3-åring i fantasverden

[AnonymBruker]

Hun er utadvent, godt språk, leker godt alene og med oss.
Men hun har ofte vansker for å komme med i «gjengene» i bhg. Sier ofte at de og de ike ville leke med henne og er ordentlig lei seg når vi prater om det.
Hver gang vi henter sitter hun alene i en krok og leker med dyr der hun selv har alle rollene. 
De sier i bhg de er obs på det og prøver å dra henne litt med. De har ikke nevnt mye om det så virker ikke som de bekymrer seg, men skal ta en prat med de om det igjen nå tenkte jeg.

Hun elsker teater og skuespill, og kan se en film ett par ganger så kan hun omtrent hele manuset! :S

Hun er i en fantasiverden. Idag satt hun og ventet på en hel gjeng som skulle komme til middag. Tittet mot døren og klagde på at de «var så treige..»
Som regel når jeg spør om det er på lat eller ekte svarer hun det er på lat. Men idag og mange andre gnager og, sier hun «nei på ekte. Det er vennene min"

Ikke at det bekymrer meg sånn, men det virker jo som hun er ensom. 
Er det vanlig at 3-åringer er såpass «dypt» inne i fantasien??

Vi har nok vært litt dårlige til å ha med andre barn hjem og hun leker egentlig ikke med mange andre enn fetteren sin (utenom barnehagen).
Har tatt litt tak nå, så imorgen skal en bli med hjem som hun leker godt med.
Vil gjerne prøve å ha med ett barn ihverfall annenhver uke (hva tror dere, hvor ofte har dere med lekekamerat hjem?)

Hva tror dere om dette?? Grunn til bekymring??


 

Anonymkode: 370c7...713

[Gjest Magnifiq]

Vår treåring har aldri hatt med noen hjem, og kommer nok ikke til å ha det på en stund heller.. Vi har masse unger i gata han leker med, så har ikke noe behov.

 

eldste begynte å ha med venner hjem da hun begynte på stor avdeling.

[AnonymBruker]

Men besøker dere ikke andre som har unge på samme alder? Vi gjorde det mye. Besøkte de som hadde unger på samme alderstrinn i barnehagen, de vi hadde gått i barselgruppe med osv. 

Ellers begynte vi å be med hjem rundt 4-års alderen tror jeg. 

Anonymkode: 686c0...eab

[Dalen]

Dette hørtes ut som vår jente når hun var 3 år. Utadvendt, godt språk osv, men så innmari flink å leke alene. I barnehagen falt hun litt utenfor fordi hun lekte så utrolig "dypt", og lot ingen komme inn i hennes verden. Kunne sitte i ett hjørne og leke hele dagen, om hun hadde fått lov.

Vi begynte å invitere barn hjem, og der lekte de fint sammen. Hun fikk fort mange venner som hun lekte med både i barnehagen og hjemme. 

Hun er straks 4, og har fått flere bestevenner, men hun kan fortsatt leke mye for seg selv. Hun sier selv at hun liker å leke alene, men vi ser jo at hun også kan leke med andre😊 

så mitt råd er å invitere hjem ett barn hun kommer overens med i barnehagen. Men vi må forberede jenta vårt på besøk, og at de da skal leke sammen.

lykke til!

 

[MapleSirup]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun er utadvent, godt språk, leker godt alene og med oss.
Men hun har ofte vansker for å komme med i «gjengene» i bhg. Sier ofte at de og de ike ville leke med henne og er ordentlig lei seg når vi prater om det.
Hver gang vi henter sitter hun alene i en krok og leker med dyr der hun selv har alle rollene. 
De sier i bhg de er obs på det og prøver å dra henne litt med. De har ikke nevnt mye om det så virker ikke som de bekymrer seg, men skal ta en prat med de om det igjen nå tenkte jeg.

Hun elsker teater og skuespill, og kan se en film ett par ganger så kan hun omtrent hele manuset! :S

Hun er i en fantasiverden. Idag satt hun og ventet på en hel gjeng som skulle komme til middag. Tittet mot døren og klagde på at de «var så treige..»
Som regel når jeg spør om det er på lat eller ekte svarer hun det er på lat. Men idag og mange andre gnager og, sier hun «nei på ekte. Det er vennene min"

Ikke at det bekymrer meg sånn, men det virker jo som hun er ensom. 
Er det vanlig at 3-åringer er såpass «dypt» inne i fantasien??

