sliten introvert og småbarnsmor - selskapsyk veninne

[AnonymBruker]

 Hei,

Jeg er en dame i midten av 30 årene - gift, ett barn.

romantikken er på bunn kan man si. Vi trenger OSS tid og jeg trenger MEG tid.. Vi får mye barnepass av familie så det er ikke det.

Problemet mitt er at jeg har en veninne som inviterer seg selv hit på middag, lunch,kaffe..kan sitte i opp til 5 timer, slik at jeg ikke får ordnet og ryddet og lagt barnet før senere enn vanlig. Hun kommer hit for sin egen skyld. Det er ikke fordi hun er GLAD I MEG som veninne, nei, vi krangler rett som det er. Vi har bare kjent hverandre i to år,7mnd!! Hun er krass og frekk og tar ting helt feil om jeg skulle si noe ugjennomtenkt ( FOR tenk ja jeg er TRØTT) og er umoden og mye yngre enn meg, og vi har ellers veldig lite til felles! Hun er av typen som slarver og har noen sider jeg rett og slett ikke liker feks hun er ganske passiv agressiv, og kan kjefte på meg på sms.

Jeg er introvert og er sliten i dagevis etter hun har vært her, og jeg skal holde tritt med mitt barn som trenger ekstra oppfølging samt et forhold som virkelig trenger oppmerksomhet..når hun spør om vi skal finne på noe "ala..kan jeg komme til deg på middag" så kan jeg feks si at jeg er sliten, og da mener hun at jeg bare trenger å være sosial!!Hun greier jo ikke fatte at jeg er introvert ei heller at det sliter på meg å sitte en halv dag å holde en samtale. Får jo ikke gjort noe den dagen hun er her!!

Når hun er her så sier hun ting hun vet min mann blir sur på meg av, og jeg blir helt fortvilet. Jeg er klar for å kutte henne ut, men hva skal jeg si? Hadde det vært opp til henne så hadde hun vært her flere ganger i uka!!! Jeg må finne på hvordan jeg skal kutte henne ut, jeg har prøvd gradvis men da klager hun over at det aldri skjer nån ting...men VET at hun har MANGE venner hun besøker! Det har seg også slik at hun sliter med psyken og det er mylig at hun har tvangstanker om å feks MÅTTE fortelle ting og snakke ut som saker som hun holder inne i seg..Men jeg vet ikke om jeg orker å være pårørende...........

Anonymkode: 80eb5...b4a

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt at du ønsker å være en god mor for barnet ditt og at det innebærer at du setter familien først fremover. Foreslå at dere kan møtes ute en kveld per månd, men at du kommer til å kutte det sosiale rent generelt. Si det ikke passer seg med uanmeldt besøk og foreslå en dag dere kan treffes ute slik at hun ikke blir fornærmet. Slike folk er slitsomme og du trenger henne ikke i livet ditt.

Anonymkode: c0c73...464

[Gjest Genevieve]

Du må øve deg på å si nei. Lag unnskyldninger og tenk gjennom hva du skal si til henne om hun spør og maser. Du må være tydelig og ikke forvente at  når du er sliten å ikke ønsker besøk så er det noe hun kan forstå av seg selv. De fleste er ikke synske og hun her må nok ha det inn med teskje. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt! Jeg har ikke barn, men er veldig introvert og har flere slike venninner som du snakker om. De sliter meg aldeles ut, føler jeg har sosialisert meg nok for et halvår etter å ha hatt besøk en kveld. For de går jo aldri... 

Skjønner godt du er sliten, jeg blir utslitt av slikt og har som sagt hverken mann eller barn. Du må bare sette foten ned og si at nok er nok. Hennes psyke er ikke ditt problem, du må ta vare på din egen! Neste gang du får melding om hun kan spise middag med deg sier du bare nei, det passer dårlig. Hvis hun er typen som dukker opp uansett må du rett og slett bare låse døren :o

Takler ikke folk som ikke kjenner sin besøkelsestid.

