Når barn får halvsøsken

[Gjest Annypanny]

Jeg trenger noen gode råd. Jeg er samboer med en mann som har barn fra før. Det er 3 jenter, på 11, 13 og 16 år. De bor hos oss annenhver uke. Nå er jeg gravid, og vi venter vårt første barn sammen i juni. Vi har ikke fortalt det til jentene hans enda, men det må vi gjøre nå, for magen begynner å vise. Dette gruer vi oss til. Hun på 16 år er hormonell og bryr seg ikke nevneverdig om noe som helst om dagen. Men disse jentene på 11 og 13 år er ganske humørsyke. De blir fort sure, og er en type som er utrolig egne og eiesyke. Ingen får komme nær deres leker for eksempel, eller låne deres ting. Jeg frykter at denne graviditeten ikke blir tatt vel imot. Jeg kjenner disse jentene så godt etter 5 år, at jeg vet dette blir trøbbel. Uten å dømme de på forhånd selvfølgelig, men jeg er ganske sikker på at slik blir det. De kommer til å føle en fryktelig sjalusi over at pappaen deres skal få et nytt barn. Det kommer nok til å bli både sinne og gråting. Spesielt hos 13-åringen, for hun er voldsomt eiesyk. Er det noen som har noen gode råd til hvordan vi skal håndtere dette?

[AnonymBruker]

SELVSAGT blir det ikke tatt godt i mot. Men det er utrolig hva som går seg til når ungen først er ute. Ikke glem de større ungene når babyen kommer og la de få enetid med faren sin. Involver ungene i kveldstell, mating osv så går det så fint at.

Anonymkode: 14e19...0d4

[AnonymBruker]

Jeg fikk en halvbror som 16-åring (10 år siden), min bror og søster var 11 og 13, så håper jeg kan komme med noen gode innspill. Da vi ble fortalt om graviditeten, syntes jeg det var litt vanskelig å forholde meg til det. Det endrer jo hverdagen totalt når det kommer en ny baby i hus, og det tar tid å bli vant med tanken. Ville nok ha fortalt det så raskt som mulig hvis jeg var deg og gitt dem rom, slik at de kan forberede seg mentalt på det som skal skje. Tror nok den vanskeligste tiden vil være nå og fram til ungen er født.

Etter ungen er født vil jeg råde deg til å involvere jentene mest mulig. Det er viktig at de får bygge et forhold til ungen og at de får muligheten til å "finne sin plass" i den nye familiesituasjonen. 11-åringen tror jeg kanskje kan få det vanskelig, ettersom hun er vant til å være yngst, men du nevner også at 13-åringen er litt eiesyk. Så at far (og du) passer på at de får oppmerksomhet og alenetid med dere er nok lurt. Erfaringsmessig er det hun yngste som vil få det sterkeste "søskenforholdet" til sitt ny søsken, erting og krangling inkludert, da de vil bo lengst sammen. Jeg har nok mer et "tanteforhold" til min lillebror, som jeg for øvrig forguder og tilbringer så mye tid som mulig med.  

Jeg skjønner du er bekymret, og du skal ikke se bort i fra at de neste månedene blir tøffe. Men det vil ordne seg, og forhåpentligvis vil jentene få et godt forhold til sitt nye søsken. Jeg og mine søsken er utrolig glad i vår lillebror, ser på han som like mye mitt søsken som de andre og livet hadde vært trist uten han.

Anonymkode: 93faa...aa0

[solfaktor1]

Min mor og stefar fikk et barn til da jeg var 14, jeg syntes det var koselig også var det sååå fint å kunne dulle med en liten baby. Jeg gledet meg alltid til å komme hjem fra skolen for å leke med han. Vi er fortsatt bestevenner 

[Gjest Annypanny]

Tusen takk for innspill Jeg håper virkelig det ordner seg. Jeg ønsker virkelig at stebarna mine skal få et godt og kjærlig forhold til sitt nye søsken. Det som jeg frykter skal være reaksjonen er at de skal tenke at "Nå skal pappa ha seg en NY familie" og at de skal stresse med at pappaen deres er mer sammen med det nye barnet enn dem (siden de bare er hos oss 50%). Kanskje er det veldig viktig at jeg lar de få litt alenetid, bare de og pappaen. At ikke jeg og det nye barnet alltid er med? Eller blir det bare verre og mer distanse av det? Skal i alle fall prøve å inkludere de mest mulig, både i kveldsstell og mating, slik at de skal få en tidlig relasjon.

