Mangler folk fullstendig moral? Sykemeldt pga Bowies død!

[Gjest Jalapeno]

3 timer siden, Devilheart skrev:

^^Did you just..??

Du kan ikke sammenligne en artist som har levd langt borte og mest kjent gjennom media og konserter, med et kjæledyr man er nært knyttet til! Du har åpenbart aldri hatt en katt en hund før, ellers hadde du forstått at de blir mer enn bare kjæledyr. Vi har hatt en katt nå på 7-8 år og for oss er hun en del av familien, og like verdt som en annen familiemedlem. Klarer ikke engang å tenke på at hun en dag vil forlate oss og hvor mye sorg jeg vil være i. Selv nå føles huset rimelig tomt når hun er borte noen timer.

Gå og klag på de ekte snylterne!

Jeg har hatt hund ja. Så jeg vet utmerket hvor knyttet man blir. Det betyr likevel ikke at man skal gå å sykemelde seg når den dør. Så ja, om jeg hadde brukt egenmelding pga at hunden min hadde dødd, så hadde jeg definitivt vært en snylter.

Det er vel rundt en halv million hunder her til lands, og i snitt har vel hver 3. husstand hund. Tusenvis av hunder dør hver dag. Det skulle vel tatt seg ut om alle disse eierne hadde holdt seg hjemme fra jobb.... I tillegg har vi de med katt og andre kjæledyr.

Endret 15. januar 2016 av Jalapeno

[smalls]

13 timer siden, Hummels skrev:

Skjønner godt hvorfor legen ga henne sykemelding jeg. Hun virker jo ikke frisk psykisk. Han ga henne ikke fri for han er død men for han merket hun er syk psykisk vel. Tenk litt før dere som ikke trives i jobbene deres klikker helt for andre får fri.

Enig.

[Devilheart]

^^Da får det være deg om det. Nå ble det nevnt at alle takler sorg på forskjellig måte, uavhengig hvem som går bort. Om tapet av pusen min skulle føre til at jeg ikk nedsatt evne til å gjøre jobben min skikkelig, hadde både jeg og sjefen min sett det mer fordelaktig å være borte fra jobb par 3 dager for å hente meg inn. For meg blir det ikke annet enn win-win for alle parter. Man får bearbeidet sorgen litt og sjefen får en oppladet arbeidstaker som kan yte full effektivtet.

[AnonymBruker]

45 minutter siden, Devilheart skrev:

^^Da får det være deg om det. Nå ble det nevnt at alle takler sorg på forskjellig måte, uavhengig hvem som går bort. Om tapet av pusen min skulle føre til at jeg ikk nedsatt evne til å gjøre jobben min skikkelig, hadde både jeg og sjefen min sett det mer fordelaktig å være borte fra jobb par 3 dager for å hente meg inn. For meg blir det ikke annet enn win-win for alle parter. Man får bearbeidet sorgen litt og sjefen får en oppladet arbeidstaker som kan yte full effektivtet.

Og du tror ikke andre som går på jobb også har mistet personer eller kjæledyr? Greit nok, man er kanskje nedsatt noen dager, men på de fleste arbeidsplasser så er det bedre å være tilstede, så får man heller be sjefen om en liten timeout midt på dagen eller lignende. Poenget er at man lesser oppgaver over på sine kollegaer ved å være fraværende, som kanskje også har mistet noen. Det vet man jo ikke, poenget er at det bør være så likt som mulig for alle ansatte. 

Vi kan ikke slutte å gå på jobb fordi hunden eller katten dør. Det er selvfølgelig trist, kollegaer bør ta litt hensyn når det skjer, men på jobb bør man da gå!

Anonymkode: 06d4c...403

[AnonymBruker]

14 timer siden, Hummels skrev:

Skjønner godt hvorfor legen ga henne sykemelding jeg. Hun virker jo ikke frisk psykisk. Han ga henne ikke fri for han er død men for han merket hun er syk psykisk vel. Tenk litt før dere som ikke trives i jobbene deres klikker helt for andre får fri.

Dette har ikke noe med at man trives i jobben sin eller ikke, for selv om man ikke gjør det så må man jo nødvendigvis gå på jobb. 