Anonymkode: af2b7...e7c

[miaw]

Du må begynne å ta ansvar for ditt eget liv. Jeg synes ikke det høres ut som dere er venner i det hele tatt, så jeg tror nok at jeg hadde ganske brutalt kuttet alle bånd, dersom det er så ille som du beskriver. Neste gang hun spør så sier du bare at det ikke passer. Du skylder henne ingen mer forklaring enn det. Når du har sagt nei en gang, så trenger du ikke å svare mer. Snakker dere på face, logg av. Er det telefonen, slå av telefonen for en stund. Du trenger ikke å være tilgjengelig.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, miaw skrev:

Du må begynne å ta ansvar for ditt eget liv. Jeg synes ikke det høres ut som dere er venner i det hele tatt, så jeg tror nok at jeg hadde ganske brutalt kuttet alle bånd, dersom det er så ille som du beskriver. Neste gang hun spør så sier du bare at det ikke passer. Du skylder henne ingen mer forklaring enn det. Når du har sagt nei en gang, så trenger du ikke å svare mer. Snakker dere på face, logg av. Er det telefonen, slå av telefonen for en stund. Du trenger ikke å være tilgjengelig.

Jeg prøver å logge av og feks ikke svare på meldinger eller se på mld, men hun ringer meg - og da er det vanskelig å si nei.

Jeg har jo samvittighet, og vil gjerne være grei, og så ender det bare med at hun er her.

Jeg har innsett at jeg blir brukt, rett og slett. Hun gir meg ikke noe tilbake i "vennskapet". jeg blir bare utmattet!! Men greia er at hun har et sånt voldsomt behov for å være her..tiltross for at vi krangler og er uenige. Hun trenger det, om du skjønner. Men jeg forstår jo at jeg ikek er ansvarlig for henne, mulig hun føler jeg er det da...

Anonymkode: 80eb5...b4a

[absinthia]

Hun høres rimelig ufyselig ut og jeg ville ikke gjort noe for å bevare vennskapet akkurat,

Mitt tips er at du etter at hun har vært hos deg en time eller så, begynner å gjøre ditt forefallende husarbeid og får henne til å hjelpe til med å f.eks legge sammen klær, moppe over kjøkkengulvet, henge opp gardiner, stryke, ta ut av oppvaskmaskinen, får henne til å gå ut å trille sammen med deg og barnet - fordi det er det dere skal gjøre da o.l . Du skal se at hun går litt tidligere hjem da.  

...eller at hun i det minste skjønner at du faktisk er på jobb, selv om du er hjemme og begynner å ane sin besøkelsestid. 

Endret 11. januar 2016 av absinthia

[AnonymBruker]

Vær ærlig og fortell henne at du blir sliten av henne, og at du ikke lenger har overskudd til å være venn med henne. 

Anonymkode: 3be0e...05e

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vær ærlig og fortell henne at du blir sliten av henne, og at du ikke lenger har overskudd til å være venn med henne. 

Anonymkode: 3be0e...05e

Bare fordi man ikke kan være sammen hver eneste helg på middag så kan man vel være bekjent. Månder være enten eller liksom. Jeg er ikke laget av is og vil ikke fulstendig stenge henne ut men jeg må ha de fleste helgene til meg og familie  jeg vet ikke hvordan jeg skal si at hun tapper min energi uten at hun blir såret. 

Dette er det rareste "vennskapet" jeg noen gamg har hatt. Jeg er jo "støttekontakt."

Anonymkode: 80eb5...b4a

[AnonymBruker]

Jeg er muligens laget av is, for ei slik "venninne" hadde jeg gitt null respons til. Det å skulle forklare henne hvorfor man gjør det slutt, er helt nytteløst. Det ville blitt en diskusjon og krangel, og så er dere like langt. Dersom man bare slutter å svare, så gir hun seg nok til slutt. Ikke engang svar når hun ringer. Som introvert trenger man virkelig ikke folk som suger energien ut av seg, og det er det hun gjør med deg. Er det ikke mye bedre å få henne på avstand? 

Anonymkode: 7be75...dc8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er muligens laget av is, for ei slik "venninne" hadde jeg gitt null respons til. Det å skulle forklare henne hvorfor man gjør det slutt, er helt nytteløst. Det ville blitt en diskusjon og krangel, og så er dere like langt. Dersom man bare slutter å svare, så gir hun seg nok til slutt. Ikke engang svar når hun ringer. Som introvert trenger man virkelig ikke folk som suger energien ut av seg, og det er det hun gjør med deg. Er det ikke mye bedre å få henne på avstand? 

