Svigerfar vil fortelle barnet at himmelen ikke finnes

[AnonymBruker]

Jeg er kristen, og det samme er min mann. Hans mor var også kristen, men hun døde dessverre da min mann var liten. 

For kort tid siden døde også min mor. Jeg har en 4 år gammel datter. Vi går på søndagsskole, vi leser i barnebøker med bibelhistorier (og selvsagt også andre bøker), vi synger nattasanger som f.eks "Kjære Gud jeg har det godt". 

Da min mor døde fortalte jeg datteren min om himmelen, og at begge bestemødrene hennes nå har dratt dit. 

Her om dagen hadde vi middagsselskap hos oss. Da det var leggetid hadde svigerfar ikke dratt enda, han pleier å bli værende en stund. Jeg la fireåringen som vanlig. Vi snakket litt om dagen vår, sang nattasang, og så gjorde hun som hun ofte gjør, ramser opp alle hun er glad i. "Tirill og Ole og Jonas i barnehagen, mamma og pappa og tante Siri, Onkel Hans, morfar og farfar, og mormor og farmor i himmelen", sa hun. Jeg oppfatter det som at barnet finner stor trøst i at mormor er i himmelen (det gjør jeg også). 

Svigerfar viste seg å ha smuglyttet ute i gangen. Da vi kom inn i stua tok han opp at han syns det er idiotisk å fortelle barnet slike "eventyr" om Gud og himmelen. "Jeg kommer til å si det som det er, at når man er død er man borte, og at himmelen ikke finnes", sa han. 

Jeg sa at det er min datter, og jeg forteller henne det jeg ønsker, og at det jeg forteller henne ikke er noe han har noe med å blande seg inn i. Han mener derimot at det er hans "rett" å fortelle barnet det han mener er riktig, og mener at vi hjernevasker barnet med "eventyrene" våre. 

Jeg sa at hvis han virkelig tenker å fortelle henne dette får han ikke være alene med henne. Når hun blir voksen får hun bestemme selv hva hun mener er riktig, men nå er hun fire år og har nettopp mistet bestemor. Det passer seg ikke å fortelle henne det han mener syns jeg, det vil forvirre henne, og jeg syns det er unødvendig å ta fra henne trøsten i at mormor er i himmelen. 

Svigerfar svarer bare at han ikke finner seg i å bli utestengt, og at han "forteller henne akkurat hva han vil". 

Hva gjør jeg?  Å argumentere med ham er som å stange hodet i en vegg. Jeg vil ikke at barnet skal miste kontakt med bestefaren, han er ellers en god bestefar. Men jeg trenger at han respekterer vår tro, og hva vi velger å fortelle vårt barn, men det jeg sier når ikke frem. 

Anonymkode: f68ce...b23

[AnonymBruker]

Jeg synes indoktrinering av religiøs overtro burde vært forbudt. Stakkars barn.

Anonymkode: 8bbf4...101

[Gjest Ms. Daisy]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes indoktrinering av religiøs overtro burde vært forbudt. Stakkars barn.

Anonymkode: 8bbf4...101

Var det det hun spurte om?

 

TS: Du må bare si til svigerfar at dere har en tro. Det er respektløst av ham. Greit at han ikke tror, men nå er dere troende og da bør han faktisk respektere det.

 

 

[dreamerspalace]

Jeg synes din svigerfar burde lære seg å ha respekt overfor dine ønsker for ditt barn. 

[AnonymBruker]

Nå er jo jeg i utgangspunktet enig med svigerfar, men han har jo ikke noe med hvordan dere oppdrar barnet deres.

Man trenger jo ikke nødvendigvis å fortelle barnet at bestemødrene ikke er i himmelen, men ligger å råtner i jorden. Men det går jo kanskje an å ta en samtale om tro. At ikke alle tror, og at andre igjen tror på helt andre ting. At dette er opp til hver og en. Barnet kommer jo til å høre folk si at himmelen ikke finnes før eller siden, så det er kanskje ikke så dumt å ta en sånn samtale. Forklare at hun kan tro på hva hun vil uansett hva folk sier. Da går det jo an å bruke svigerfar som et eksempel, at han ikke tror på himmelen.

Anonymkode: 656a4...0e0

[Gjest Badebuksa]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes indoktrinering av religiøs overtro burde vært forbudt. Stakkars barn.

Anonymkode: 8bbf4...101

Men indoktrinering av ateistisk idioti er ok? Du var dum

[AnonymBruker]

Sex, rus og religion bør høre voksenverdenen til. Din svigerfar har rett, men han kunne jo absolutt være noe mykere i kantene.