Og vi snakker ikke om at det er foreldre/barn//nærme slektninger som dør (da er en stor sorgreaksjon som kan føre til sykemelding mer forståelig), men en kjendis som venninnen til TS ikke har møtt eller kjent i det hele tatt. 

Anonymkode: 06d4c...403

[Gjest Hummels]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette har ikke noe med at man trives i jobben sin eller ikke, for selv om man ikke gjør det så må man jo nødvendigvis gå på jobb. 

Og vi snakker ikke om at det er foreldre/barn//nærme slektninger som dør (da er en stor sorgreaksjon som kan føre til sykemelding mer forståelig), men en kjendis som venninnen til TS ikke har møtt eller kjent i det hele tatt. 

Anonymkode: 06d4c...403

Alle bør vite at det ikke er på en grunn av en kjendis som har dødd selv om hun er blitt lei seg av det også. Normalt å bli lei seg, men en lege sykemelder ikke folk på grunn av det, og jeg tror en lege kan mer enn vanlige folk som sitter på kg. 

Det har mye med sjalusi og trivsel å gjøre at folk blir så sur når andre får sykemelding, fri, går på nav eller er ufør. Synes det er skummelt at så mange ikke trives i jobbene sine. Det går utover psyken og helse å tvinge seg selv til en jobb de ikke vil. Tilslutt er det de som må sykemeldes. De som trives i jobben og gleder seg til å gjøre det de elsker bryr seg en faen. De er bare glad til at de er friske, kan gå på jobb og kan gjøre det de liker å gjøre.

 

[melatonin]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og du tror ikke andre som går på jobb også har mistet personer eller kjæledyr? Greit nok, man er kanskje nedsatt noen dager, men på de fleste arbeidsplasser så er det bedre å være tilstede, så får man heller be sjefen om en liten timeout midt på dagen eller lignende. Poenget er at man lesser oppgaver over på sine kollegaer ved å være fraværende, som kanskje også har mistet noen. Det vet man jo ikke, poenget er at det bør være så likt som mulig for alle ansatte. 

Vi kan ikke slutte å gå på jobb fordi hunden eller katten dør. Det er selvfølgelig trist, kollegaer bør ta litt hensyn når det skjer, men på jobb bør man da gå!

Anonymkode: 06d4c...403

Jeg ser du skriver på de fleste arbeidsplasser, og da må jeg bare få skyte inn at på min arbeidsplass så er det bedre at man ikke er på jobb dersom man ikke er 100 % tilstede. Da leier vi inn for å dekke vakta.

Ang dyr så kommer dette også litt ann på person til person, jeg hadde ikke dratt på jobb hvis min katt var dødssyk eller akkurat dødd. Alle må få lov å være forskjellig. Selv har jeg jobbet selv om det har vært dødsfall i familien, jeg har (desverre) dratt på jobb når jeg absolutt burde holde meg hjemme. Hadde veslegutten min dødd hadde jeg vært fra meg av sorg, om jeg hadde vært borte en dag så hadde heldigvis sjefen og kollegene mine hatt såppas vett at de respekterte det. katt er ikke bare en katt, noen av oss blir ikke bare knyttet, men elsker dyra sine. Synes noen det er feil så sier det mer om dem enn om meg. Jeg synes det blir veldig dumt av folk å dømme andre etter hva de føler sorg over, er folk blitt så kaldhjertet og sneversynte? Ingen kan diktere hva folk skal føle og tåle. Synes synd på den personen som fikk så reaksjon av Bowies død, håpet det retter seg for henne.

[Gjest Mythic]

Jeg er helt sjokkert over at folk kan sitte her og forsvare dette. Velferdsstaten kommer til å gå lukt til helvete på førsteklasse fordi folk ikke tåler den minste lille ting lenger. Dette er noe jeg ser hos unge mennesker jeg jobber sammen med, og med barna jeg jobber med. Vi har overbeskyttet barna våre til den grad at det skal ikke noe til før verden raser sammen, og man fikser ingenting. Det trengs en kraftig holdningsendring hos folk, det er helt klart.

