Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest PseudonymBruker
Skrevet

Jo det gjør det, for de som ikke bor i Nordlandssykehusets opptaksområde.

:fnise:

Ja, da passer det supert :tommelopp:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Så.. du liker ikke fotball? :fnise:

Jeg har ingen ting imod det, egentlig. Men jeg synes det er dørgende kjedelig. Og så bliver jeg heller ikke mo i knærne av svette menn i shorts.

Skrevet

Jeg er ferdig med å spise middag. :)

Gjest LightBulb
Skrevet

Jeg har ingen ting imod det, egentlig. Men jeg synes det er dørgende kjedelig. Og så bliver jeg heller ikke mo i knærne av svette menn i shorts.

:fnise:

Jeg har heller ikke noe i mot, hvis jeg er på kampen. Det er en helt spesiell stemning på en stadion. Men å se det på TV er gørrkjedelig.. :daane:

Gjest PseudonymBruker
Skrevet (endret)

Jeg har ingen ting imod det, egentlig. Men jeg synes det er dørgende kjedelig.

:rope: I beg to differ!

Endret av PseudonymBruker
Skrevet

Jeg ser igjennom gamle skriblerier og fant 2 sanne historier fra barndommen, haha! jeg hadde en traumatisk barndom :fnise:

Hva sier man...."Akk, ja - den veien skal vi alle...."

Har du ført dagbok so du leser i?

Skrevet

Når jeg var ca 13 var min plan for livet å bli massør/fysioterapeut for fotballandslaget :fnise: hadde en stor trang til å ta på de :fnise: men det gikk over.

Skrevet

Hva med kvinnefotball da?

Jeg liker jo kvinner - men det findes vel arenaer for å se på kvinner som er mere flatterende for kvinneslekten end fotball?

Gjest EryMax
Skrevet

Ikke vet jeg, noen kvinner er gode i både fotball å stille diagnoser på knærne til folk.

Gjest PseudonymBruker
Skrevet

Kan man bestille seg pizza selv om man egentlg har fått mer enn nok av mat i mange dager gjennom jula, og ikke skal bli feit til slutt?

Har lyst på. :sjenert:

Gjest LightBulb
Skrevet

Hva sier man...."Akk, ja - den veien skal vi alle...."

Har du ført dagbok so du leser i?

Nei, ikke dagbok. Det er vel heller en humoristisk gjenfortelling, Jeg pleide å skrive en del før. Det er ikke sikkert noen andre enn meg (og familien) synes det er morsomt da :fnise:

En vinter for mange, mange år siden skulle hele søskenflokken ut for å ake. Jeg ville være like tøff som brødrene mine så jeg gikk for den oransje tunge rattkjelken, jeg blei dratt mot den skinnende fargen og kunne sverge på at den ropte navnet mitt. Det var bare et problem med det hele, den tilhørte broren min. Jeg bestemte meg for å ta den likevel, siden han ikke var kommet ut enda. På vei mot den lille bakken som brøytemaskinen hadde laget gikk jeg, Når jeg var fremme og skulle begynne på oppoverbakken hører jeg løpende skritt bak meg, jeg snur meg for å se. Der kommer storebroren min løpende mot meg, rød i ansiktet av sinne. Han river til seg rattkjelken og bærer den opp bakken, stiller seg opp på den og ser stygt på meg mens han gliser. Det han ikke hadde tenkt på var snoren som jeg fremdeles holdt i handa. Med mitt sårete utspekulerte sinn bestemte jeg meg for “ramle” sånn at jeg trakk i snoren, jeg så broren min dra hodestups ned bakken etter rattkjelken, jeg aner fare på ferde og begynner å løpe, jeg kom ikke særlig langt. Han la meg ned i bakken og begynte å hamre løs, blodet fosset. Han hadde forstuet nesen min, i forskrekkelsen over alt blodet slipper han meg så jeg reiser meg å begynner å løpe hjem til pappa med en sti av blodet etter meg. Jeg var sikker på at jeg ikke kom til å ha mer blod igjen når dette var over. Etter noe som virket som flere timer sluttet det endelig å blø, men nesen hadde en ubestemmelig farge av lilla, blå, gul og grønn i flere dager. Moralen i denne historien er husk å være på god avstand visst du skal erte storbroren din, han er som regel en god del raskere enn deg

Gjest PseudonymBruker
Skrevet

Fotball er jo kjempegøy da, å spille og å se på :)

Nemlig!