Anonymkode: ba85e...a00

[Florence]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er jo jeg i utgangspunktet enig med svigerfar, men han har jo ikke noe med hvordan dere oppdrar barnet deres.

Man trenger jo ikke nødvendigvis å fortelle barnet at bestemødrene ikke er i himmelen, men ligger å råtner i jorden. Men det går jo kanskje an å ta en samtale om tro. At ikke alle tror, og at andre igjen tror på helt andre ting. At dette er opp til hver og en. Barnet kommer jo til å høre folk si at himmelen ikke finnes før eller siden, så det er kanskje ikke så dumt å ta en sånn samtale. Forklare at hun kan tro på hva hun vil uansett hva folk sier. Da går det jo an å bruke svigerfar som et eksempel, at han ikke tror på himmelen.

Anonymkode: 656a4...0e0

Dette kan være en god idé. En fireåring kan forstå mye, og en samtale om ulike religioner og livssyn kan være lurt. 

[Gjest Badebuksa]

Din svigerfars rolle er absolutt ikke å oppdra barnet ditt, jeg forstår reaksjonen hans siden jeg vet at de fleste ateister lar seg provosere over alt annet enn død og elendighet og overhodet ikke har selvinnsikt, men han bør holde sånt for seg selv. Det er rett og slett ikke hans rolle! Og du bør fortelle hvor skapet skal stå før han blir et problem. Han høres hyggelig ut forresten 

[Lou Salome]

Jeg syns din mann skal si til sin far at så lenge barnet ikke spør og er så liten som hun er, kan farfar holde sin mening for seg selv, og hvis barnet spør, bør farfar si at noen tror på himmelen og noen ikke, og at selv tror han ikke, men ingen vet.

[AnonymBruker]

Tilogmed jeg som voksen, som ikke tror på gud eller himmelen, trøster meg selv med at det finnes en himmel. Mitt barn har også fått hørt det. Jeg har vært ærlig til mitt barn og sagt at "noen tror ikke at det finnes noen himmel, og noen tror det. Jeg håper det finnes."

Anonymkode: 9dade...b39

[AnonymBruker]

Tja, rent teknisk sett så vet vel han like lite som deg om himmelen finnes eller ikke. Hva man tror eller ikke tror er en sak, men med mindre han har dødd og stått opp igjen fra de døde kan han umulig vite med sikkerhet. 

Nytter det virkelig ikke å fortelle ham at det hjelper henne å trøste seg med at mormor er i himmelen?! En 4-åring vil ikke skjønne konseptet om døden fullt ennå uansett, og det å gi henne noe konkret å forholde seg til (Er i himmelen, har reist opp til (avdøde) onkel/bestefar osv) vil jo bare hjelpe henne med å forstå konseptet bak døden - at mormor er borte.

Be han holde seg langt unna om han ikke klarer respektere deres oppdragelse! 

Anonymkode: 3e640...476

[AnonymBruker]

Jeg tenker han står fritt til å fortelle hva han tror på - på et annet tidspunkt.

Barn lever tross alt i et samfunn hvor de ganske tidlig vet at noen ikke feirer jul, andre går med hodeplagg og andre igjen har helt andre skikker, men som du sier: barnet finner trøst i at bestemor er i himmelen(eller; alle døde er stjerner på himmelen som jeg sa i den alderen).

I dette tilfellet er han ekstremt ufølsom, og setter egne overbevisninger og prinsipper over barnets behov. Det er elendig oppførsel.

Jeg hadde gitt klar beskjed at dersom han ikke kunne uvise normal gangssyn og respektere dere som foreldre og se at barnet finner trøst i dette nå(samtidig som han selvsagt kan få si at han ikke tror på himmelen eller gud etterhvert) - så blir det konsekvenser. 

Anonymkode: 9e262...71e

[Ms.Sommerfugl]

Han mener dere presser eventyr på barnet, men hva presser han på barnet da? En hverdag hvor jenta blir forvirret og har ingen stabile rammer for hva som er rett eller galt. En 4-åring skal ikke ta stilling til sånt! Så lenge hun får bestemme selv når hun blir eldre, så ser jeg faktisk ingen grunn til at farfar skal være asshole. Mange barn tror på julenissen også, men det vil alltid være mennesker som ikke kan respektere barns tankegang og fantasi.

Sett han på plass, og krev at mannen din gjør det også! Hallo i luken, altså...

[Juniper]

Så vidt jeg vet har ikke besteforeldre lovregulert samværsrett med ungene. 
De får samvære på foreldrenes premisser.

