Stedatteren er så klengete på faren sin..

[AnonymBruker]

Synes dette virker veeeeeeeldig spesielt....Hadde hun vært 8-9 er det en ting liksom, men ikke når hun straks er tenåring.  Tror kanskje pappan burde sette seg ned å prate med henne å prøve å finne ut hvorfor det er sånn. 

Anonymkode: fd1d9...cd0

[AnonymBruker]

Ingen som reagerer på dette som negativ adferd som må slutte asap? 

Hennes søsken får ingen oppmerksomhet og barnet lat ingen andre komme nær faren virker det som. Nei, dette er ikke grei adferd og dette barnet har det ikke bra. 

Han og barnet burde kanskje få litt tid helt alene ute, slik at hun kan "køene fra seg" for så at fat fatisk forklarer at hun skal roe seg ned litt. 

Mitt stebarn var også slik, og grunnen var at hun ikke følte hun fikk nok tid. Hun klengte også slik på meg. Det var veldig slitsom adferd og dersom hjalp for oss var å snakke med barnet om hvorfor barnet var slik. Hun sa at det var fordi hun var glad i oss. 

For faren er det kanskje veldig koselig, men for søsken sin skyld, ta tak i dette... 

Anonymkode: 9a1e5...985

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen og hvor lenge har dere bodd sammen? 

Anonymkode: 1cb00...e7c

[AnonymBruker]

Som mange andre sier, så er det nok en fase. Hun er i en uskikket periode i livet, hun føler nok hun ikke har fått nok tid med faren og føler kanskje barndommen rennet bort. At hun kjenner dette ekstra sterkt når hun er i periode i live hvor kropp og sinn endrer seg.

usnsett er det jo bedre at hun får utløp for sin usikkerhet (om det erdet det er), hjemme hos sin egen far som gir henne trygghet, istedenfor at hun prøver å finne det i dårlige miljøer utenomhus.  Ja, det er nok irriterende for deg, og ja andre søsken må jo ikke bli nedprioritert. Men ærlig talt er det ganske uskyldig og ufarlig oppførsel, så lenge hun fungerer fint ellers i hverdagen.  At du ikke får nok kjærestetid de få dagene i måbder dette gjelder er kanskje den dårligste unnskyldningen i allefall. 

Har at far foresten sagt at han synes det er et problem, eller det bare deg ta?

uansett tror jeg  dette "problemet" forsvinner naturlig sv seg selv med tid og stunder, og du får heller tenke det som positivt at hun har så god kontakt og trygghetsfølelsehos sin far

Anonymkode: 879f4...f03

[AnonymBruker]

5 timer siden, snoopy_93 skrev:

Jeg var ekstremt pappadalt da jeg var barn og tenåring. Pappa var helten, en jeg kunne snakke med om alt og gjøre ting sammen med. 

Men jeg var aldri så klengete som det du beskriver i din situasjon, ts! Har du forsøkt å snakke med mannen om det? Hint litt frempå at du også kanskje trenger litt nærhet selv om det er hans uke med barna. 

En kan jo ikke slutte å være kjærester de ukene barna er der kun fordi 12åringen klengete og suger all oppmerksomhet. 

Hvordan er det i jula og i ferier osv? Er det like ille da? 

Jeg tenker også at det må være sårt for de andre ungene at bare den ene får oppmerksomhet.

Jada, har snakket med han. Sagt at det er dumt at det må være slik at vi aldri kan ha normal familietid fordi hun krever alt. Det har vert slik hele jula.. Han er jo litt fortvilet selv også, men syns det er vanskelig å si noe.. han blir sliten av å aldri få "space"..

Anonymkode: 21c0e...6c3

[AnonymBruker]

4 timer siden, Shai skrev:

Jeg forstår at dette kanskje er problematisk for deg som stemor, at du føler på en mangel på nærkontakt. Men det du må huske på er at hun bare er 12 år, og at hun kun er hos faren annenhver uke. Det er helt normalt å være litt pappadalt i barndom og tidlig tenår, jeg tror virkelig ikke det er noe å bekymre seg for. Hun er glad i faren sin, og det er jo bare fint. Du har jo en uke med kjæresten din når hun ikke er der, og ettersom barn alltid kommer først for foreldre, tror jeg du bare må finne deg i å bli litt nedprioritert den uken datteren er der.