Skrevet

Ikke vet jeg, noen kvinner er gode i både fotball å stille diagnoser på knærne til folk.

Ja, jeg synes i grunden at en hvid kittel er mere sexy end en fotballdrakt. Men ingen av dem er noen fetisj for meg....

Gjest odisi73
Skrevet

Har du gjort noe nytt uinteressant i dette nye året da Mar.

Eller har de stormfulle og regnfulle dagene tvunget deg til å sitte i sofaen med en kopp kakao og pledd omkring deg :skravle:

Gjest PseudonymBruker
Skrevet

Nei, ikke dagbok. Det er vel heller en humoristisk gjenfortelling, Jeg pleide å skrive en del før. Det er ikke sikkert noen andre enn meg (og familien) synes det er morsomt da :fnise:

En vinter for mange, mange år siden skulle hele søskenflokken ut for å ake. Jeg ville være like tøff som brødrene mine så jeg gikk for den oransje tunge rattkjelken, jeg blei dratt mot den skinnende fargen og kunne sverge på at den ropte navnet mitt. Det var bare et problem med det hele, den tilhørte broren min. Jeg bestemte meg for å ta den likevel, siden han ikke var kommet ut enda. På vei mot den lille bakken som brøytemaskinen hadde laget gikk jeg, Når jeg var fremme og skulle begynne på oppoverbakken hører jeg løpende skritt bak meg, jeg snur meg for å se. Der kommer storebroren min løpende mot meg, rød i ansiktet av sinne. Han river til seg rattkjelken og bærer den opp bakken, stiller seg opp på den og ser stygt på meg mens han gliser. Det han ikke hadde tenkt på var snoren som jeg fremdeles holdt i handa. Med mitt sårete utspekulerte sinn bestemte jeg meg for “ramle” sånn at jeg trakk i snoren, jeg så broren min dra hodestups ned bakken etter rattkjelken, jeg aner fare på ferde og begynner å løpe, jeg kom ikke særlig langt. Han la meg ned i bakken og begynte å hamre løs, blodet fosset. Han hadde forstuet nesen min, i forskrekkelsen over alt blodet slipper han meg så jeg reiser meg å begynner å løpe hjem til pappa med en sti av blodet etter meg. Jeg var sikker på at jeg ikke kom til å ha mer blod igjen når dette var over. Etter noe som virket som flere timer sluttet det endelig å blø, men nesen hadde en ubestemmelig farge av lilla, blå, gul og grønn i flere dager. Moralen i denne historien er husk å være på god avstand visst du skal erte storbroren din, han er som regel en god del raskere enn deg

Oj.

Søskenkjærligheten blomstrer, skjønner jeg...

Gjest PseudonymBruker
Skrevet

Hva er sjansen for å møte Carl I. Hagen på T-banen?

Skrevet

Nei, ikke dagbok. Det er vel heller en humoristisk gjenfortelling, Jeg pleide å skrive en del før. Det er ikke sikkert noen andre enn meg (og familien) synes det er morsomt da :fnise:

En vinter for mange, mange år siden.....

....

Moralen i denne historien er husk å være på god avstand visst du skal erte storbroren din, han er som regel en god del raskere enn deg

En artig anekdote som minder lidt om min egen barndom. Moralen for meg er at storbrødre er noe herk, og det er ikke blitt bedre med årene.

Men jeg hadde en orange "snow horse" - et fantastisk lide kjøretøy.

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...