At han velger å kjøre hardt her og skulle trumfe igjennom sitt livssyn og legge seg opp i oppdragelsen av barnet deres, og ikke minst den trøsten barnet føler i forhold til bestemødrenen i himmelen, det er ikke greit. 

Jeg ville ikke latt han være alene med henne. Det kan knuse henne i en sårbar situasjon om han får for seg at han skal "opplyse" henne om saker og ting. 

Han på sin side har ikke noe rett på alenetid med barnet. Han må innse at det er foreldrene som styrer det. 
Og jo mer han begynner å lage bråk om dette, jo mer skeptisk ville jeg være.

Hva synes mannnen din om dette, TS? 

[ekkoet]

Jeg tror det samme som din svigerfar, men dette er ikke hans oppgave.

Jeg liker og forslaget over med å fortelle at ulike mennesker tror ulike ting. Dette bør og være tilstrekkelig for din svigerfar, så bør man la det være med det.

Men om svigerfar skal gå ens ærend inn og fortelle dette til jenten kan han jo like godt ta tannfeen, julenissen, påskeharen og ole lukkøye i samme slengen.

[Brunhilde]

Jeg er nok mer på bølgelengde med svigerfaren din enn med deg.

Han behøver ikke bastant å si at "himmelen finnes ikke", men han må ha lov til å si at han ikke tror på en himmel. Om barnet ditt tar skade av det, så er det litt skremmende, syns jeg.

Barn har godt av å lære at ikke alle tror det samme, og at det som er "sant" for noen kanskje ikke er det for andre.

Velge når hun blir voksen? Jeg håper hun lærer å tenke selv før det!

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Ms.Sommerfugl skrev:

Han mener dere presser eventyr på barnet, men hva presser han på barnet da? En hverdag hvor jenta blir forvirret og har ingen stabile rammer for hva som er rett eller galt. En 4-åring skal ikke ta stilling til sånt! Så lenge hun får bestemme selv når hun blir eldre, så ser jeg faktisk ingen grunn til at farfar skal være asshole. Mange barn tror på julenissen også, men det vil alltid være mennesker som ikke kan respektere barns tankegang og fantasi.

Sett han på plass, og krev at mannen din gjør det også! Hallo i luken, altså...

Hun får selvsagt bestemme selv når hun blir stor nok til å ta stilling til det. I min familie har vi folk som har meldt seg inn eller ut av kirken alt ettersom, noen har konfirmert seg i kirken og noen har valgt borgerlig alternativ. Jeg håper at hun fortsetter å tro, men kan jo ikke tvinge henne. Hun er min datter, og jeg elsker henne uansett. 

TS

Anonymkode: f68ce...b23

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Juniper skrev:

Så vidt jeg vet har ikke besteforeldre lovregulert samværsrett med ungene. 
De får samvære på foreldrenes premisser.

At han velger å kjøre hardt her og skulle trumfe igjennom sitt livssyn og legge seg opp i oppdragelsen av barnet deres, og ikke minst den trøsten barnet føler i forhold til bestemødrenen i himmelen, det er ikke greit. 

Jeg ville ikke latt han være alene med henne. Det kan knuse henne i en sårbar situasjon om han får for seg at han skal "opplyse" henne om saker og ting. 

Han på sin side har ikke noe rett på alenetid med barnet. Han må innse at det er foreldrene som styrer det. 
Og jo mer han begynner å lage bråk om dette, jo mer skeptisk ville jeg være.

Hva synes mannnen din om dette, TS? 

Min mann er enig med meg, men er konfliktsky i forhold til sin far. Svigerfar er av typen som tror han kan alt og vet alt. Hans meninger er ALLTID det eneste rette. Om han har bestemt seg for noe er han urokkelig. Min mann skygger banen, og unngår å diskutere med ham, og så blir det opp til meg.

TS

Anonymkode: f68ce...b23

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Brunhilde skrev:

Jeg er nok mer på bølgelengde med svigerfaren din enn med deg.

Han behøver ikke bastant å si at "himmelen finnes ikke", men han må ha lov til å si at han ikke tror på en himmel. Om barnet ditt tar skade av det, så er det litt skremmende, syns jeg.

Barn har godt av å lære at ikke alle tror det samme, og at det som er "sant" for noen kanskje ikke er det for andre.

Velge når hun blir voksen? Jeg håper hun lærer å tenke selv før det!

 

Det var dårlig formulert av meg. Hun vil selvsagt kunne ta stilling til egne meninger lenge før hun er "voksen". 

TS

Anonymkode: f68ce...b23