Det er ikke nærkontakt med meg som er det største problemet.. Heller det at 15 åring og treåring ikke får oppmerksomhet fra faren uten at søsteren blander seg... 

Anonymkode: 21c0e...6c3

[Gjest cheshirecat]

En 12årig jente som ser pappa annenhver uke, hvor pappa bor permanent med to nye småsøsken og en ny kone..? Ja, KJEMPERART at hun søker bekreftelse, nærhet og kjærlighet når hun først er sammen med far. Få en stopp på det snarest, kanskje trenger hun ikke komme så ofte til dere, fas henne ut eller "slå opp". Hjernevask far til å se at det er noe unormalt med henne, skyv henne bort eller utkonkurrer henne på en måte.. Eller alternativ 2.) vær en VOKSEN og aksepter at hun er i en fase i livet hvor hun trenger nærhet til faren sin, uten at stemor dramatiserer. 

[AnonymBruker]

Ser det er mange som mener at far og datter må få alenetid sammen. Hva med de to andre barna far har, skal de også nedprioriteres fordi hun på 12 krever alt? Ja, det er vanskelig, men far må sette ned foten. Hadde jeg vært 15 år og i samme situasjon, hadde jeg også blitt irritert på min søster.

Anonymkode: b6500...427

[Gjest cheshirecat]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser det er mange som mener at far og datter må få alenetid sammen. Hva med de to andre barna far har, skal de også nedprioriteres fordi hun på 12 krever alt? Ja, det er vanskelig, men far må sette ned foten. Hadde jeg vært 15 år og i samme situasjon, hadde jeg også blitt irritert på min søster.

Anonymkode: b6500...427

Bor ikke disse barna permanent hos far ?? Og er 12 og 15åringen helsøsken..? Eller er 15åringen ditt barn fra tidligere av som omtaler den nye mannen som far..? 

Endret 8. januar 2016 av cheshirecat

[AnonymBruker]

4 minutter siden, cheshirecat skrev:

En 12årig jente som ser pappa annenhver uke, hvor pappa bor permanent med to nye småsøsken og en ny kone..? Ja, KJEMPERART at hun søker bekreftelse, nærhet og kjærlighet når hun først er sammen med far. Få en stopp på det snarest, kanskje trenger hun ikke komme så ofte til dere, fas henne ut eller "slå opp". Hjernevask far til å se at det er noe unormalt med henne, skyv henne bort eller utkonkurrer henne på en måte.. Eller alternativ 2.) vær en VOKSEN og aksepter at hun er i en fase i livet hvor hun trenger nærhet til faren sin, uten at stemor dramatiserer. 

Den ene ungen er jo 15, og utifra hva TS skriver virker det jo som om det er hans unge? Altså helbroren.

Anonymkode: a84c1...de9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, cheshirecat skrev:

Bor ikke disse barna permanent hos far ?? Og er 12 og 15åringen helsøsken..? Eller er 15åringen ditt barn fra tidligere av som omtaler den nye mannen som far..? 

Jeg er ikke TS, men de to eldste er helsøsken og minste er fellesbarn som jeg har forstått.

Anonymkode: b6500...427

[Gjest cheshirecat]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser det er mange som mener at far og datter må få alenetid sammen. Hva med de to andre barna far har, skal de også nedprioriteres fordi hun på 12 krever alt? Ja, det er vanskelig, men far må sette ned foten. Hadde jeg vært 15 år og i samme situasjon, hadde jeg også blitt irritert på min søster.

Anonymkode: b6500...427

12åringen er allerede blitt syndebukken her. Du vil bare ha bekreftelse fra andre på at det er greit. Det er det IKKE. Har hun "unormalt" mye behov for oppmerksomhet fra far skal han ikke "sette foten ned", han skal gi henne den kjærlighet og oppmerksomhet hun trenger. En god far klarer det GLATT uten at det går på bekostning av de andre barna. Han inkluderer alle. En GOD STEMOR legger tilrette for dette og hjelper far i en slik fase sånn at de andre barna også føler seg sett og ivaretatt. Hun lager iallefall ikke 12åringen om til syndebukk og forsøker å sette en kile mellom far og barn!