Vi har nok vært litt dårlige til å ha med andre barn hjem og hun leker egentlig ikke med mange andre enn fetteren sin (utenom barnehagen).
Har tatt litt tak nå, så imorgen skal en bli med hjem som hun leker godt med.
Vil gjerne prøve å ha med ett barn ihverfall annenhver uke (hva tror dere, hvor ofte har dere med lekekamerat hjem?)

Hva tror dere om dette?? Grunn til bekymring??


 

Anonymkode: 370c7...713

Hun høres ut som en jente som stortrives i eget selskap og finner den roen hun trenger i tillegg til utløp for kreativitet på egne premisser  

[AnonymBruker]

Hun er bare tre år da. Ikke alltid man har så nære venner på den alderen, man leker gjerne mer med de som man tilfeldigvis henger med. Forøvrig var ikke vi med mye barn på fritiden da mitt barn var like gammel. Han lekte med barn i barnehagen og ellers om det var noen ute i gata, men ellers var det lite man hadde tid til rett og slett. 

Nå er gutten min 5 år. Han har alltid vært som jenta din. Han har en helt enorm fantasi og leker helt fantastisk bra alene. Jeg ser ikke på det som noe negativt i det hele tatt. Jeg er alltid med på leken så langt det lar seg gjøre! Jeg ville ikke trodd at jenta din leker at det kommer venner fordi hun er ensom. Det er leken for henne.

Gutten min har mange venner i barnehagen, men han har også veldig mange fantasivenner. Påstår at han har et par brødre og en annen mamma og pappa også. Påstår han har vært en løvebaby med en annen familie før han flyttet til oss. Jeg har ikke peiling på hvor han henter det fra, men jeg syns bare det er morsomt. Min gutt har dårlig språk, så det eneste som bekymrer meg er når han er helt inne i sine fantasier og ikke klarer å forklare de til f.eks venner. Da kan han ikke få med andre på leken.. Men det kommer seg nok!

Ellers er han generelt veldig i sin egen verden. Han klarer ikke være med på gruppesamlinger og kan fort forlate venner han leker med fordi han glemmer seg og forsvinner inn i sin egen fantasi. Dette er noe vi forsåvidt jobber med, men det handler mye om konsentrasjon også. Vet ikke om din jente også er sånn? 

Ellers så er det viktig at de voksne i barnehagen er obs på dette og kan prøve å få henne inn i leken med de andre. Men kan det være at hennes leker blir for avanserte for de andre ungene på samme alder? At hun er veldig fantasirik og har mer innhold i leken enn de andre treåringene forstår? Da er det litt vanskelig å leke med henne.. Og noe barnehagen må være med å hjelpe til med.

Anonymkode: 16d95...76a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men besøker dere ikke andre som har unge på samme alder? Vi gjorde det mye. Besøkte de som hadde unger på samme alderstrinn i barnehagen, de vi hadde gått i barselgruppe med osv. 

Ellers begynte vi å be med hjem rundt 4-års alderen tror jeg. 

Anonymkode: 686c0...eab

Egentlig ikke.

De vi kjenner med barn har mindre barn. Mellom 6mnd og året bare 

 

Anonymkode: 370c7...713

[AnonymBruker]

3 timer siden, Dalen skrev:

Dette hørtes ut som vår jente når hun var 3 år. Utadvendt, godt språk osv, men så innmari flink å leke alene. I barnehagen falt hun litt utenfor fordi hun lekte så utrolig "dypt", og lot ingen komme inn i hennes verden. Kunne sitte i ett hjørne og leke hele dagen, om hun hadde fått lov.

Vi begynte å invitere barn hjem, og der lekte de fint sammen. Hun fikk fort mange venner som hun lekte med både i barnehagen og hjemme. 

Hun er straks 4, og har fått flere bestevenner, men hun kan fortsatt leke mye for seg selv. Hun sier selv at hun liker å leke alene, men vi ser jo at hun også kan leke med andre😊 

så mitt råd er å invitere hjem ett barn hun kommer overens med i barnehagen. Men vi må forberede jenta vårt på besøk, og at de da skal leke sammen.

lykke til!

 

Så bra. Du beskriver jo min 3-åring og😅

Bekymrer meg ikke mye, men føler litt skyld, da vi som sagt ikke har "sosialisert" henne.(fare for å høres ut som hun er en hund men.....) 

Vi har jo nå bede hjem en venn imorgen så får håpe hun blir litt mere tilpass av det:)

men som du sier. Hun her og koser seg jo veldig med å leke alene! 

