Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest LightBulb
Skrevet

Oj.

Søskenkjærligheten blomstrer, skjønner jeg...

hehe, vi kan være litt voldelig i finnmark :fnise: Jeg overdrev nok en del når jeg skrev.

Videoannonse
Annonse
Gjest PseudonymBruker
Skrevet

Hva er sjansen for å møte Carl I. Hagen på T-banen?

Evnt 37bussen?

Skrevet

Hahaha hvordan liker du kvinnfolk da?

I armkroken - uden fotballdrakt

Gjest LightBulb
Skrevet

En artig anekdote som minder lidt om min egen barndom. Moralen for meg er at storbrødre er noe herk, og det er ikke blitt bedre med årene.

Men jeg hadde en orange "snow horse" - et fantastisk lide kjøretøy.

Jeg fant faktisk en til som var hakket mer "traumatisk"

I en alder av 4 år var vi innom mix for å handle barnetv-godt. Inne på kiosken er det hylle på hylle, vegg på vegg med godter i alle farger og fasonger. Smågodtveggen fanger mitt øye. Der var det jo så lett! bare åpne lokket og ta en liten bit. Jeg stirret på veggen, så meg rundt, åpnet lokket på en skumgummi boks og tok en liten bit ut, jeg lukker handa og går raskt mot døren. Nesten ute roper noen på meg. Det var damen i kassen. Svetten renner av pannen. Hun ber meg åpne handa, motvillig gjør jeg det. Hun stirret stygt på meg og sa at det var å stjele, at hun burde ringe politiet. Jeg blir stor i øynene da hun går bort til min stemor og sier hun vurderer å anmelde det. Jeg seg for meg livstid i fengsel, aldri mer få se yndligslekene mine, og hva kommer MAMMA til å si?! Jeg begynner å gråte og løper ut i bilen, med meg har jeg tyvgodset, som ikke engang var verdt 50 øre. Stillheten var trykkende den korte turen hjem, fengsel eller barnehjem, mamma kommer til å hate meg. Min stemor forteller mamma hva som har skjedd, mamma begynner å le.. LE?! jeg har aldri vært så fornærmet i hele mitt liv! Jeg har begått en forbrytelse og hun bare ler! Jeg løper inn på rommet og spiser tyvgodset, og for å gjøre dagen min værre viser det seg at jeg ikke engang liker smaken på den jeg stjal. Hvordan skal jeg noen gang komme over ydmykelsen, fornærmelsen. Moralen her er, skal du først stjele, ta noe større så din mor i det minste ikke bare ler av deg!

Gjest PseudonymBruker
Skrevet

En artig anekdote som minder lidt om min egen barndom. Moralen for meg er at storbrødre er noe herk, og det er ikke blitt bedre med årene.

Men jeg hadde en orange "snow horse" - et fantastisk lide kjøretøy.

Jeg hadde sjalusi på de med Stiga Snowracer..

Og miniski. Én ski.

Snø er no herk.

Gjest Hannee
Skrevet

I armkroken - uden fotballdrakt

Hva med fotballdrakt og intet annet da?

Gjest Hannee
Skrevet (endret)

Kan man bestille seg pizza selv om man egentlg har fått mer enn nok av mat i mange dager gjennom jula, og ikke skal bli feit til slutt?

Har lyst på. :sjenert:

Man kan. Jeg har gjort. Og det anbefales :)

Endret av Hannee
Skrevet

Hva med fotballdrakt og intet annet da?

Man spiser ikke chokolade med papiret på....

Gjest Hannee
Skrevet

Man spiser ikke chokolade med papiret på....

Sant det. Gjorde det engang som barn, glemmer det ikke, ubehagelig.

Skrevet

Jeg fant faktisk en til som var hakket mer "traumatisk"

Jeg løper inn på rommet og spiser tyvgodset, og for å gjøre dagen min værre viser det seg at jeg ikke engang liker smaken på den jeg stjal. Hvordan skal jeg noen gang komme over ydmykelsen, fornærmelsen.

"Ja, ja, men slik har det vært bestandig - kaker som man har kjøbt ærlig og redelig, smaker sødt, mens kaker som man har stjålet, smaker surt."

Gjest PseudonymBruker
Skrevet

Jeg fant faktisk en til som var hakket mer "traumatisk"

I en alder av 4 år var vi innom mix for å handle barnetv-godt. Inne på kiosken er det hylle på hylle, vegg på vegg med godter i alle farger og fasonger. Smågodtveggen fanger mitt øye. Der var det jo så lett! bare åpne lokket og ta en liten bit. Jeg stirret på veggen, så meg rundt, åpnet lokket på en skumgummi boks og tok en liten bit ut, jeg lukker handa og går raskt mot døren. Nesten ute roper noen på meg. Det var damen i kassen. Svetten renner av pannen. Hun ber meg åpne handa, motvillig gjør jeg det. Hun stirret stygt på meg og sa at det var å stjele, at hun burde ringe politiet. Jeg blir stor i øynene da hun går bort til min stemor og sier hun vurderer å anmelde det. Jeg seg for meg livstid i fengsel, aldri mer få se yndligslekene mine, og hva kommer MAMMA til å si?! Jeg begynner å gråte og løper ut i bilen, med meg har jeg tyvgodset, som ikke engang var verdt 50 øre. Stillheten var trykkende den korte turen hjem, fengsel eller barnehjem, mamma kommer til å hate meg. Min stemor forteller mamma hva som har skjedd, mamma begynner å le.. LE?! jeg har aldri vært så fornærmet i hele mitt liv! Jeg har begått en forbrytelse og hun bare ler! Jeg løper inn på rommet og spiser tyvgodset, og for å gjøre dagen min værre viser det seg at jeg ikke engang liker smaken på den jeg stjal. Hvordan skal jeg noen gang komme over ydmykelsen, fornærmelsen. Moralen her er, skal du først stjele, ta noe større så din mor i det minste ikke bare ler av deg!

Det er ikke moralen i det hele tatt.

Moralen er at når du ler av at fireåringen knabber godis ender du med en unge som stjeler kjelken til broren sin og får forstuvet nese.

:jolie:

  • Liker 1
Gjest LightBulb
Skrevet

Det er ikke moralen i det hele tatt.

Moralen er at når du ler av at fireåringen knabber godis ender du med en unge som stjeler kjelken til broren sin og får forstuvet nese.

:jolie:

:fnise:

Jeg ville jo bare låne den :sjenert:

Gjest PseudonymBruker
Skrevet

Man kan. Jeg har gjort. Og det anbefales :)

Da går jeg for den. :spise:

Gjest LightBulb
Skrevet

Jeg har en kriminell tid bak meg.. :sukk:

Dessuten så fortjente broren min det :jolie:

Gjest Hannee
Skrevet (endret)

Da går jeg for den. :spise:

Kos deg! Og husk, mat er til for å spises, og da kan den likesågreit være innmari god også!

Endret av Hannee
Gjest PseudonymBruker
Skrevet

:fnise:

Jeg ville jo bare låne den :sjenert:

Da må du spørre først, vettu. :klemmer:

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...