Fortell noe helt uinteressant!

[knudz3n]

Ingen kan kreve mere av deg, end at du har gjort et oppriktig forsøk. Da har du vundet, selv om du har lidd ydre nederlag.

Husk at det er bedre å ha elsket og tabt, end ikke å ha elsket i det hele....

Oj, denne fikk meg til å felle noen tårer altså!

Livet er virkelig vanskelig noen ganger.

Akkurat nå føler jeg at det hadde vært bedre å ikke ha elsket for da hadde jeg sluppet den smerten 2012 har påført meg.....

Men det er nok noe i det, for disse månedene overskygger ikke de fine årene jeg har bak meg. Men skulle gjerne sluppet smerten og sorgen.....

[Giacomo_P]

jeg er av den heldige natur at jeg har hatt en AK-47 mot pannen. det er noen sekunder av livet jeg aldri vil glemme. den eneste tanken som stod der, mens jeg stirret inn i øynene på unggutten som holdt våpenet, "er det virkelig SÅ enkelt livet mitt skal ende? jaja." men skjebnen, eller hva pokker det enn var, skulle ha det til at det var hans liv som endte. jeg har aldri følt meg så liten, så handlingslammet, men samtidig så ufattelig levende. det var helt klart som å bli født på nytt.

har vel ytret et par ganger her allerede at jeg har en livshistorie fra områder av verden med en helt annen hverdag enn hva vi er vant med her i potetland. jeg har fire arr etter kniv på kroppen. på ryggen har jeg en serie med sår etter hagle. det er et pittelite sår på halsen min etter 9mm prosjektil som sneiet meg, det såret har jeg hatt mest problem med av alle. kroppen min er som et kart av historier av arr, sår og traumer.

og, alle disse gangene.. alle episoder, alle opplevelser - etter at de har vært over. jeg kan love deg, jeg har ALDRI følt meg så levende! alle andre problemer man måtte ha, er bagateller - for jeg levde.

Det er av nettopp slike udlegninger min respekt for deg er avfødt. Jeg kjender mange som har vært ude i aktiv strid - og de aller fleste av dem har ikke forstått eller lært noe som helst av det. Men det du skriver, rører ved noe i meg. Jeg husker godt et indlegg du skrev i en anden tråd, der du kledde av all krigs- og slagmarksæreretorikken, og da tok jeg hatten av, og tenkte at her er en mann som har fanget essencen! (Og jeg går ikke en gang med hatt....!)

Jeg har aldrig vært i aktiv strid, og kjender ikke den verdenen, udover en viss historisk kjendskab, og en slags fattig forståelse av galskaben. Men jeg kjender mange som har opplevet det, og ikke tatt med noe andet end hul og tom retorikk tilbake, endog et par som har vært i legionen (de har virkelig opplevet det verste av det verste). Å kunde reflektere som du gjør, WT, holder jeg for en stor egenskab.

Dog har jeg ved flere end én anledning vært tett ved å dø, og det er en skjellsettende opplevelse. Det som alltid har forundret meg, er hvor lett det er å akseptere slutten, når man er i en situasjon, der man ikke kan forvente å overleve. Det har gjort meg sterk. Det er lide som kan vippe meg av pinden, og jeg bliver nesten aldrig sint på folk, for det er en meningsløs og destruktiv reaksjon. Mine indre demoner derimod, kan komme til å felde meg. Jeg har den sidste måneden virkelig måttet slåss for å bevare mine idealer. Jeg tror jeg klarer det - men en hver strid har sine tab, og livet forandrer seg for alltid. Det er ikke alle falne man kan bringe hjem.

Wild Thing - vi to er nok så forskjellige som to mennesker kan blive. Men jeg har stor respekt for deg, og jeg tror vi bare har valgt to forskjellige veier mod samme mål.

Oj, denne fikk meg til å felle noen tårer altså!

Livet er virkelig vanskelig noen ganger.

Akkurat nå føler jeg at det hadde vært bedre å ikke ha elsket for da hadde jeg sluppet den smerten 2012 har påført meg.....

Men det er nok noe i det, for disse månedene overskygger ikke de fine årene jeg har bak meg. Men skulle gjerne sluppet smerten og sorgen.....

Ja - livet er vanskelig. Men den som har stått rakrygget igjennom det med et oppriktig hjerte, den kan gå med fred til evigheden. Den må være fattig, som aldrig har våget å hengive seg til kjærlighedens rus. Siden får man bære sin sorg med verdighed. Slik smerte og sorg du kjender, har jeg hatt de sidste to år. Jeg trøster meg med at jeg i alle tilfelde prøvde så godt jeg kunde, og med oppriktighed, å give uforbeholdent alt hvad jeg kunde til hende som jeg ikke vilde miste. Jeg har vært tro mod meg selv, og da er smerten til å bære, selv om man ikke alltid ser det.

