Noen som har erfaringer med tospråklige barn?

[AnonymBruker]

Vi venter barn i sommer. Mannen min er utenlandsk og ønsker å lære barnet hans språk (han kommer bare til å snakke sitt språk med barnet). Han kan norsk og vi snakker norsk sammen ellers. Jeg har også et ønske om at barnet skal kunne håndtere begge språkene. Jeg har også lyst til å lære mannens språk, men det er veldig vanskelig og jeg kommer nok ikke til å klare å lære det like fort som de standard skolefag-språkene.

Jeg lurer på om det er noen andre der ute som har tospråklige barn og kan dele noen erfaringer, tips og råd. Hva gjorde dere for at det skulle bli lettere for barnet å lære? Hvordan utviklet snakkemønsteret til barnet seg og evt når lærte deres barn å snakke? (jeg vet det tar litt lengre tid med tospråklige). Hva slags utfordringer møtte dere på i prosessen? Og er det mulig at barnet kan lære sitt 2. språk på skolen også?

Anonymkode: f5492...db0

[AnonymBruker]

Jeg er et tospråkelig barn selv, så kan jo svare på hvordan jeg har vokst opp.

Foreldrene mine kan begge språkene, og det tror jeg er en fordel. Min far studerte i landet til min mor og lærte seg derfor språket godt før de fikk barn. Etterhvert flyttet de til Norge og min mor lærte norsk. Vi fortsatt å snakke morsmålet til  min mor hjemme når alle sammen var hjemme, men snakket norsk når vi hadde besøk eller bare var med faren min. Siden vi snakket norsk på barnehage og skole bygde vi jo opp de språkene paralellt. Vi barna  hadde også morsmålundervisningen på kvelden en gang i uka, mens vi gikk på barneskolen.

Jeg hadde flere tospråkelige venner som hadde det på samme måte. De snakket morsmålet til den utlandske foreldrene når alle var samlet - norsk ellers.

Hvilket språk er det snakk om?

Anonymkode: 22210...9ff

[MissStiles]

Jeg er vokst opp med to språk hjemme. Jeg snakket tysk med moren min og norsk med faren min. Og veldig glad for det. Og jeg vil gjerne at ungen min skal lære begge språk. 

[AnonymBruker]

Hvis mannen din ønsker å lære barnet språket sitt må han være konsekvent. Det kan bli vanskelig når du ikke kan språket, fordi det lett kan føles som de ekskluderer deg, men helt sikkert ikke umulig

Jeg kjenner mange som har vokst opp i tospråklige familier og snakker begge deler flytende. En familie har til og med to barn som snakker ett språk til far, ett språk til mor, ett språk på skolen (engelsk, de bor i utlandet og har barnet på internasjonal skole) og også språket i landet de bor i. Så disse barna sjonglerer helt ubekymret mellom fire språk!

Samtidig har du sånne som mannen min, som er vokst opp i Norge med utenlandske foreldre. Selv om de aldri snakket norsk hjemme har norsk likevel blitt førstespråket hans, og nå snakker han ganske dårlig thai. For han er det helt naturlig å snakke norsk med barnet sitt, og ikke halte av gårde på et språk han ikke behersker så godt selv. Av den grunn har vi latt være å snakke to språk til datteren vår, selv om det hadde vært fint å lære seg begge. Et visst kunnskapsnivå og en viss konsekvens bør være til stede for at det skal bli vellykket, tenker jeg- samt at det kanskje handler litt om språkøre.

Anonymkode: e2e46...30e

[AnonymBruker]

Har endel erfaring med mye forskjellig pga jobb i barnehage. Eneste jeg ser er at på det stadiet de lærer å snakke går det kanskje litt saktere. Og noen ganger glemte det ene barnet å bytte om når han kom i barnehagen igjen. Der var det spansk og Norsk. Men sånn i lengden drar de nytte av det og blir flinke på språk senere i livet.

Anonymkode: f0169...bfe

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp som tospråklig selv. Min min mor er norsk, mens min far er utenlandsk. Min mor snakker imidlertid også fars morsmål flytende.

Jeg kan ikke huske annet enn at jeg alltid har snakket begge språk. Jeg lærte det parallelt. Jeg snakket stort sett norsk med mor og et annet språk med far. Jeg lærte å snakke tidligere enn det som er vanlig.. Jeg vet at foreldrene mine leste bøker for meg på begge språk. Vi var også på ferie i fars hjemland og det hjalp jo selvsagt på læringen at man snakket det lokale språket med lekekamerater der. Utenfor hjemmet snakket vi bare norsk.

Jeg hadde morsmål (farsmål i dette tilfellet...) på skolen etter skoletid en eller to ganger i uken.

Anonymkode: f99e7...951

[AnonymBruker]

Jeg er norsk med tysk far, min mann fransk, svigerforeldre er franske, og italienske, og vi har akkurat flyttet hjem til Norge fra Japan, her snakket barna våre Norsk, fransk hjemme og Japansk på skolen.
Men de snakker og italiensk og engelsk, samt at min far er tysk, og de snakker med han og så ja det er fullt mulig. De er i dag 13 og 16 og ikke noie problem, de snakket Japansk seg i mellom da vi bodde der

Anonymkode: 9e12e...1ff

[AnonymBruker]

Barna kan lære flere språk samtidig så lett   Jeg klarer ikke å forstå foreldre som ikke prøver en gang å gi muligheten til barna sine å lære morsmål. Med verdens globalisering er det bare en fordel å kunne flere språk.  

Mine barn er trespråklige.

Jeg og mannen kommer fra forskjellige land og barna er født og oppvokst i Norge. Vi har alltid snakket med dem hver sitt språk og de lærte norsk i barnehagen. Nå snakker de flytende alle tre språk. Regelen er at hjemme snakker vi ikke norsk, selv om vi ser på norsk TV for eksempel. Ute, snakker de med meg kun morsmål men vi gjerne oversetter til de andre. 

Når de leker med barn fra mitt land altså, snakker de norsk med hverandre.  

En annen regel var veldig viktig for oss og det var ikke å svare når de prøver å snakke norsk med oss. De vet at jeg og mannen snakker norsk, men også vet de at de  får ikke noe svar eller reaksjon. Når de var små, pleide jeg å svare at "Mamma forstå ikke når du snakker norsk." De var nødt til å bruke morsmål og lærte ikke bare å forstå morsmålet men også å snakke. 

Eldste jenta går i tredje klasse og har lært å skrive og lese morsmål (vi bruker det kyrillyske alfabetet)  

Anonymkode: 49ba8...43b