Klar for "livet"?

[AnonymBruker]

Jeg har fått posttraumatisk stresslidelse og hatt det i noen år nå, sliter egentlig ganske mye, men klarer meg. Dør ikke, liksom. Men føler et ansvar for de rundt meg ift å bli frisk/ikke være en belastning på verken dem eller samfunnet. Men saken er den at min faste psykolog som jeg har hatt timer hos ca ett år har vært mye vekk fra jobben sin, og jeg har ikke hatt ordentlig behandling der på et kvart år omtrent. Det er selvfølgelig veldig dumt og jeg har hatt mange tunge dager (DPS har heller ikke tilbudt meg en annen behandler/vikar), men selvom det har vært tungt og jeg har sittet alene med mange følelser og tanker, så har jeg heller ikke opplevd bedring de periodene vi har hatt faste timer regelmessig. 

Som sagt så har jeg gått der et helt år uten å bli bra eller merkverdig mye bedre. Jeg tar det som et tegn på at det bare er sånn jeg må leve? At det ikke er håp for meg ift å bli frisk av samtaler hos pykolog? Har t.o.m tenkt tanken på at jeg kanskje gjør meg avhengig av pykologen og jobber for lite med meg selv og gir hjernen for liten mulighet til å heles, jeg har ofte tatt meg selv i å tenke: "det nå jeg huske å nevne for psykologen". Men jeg er litt redd, er jeg klar for livet sånn helt på egenhånd? Jeg søkte meg inn på DPS fordi jeg forstod at jeg ikke taklet livet på egenhånd etter å ha forsøk å leve med traumene i halvannet år omtrent, det gikk åpenbart ikke, og det skal faktisk veldig mye til før jeg ber andre om hjelp psykisk. Så det var et stort skritt. Men hva da, om jeg fortsetter hos pykologen nok et år, og ikke blir frisk etter to år i behandling? Hva er vitsen, liksom? Er det ikke da like greit å bare leve med det hjemme? Noen med erfaring?

 

Anonymkode: 00688...b83

[gangnedsol i elg]

Har du ikke litt store forventninger når du etter bare ett år er skuffet over at du ikke er frisk? Syns du skal justere forventningene dine littegrann. At psykologen din har vært mye syk er jo dumt, men alle kan bli syke. Ikke heng alt på en psykolog, det er bare et menneske, dessverre holdt jeg på å si..

Noe kan du vel gjøre selv også? Det finnes mange ting man kan prøve. Det er bare fantasien som setter grenser. Hvis du har problemer med å slappe av, kan du fx prøve yoga, (jeg innbiller meg hvis man har en post-traumatisk stress-lidelse, er man ganske anspent?)

Jeg syns du skal fortsette terapien så lenge du kan, eller inntil du føler at du er sterk nok til å klare deg på egenhånd. Og ikke tenk etter nok et år i terapi at: nå må du i hvert fall ha blitt frisk, hvis ikke er det ingen vits.. Sånne ting tar tid. Noen går i terapi i årevis. Faktisk tror jeg de færreste blir friske etter 1-2 år, i hvert fall ikke av ptsd-lidelser. (?)

Lykke til;-)

 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, oh bogger skrev:

Har du ikke litt store forventninger når du etter bare ett år er skuffet over at du ikke er frisk? Syns du skal justere forventningene dine littegrann. At psykologen din har vært mye syk er jo dumt, men alle kan bli syke. Ikke heng alt på en psykolog, det er bare et menneske, dessverre holdt jeg på å si..

Noe kan du vel gjøre selv også? Det finnes mange ting man kan prøve. Det er bare fantasien som setter grenser. Hvis du har problemer med å slappe av, kan du fx prøve yoga, (jeg innbiller meg hvis man har en post-traumatisk stress-lidelse, er man ganske anspent?)

Jeg syns du skal fortsette terapien så lenge du kan, eller inntil du føler at du er sterk nok til å klare deg på egenhånd. Og ikke tenk etter nok et år i terapi at: nå må du i hvert fall ha blitt frisk, hvis ikke er det ingen vits.. Sånne ting tar tid. Noen går i terapi i årevis. Faktisk tror jeg de færreste blir friske etter 1-2 år, i hvert fall ikke av ptsd-lidelser. (?)

Lykke til;-)

 

Du skriver mye "jeg tror" og "jeg innbiller meg", føler ikke helt at du er den rette til å gi råd da du ikke helt vet hva ptsd går ut på. Men takk for forsøket altså!

Anonymkode: 00688...b83

[Epleskall]

Har du snakket med psykologen din om dette? Føler du deg forstått av behandleren? Vet du hvilken terapeutisk tilnærming psykologen din bruker? Opplever du å ha hatt en viss bedring dette året?

[gangnedsol i elg]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver mye "jeg tror" og "jeg innbiller meg", føler ikke helt at du er den rette til å gi råd da du ikke helt vet hva ptsd går ut på. Men takk for forsøket altså!

Anonymkode: 00688...b83

okey

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver mye "jeg tror" og "jeg innbiller meg", føler ikke helt at du er den rette til å gi råd da du ikke helt vet hva ptsd går ut på. Men takk for forsøket altså!

Anonymkode: 00688...b83

Du blir ikke frisk av ptsd på ett år uansett hvor konge behandling du får. Så enkelt er det.