Jeg ønsker deg lykke til, og alt godt!

[knudz3n]

Tusen takk igjen for gode ord!!

En vis mann du er =)

[TheHairyToothfairy]

Det er av nettopp slike udlegninger min respekt for deg er avfødt. Jeg kjender mange som har vært ude i aktiv strid - og de aller fleste av dem har ikke forstått eller lært noe som helst av det. Men det du skriver, rører ved noe i meg. Jeg husker godt et indlegg du skrev i en anden tråd, der du kledde av all krigs- og slagmarksæreretorikken, og da tok jeg hatten av, og tenkte at her er en mann som har fanget essencen! (Og jeg går ikke en gang med hatt....!)

Jeg har aldrig vært i aktiv strid, og kjender ikke den verdenen, udover en viss historisk kjendskab, og en slags fattig forståelse av galskaben. Men jeg kjender mange som har opplevet det, og ikke tatt med noe andet end hul og tom retorikk tilbake, endog et par som har vært i legionen (de har virkelig opplevet det verste av det verste). Å kunde reflektere som du gjør, WT, holder jeg for en stor egenskab.

Dog har jeg ved flere end én anledning vært tett ved å dø, og det er en skjellsettende opplevelse. Det som alltid har forundret meg, er hvor lett det er å akseptere slutten, når man er i en situasjon, der man ikke kan forvente å overleve. Det har gjort meg sterk. Det er lide som kan vippe meg av pinden, og jeg bliver nesten aldrig sint på folk, for det er en meningsløs og destruktiv reaksjon. Mine indre demoner derimod, kan komme til å felde meg. Jeg har den sidste måneden virkelig måttet slåss for å bevare mine idealer. Jeg tror jeg klarer det - men en hver strid har sine tab, og livet forandrer seg for alltid. Det er ikke alle falne man kan bringe hjem.

Wild Thing - vi to er nok så forskjellige som to mennesker kan blive. Men jeg har stor respekt for deg, og jeg tror vi bare har valgt to forskjellige veier mod samme mål.

Jeg hater konflikter. Jeg hater strid. Jeg hater hver eneste lille essens av andres vilje til å gjøre andre vondt, bare på grunn av ideologi, makt eller noe så forbannet simpelt som penger. Og mange undrer seg hvordan jeg da kan gripe til våpen. For meg er det en selvfølge; jeg er sterk, jeg har ressursene og jeg kjemper heller enn å se at andre lemlester den som ikke kan forsvare seg selv.

Man skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer en selv.

Og ja, det er ganske merkelig at jeg sånn har lært å leve med striden; at jeg føler meg hjemme der. Jeg antar det er en av livets veier å le av oss på.

Jeg er ikke så sikker på at vi er så forskjellige, du og jeg. Reaksjonene og virkemidlene - ja, greit nok - men det er ikke det som former et menneskes essens, er det vel?

Jeg takker for de gode ord, de skal jeg bære med meg.

[Giacomo_P]

De forskjeller jeg beskriver, WT, er kun de ydre. Vi har levet to svært forskjellige liv, men har tydeligvis de samme verdier. Det har du aldeles rett i.

Jeg er takknemlig for at det findes mennesker som er villige til å sette sitt liv på spill i væbnede konflikter. Jeg tror aldrig jeg kunde gjort det selv, selv om jeg mer end én gang har tenkt på å gå ind i legionen, og legge mitt gamle liv bak meg.

Jeg setter gjerne mitt liv i fare for andre. Men ikke med våben i hånd. Jeg har kjendt lidt for mange mennesker som har gått den veien, og de fleste er ikke blitt bedre mennesker av det - kanskje snarere verre. Det er derfor jeg beundrer den måde hvorved du reflekterer rundt dette.

Jeg har brukt mye tid på å reflektere over hva krig og stridigheder gjør med folk, og det er et forferdelig dystert kapittel i menneskesindets avkroker. Jeg har en god venn som er krigsseiler (én av de få som ikke blev fuldstendig ødelagt). Jeg har snakket med flere gamle KZ-fanger. Jeg kjender en som var av de femti første i modstandsbevegelsen mod Sovjets invasjon i Afghanistan. Jeg har hatt pasienter som har deltatt i kriger, fra Vietnamkrigen til Midtøstenkonfliktene. Jeg kjender folk som er blitt torturert. Det er vanvittig spennende å snakke med disse. Men vi snakker aldrig om detaljer og spektakulære historier. Bare den resignerte refleksjonen rundt hva dette gjør med folk. Det er ikke pent. Men alle disse menneskene har gitt meg verdifuld indsikt i hvor onde mennesker kan være mod hverandre. Og at man faktisk kan møde det med godhed. Man går ikke upåvirket fra noen som har sittet i KZ i flere år, og allikevel kan vise noen slags form for forsoning overfor de som lod dem vansmekte, og drebte deres venner.