[AnonymBruker]

2 minutter siden, cheshirecat skrev:

12åringen er allerede blitt syndebukken her. Du vil bare ha bekreftelse fra andre på at det er greit. Det er det IKKE. Har hun "unormalt" mye behov for oppmerksomhet fra far skal han ikke "sette foten ned", han skal gi henne den kjærlighet og oppmerksomhet hun trenger. En god far klarer det GLATT uten at det går på bekostning av de andre barna. Han inkluderer alle. En GOD STEMOR legger tilrette for dette og hjelper far i en slik fase sånn at de andre barna også føler seg sett og ivaretatt. Hun lager iallefall ikke 12åringen om til syndebukk og forsøker å sette en kile mellom far og barn!

Jeg er ikke TS!

Anonymkode: b6500...427

[AnonymBruker]

4 minutter siden, cheshirecat skrev:

12åringen er allerede blitt syndebukken her. Du vil bare ha bekreftelse fra andre på at det er greit. Det er det IKKE. Har hun "unormalt" mye behov for oppmerksomhet fra far skal han ikke "sette foten ned", han skal gi henne den kjærlighet og oppmerksomhet hun trenger. En god far klarer det GLATT uten at det går på bekostning av de andre barna. Han inkluderer alle. En GOD STEMOR legger tilrette for dette og hjelper far i en slik fase sånn at de andre barna også føler seg sett og ivaretatt. Hun lager iallefall ikke 12åringen om til syndebukk og forsøker å sette en kile mellom far og barn!

Men jeg mener fortsatt faren må gi kjærlighet og oppmerksomhet til de andre barna sine også. Ikke bare til en.

Anonymkode: b6500...427

[Gjest cheshirecat]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke TS!

Anonymkode: b6500...427

OK, beklager, ser det nå. Uansett så synes jeg utsagnet ditt er skremmende.. Hun er 12år. Det er en av de mest sårbare fasene i livet på alle plan; fysisk, psykisk, sosialt.. Hun kan ha utfordringer som ingen aner noe om; mobbing på skole, usikkerhet. Viss far har nytt barn med ny kone på 3år har hun muligens vært i en sårbar alder hvor hun skulle takle store omveltninger. Kanskje er relasjonen hjemme hos mor dårlig ? Kanskje fremstår familieforholdene med ny kjæreste, småsøsken og far - som bedre enn familieforholdet hos mor..? Det kan være en million gode årsaker til at hun gjør dette. Å avvise (som å "sette ned foten" egentlig vil bety for henne) - kan bety at hun vil føle seg enda mer sårbar, uønsket og avvist enn hva som er godt for et så ungt barn. Nei; støtt henne og la henne få det hun trenger.. Snakk med henne og forklar.. Vær åpen, still spørsmål.  mest sannsynlig ligger det forklarende årsaker til grunne her.. 

[MapleSirup]

14 minutter siden, cheshirecat skrev:

12åringen er allerede blitt syndebukken her. Du vil bare ha bekreftelse fra andre på at det er greit. Det er det IKKE. Har hun "unormalt" mye behov for oppmerksomhet fra far skal han ikke "sette foten ned", han skal gi henne den kjærlighet og oppmerksomhet hun trenger. En god far klarer det GLATT uten at det går på bekostning av de andre barna. Han inkluderer alle. En GOD STEMOR legger tilrette for dette og hjelper far i en slik fase sånn at de andre barna også føler seg sett og ivaretatt. Hun lager iallefall ikke 12åringen om til syndebukk og forsøker å sette en kile mellom far og barn!

Word!!!

[Arabella]

29 minutter siden, cheshirecat skrev:

En 12årig jente som ser pappa annenhver uke, hvor pappa bor permanent med to nye småsøsken og en ny kone..? Ja, KJEMPERART at hun søker bekreftelse, nærhet og kjærlighet når hun først er sammen med far. Få en stopp på det snarest, kanskje trenger hun ikke komme så ofte til dere, fas henne ut eller "slå opp". Hjernevask far til å se at det er noe unormalt med henne, skyv henne bort eller utkonkurrer henne på en måte.. Eller alternativ 2.) vær en VOKSEN og aksepter at hun er i en fase i livet hvor hun trenger nærhet til faren sin, uten at stemor dramatiserer. 

