Første forelskelse?

[Fredsmegleren]

Er det normalt å aldri ha opplevd forelskelse når man er 18/19 år gammel? 
 

[Gjest supernova_87]

Det er kanskje ikke så vanlig, men relativt normalt. Kanskje enda mer normalt siden du har Aspergers. Mennesker som ikke er nevrotypiske kan ha andre tankemønster, følelsesmønster og relasjonsmønster. Det betyr ikke at de med Aspergers ikke forelsker seg, for det gjør de, men måten de gjør det på kan noen ganger differansiere fra måten nevrotypiske gjør det. Når følelser er basert på rasjonalitet så er det mer forståelig at forelskelsen uteblir når dette ikke er noe man fokuserer på.

Kjenner du deg igjen i at du finner det du ikke interesserrer deg for veldig kjedelig, og vanskelig å følge med på? At du må ha en interesse for noe, for å orke det på en måte?

[Fredsmegleren]

1 minutt siden, Rainstorm skrev:

Det er kanskje ikke så vanlig, men relativt normalt. Kanskje enda mer normalt siden du har Aspergers. Mennesker som ikke er nevrotypiske kan ha andre tankemønster, følelsesmønster og relasjonsmønster. Det betyr ikke at de med Aspergers ikke forelsker seg, for det gjør de, men måten de gjør det på kan noen ganger differansiere fra måten nevrotypiske gjør det. Når følelser er basert på rasjonalitet så er det mer forståelig at forelskelsen uteblir når dette ikke er noe man fokuserer på.

Kjenner du deg igjen i at du finner det du ikke interesserrer deg for veldig kjedelig, og vanskelig å følge med på? At du må ha en interesse for noe, for å orke det på en måte?

Tenker ganske rasjonelt når det gjelder følelser, det er absolutt riktig  Mulig at det er en brems for kjærlighetslivet.

Tema som jeg ikke interesserer meg for er utholdende selv om jeg må konsentrere meg veldig for å forstå eller følge med på stoffet. Dersom jeg først får interesse for noe er det altoppslukende.

[Gjest supernova_87]

1 minutt siden, Fredsmegleren skrev:

Tenker ganske rasjonelt når det gjelder følelser, det er absolutt riktig  Mulig at det er en brems for kjærlighetslivet.

Tema som jeg ikke interesserer meg for er utholdende selv om jeg må konsentrere meg veldig for å forstå eller følge med på stoffet. Dersom jeg først får interesse for noe er det altoppslukende.

Ja, nettopp ikke sant! Så hvis du da ikke interesserer deg mye for kjærlighet eller gutter/jenter, hvor skal en slik forelskelse oppstå? Da interessen for det ikke er der i utgangspunktet (enda!), så er det naturlig at du ikke har blitt forelsket. Det er dette jeg mener med at de som ikke er nevrotypiske noen ganger kan forelske seg på en annen måte enn nevrotypiske. Hvis man hele tiden forholder seg rasjonelt til følelser så vil man gjerne ikke til et hvert tidspunkt åpne opp for muligheten til å forelske seg, uten at man aktivt fokuserer på det. Og et aktivt fokus på mulige forelskelser har du gjerne ikke.

Det kan også hende at på samme måte som med en interesse/hobby så vil det med en forelskelse være altoppslukende. Noen mennesker med autismespekterforstyrrelser opplever det noen ganger som at den de er forelsket i er deres særinteresse, de får rett og slett mennesker som deres "obsession".

Er det noe som plager deg at du ikke har vært forelsket? Eller handler det heller om en opplevelse at du er rar som ikke har vært det, eller er det forventninger utenfra? Eller kanskje bare en generell nysgjerrighet.

[AnonymBruker]

ja jeg hadde vel noen fjortiss-fantast-crushes men ble aldri ordntlig forlesket før jeg var 27

Anonymkode: 2deb1...c26

[Fredsmegleren]

1 minutt siden, Rainstorm skrev:

Ja, nettopp ikke sant! Så hvis du da ikke interesserer deg mye for kjærlighet eller gutter/jenter, hvor skal en slik forelskelse oppstå? Da interessen for det ikke er der i utgangspunktet (enda!), så er det naturlig at du ikke har blitt forelsket. Det er dette jeg mener med at de som ikke er nevrotypiske noen ganger kan forelske seg på en annen måte enn nevrotypiske. Hvis man hele tiden forholder seg rasjonelt til følelser så vil man gjerne ikke til et hvert tidspunkt åpne opp for muligheten til å forelske seg, uten at man aktivt fokuserer på det. Og et aktivt fokus på mulige forelskelser har du gjerne ikke.