Jeg er sikkert gammeldags, men jeg synes det er en uting at folk er sykmeldt for f.eks en mageinfeksjon, men allikevel sjekker inn på facebook på restaurant med kjæresten med teksten "Koser oss med deilig mat". Eller at de detter helt i sammen fordi en kjendis dør. Folk eier ikke arbeidsmoral, rett og slett. 

Og nei, jeg er ikke misunnelig fordi folk får "fri". Problemet er at dette koster arbeidsgivere og samfunnet store summer, i tillegg til at vi som er igjen på jobb får dobbel arbeidsbyrde. Det tenker de så visst ikke på. Gjenninnfør karènsdager, så får vi bukt med dette tullefraværet.

[AnonymBruker]

Ja, det er provoserende. Selvfølgelig skulle hun ikke vært sykmeldt. Men enda mer provoserende synes jeg det er med folk som er uføre eller delvis uføre som kunne jobbet eller jobbet mer. For det er masse penger over masse år.

Anonymkode: 51267...053

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for personangrep

Bond, forumansvarlig

[AnonymBruker]

Den 1/15/2016 at 6.12, AnonymBruker skrev:

Og du tror ikke andre som går på jobb også har mistet personer eller kjæledyr? Greit nok, man er kanskje nedsatt noen dager, men på de fleste arbeidsplasser så er det bedre å være tilstede, så får man heller be sjefen om en liten timeout midt på dagen eller lignende. Poenget er at man lesser oppgaver over på sine kollegaer ved å være fraværende, som kanskje også har mistet noen. Det vet man jo ikke, poenget er at det bør være så likt som mulig for alle ansatte. 

Vi kan ikke slutte å gå på jobb fordi hunden eller katten dør. Det er selvfølgelig trist, kollegaer bør ta litt hensyn når det skjer, men på jobb bør man da gå!

Anonymkode: 06d4c...403

Det er det takk og pris ikke opp til deg å bedømme!  Du aner ikke hvordan ANDRE FOLK enn deg selv opplever feks å miste et kjæledyr!  Er det så jæ ..vanskelig å forstå at andre opplever verden annerledes enn deg selv? Skremmende hvordan folk tror de vet alt om andre og sitter og babler I vei om hvordan ting skal være. Du har ingenting med hvorfor andre er sykemeldt!! Hadde jeg vært syk og en bedriten nysgjerrigper mast om hvorfor hadde jeg ledd deg opp I trynet,  vist deg fingeren og tatt det opp med sjefen. 

Anonymkode: a16ae...41c

[AnonymBruker]

Jeg jobber på en arbeidsplass innenfor helsearbeid. Jeg kan skrive under på det flere har kommentert her om at det ikke er rom for å ta roligere arbeidsoppgaver en dag pga formen, men blir mere møtt med holdningen om at man heller burde vært hjemme da hvis du ikke kan jobbe og ta i som alle andre. I en tid med mye sykefravær vil dette ha en forsterkende effekt ved at det ikke blir færre arbeidsoppgaver når det er mindre folk å fordele det på. Tvert imot. Det blir mere på færre og da tar man heller egenmelding istedenfor å presse seg på jobb som i utgangspunktet kunne vært et alternativ. 

Anonymkode: 6f231...693

[Gjest Snuppi]

Den 15.1.2016 at 1.35, AnonymBruker skrev:

Det er faktisk ikke innafor i mine øyne.

Da burde hun heller ha løyet om hvorfor hun ble hjemme.

Anonymkode: 2942b...1a5

Hun løy gjerne da hun sa at ble sykemeldt grunnet Dawid Bowies dødsfall? 

[AnonymBruker]

Den 17.1.2016 at 9.30, AnonymBruker skrev:

Det er det takk og pris ikke opp til deg å bedømme!  Du aner ikke hvordan ANDRE FOLK enn deg selv opplever feks å miste et kjæledyr!  Er det så jæ ..vanskelig å forstå at andre opplever verden annerledes enn deg selv? Skremmende hvordan folk tror de vet alt om andre og sitter og babler I vei om hvordan ting skal være. Du har ingenting med hvorfor andre er sykemeldt!! Hadde jeg vært syk og en bedriten nysgjerrigper mast om hvorfor hadde jeg ledd deg opp I trynet,  vist deg fingeren og tatt det opp med sjefen. 

