Stedatteren er så klengete på faren sin..

[AnonymBruker]

Jeg er mor, men ikke stemor. Men hvorfor skal ALLTID det "stakkars barnet" som er hos sin forelder annenhver uke ha førsterett på faren? Er ikke det beste at de får alle like mye tid og oppmerksomhet? Det må da glatt gå an å fordele det likt. Bare fordi mor og far til stebarnet ikke klarte å fungere i et parforhold, skal det ikke gå utover fellesbarnet. De skal ikke føle seg vekkprioritert med en gang stebarn kommer i hus. Det må da vel gå ant å fordele sin oppmerksomhet. Hadde barnefar her hatt barn frafør, hvor de fikk/tok all oppmerksomhet uten at han prøvde å løse det hadde det blitt baluba. Likt skal være likt, både for biologiske barn og stebarn, på godt og vondt.

Anonymkode: af7e4...909

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette har startet nå de siste månedene.. Hun er tolv år..

det virker som at hun syns synd i pappaen og at han ikke får nok kjærlighet fra oss andre.. Ringer venninnene på døra så blir hun ikke med ut/inviterer ikke inn fordi hun skal være med pappa. Hun sitter bokstavelig talt oppå han fra vi er ferdig med middagen til hun legger seg.. Når vi spiller spill, passer hun på å prøve å hjelpe han om han står fast selv om det ikke er lagspill.. I tillegg er hun veldig hjelpsom KUN når det gjelder pappaen.. Hun flytter seg fra godplassen hans i sofaen dersom han kommer.. Henter drikke og sånn til han og stryker han i håret osv.. Det virker for meg, og broren på 15 som også reagerer på dette, at hun leker at han er kjæresten hennes.. 

I tillegg så er hun rett på faren dersom han prøver seg på å gi noen av de andre to barna litt oppmerksomhet.. For eksmpel om han skal lese bok på sengen til vårt felles barn, så er hun på rommet med det samme.. Eller om far går opp for å snakke litt med eldstemann, så kommer hun like etter..  Og jeg kan bare glemme noe som helst slags nærkontakt før hun er i seng.. 

Er dette sunt?? Hva er det som gjør dette?? (Jeg mistenker at mor snakker dritt om faren så barna hører på, og at hun dermed synes synd i pappaen sin) 

De er hos oss annenhver uke og mer enn det.. Hun er ikke slik hos moren.. 

Anonymkode: 21c0e...6c3

Skulle bare mangle! Hun elsker sin far og slik vil det være livet ut!!

Far og datter har sin spesielle relasjon - la de få være i fred! 

Anonymkode: 88765...d0c

[Arabella]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skulle bare mangle! Hun elsker sin far og slik vil det være livet ut!!

Far og datter har sin spesielle relasjon - la de få være i fred! 

Anonymkode: 88765...d0c

Og annenhver uke må de to søskenene være vitne til at 12-åringen får sin fars fulle oppmerksomhet og de ingen. Jeg forstår meg ikke på dere som synes det er helt i sin orden.

[Biloba]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke nærkontakt med meg som er det største problemet.. Heller det at 15 åring og treåring ikke får oppmerksomhet fra faren uten at søsteren blander seg... 

Anonymkode: 21c0e...6c3

Er det ikke dere som fikk stebarna dumpet på trappen uten avtale eller forsikring om at dere var hjemme og kunne ta imot,  fra moren etter kun en overnatting hos henne?

I så fall kan jenta være livredd for å bli avvist og valgt bort av faren sin også. Kan du forestille deg å være 12 og og ikke kunne stole på dine foreldres kjærlighet og trygghet?

[AnonymBruker]

14 timer siden, Biloba skrev:

Er det ikke dere som fikk stebarna dumpet på trappen uten avtale eller forsikring om at dere var hjemme og kunne ta imot,  fra moren etter kun en overnatting hos henne?

I så fall kan jenta være livredd for å bli avvist og valgt bort av faren sin også. Kan du forestille deg å være 12 og og ikke kunne stole på dine foreldres kjærlighet og trygghet?

Da er det evt en like utrygg 15 åring i verste pubertet som får null oppmerksomhet tilstede og en treåring som lærer at 12 åringen er viktigst for pappa og at han ikke bryr seg om henne. Ser du problemet? Det er tre barn involvert her som alle trenger sitt. Selvsagt må far snakke med 12 åringen å finne en løsning. De to andre ungene kan ikke gå for lut og kaldt vann fordi 12 åringen vil ha pappa alene.