Det kan også hende at på samme måte som med en interesse/hobby så vil det med en forelskelse være altoppslukende. Noen mennesker med autismespekterforstyrrelser opplever det noen ganger som at den de er forelsket i er deres særinteresse, de får rett og slett mennesker som deres "obsession".

Er det noe som plager deg at du ikke har vært forelsket? Eller handler det heller om en opplevelse at du er rar som ikke har vært det, eller er det forventninger utenfra? Eller kanskje bare en generell nysgjerrighet.

Er det ikke slik at en forelskelse eller kjærlighet faller naturlig? Dersom man forbeholder seg med en rasjonell tankegang er man da i stand til å utelukke følelser som gjerne preges av hormoner? Det virker for så vidt praktisk å ikke forstyrres av hormoner, men likevel så trist å gå glipp av noe.
Forresten så har jeg interesse for gutter/jenter, men da i en form av vennskap. Et flertall av vennene mine består av det motsatte kjønn, og dette er blant annet på grunn av fagvalg og interesser. Likevel finner jeg ingen av dem(eller venner av dem) verken seksuelt eller romantisk tiltrekkende. 

Å ikke ha opplevd en forelskelse plager meg ikke direkte, men det får meg heller ikke til å føle meg mer lik som majoriteten i min aldersgruppe. "Damer og sex" er et tema som nærmest blir nevnt daglig av mine kamerater og andre medelever, men for meg gir samtalene bare et inntrykk av seksuelt frustrerte ungdommer. Jeg føler meg også noe plaget når andre finner meg seksuelt tiltrekkende, romantisk tiltrekkende, vil ha meg med på blind-date eller nusse på fester. For meg virker det som om jeg mangler en ganske elementær interesse.

Ellers hadde jeg ikke hatt noe imot å oppleve en kjærlighet a la Austen eller Shakespeare, på tross av at det er fiksjon  

[Fredsmegleren]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ja jeg hadde vel noen fjortiss-fantast-crushes men ble aldri ordntlig forlesket før jeg var 27

Anonymkode: 2deb1...c26

Noe fancrush har jeg egentlig aldri hatt, men jeg leste en del av de få artiklene som fantes om avdøde William James Sidis. 

[Gjest supernova_87]

2 minutter siden, Fredsmegleren skrev:

Er det ikke slik at en forelskelse eller kjærlighet faller naturlig? Dersom man forbeholder seg med en rasjonell tankegang er man da i stand til å utelukke følelser som gjerne preges av hormoner? Det virker for så vidt praktisk å ikke forstyrres av hormoner, men likevel så trist å gå glipp av noe.
Forresten så har jeg interesse for gutter/jenter, men da i en form av vennskap. Et flertall av vennene mine består av det motsatte kjønn, og dette er blant annet på grunn av fagvalg og interesser. Likevel finner jeg ingen av dem(eller venner av dem) verken seksuelt eller romantisk tiltrekkende. 

Å ikke ha opplevd en forelskelse plager meg ikke direkte, men det får meg heller ikke til å føle meg mer lik som majoriteten i min aldersgruppe. "Damer og sex" er et tema som nærmest blir nevnt daglig av mine kamerater og andre medelever, men for meg gir samtalene bare et inntrykk av seksuelt frustrerte ungdommer. Jeg føler meg også noe plaget når andre finner meg seksuelt tiltrekkende, romantisk tiltrekkende, vil ha meg med på blind-date eller nusse på fester. For meg virker det som om jeg mangler en ganske elementær interesse.

Ellers hadde jeg ikke hatt noe imot å oppleve en kjærlighet a la Austen eller Shakespeare, på tross av at det er fiksjon  

Ala Mr. Darcy eller? Jeg så faktisk "Stolthet og Fordom" (med Keira Knightley) i helgen, og siden du nevnte det så må bare jeg også! Jeg blir helt varm og emosjonell av slik kjærlighet. Den scenen i regnet der de krangler, lidenskap liksom! Dét vil jeg ha. Så det er det nok helt naturlig at du "ikke hadde hatt noe imot".

Jo, jeg tror at forelskelse og kjærlighet faller naturlig, men jeg tror ikke at det å ha en rasjonell tankegang rundt følelser utelukker den muligheten. Når jeg sier at du gjerne ikke har en interesse for gutter/jenter, så mente jeg en "interesse" som i romantisk/seksuell interesse. For meg var det selvsagt at jeg la det i ordet, men det er jo sant at det betyr det du beskriver også. Jeg tror at siden du ikke har en slik interesse for en romantisk partner, så er du ikke åpen (nå) for å oppleve det. Jeg tror ikke at det er slik at siden du tenker rasjonelt på følelser så evner du ikke å føle det, men at hvordan det forekommer vil skje på en annen måte enn for en nevrotypisk. Det er nok dessverre også sånn at noen autister opplever å aldri forelske seg, men jeg tror det er sjeldnere, spesielt for HFA.