Anonymkode: a16ae...41c

Jeg har heller ikke påstått at jeg vet hvordan andre opplever sorgreaksjoner, men det var da heller ikke poenget, det var at til tross for det så går samfunnet videre. Vi kan ikke slutte å gå på jobb eller andre forpliktelser når kjæledyret eller en kjendis dør. Da jeg var 10-12 år så døde det første kjæledyret vårt, det var ganske jævlig når man ikke har opplevd noe sånt før, men det var ikke snakk om å ta en fridag fra skolen på det grunnlaget. I ettertid er jeg glad for at lærere og foreldre var såpass konsekvente på det da det er viktig å lære seg at livet går videre, og man kan ikke stanse helt opp fordi noe trist skjer.

Jeg har heller ikke skrevet at jeg har noe med hvorfor andre er sykdmeldt - dette er et lederansvar, men jeg tillatter meg likevel å reagere på utidig bruk av sykemelding når det beviselig går utover kolleger på mange arbeidsplasser. 

Ja, det siste avsnittet ditt illustrerer jo godt hvilke holdninger til arbeid og kolleger du har, men jeg tror nok ikke du ville køddet med meg på en arbeidsplass for å si det sånn

Anonymkode: 06d4c...403

[AnonymBruker]

Den 15.1.2016 at 18.31, melatonin skrev:

Jeg ser du skriver på de fleste arbeidsplasser, og da må jeg bare få skyte inn at på min arbeidsplass så er det bedre at man ikke er på jobb dersom man ikke er 100 % tilstede. Da leier vi inn for å dekke vakta.

Ang dyr så kommer dette også litt ann på person til person, jeg hadde ikke dratt på jobb hvis min katt var dødssyk eller akkurat dødd. Alle må få lov å være forskjellig. Selv har jeg jobbet selv om det har vært dødsfall i familien, jeg har (desverre) dratt på jobb når jeg absolutt burde holde meg hjemme. Hadde veslegutten min dødd hadde jeg vært fra meg av sorg, om jeg hadde vært borte en dag så hadde heldigvis sjefen og kollegene mine hatt såppas vett at de respekterte det. katt er ikke bare en katt, noen av oss blir ikke bare knyttet, men elsker dyra sine. Synes noen det er feil så sier det mer om dem enn om meg. Jeg synes det blir veldig dumt av folk å dømme andre etter hva de føler sorg over, er folk blitt så kaldhjertet og sneversynte? Ingen kan diktere hva folk skal føle og tåle. Synes synd på den personen som fikk så reaksjon av Bowies død, håpet det retter seg for henne.

Vel, om det leies inn vikarer på arbeidsplassen så er jo situasjonen forskjellig fra det jeg skrev om. Man bør så langt som mulig unngå sykemelding, men om det er vikarer så belaster man i hvert fall ikke kolleger. Likevel er min erfaring i arbeidslivet så langt at vikarer sjelden leies inn og at det nødvendigvis blir kolleger som må fordele arbeidet som ikke blir gjort mellom seg.

Jeg har ikke sagt noe på at alle skal ha lov til å reagere samt å reagere forskjellig, det jeg reagerer på er hvordan man forholder seg til det, og i hvilken grad man lar det blir en belastning for andre (i dette tilfellet kolleger på arbeidsplassen i de tilfellene/stedene man ikke har vikarer). Selv om man skal være forsiktig med å bagatellisere sorg uansett hva det er så syntes jeg du er urimelig om du sammenlikner egne barns død med kjæledyrets død. Joda, et kjæledyr er vondt å miste (jeg har da mistet flere selv opp gjennom årene) men det er da visselig ikke sammenlignbart med å miste barn. Rent objektivt er det å miste et barn noe av det verste en foreldre kan oppleve på generelt grunnlag og det er selvfølgelig legitimt å få sykemelding på grunnlag av en slik sorgreaksjon (som jeg skrev så teller ikke dødsfall blant nære familiemedlemmer med i argumentet).

