Gå til innhold

Har mistet den ene søsteren min :(


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hun fikk seg ny kjæreste for halvannet år siden, og etter dette har vi knapt sett henne. En periode ringte hun av og til, gikk inn avtale om å komme på besøk, for så å etterlate datteren her. (Ok i en overgangsperiode, men ikke særlig sjarmerende i lengden). Jeg bestrebet meg lenge på å si ja, siden jeg gjerne stiller opp for tantebarna mine. Det toppet seg til slutt med at hun kom på besøk da jeg var barnefri 2 dager (og med 3 barn er dette noe som ikke skjer hvert år). Jeg sa da nei til å passé jenta hennes, men stilte til slutt opp en liten stund da hun ikke ga seg. Etter 2 timer ringte jeg henne og sa jeg skulle på besøk til noen, og hun spurte om jeg ikke ville ha med ungen hennes. Etter dette sa jeg ganske klart, men hyggelig fra om, at hun måtte slutte å hele tiden ville plassere bort barnet sitt under påskudd av å komme på besøk.

 

Dagens status:

- Hun har ikke gjort noe sammen med barna mine siden hun møtte denne mannen.

- Hun viser ikke interesse for å ha noe forhold til meg eller dem.

- Hun beslaglegger besteforeldrene totalt. Barnet hennes er på overnatting minst en natt i uka.

 

Før hun møtte denne mannen var hun med oss på ferie flere ganger, og stakk ofte innom for kortere eller lengre besøk. Vi har alltid stilt opp for henne og jenta, og spesielt mannen min har tatt med ungen på mye. Da denne kjæresten kom inn i bildet, presset ikke vi oss på. Inviterte dem etter hvert til middag, med påfølgende dessert og spillekveld. De stakk innom i mindre enn 45 minutt, for deretter å ville etterlate ungen her.

 

Har dere noen tips til hvordan få henne tilbake? Mest for tantebarnets skyld? Barnet synes jo ikke det er verdens beste ting å skulle isolere seg så mye, og ønsker nok mer kontakt. Må jo nesten skvære opp. Etter en episode der hun avviste ungene mine totalt (ja det er langt forbi grensen av normal oppførsel), orker jeg knapt å tenke på å forholde meg til henne. Men vi er jo tross alt familie...

 

 

Anonymkode: 0b9f7...721

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Min første tanke er: har tantebarnet ditt det bra hos søsteren din? Hun må da få et inntrykk av at moren bare sjalter henne bort? Hvordan oppfatter du forholdet mellom søsteren din og den nye mannen? Er alt som det skal være? 

Du bør ta en prat med besteforeldrene her slik at de også kan vurdere situasjonen. Kanskje de kan snakke med datteren sin. Det er trist for ungen sin del at hen blir plassert bort så ofte, men ikke la søsteren din sin oppførsel gå utover barnet. Besteforeldrene må selv sette grenser. Ta først og fremst vare på barnet. Om ikke søsteren din er i problemer pga denne mannen (rus?) så vil hun forhåpentligvis våkne når forelskelsesrusen har gitt seg. Er dette forresten vanlig oppførsel av henne når hun er forelsket?

Anonymkode: 60955...e1e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mrs. Random Nick

Hvorfor gidder du å ta deg bryet med det? Ja, familie er familie. Men om en av de i vår familie hadde oppført seg slik mot meg hadde jeg heller kuttet drastisk ned på kontakten. Synd at hun ikke klarer å se forbi forelskelsesrusen, men jeg hadde ikke giddet å strebe etter å ha kontakt med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For vondt av barnet hennes jeg... Hadde det vært meg så hadde jeg ikke anstrengt meg for søsteren sin del men jeg hadde spurt om ikke tantebarnet ville komme å være hos oss :) Sikkert ikke lett for henne å være en kasteball heller...Søsteren hadde jeg ikke dyrket noe kontakt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:) Barnet har det nok helt greitt, og gir inntrykk av at hun liker mors "Nye kjæreste". Søsteren min har nok alltid vært litt sånn som isolerer seg når hun går inn I et forhold, men aldri like ille som nå.

Prøver å holde kontakten med tanteungen, og tar initiativ til å ta henne med på ting/ aktiviteter med jevne mellomrom. Men merker at jeg har gitt opp litt søsteren min, og ikke gidder å engasjere meg i henne lenger. Er selvfølgelig hyggelig når jeg møter henne hos andre familiemedlemmer, men hun gir ingenting av seg selv.

Merkelig nok tok hun kontakt da han var borte en stund i høst, da ville hun gjerne tilbringe mye tid hos oss.

Anonymkode: 0b9f7...721

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...