Anonymkodme: 7be75...dc8

fjernet en vegg av tekst jeg hadde skrevet nå fordi jeg ikke orker å poste det.

MEN jeg har tenkt på dette i noen dager og jeg greier ikke mer. sånn er det med den saken.

Anonymkode: 80eb5...b4a

[globalagogo]

En enkel sms:

"Hei, jeg tror ikke vi behøver å treffes noe mer fremover. Vi er ikke helt på samme bølgelengde i vennskapet. Ønsker deg alt godt fremover."

 

JA, det er lamt å "slå opp" et "vennskap" over sms... men hvis det stemmer som du sier at hun aldri tar nei for et nei, og overtaler deg når dere prater, så ser jeg ikke andre muligheter.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Hei,

Jeg er en dame i midten av 30 årene - gift, ett barn.

romantikken er på bunn kan man si. Vi trenger OSS tid og jeg trenger MEG tid.. Vi får mye barnepass av familie så det er ikke det.

Problemet mitt er at jeg har en veninne som inviterer seg selv hit på middag, lunch,kaffe..kan sitte i opp til 5 timer, slik at jeg ikke får ordnet og ryddet og lagt barnet før senere enn vanlig. Hun kommer hit for sin egen skyld. Det er ikke fordi hun er GLAD I MEG som veninne, nei, vi krangler rett som det er. Vi har bare kjent hverandre i to år,7mnd!! Hun er krass og frekk og tar ting helt feil om jeg skulle si noe ugjennomtenkt ( FOR tenk ja jeg er TRØTT) og er umoden og mye yngre enn meg, og vi har ellers veldig lite til felles! Hun er av typen som slarver og har noen sider jeg rett og slett ikke liker feks hun er ganske passiv agressiv, og kan kjefte på meg på sms.

Jeg er introvert og er sliten i dagevis etter hun har vært her, og jeg skal holde tritt med mitt barn som trenger ekstra oppfølging samt et forhold som virkelig trenger oppmerksomhet..når hun spør om vi skal finne på noe "ala..kan jeg komme til deg på middag" så kan jeg feks si at jeg er sliten, og da mener hun at jeg bare trenger å være sosial!!Hun greier jo ikke fatte at jeg er introvert ei heller at det sliter på meg å sitte en halv dag å holde en samtale. Får jo ikke gjort noe den dagen hun er her!!

Når hun er her så sier hun ting hun vet min mann blir sur på meg av, og jeg blir helt fortvilet. Jeg er klar for å kutte henne ut, men hva skal jeg si? Hadde det vært opp til henne så hadde hun vært her flere ganger i uka!!! Jeg må finne på hvordan jeg skal kutte henne ut, jeg har prøvd gradvis men da klager hun over at det aldri skjer nån ting...men VET at hun har MANGE venner hun besøker! Det har seg også slik at hun sliter med psyken og det er mylig at hun har tvangstanker om å feks MÅTTE fortelle ting og snakke ut som saker som hun holder inne i seg..Men jeg vet ikke om jeg orker å være pårørende...........

Anonymkode: 80eb5...b4a

hvordan ble du kjent med henne? Hun høres dessverre ikke helt riktig vel bevart ut

Anonymkode: 97ff8...9c9

[globalagogo]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare fordi man ikke kan være sammen hver eneste helg på middag så kan man vel være bekjent. Månder være enten eller liksom. Jeg er ikke laget av is og vil ikke fulstendig stenge henne ut men jeg må ha de fleste helgene til meg og familie  jeg vet ikke hvordan jeg skal si at hun tapper min energi uten at hun blir såret. 

Dette er det rareste "vennskapet" jeg noen gamg har hatt. Jeg er jo "støttekontakt."

Anonymkode: 80eb5...b4a

Behøver du å ha henne som bekjent, da? Trenger du henne i livet ditt? Det høres ikke sånn ut. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver å logge av og feks ikke svare på meldinger eller se på mld, men hun ringer meg - og da er det vanskelig å si nei.