På samme måte som du ikke klarer å få med deg noe angående et emne du ikke interesserer deg for uten at du konsentrerer deg veldig, eller bestemmer deg for å fokusere på det, så vil du ikke forelske deg uten at du fokuserer på det. Men hvis du først får det fokuset på en person, så kan det etterhvert hende at du blir oppslukt. Jeg sier ikke at du aktivt nå skal tenke på en romantisk partner, men at jeg tror at du på et tidspunkt vil bli kjent med noen du anser som en god partner, og dermed fokuserer på en romantisk relasjon, og deretter vil det være mulig for deg å forelske deg i denne personen, eller ikke, for det faller jo naturlig. Vanskelig å beskrive helt hva jeg mener, men som sagt bare at selv om du ser rasjonelt på følelser så tror jeg du evner å forelske deg, og at autister forelsker seg, men noen ganger på en måte som er til forskjell fra måten nevrotypiske gjør det på.

[Fredsmegleren]

26 minutter siden, Rainstorm skrev:

Ala Mr. Darcy eller? Jeg så faktisk "Stolthet og Fordom" (med Keira Knightley) i helgen, og siden du nevnte det så må bare jeg også! Jeg blir helt varm og emosjonell av slik kjærlighet. Den scenen i regnet der de krangler, lidenskap liksom! Dét vil jeg ha. Så det er det nok helt naturlig at du "ikke hadde hatt noe imot".

Jo, jeg tror at forelskelse og kjærlighet faller naturlig, men jeg tror ikke at det å ha en rasjonell tankegang rundt følelser utelukker den muligheten. Når jeg sier at du gjerne ikke har en interesse for gutter/jenter, så mente jeg en "interesse" som i romantisk/seksuell interesse. For meg var det selvsagt at jeg la det i ordet, men det er jo sant at det betyr det du beskriver også. Jeg tror at siden du ikke har en slik interesse for en romantisk partner, så er du ikke åpen (nå) for å oppleve det. Jeg tror ikke at det er slik at siden du tenker rasjonelt på følelser så evner du ikke å føle det, men at hvordan det forekommer vil skje på en annen måte enn for en nevrotypisk. Det er nok dessverre også sånn at noen autister opplever å aldri forelske seg, men jeg tror det er sjeldnere, spesielt for HFA.

På samme måte som du ikke klarer å få med deg noe angående et emne du ikke interesserer deg for uten at du konsentrerer deg veldig, eller bestemmer deg for å fokusere på det, så vil du ikke forelske deg uten at du fokuserer på det. Men hvis du først får det fokuset på en person, så kan det etterhvert hende at du blir oppslukt. Jeg sier ikke at du aktivt nå skal tenke på en romantisk partner, men at jeg tror at du på et tidspunkt vil bli kjent med noen du anser som en god partner, og dermed fokuserer på en romantisk relasjon, og deretter vil det være mulig for deg å forelske deg i denne personen, eller ikke, for det faller jo naturlig. Vanskelig å beskrive helt hva jeg mener, men som sagt bare at selv om du ser rasjonelt på følelser så tror jeg du evner å forelske deg, og at autister forelsker seg, men noen ganger på en måte som er til forskjell fra måten nevrotypiske gjør det på.

Noe Mr. Darcy ja  Gutter og unge menn kunne lært mye av å lese litt litteratur fra romantikken.

Mulig at jeg tenker for høyt om meg selv fordi jeg ønsker å begynne(og avslutte) studier samt få meg en midlertidig bosted før jeg går inn for å skaffe meg en partner. Skulle gjerne hatt noe så lite som en sommerflørt bare for å få litt eksperimentering på det romantiske planet. Dersom jeg estimerer å være fullstendig ferdig med studier og ha fått meg et bosted innen fylte 27 år begynner den biologiske klokka å tikke for fullt. Ikke lett dette her. Det er også tvilsomt at jeg har spesielt stor verdi ute på datingmarkedet som en 27 åring som ikke har hatt noen form for fast forhold, selvsagt begynner folk å lure haha.

 

[Girlycupcake]

Det er nok vanlig! Jeg er 19 og jeg har aldri følt meg så forelsket før. Jeg mister matlysten og kroppen min er full av adrenalin! 

Du må bare møte den rette personen ^^ så vil du nok merke det !