Hvis jeg, som har vært heldig nok til å kjende slike mennesker, kan videreføre den visdom og forsoningsevne til de som er yngre end meg, kan jeg redde verden.

[TheHairyToothfairy]

det er så rart med det, jeg har så mange opplevelser og situasjoner som jeg aldri har delt. men min siste flamme, hun klarte åpne hele skapet og fikk høre. det var så naturlig..

[TheHairyToothfairy]

http://www.dikt.no/index.php?page=vis_tekst&TekstID=273018

slik illustrerte jeg det hele en gang, via sang. når det ikke fantes andre vis å fortelle på.

[Giacomo_P]

Dette har jeg opplevet.

Det er én av de tingene som gjør at jeg med hånden på hjertet kan si, at jeg kan dø nå, uden å føle at jeg har noe ugjort.

Jeg er en heldig mann. Jeg har gjort omtrent alt det jeg drømte om å få gjøre i livet. Og allikevel skal man altså være ulykkelig? Hellige Guds Moder, hvor er min takknemlighed blevet av????

[Giacomo_P]

http://www.dikt.no/index.php?page=vis_tekst&TekstID=273018

slik illustrerte jeg det hele en gang, via sang. når det ikke fantes andre vis å fortelle på.

Dette var faktisk imponerende!

Jeg vil gjerne give yderligere kommentarer, men må fordøye det lidt først.

Endvidere gikk mine tanker til denne (Oversettelsen er dessverre dårlig...):

edit: Fikset link.

Endret 24. april 2012 av Giacomo_P

[Gjest hogwash]

http://www.dikt.no/index.php?page=vis_tekst&TekstID=273018

slik illustrerte jeg det hele en gang, via sang. når det ikke fantes andre vis å fortelle på.

Godt skrevet WildThing.

[Gjest Hannee]

Jeg har veldig stor respekt for både Giacomo og Wildthing. Ære være med dere.

God morgen til alle som vil ha en

[Sophie-Ann]

Tråden er ryddet for avsporinger

Sophie-Ann, mod

[Giacomo_P]

God morgen, Hannee!

Og takk for alle små hyggelige hilsninger og oppmuntrende ord!

[Gjest hogwash]

...

Hvis jeg, som har vært heldig nok til å kjende slike mennesker, kan videreføre den visdom og forsoningsevne til de som er yngre end meg, kan jeg redde verden.

Jeg håper du ikke krever dette av deg selv Gia, sannelig en tung bør å bære.

(Men en usedvanlig vakker tanke)

*sette igjen en kanne kaffe til de som måtte ønske*

[Gjest Tekola]

Wow, Gia og WT! Utrolig sterk lesning!

Pappa har vært i mange konflikter og katastrofeområder gjennom jobben de siste 30-årene. Kjenner meg igjen i mye av det dere skriver.

Og så tenker jeg på et sitat jeg kom over i forbindelse med eksamensoppgaven jeg skriver: "Only the dead have seen the end of war".

Til noe helt annet: avsporinger?

[Rofl]

til både WT og Giacomo. Jammen ikke lett når man opplever livets skyggeside titt og ofte. Vet ganske godt hvordan det er jeg også men på en litt annen måte en dere igjennom jobben min.

Avsporinger? Snikende Moderator, flygende sletting?

Poste litt morsomme bilder så vi kan le litt alle sammen

Først et bilde om bacon!

Så nye tattoveringen til Nozzingen?

[Rofl]

Skilt du har hjemme Giacomo?

Kanin/Hare angrep?

[Gjest odisi73]

Sterk lesing Gia og WT

Vi er alle på vei mot det samme mål,men reiseruta er like mange forskjellige som det er mennesker.

Endret 24. april 2012 av odisi73

[Gjest NozMonster]

hvordan kan man avspore i denne tråden?

er ery utestengt igjen??

jeg får ikke tid til å lese dette som dere prater om som gia og WT har postet, så det får bli senere! nyskjerrig!

[Gjest LightBulb]

hvordan kan man avspore i denne tråden?

er ery utestengt igjen??

jeg får ikke tid til å lese dette som dere prater om som gia og WT har postet, så det får bli senere! nyskjerrig!

Kanskje noen var for interessante?