Men igjen ikke så flink til å leke med andre.

ts

Anonymkode: 370c7...713

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun er bare tre år da. Ikke alltid man har så nære venner på den alderen, man leker gjerne mer med de som man tilfeldigvis henger med. Forøvrig var ikke vi med mye barn på fritiden da mitt barn var like gammel. Han lekte med barn i barnehagen og ellers om det var noen ute i gata, men ellers var det lite man hadde tid til rett og slett. 

Nå er gutten min 5 år. Han har alltid vært som jenta din. Han har en helt enorm fantasi og leker helt fantastisk bra alene. Jeg ser ikke på det som noe negativt i det hele tatt. Jeg er alltid med på leken så langt det lar seg gjøre! Jeg ville ikke trodd at jenta din leker at det kommer venner fordi hun er ensom. Det er leken for henne.

Gutten min har mange venner i barnehagen, men han har også veldig mange fantasivenner. Påstår at han har et par brødre og en annen mamma og pappa også. Påstår han har vært en løvebaby med en annen familie før han flyttet til oss. Jeg har ikke peiling på hvor han henter det fra, men jeg syns bare det er morsomt. Min gutt har dårlig språk, så det eneste som bekymrer meg er når han er helt inne i sine fantasier og ikke klarer å forklare de til f.eks venner. Da kan han ikke få med andre på leken.. Men det kommer seg nok!

Ellers er han generelt veldig i sin egen verden. Han klarer ikke være med på gruppesamlinger og kan fort forlate venner han leker med fordi han glemmer seg og forsvinner inn i sin egen fantasi. Dette er noe vi forsåvidt jobber med, men det handler mye om konsentrasjon også. Vet ikke om din jente også er sånn? 

Ellers så er det viktig at de voksne i barnehagen er obs på dette og kan prøve å få henne inn i leken med de andre. Men kan det være at hennes leker blir for avanserte for de andre ungene på samme alder? At hun er veldig fantasirik og har mer innhold i leken enn de andre treåringene forstår? Da er det litt vanskelig å leke med henne.. Og noe barnehagen må være med å hjelpe til med.

Anonymkode: 16d95...76a

Jo neida samt det. Men bekymrer meg mere det sosiale generelt. Om hun klarer og leke med andre uten voksne hjelp osv og. Men er vel ikke noe å stresse med enda. Som du sier, er hun bare tre år.

Stemmer veldig ellers det du beskriver.

Usikker på om hun glemmer seg og kan forsvinne. Tror ikke det. Men ihvertfall det du sier med at de andre kanskje ikke helt henger med. Hun er liksom litt "større" enn de på akkurat det område. Eller ihvertfall at hun har det på sin egne måte, som ikke er så lett å skjønne og forstå.

Og mtp hun nesten kun har lekt med oss voksne så er hun jo å vant til å ta styringen, forklare oss, si hva vi skal si osv. Og det funker dårlig når de er 3-år begge som leker 🙊

 

 

Anonymkode: 370c7...713

[AnonymBruker]

Jeg kan bare svare fra barnets ståsted. 

På barnehagen og barneskolen så var jeg den som lekte alene. Fordi jeg hadde en mer livlig fantasi enn de andre. Var alltid jeg som kom opp med konsepter for lekene, jeg som måtte finne opp nye ting. De andre likte "ferdig" lagde leker. Likte det jeg også, men det å lage noe selv var gøyere! Ikke artig å leke med andre når de ikke henger med. 
Lærte fort at jeg trivdes best i eget selskap, jeg var ikke avhengig av andre til å ha det gøy. Noe lærere og foreldre ikke godtok. Dette første til at jeg følte meg mislykket og annerledes. 

Fantasien i meg ble holdt tilbake. Jeg ble tvunget til å leke kjedelige leker med de andre, fordi min fantasi var noe å skamme seg over. Jeg begynte å holde det skjult, holde det for meg selv. 

På barneskolen skrev jeg mye, jeg kunne å tegne bedre enn hva "normale" folk kan. Det utviklet seg også, jeg ble bedre. 
Men etter å ha fått høre at det var galt. Det var galt av meg å like bøker, skrive historier, tegne og finne opp ting i hodet mitt, så måtte jeg slutte. Jeg ble tvunget til å være ute med de som likte barbie og lego. Jeg likte ikke sånt, jeg likte å finne på ting selv! Lage ting, bygge ting. Men det var ikke sosialt akseptabelt. Kun de største guttene i gaten likte å bygge hytter og olabil, jeg snek meg med dem. Men da skolen fikk vite at jeg hang med de som var mye eldre enn meg, ja da ble jeg tvunget til å slutte. Jeg ble tvunget til å henge med barbie-elskerne, ble tvunget til å være noen jeg ikke er. 