Anonymkode: 4d5fb...3b0

[AnonymBruker]

Ikke mist motet! Jeg kjenner en som var veldig, veldig, veldig syk i flere år, blant annet med angst og ptsd men også med tyngre diagnoser. Vedkommende var innlagt av og på i flere år, både på DPS og lukket avdeling. Etter år med prøving og feiling av medisiner og ulike psykiatere og psykologer som aldri fungerte så snudde det plutselig. Jeg tror at ingen av oss noen gang hadde sett for seg at hun ville komme tilbake til et normalt liv og langt mindre klare å jobbe. Nå lever hun et a4 liv og har det tilsynelatende fint. Vet at det går opp og ned men hun har fått ting mer på avstand og er ikke så preget av ptsd'en lenger. Det var ikke en bestemt medisin eller behandlingsform som virket, det bare snudde gradvis. 

Tror det tok i hvert fall 4-5 år. Det høres mye ut men for henne som har fått livet tilbake så tror jeg at det bare er et komma i boken. 

Anonymkode: c067c...c8c

[AnonymBruker]

PTSD tar lang tid å behandle. Uansett har man funnet at det viktigste for å bli frisk er menneskene man har rundt seg. Dvs familie og venner. Fagfolkene er viktige, men god støtte fra de som er deg nær er vel så viktig. Har du snakket med noen av dem om det som er vondt for deg? Hva med en venn som kan hjelpe deg i de situasjonene som er vanskelige for deg? Noen som kan ta deg med ut slik at du klarer å leve mest mulig normalt.

Anonymkode: c3348...5a3

[AnonymBruker]

Den 1/17/2016 at 20.54, Epleskall skrev:

Har du snakket med psykologen din om dette? Føler du deg forstått av behandleren? Vet du hvilken terapeutisk tilnærming psykologen din bruker? Opplever du å ha hatt en viss bedring dette året?

Har kun snakket overfladisk om jeg har merket bedring. Har ikke tatt det opp som et problem, men så har jeg ikke hatt muligheten heller siden vi ikke har sett hverandre på lenge.

Jeg føler meg forstått, eller i allefall respektert, men vet ikke helt hvor jeg har vedkommende. Om det er et skuespill fra behandles side, om jeg er et håpløst tilfelle. Aner ikke.

Nei, vet ikke hva som brukes. Det er mye spurt hva JEG ønsker, hvordan jeg ønsker å gjøre ting osv. Føler det blir litt feil da jeg ikke har peiling på sånt. Jeg er ikke den med relevant utdanning.

Nei  jeg opplever ikke en viss bedring. I takt med at enkelte ting kan oppleves lettere, dukker det opp nye og verre ting.

Den 1/17/2016 at 22.17, AnonymBruker skrev:

Du blir ikke frisk av ptsd på ett år uansett hvor konge behandling du får. Så enkelt er det.

Anonymkode: 4d5fb...3b0

Kan du fortelle meg hvor mange år jeg må gå der? Ønsker å komme ut i arbeid etc. Noe som ikke går pr idag. Vil ikke bli trygdet. Har nok fordommer rettet mot meg fra andre om ikke det skal komme oppå det hele. 

Den 1/17/2016 at 22.22, AnonymBruker skrev:

Ikke mist motet! Jeg kjenner en som var veldig, veldig, veldig syk i flere år, blant annet med angst og ptsd men også med tyngre diagnoser. Vedkommende var innlagt av og på i flere år, både på DPS og lukket avdeling. Etter år med prøving og feiling av medisiner og ulike psykiatere og psykologer som aldri fungerte så snudde det plutselig. Jeg tror at ingen av oss noen gang hadde sett for seg at hun ville komme tilbake til et normalt liv og langt mindre klare å jobbe. Nå lever hun et a4 liv og har det tilsynelatende fint. Vet at det går opp og ned men hun har fått ting mer på avstand og er ikke så preget av ptsd'en lenger. Det var ikke en bestemt medisin eller behandlingsform som virket, det bare snudde gradvis. 

Tror det tok i hvert fall 4-5 år. Det høres mye ut men for henne som har fått livet tilbake så tror jeg at det bare er et komma i boken. 

Anonymkode: c067c...c8c

Takk for oppmuntrende historie. Jeg vet at 4 år går fort, da har jeg bare 1 år igjen av ptsd  men jeg tror det kan hjelpe å søke om pasientskadeerstatning siden dette mest sannsynlig er norsk helsevesen sin feil/feilmedisinering som kort fortalt ga meg store kroniske smerter og ødela livet på mange måter. Både fysisk og psykisk. Kan ikke tenke på det, får panikk

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

PTSD tar lang tid å behandle. Uansett har man funnet at det viktigste for å bli frisk er menneskene man har rundt seg. Dvs familie og venner. Fagfolkene er viktige, men god støtte fra de som er deg nær er vel så viktig. Har du snakket med noen av dem om det som er vondt for deg? Hva med en venn som kan hjelpe deg i de situasjonene som er vanskelige for deg? Noen som kan ta deg med ut slik at du klarer å leve mest mulig normalt.

Anonymkode: c3348...5a3

Ja, men de forstår ingenting. De har alltid vært psykisk fraværende. Jeg er for krevende. Orker ikke å mase mer om ting, vil klare meg selv. Men hvordan vet man at man er frisk? 

Anonymkode: 00688...b83