Anonymkode: fd1d9...cd0

[Gjest cheshirecat]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er det evt en like utrygg 15 åring i verste pubertet som får null oppmerksomhet tilstede og en treåring som lærer at 12 åringen er viktigst for pappa og at han ikke bryr seg om henne. Ser du problemet? Det er tre barn involvert her som alle trenger sitt. Selvsagt må far snakke med 12 åringen å finne en løsning. De to andre ungene kan ikke gå for lut og kaldt vann fordi 12 åringen vil ha pappa alene.

Anonymkode: fd1d9...cd0

Jesus!! Viss far ikke klarer å gi 12åringen litt ekstra oppmerksomhet i en bestemt fase av barnets liv uten st de andre barna må gå "for lut og kaldt vann" burde alle foresatte i saken her seriøst oppsøke hjelp. Hvordan i h**** tror du det er for foreldre som har flere barn og ett med en funksjonshemning eller spesielle behov?? Skal dette barnet ikke få nøyaktig mer enn alle de andre fordi det blir "bu-hu-urettferdig"..?? Ta dere sammen! Har dere barn vet dere at man klarer glatt å støtte barna i vanskelige perioder uten at det går på bekostning av andre. - gjelder forsåvidt ditt innlegg også @Arabella

[AnonymBruker]

3 minutter siden, cheshirecat skrev:

Jesus!! Viss far ikke klarer å gi 12åringen litt ekstra oppmerksomhet i en bestemt fase av barnets liv uten st de andre barna må gå "for lut og kaldt vann" burde alle foresatte i saken her seriøst oppsøke hjelp. Hvordan i h**** tror du det er for foreldre som har flere barn og ett med en funksjonshemning eller spesielle behov?? Skal dette barnet ikke få nøyaktig mer enn alle de andre fordi det blir "bu-hu-urettferdig"..?? Ta dere sammen! Har dere barn vet dere at man klarer glatt å støtte barna i vanskelige perioder uten at det går på bekostning av andre. - gjelder forsåvidt ditt innlegg også @Arabella

Skjønner seriøst ikke hvordan du kan rettferdiggjøre den forskjellsbehandlingen!

Det er da definitivt enklest for alle om faren prater med datteren sin så hun får bekreftelsen hun tydeligvis trenger så hun slutter å være borrelås. Og så hun forstår at tre åringen og 15 åringen også trenger alenetid med pappa, men at det ikke betyr at pappa er mindre glad i henne forde. 

Anonymkode: fd1d9...cd0

[Gjest cheshirecat]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner seriøst ikke hvordan du kan rettferdiggjøre den forskjellsbehandlingen!

Det er da definitivt enklest for alle om faren prater med datteren sin så hun får bekreftelsen hun tydeligvis trenger så hun slutter å være borrelås. Og så hun forstår at tre åringen og 15 åringen også trenger alenetid med pappa, men at det ikke betyr at pappa er mindre glad i henne forde. 

Anonymkode: fd1d9...cd0

Har du barn? Forstår du at man kan gi ALLE barna oppmerksomhet ? Det er stråmann å påstå at "enten får alle LIK mengde oppmerksomhet eller den ene får mer". Svar på dette om du klarer AB: viss det ene barnet var handikappet/ hadde funksjonshemning - skulle ikke dette barnet få mer oppmerksomhet og støtte fordi da blir det forskjellsbehandling ovenfor de andre barna ? 

[babyblå88]

Den 8.01.2016 at 12.41, EvaLena skrev:

Datteren min sa at når hun ble stor, så skulle hun gifte seg med pappa. Barn kan faktisk få følelser for foreldrene og da spesiellt jenter.

Dette snakket jeg med lege om og det var han som sa at barn KAN ha en sånn periode i livet.

 

Hvor gammel var hun da? Jeg som jente sa at jeg skulle gifte meg med mamma, men hadde ikke romantiske følelser! 

[Gjest cheshirecat]

....T.S spesifiserer at dette har pågått de siste månedens. Det er altså en negativ adferdsendring til et større barn. Det høres nesten ut som en form for utviklingsregresjon.. Hadde adferden vært kontinuerlig gjennom hele hennes liv hadde svaret mitt vært noe annet. Da hadde adferden hennes vært destruktiv for både henne selv og omgivelsene. Men dette har skjedd de siste månedene. Hun kan faktisk ha blitt utsatt for grovt overgrep og dette er hennes reaksjonsmønster. Når barn "går tilbake" i utvikling skal man alltid ta det alvorlig. Det SISTE man gjør er å avvise. Håper dere ikke har barn selv, dere som ikke skjønner dette!