Jeg sluttet med alt det jeg elsket. Fordi andre bestemte seg for at det jeg likte å gjøre var galt. 

Den dag i dag kan jeg så vidt tegne en strekmann. Det å skrive en god historie klarer jeg ikke lengre. Det er ikke i meg lengre. 
En stor og nytting del av meg ble tatt ifra meg, og jeg hater de rundt meg som førte til det. 
Hva er jeg idag? Deprimet og livredd for folk, redd for å være meg selv blant andre. Her sitter jeg 26 på KG og er livredd andre mennesker! 

Drømmen er å jobbe innen film bransjen, og skape ting! Dette er en hemmeligdrøm jeg har hatt siden jeg var lita. Først ville jeg bli skuespiller, fordi jeg elsket å være andre, spille ut historier. Jeg ville ikke danse til spice girls eller shakira under klasseforestillinger, jeg ville spille en karakter i en fortelling eller stykke! Jeg ble tvunget til å danse med de andre i klassen, for det var jo det vi jenter skulle gjøre. Jeg ville være med å bygge kulissene, men det fikk jeg aldri lov til. For det var guttenes jobb, vi jentene skulle øve på dans og finne ut hva alle de andre skulle ha på seg, og så klart.. stå for sminke og hår! Det var jobben vår det. 
Jeg fikk aldri lov til å melde meg inn i noen teatergrupper, jeg ble tvunget til å spille håndball, for det var det alle de andre gjorde.
Angsten gjør at jeg ikke kan bli skuespiller. Så drømmen er å jobbe på et filmsett. 

Har pratet mye med mamma og pappa om dette. Hos meg så var det lærerne som sendte bekymringmelding til foreldrene mine. Mamma hadde funnet en teatergruppe, men læreren sa at det var det dummeste de gjorde. For da kom jeg ihvertfall til å havne på utsiden! Jeg var aldri på utsiden, jeg ble ikke mobbet, jeg hadde det bra jeg. Jeg hadde venner som likte andre ting enn meg, men jeg hadde også venner som likte det samme som meg. Samme hvor gamle de var, om de var gutter eller jenter. Det var den forbaskede læreren som mente at det å henge med gutter i skogen og bygge hytte var galt! 
Det var pedagogisk galt av meg å være så full av fantasi, like å tegne og skrive historier. Det å bygge ting, skape ting, det var galt i følge den læreren. På grunn av denne læreren så ble jeg sent på turn og håndball og nektet det jeg virkelig ønsket! 

Jeg var ikke alene. Jeg hadde ei bestevenninne som var som meg. Vi var som to dråper vann. Vi hang sammen fra den dagen vi ble født. Vi vokste opp sammen. Læreren vår gjorde det slik at vi ble splittet på ungdomskolen. For denne ene læreren mente vi ble sosialt tilbakestående av å henge så mye sammen. Vi måtte få flere venner, være med sosiale! Men det hun ikke viste var at vi var sosiale, selv om at vi hadde hverandre. Vi var en vennegjeng på 8 stykker, men vi to var bestevenner, de andre var bare venner. Vi er fortsatt bestevenner, 26 år har vi vært venner. Det er lenge det. Vi hang så mye sammen at en av oss måtte bytte skole. Men vi stakk av fra skolen, vi nektet å møte opp på over ei uke. Dette var på barneskolen. Var så lenge borte at politiet måtte lete etter oss. Da la de den ideen på is og lot oss gå i samme klasse. Vi ville ikke bli splittet og det ville ikke foreldrene våre heller. Men den læreren ville det, de som jobbet på skolen ville det. 
De klarte ikke å splitte oss på ungdomskolen heller. 

Mitt poeng er; Lytt på magefølelsen! Det er forskjell på å slite sosialt, og det å trives i eget selskap! Drit i hva naboen gjør, drit i de andre, hva gjør ditt barn glad? Trives hun? Sliter hun? 
Se barnet ditt, ikke de andre. Ikke la de andre bestemme hva som er rett og galt for ditt barn. 

Jeg var som din datter, og jeg slet.. på grunn av voksne mennesker som var rundt meg. 

Anonymkode: 687ad...923

[Juniper]

15 timer siden, MapleSirup skrev:

Hun høres ut som en jente som stortrives i eget selskap og finner den roen hun trenger i tillegg til utløp for kreativitet på egne premisser  

Enig!
Selvstendig og tenkende. Hun kommer til å bevege seg ut av fantasiverdenen når hun er klar for det.