Men det er ikke det vi diskuterer her, men sykemelding på grunnlag av kjæledyr, eller som i åpningsinnlegget - fordi en kjendis man faktisk ikke har hatt noe forhold til dør. Og nei, man kan faktisk ikke sammenligne dette med at mennesker som faktisk står deg veldig nær dør. 

Anonymkode: 06d4c...403

[AnonymBruker]

Den 15.1.2016 at 16.44, Hummels skrev:

Alle bør vite at det ikke er på en grunn av en kjendis som har dødd selv om hun er blitt lei seg av det også. Normalt å bli lei seg, men en lege sykemelder ikke folk på grunn av det, og jeg tror en lege kan mer enn vanlige folk som sitter på kg. 

Det har mye med sjalusi og trivsel å gjøre at folk blir så sur når andre får sykemelding, fri, går på nav eller er ufør. Synes det er skummelt at så mange ikke trives i jobbene sine. Det går utover psyken og helse å tvinge seg selv til en jobb de ikke vil. Tilslutt er det de som må sykemeldes. De som trives i jobben og gleder seg til å gjøre det de elsker bryr seg en faen. De er bare glad til at de er friske, kan gå på jobb og kan gjøre det de liker å gjøre.

 

Nå kan jo heller ikke du spekulere i dette, åpningsinnlegget inneholder ikke noe informasjon om underliggende problemer, og det er da det jeg forholder meg til.

Nei, det har altså ikke noe med trivsel å gjøre. Jeg trives i jobb, men det betyr ikke at jeg har lyst på dobbelt så lange og hektiske vakter fordi min kollega sykemelder seg på grunn av kjendisdød. At jeg trives på jobb betyr ikke at jeg ønsker å være der 16 timer i døgnet og ofra alt av sosialt liv og egne aktiviteter, noe jeg har hatt min fair share av for noen år tilbake - nettopp på grunnlag av stort fravær hos noen kolleger.

Om man ikke trives - vel, arbeidslivet er ikke alltid gøy. Jeg arbeidet i en årrekke med diverse sjauejobber på gulvet, på lager, på byggeplasser etc. i både fulltid, sommerjobb og deltid. Tror du det var så fantastisk gøy? Det var det visselig ikke, men arbeidslivet er ikke alltid gøy - likevel må man stå i det til man finner en annen jobb. 

Anonymkode: 06d4c...403

[AnonymBruker]

Jeg husker en telefonsamtale jeg hadde med en kommunalt ansatt akademiker.

Jeg spurte når saken min ble ferdig behandlet (det er frister til kommunen for byggesaker).

Nei, det kunne hun ikke svare på for nå var hunden syk og da ble alt så meget vanskelig måtte jeg forstå.

Kanskje hun trengte noe bedre motivasjon enn lønna si?

Anonymkode: a7ebc...66b

[AnonymBruker]

Den 15.1.2016 at 19.04, Mythic skrev:

Jeg er helt sjokkert over at folk kan sitte her og forsvare dette. Velferdsstaten kommer til å gå lukt til helvete på førsteklasse fordi folk ikke tåler den minste lille ting lenger. Dette er noe jeg ser hos unge mennesker jeg jobber sammen med, og med barna jeg jobber med. Vi har overbeskyttet barna våre til den grad at det skal ikke noe til før verden raser sammen, og man fikser ingenting. Det trengs en kraftig holdningsendring hos folk, det er helt klart.

Jeg er sikkert gammeldags, men jeg synes det er en uting at folk er sykmeldt for f.eks en mageinfeksjon, men allikevel sjekker inn på facebook på restaurant med kjæresten med teksten "Koser oss med deilig mat". Eller at de detter helt i sammen fordi en kjendis dør. Folk eier ikke arbeidsmoral, rett og slett. 

Og nei, jeg er ikke misunnelig fordi folk får "fri". Problemet er at dette koster arbeidsgivere og samfunnet store summer, i tillegg til at vi som er igjen på jobb får dobbel arbeidsbyrde. Det tenker de så visst ikke på. Gjenninnfør karènsdager, så får vi bukt med dette tullefraværet.