[sanna_84]

Det kan hende at datteren opplever at ikke faren er glad i henne og derfor søker hun ekstra oppmerksomhet. Hun gjør dette for å ville vise han at hun er glad i han og er derfor ekstremt selvoppofrende. Hun er i en sårbar fase og skal utvikle seg til tenåring og det kan bli ekstremt forvirrende og avvisende om faren ser på dette som noe unormalt. Mulig at hun trenger ekstra alenetid med sin far. Dette ville jeg forsøkt i første omgang og se om dette gjør at hun løsriver seg. (for å heller være mer med venner - som er mer normalt i dette utviklingsstadie)

Eller hun forsøker å konkurrere med sin stemor i å være den jenta som betyr mest for han i familien - ettersom du reagerer så sterkt på det så kan det også være at du er sjalu og ser dette da ekstra godt. Aksepterer hun deg som stemor i familien? 

Ta en prat med mannen din og spør om han synes at det er noe uvanlig uten at du nevner det du ser? Har dere et godt forhold til hennes mor? 

Hun er ihvertfall ikke slem - og bør ikke grensesettes på dette.

[Biloba]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da er det evt en like utrygg 15 åring i verste pubertet som får null oppmerksomhet tilstede og en treåring som lærer at 12 åringen er viktigst for pappa og at han ikke bryr seg om henne. Ser du problemet? Det er tre barn involvert her som alle trenger sitt. Selvsagt må far snakke med 12 åringen å finne en løsning. De to andre ungene kan ikke gå for lut og kaldt vann fordi 12 åringen vil ha pappa alene.

Anonymkode: fd1d9...cd0

Jeg har ikke skrevet noe som helst om hvordan far skal fordele oppmerksomheten, bare påpeker at det ikke er unaturlig at barnet blir klengete om jeg har koblet trådene riktig. 

[AnonymBruker]

1 time siden, cheshirecat skrev:

Har du barn? Forstår du at man kan gi ALLE barna oppmerksomhet ? Det er stråmann å påstå at "enten får alle LIK mengde oppmerksomhet eller den ene får mer". Svar på dette om du klarer AB: viss det ene barnet var handikappet/ hadde funksjonshemning - skulle ikke dette barnet få mer oppmerksomhet og støtte fordi da blir det forskjellsbehandling ovenfor de andre barna ? 

Ja jeg har faktisk flere barn. Bla en med adhd. Og om ett barn er handikappet (noe dette barnet virkelig ikke er) er faktisk alenetid med de andre barna ekstra viktig. De fleste som vokser opp med søsken snakker om barndommen som at den andre ble prioritert og at det var sårt, selv om det er forståelig. Og i dette tilfellet er ikke 12 åringen handikappet så da er det ingen grunn til at søsknene skal vokse opp med vonde følelser fordi foreldrene ikke ville snakke med datteren sin.

Når dattera er 12 år er hun stor nok til å forstå at selv om også søsken får oppmerksomhet så vil ikke det si at man er mindre glad i henne. Ha litt tiltro til henne. Man kommer langt med dialog.

Anonymkode: fd1d9...cd0

[Gjest cheshirecat]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg har faktisk flere barn. Bla en med adhd. Og om ett barn er handikappet (noe dette barnet virkelig ikke er) er faktisk alenetid med de andre barna ekstra viktig. De fleste som vokser opp med søsken snakker om barndommen som at den andre ble prioritert og at det var sårt, selv om det er forståelig. Og i dette tilfellet er ikke 12 åringen handikappet så da er det ingen grunn til at søsknene skal vokse opp med vonde følelser fordi foreldrene ikke ville snakke med datteren sin.

Når dattera er 12 år er hun stor nok til å forstå at selv om også søsken får oppmerksomhet så vil ikke det si at man er mindre glad i henne. Ha litt tiltro til henne. Man kommer langt med dialog.

Anonymkode: fd1d9...cd0

- nei, hun er ikke handikappet. Men hun er muligens i en form for livskrise i veldig ung alder. Hun har endret adferd og blitt ekstremt avhengig av en foreldre. De fleste skjønner at da er det noe som ikke er helt greit. Fet er ikke en permanent tilstand men noe som nylig har skjedd.. Da er det som regel en årsak. Undlater du å hjelpe ditt barn med ADHD fordi da blir det urettferdig ovenfor de andre barna? Ignorerer du barnet ditt sine ekstra behov fordi det vil gå "på bekostning" av de andre ? Ber du barnet med ADHD "ta seg sammen" eller "tar en prat med barnet" sånn at h*n skjønner at det ikke kan kreve noe annet enn det de andre får..? 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, cheshirecat skrev:

- nei, hun er ikke handikappet. Men hun er muligens i en form for livskrise i veldig ung alder. Hun har endret adferd og blitt ekstremt avhengig av en foreldre. De fleste skjønner at da er det noe som ikke er helt greit. Fet er ikke en permanent tilstand men noe som nylig har skjedd.. Da er det som regel en årsak. Undlater du å hjelpe ditt barn med ADHD fordi da blir det urettferdig ovenfor de andre barna? Ignorerer du barnet ditt sine ekstra behov fordi det vil gå "på bekostning" av de andre ? Ber du barnet med ADHD "ta seg sammen" eller "tar en prat med barnet" sånn at h*n skjønner at det ikke kan kreve noe annet enn det de andre får..? 

Ja akkurat. SÅ FAREN MÅ PRATE MED HENNE. 

Selvsagt prater jeg med barnet mitt! Han har ADHD.  Han er ikke dum. Han forstår svært godt at han har søsken vi er like glad i som han. Og ja, når han har "utbrudd" så ignorerer jeg han. Han vet også at han ikke får mere oppmerksomhet med "utbrudd" fordi han får ingen positiv forsterkning på det. Han får avreagere det han må, men det får han gjøre på rommet. Han har ADHD. Han er ikke tilbakestående.

Akkurat som denne jenta, hun er ikke dum, hun må prates med. Noe er galt og foreldre må finne årsaken, ikke bare la henne være borrelås å ignorere andre unger.

Anonymkode: fd1d9...cd0

[Gjest cheshirecat]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja akkurat. SÅ FAREN MÅ PRATE MED HENNE. 

Selvsagt prater jeg med barnet mitt! Han har ADHD.  Han er ikke dum. Han forstår svært godt at han har søsken vi er like glad i som han. Og ja, når han har "utbrudd" så ignorerer jeg han. Han vet også at han ikke får mere oppmerksomhet med "utbrudd" fordi han får ingen positiv forsterkning på det. Han får avreagere det han må, men det får han gjøre på rommet. Han har ADHD. Han er ikke tilbakestående.

Akkurat som denne jenta, hun er ikke dum, hun må prates med. Noe er galt og foreldre må finne årsaken, ikke bare la henne være borrelås å ignorere andre unger.

Anonymkode: fd1d9...cd0

selvfølgelig skal hun prates med. Men å ignorere et barn som er utagerende kan ikke sammenlignes med å ignorere et barn som er kontaktsøkende. Om far ikke klarer å hjelpe dattera si i en livskrise uten å måtte "ignorere andre unger" er det far som har ett problem. Ikke jenta. 

[Gjest Haaploes]

Dette kan da ikke være noe vanskeligere enn at far setter seg ned med datteren og snakker om vær og vind for så å komme inn på disse endringene i adferden hennes. At hun er stedatteren til TS finner jeg i grunn irrelevant, det faktum at en jente i denne alderen drastisk endrer adferd er urovekkende uansett.

Er det mulig å prate med moren hennes om hvordan tingenes tilstand er der hjemme, om hun har merket noe?

Til de av dere som drar inn barn med spesielle behov: skjerpings. Det er en helt annen situasjon.

[Gjest snoopy_93]

9 minutter siden, cheshirecat skrev:

selvfølgelig skal hun prates med. Men å ignorere et barn som er utagerende kan ikke sammenlignes med å ignorere et barn som er kontaktsøkende. Om far ikke klarer å hjelpe dattera si i en livskrise uten å måtte "ignorere andre unger" er det far som har ett problem. Ikke jenta. 

Sier meg enig. 

Skal også nevnes at i de periodene jeg var sykt opptatt av pappa ble jeg snakket til på en pen måte hvor han forklarte at han og mamma også måtte få litt tid sammen. Hardt der og da, men det gikk over og nå forstår jeg hvorfor. 
Spesielt også fordi jeg har en bror som bodde i fosterhjem og når han da kom hjem i helgene så ble jo jeg sjalu fordi han fikk mye av oppmerksomheten som jeg vanligvis ville fått dersom han ikke var hjemme. 

Et barn med søsken kan ikke forvente at mor eller far skal være "bare dems". De må dele på å få oppmerksomhet, men i dette tilfellet kunne kanskje far ta med seg en og en unge på hver sin dag og finne på noe morsomt.

(vet ikke helt om jeg er helt på bærtur eller noe, men hjernen min funker ikke optimalt helt enda, så beklager om det jeg skriver ikke gir mening.)