Ikke vær tåpelig! Synes du det er greit at hennes to søsken ikke skal få noen oppmerksomhet fra faren annenhver uke, fordi hun skal ha ham for seg selv? En gutt på 15 år er ikke småsøsken. Han er på vei til voksenalderen, hvor faren er modell for ham. Han trenger også sin far, minstebarnet på 3 trenger sin far. Mener du virkelig at faren skal arkivere dem mens jenta skal dominere?

Sitat:

"I tillegg så er hun rett på faren dersom han prøver seg på å gi noen av de andre to barna litt oppmerksomhet.. For eksempel om han skal lese bok på sengen til vårt felles barn, så er hun på rommet med det samme.. Eller om far går opp for å snakke litt med eldstemann, så kommer hun like etter."

Endret 8. januar 2016 av Arabella

[Gjest cheshirecat]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg mener fortsatt faren må gi kjærlighet og oppmerksomhet til de andre barna sine også. Ikke bare til en.

Anonymkode: b6500...427

Såklart. Men barn har ulikt behov i ulike faser i livet. Som foreldre er det viktigste å dekke behovet NÅR DET TRENGS.. Det betyr med andre ord at man kan gi ujevnt med oppmerksomhet innenfor en uke, ett år, en måned.. Men i en levetid har de fått det de trengte NÅR de trengte det. Om noen måneder eller uker (eller år..) er kanskje tolvåringen mer veltilpasset, opptatt av egne venner og har sitt "eget liv".. Da kan det være 15åriingen (som da er 18-19) "krever" mer iform av støtte til bolig, valg av utdanning, kjærlighetspeoblematikk osv.  Viss et barn søker unormalt mye oppmerksomhet fra en foreldre kan det være barnet sin måte å "si ifra" om at noe ikke er  som det skal være.

[Gjest cheshirecat]

11 minutter siden, Arabella skrev:

Ikke vær tåpelig! Synes du det er greit at hennes to søsken ikke skal få noen oppmerksomhet fra faren annenhver uke, fordi hun skal ha ham for seg selv? En gutt på 15 år er ikke småsøsken. Han er på vei til voksenalderen, hvor faren er modell for ham. Han trenger også sin far, minstebarnet på 3 trenger sin far. Mener du virkelig at faren skal arkivere dem mens jenta skal dominere?

Sitat:

"I tillegg så er hun rett på faren dersom han prøver seg på å gi noen av de andre to barna litt oppmerksomhet.. For eksempel om han skal lese bok på sengen til vårt felles barn, så er hun på rommet med det samme.. Eller om far går opp for å snakke litt med eldstemann, så kommer hun like etter."

Som jeg har sagt gjentatte ganger nå,  så er det tydelig at noe ikke er helt som det skal være for jenta. Kanskje vet hun ikke helt selv heller hva dette er, annet enn at hun har et sterkt behov for å være sammen med far. Igjen som tidligere nevnt, kan dette skyldes mobbing i skole, dårlig relasjon med mor. At hun var i en sårbar alder når far og biologiske mor skiltes, og hun fikk småsøsken. Uansett så skal hennes behov tas alvorlig. De andre barna skal selvfølgelig også få oppmerksomhet, men viss en 12åring vil sitte sammen med lillesøster/bror på 3år når far leser nattahistorie  - so what?? Er ikke det bare hyggelig da ? Kalles inkludering. 

Endret 8. januar 2016 av cheshirecat

[Gjest MadameDeRosa]

Jeg mistenker at forholdet mellom stemor og tolvåringen ikke akkurat er så godt. Og/eller at stemor ikke helt har tatt stedatteren som en god stemor skal, og behandle henne som en av sine. Føler stemor vegring mot stebarnet, så merker stebarnet det godt uten at noen ord må sies. Om det stadig er en sånn stemning, forstår jeg godt tolvåringens oppførsel. Når man går inn i et forhold der den ene parten har barn fra før, må man forstå det det innebærer, og at man ikke skal avvise eller konkurrere med mannen. Her tør jeg faktisk å påstå at stemor kanskje må gå inn i seg selv og skjerpe seg, og forstå at det er stemor som er voksen, og tolvåringen er et barn som trenger kjærlighet og omsorg.

Er tolvåringen utrygg i sitt eget hjem (farens), så kan det gi utslag i sånn oppførsel. Her bør faktisk faren gi barnet det det trenger.

Endret 8. januar 2016 av MadameDeRosa