hvorfor hun er som hun er, og da er det lettere for ham å godta henne som hun er og vite hvordan han bør snakke til henne for at hun skal forstå hva han mener. 

[AnonymBruker]

Hvis ditt barn TS ofte er i situasjoner hvor det forventes at barnet skal leke og sosialisere med denne spesielle gutten (når dere  er i familiesammenkomster osv) så synes jeg det burde være helt naturlig at foreldrene hans forteller at det er en grunn til at han kjefter, er veldig opptatt av regler osv. Man kan jo fortelle at noen barn synes det er vanskelig å få til å være sammen med andre; at det ikke er like lett å leke "normalt" for alle. 

Det blir utrolig snålt og kunstig å late som om alt er normalt.

Anonymkode: bfd0c...157