Jeg er ganske enig med deg, men er ikke nødvendigvis enig i at dette bare gjelder de yngre, selv om det sannsynligvis er noe mer utbredt blant de yngste arbeidstakerne. Jeg er sannsynligvis langt yngre enn deg (du var vel en av de med voksne barn så vidt jeg husker?) og det jeg ser er gjerne at det er de samme som misbruker ordningene fra gang til gang, mens andre står på. 

Men ja, dette handler om overbeskyttelse og "sykkelhjelmmentalitet". I dag er alt farlig og det er dessverre mange foreldre som bidrar til å befeste "svakhet" hos barna sine. Når de beskyttes fra å utforske og fra alle tenkelige farer og utfordringer så blir det dessverre slik, så langt fra den naturlige evolusjonen det er mulig å komme.

Mageinfeksjon med påfølgende restaurantbesøk er rett og slett misbruk av sykemelding/egenmelding, og som for deg handler ikke dette om misunnelse men at jeg ikke ønsker å tilbringe 2/3 av døgnet på jobben, og videre at jeg ikke ønsker at disse ordningene skal opphøre. Med en borgerlig regjering så benyttes misbruk av sykemeldinger for alt det er verdt som argument mot at disse ordingene skal bestå, og vi vil alle tape på at de fjernes med tanke på situasjoner der man reelt har bruk for dem. 

Anonymkode: 06d4c...403

[Gjest COSL Innovator]

Det er pasient som ber om sykemelding ofte og legen vurderer om det er grunnlag for det.

Jeg er selv sykmeldt for tiden, rett og slett fordi jeg ikke klarer å utføre jobben min skikkelig i den tilstand jeg er nå. Legen var enig i det og jeg håper de dagene jeg får hjemme stabler meg på beina igjen. Per idag kan jeg med glede vandre ut av livet og årsaken er veldig vanlig.

Det er litt flaut, men samtidig så kan jeg ikke sitte på jobb og gråte i bøtter og spann heller.

Mange må nok oppleve ting på kroppen selv før de skjønner alt her i livet og da får pipa ofte en annen tone.

[Gjest Hummels]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå kan jo heller ikke du spekulere i dette, åpningsinnlegget inneholder ikke noe informasjon om underliggende problemer, og det er da det jeg forholder meg til.

Nei, det har altså ikke noe med trivsel å gjøre. Jeg trives i jobb, men det betyr ikke at jeg har lyst på dobbelt så lange og hektiske vakter fordi min kollega sykemelder seg på grunn av kjendisdød. At jeg trives på jobb betyr ikke at jeg ønsker å være der 16 timer i døgnet og ofra alt av sosialt liv og egne aktiviteter, noe jeg har hatt min fair share av for noen år tilbake - nettopp på grunnlag av stort fravær hos noen kolleger.

Om man ikke trives - vel, arbeidslivet er ikke alltid gøy. Jeg arbeidet i en årrekke med diverse sjauejobber på gulvet, på lager, på byggeplasser etc. i både fulltid, sommerjobb og deltid. Tror du det var så fantastisk gøy? Det var det visselig ikke, men arbeidslivet er ikke alltid gøy - likevel må man stå i det til man finner en annen jobb. 

Anonymkode: 06d4c...403

Jeg har da aldri vert i en jobb jeg ikke liker. Aldri i livet om jeg er så desperat etter penger at jeg må jobbe hver dag et sted jeg ikke liker å jobbe. Jeg jobbet et sted jeg likte meg, men så begynte noen idioter som jobbet der og baksnakke, spre falske rykter, mobbing, stygge ord, jeg sluttet. Klarte ikke mer. Trivsel og helse er viktigst. 

Hvis kolleger trenger fri så trenger de fri. De må godtas eller så må dere finne en annen jobb. Ingen får fri uten grunn. Så en god grunn er det for at de får fri. Ikke pga en kjendis. De er strenge på den måten. Skulkere får sparken tilslutt likevel. Hvis sjefene gir folk fri på gøy så sier det litt om den arbeidsplassen. På tide å finne et annet sted da.