[Gjest cheshirecat]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:Ja akkurat. SÅ FAREN MÅ PRATE MED HENNE. Selvsagt prater jeg med barnet mitt! Han har ADHD.  Han er ikke dum. Han forstår svært godt at han har søsken vi er like glad i som han. Og ja, når han har "utbrudd" så ignorerer jeg han. Han vet også at han ikke får mere oppmerksomhet med "utbrudd" fordi han får ingen positiv forsterkning på det. Han får avreagere det han må, men det får han gjøre på rommet. Han har ADHD. Han er ikke tilbakestående.

Akkurat som denne jenta, hun er ikke dum, hun må prates med. Noe er galt og foreldre må finne årsaken, ikke bare la henne være borrelås å ignorere andre unger.

Anonymkode: fd1d9...cd0

 Jeg skal servere deg dette med en teskje; ditt barn med ADHD sier du selv at du "ignorer når han har utbrudd". Det kan godt være at hans "utbrudd" er et forsøk på å formidle noe, oppnå kontakt, få oppmerksomhet osv. Men ettersom han gjør det i en destruktiv form ("utbrudd") ignorer du adferden slik at han ikke opplever å få belønning for den.  Hva hadde vært en bedre måte for din sønn å oppnå kontakt og oppmerksomhet på - jo: å søke kontakt og nærhet. Slik jenta gjør. Hennes adferd er i så måde ikke destruktiv. Den er konstruktiv. Hun kunne agere på en annen måte ; slå småsøsken, være trassig, ufin osv. Det er hun ikke. Hun søker bare nærhet og kontakt. Ærlig talt gjør jenta alt riktig, enda hun mest sannsynlig sliter med noe. Og hun er allerede negativt stemplet for det. Les T.S sitt H.I: alle terminologier og vendinger er negativt ladet. "STEdatter er KLENGETTE" på far. tittelen kunne vært "jente på tolv år plutselig mer avhengig av far" - dvs NØYTRALE begrep og vendinger. Denne jenta er allerede syndebukken, det leser man mellom linjene, viss man tenker litt lenger. Jeg velger å være den som stiller meg foran den jenta, og prøver å forsvare henne og sette ord på hva hun kanskje føler. For det siste hun trenger er enda en voksen som dømmer henne og oppfører seg som om hun er "skyld i" at andre søsken ikke får nok oppmerksomhet fra far osv. Hun er ingen syndebukk. Hun er et barn som trenger hjelp! 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, cheshirecat skrev:

 Jeg skal servere deg dette med en teskje; ditt barn med ADHD sier du selv at du "ignorer når han har utbrudd". Det kan godt være at hans "utbrudd" er et forsøk på å formidle noe, oppnå kontakt, få oppmerksomhet osv. Men ettersom han gjør det i en destruktiv form ("utbrudd") ignorer du adferden slik at han ikke opplever å få belønning for den.  Hva hadde vært en bedre måte for din sønn å oppnå kontakt og oppmerksomhet på - jo: å søke kontakt og nærhet. Slik jenta gjør. Hennes adferd er i så måde ikke destruktiv. Den er konstruktiv. Hun kunne agere på en annen måte ; slå småsøsken, være trassig, ufin osv. Det er hun ikke. Hun søker bare nærhet og kontakt. Ærlig talt gjør jenta alt riktig, enda hun mest sannsynlig sliter med noe. Og hun er allerede negativt stemplet for det. Les T.S sitt H.I: alle terminologier og vendinger er negativt ladet. "STEdatter er KLENGETTE" på far. tittelen kunne vært "jente på tolv år plutselig mer avhengig av far" - dvs NØYTRALE begrep og vendinger. Denne jenta er allerede syndebukken, det leser man mellom linjene, viss man tenker litt lenger. Jeg velger å være den som stiller meg foran den jenta, og prøver å forsvare henne og sette ord på hva hun kanskje føler. For det siste hun trenger er enda en voksen som dømmer henne og oppfører seg som om hun er "skyld i" at andre søsken ikke får nok oppmerksomhet fra far osv. Hun er ingen syndebukk. Hun er et barn som trenger hjelp! 

Herregud...tror det er du som trenger ting inn med teskje...ingen har hevdet at man skal ignorere jentungen. Jentungen har det jo ikke bra og man må finne årsaken. Det gjør man med dialog og ikke kosing og ignorering av alenetid med de andre barna som også har sine behov. De andre barna trenger også pappa og det forstår hun å, spesielt etter de har pratet med henne. Hun er ikke dum, hun er forvirret.

Anonymkode: fd1d9...cd0