Jeg har jo samvittighet, og vil gjerne være grei, og så ender det bare med at hun er her.

Jeg har innsett at jeg blir brukt, rett og slett. Hun gir meg ikke noe tilbake i "vennskapet". jeg blir bare utmattet!! Men greia er at hun har et sånt voldsomt behov for å være her..tiltross for at vi krangler og er uenige. Hun trenger det, om du skjønner. Men jeg forstår jo at jeg ikek er ansvarlig for henne, mulig hun føler jeg er det da...

Anonymkode: 80eb5...b4a

Si " Nei jeg trenger ikke være sosial. Jeg trenger å sove/være med mannen min/leke med ungen min/vaske"

Anonymkode: d11db...33e

[Carrot]

Du skriver du syns det er vanskelig å sette grenser, la meg snu det litt; hvordan ønsker du barnet ditt skal bli som voksen? En som lar andre overkjøre det eller en som klarer sette grenser og skape sin egen lykke?

Du er ditt barns første, største og beste forbilde - vær den du vil barnet ditt skal se opp til.

Å sette grenser er noe alle bør klare gjøre, det er ikke hennes feil at du ikke tar vare på deg. Hun tar bare vare på seg - det burde alle gjøre (satt på spissen)

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Si " Nei jeg trenger ikke være sosial. Jeg trenger å sove/være med mannen min/leke med ungen min/vaske"

Anonymkode: d11db...33e

"åja..men hva med søndag da?" Neste helg er det pån igjen.  Før eller senere må jeg sette foten ned, men håper egentlig at hun tar hintet.

Men dere har rett..

Jeg har tenkt å sette grenser nå.

Anonymkode: 80eb5...b4a

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver å logge av og feks ikke svare på meldinger eller se på mld, men hun ringer meg - og da er det vanskelig å si nei.

Jeg har jo samvittighet, og vil gjerne være grei, og så ender det bare med at hun er her.

Jeg har innsett at jeg blir brukt, rett og slett. Hun gir meg ikke noe tilbake i "vennskapet". jeg blir bare utmattet!! Men greia er at hun har et sånt voldsomt behov for å være her..tiltross for at vi krangler og er uenige. Hun trenger det, om du skjønner. Men jeg forstår jo at jeg ikek er ansvarlig for henne, mulig hun føler jeg er det da...

Anonymkode: 80eb5...b4a

Jeg er ekstrovert og hadde også blitt sliten av det du fremstiller.

Jeg hadde kuttet vennskapet.

Anonymkode: 6073f...2f0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

"åja..men hva med søndag da?" Neste helg er det pån igjen.  Før eller senere må jeg sette foten ned, men håper egentlig at hun tar hintet.

Men dere har rett..

Jeg har tenkt å sette grenser nå.

Anonymkode: 80eb5...b4a

Da sier du: Helgene fremover nå er satt av til familietid. Det har vært så mye greier de siste ukene med lite tid til hverandre så nå må du prioritere. Men jeg tar kontakt når ting letter litt igjen.

Anonymkode: d11db...33e

[AnonymBruker]

Jeg har slått opp med en tilsvarende venninne. Barnløs, som ble kjempesjalu på familien min da jeg fikk barn, og ikke lengre kunne gjøre som før.  Som deg led jeg meg igjennom det i årevis, helt til den dagen det kom en kjempeurimelig kjefteSMS. Da rant det over, og jeg svarte tilbake at nok var nok, at jeg ikke ønsket at hun skulle kontakte meg mer, og at jeg ønsket henne alt vel i fremtiden, UTEN meg. Det etterfulgte noen uker der alle i omgivelsene fikk høre hvilken hurpe jeg var, og så ble det stille. Helt fantastisk. Dette er mange år siden nå, og vi kan treffes i settinger hos andre. Det intense nærværet, har heldigvis aldri kommet tilbake, og jeg vokter meg vel for å bli for personlig med henne igjen.

Så TS, hopp i det. Samvittigheten rir deg i to uker, etter det vil du aldri angre...

Anonymkode: 5bf94...db3