[GørilB]

Vet ikke om dette er til hjelp men. Har et stebarn som er noen år yngre enn dine stebarn. Følte på at jeg kviet meg litt til at han skulle få beskjed om at han skulle bli storebror. Han er eneste barnet på morsiden sin, og ja, han er en smule bortskjemt på både oppmerksomhet, goder og materielle ting (hos mor). Jeg trodde det verste, at dette ikke ble godt tatt i mot, at han ble sjalu allerede nå osv, men jeg ble virkelig overrasket. Han ble så glad for at han endelig skulle få søsken. Og enda bedre ble det da vi fortalte at det blir en lillesøster. Så hver gang han kommer til samvær løper han mot meg for å se og ta på magen min  

"Vår plan" er å inkludere barnet i baby, han kan jo likevel bli sjalu etter hun er født, og la han og faren få tid sammen uten meg og baby. Men det er kanskje litt annerledes med 3 jenter som er såpass gamle. Ønsker deg uansett lykke til, og håper det ikke blir så "ille" som du ser for deg

[-Missi-]

Det høres ut som du selv har veldig gode og riktige tanker rundt dette ts. Jeg er i "motsatt" situasjon, min x og hans nye samboer venter barn i år.  Jeg håper virkelig at min sønns stemor tenker likt som deg og at de to halvsøskene vil få et fint søskenforhold Han gleder seg masse til å bli storebror, og jeg tror han vil bli en omsorgsfull og snill en

Masse lykke til

[Gjest Blomsterert]

14 timer siden, Marion1985 skrev:

Jeg trenger noen gode råd. Jeg er samboer med en mann som har barn fra før. Det er 3 jenter, på 11, 13 og 16 år. De bor hos oss annenhver uke. Nå er jeg gravid, og vi venter vårt første barn sammen i juni. Vi har ikke fortalt det til jentene hans enda, men det må vi gjøre nå, for magen begynner å vise. Dette gruer vi oss til. Hun på 16 år er hormonell og bryr seg ikke nevneverdig om noe som helst om dagen. Men disse jentene på 11 og 13 år er ganske humørsyke. De blir fort sure, og er en type som er utrolig egne og eiesyke. Ingen får komme nær deres leker for eksempel, eller låne deres ting. Jeg frykter at denne graviditeten ikke blir tatt vel imot. Jeg kjenner disse jentene så godt etter 5 år, at jeg vet dette blir trøbbel. Uten å dømme de på forhånd selvfølgelig, men jeg er ganske sikker på at slik blir det. De kommer til å føle en fryktelig sjalusi over at pappaen deres skal få et nytt barn. Det kommer nok til å bli både sinne og gråting. Spesielt hos 13-åringen, for hun er voldsomt eiesyk. Er det noen som har noen gode råd til hvordan vi skal håndtere dette?

Har aldri vært borte i så mange vanskelige stebarn som de som blir beskrevet på Kg jeg.Det er liksom ikke måte på.

Dere får snakke om hvor viktige de blir som forbilder osv.La det dreie seg en del om dem,ha fokus på det kanskje? La de være med på planlegging,innkjøp av ting,og involver dem i det store og hele.Tror det er beste framgansmåte.

[Timseh]

Sambo har et barn fra før. Han var 10 år da han fikk vite at han skulle bli storebror. Han var utrolig sjalu frem til babyen faktisk kom (11år). Da ønsket han å stelle, skifte bleier, trilleturer, kjøpe gaver osv. Det finnes ikke et snev av sjalusi og nå er "mini" over 4 år.

De har et veldig godt forhold der storebror tar med seg lillebror for å kjøpe is, ut på lekeplass og leker med han inne   Han er utrolig flink med lillebroren sin. Nå har vi fått enda en baby. Denne gangen var ikke han like interessert i babyen utenom at han vil holde han litt innimellom, kose litt og prate. Men hva kan man forvente av en 15 år gammel gutt? Selvsagt er venner viktigst i den alderen. Men han var virkelig en gentleman i graviditeten. Bærte poser, ba meg ta det med ro og hjalp meg litt i hjemmet. Ikke mye, men litt. Det er tanken som teller

Prøv å ha en positiv innstilling. La far ta med seg jentene uten deg og baby. Det har jeg vært veldig "streng" på fra begynnelsen. At far skal ha alenetid med storebror. Nå når han er snart 16 år er det litt begrenset med hvor mye han gidder å henge med far, men de har fast avtale hver lørdag i noen timer der de finner på noe sammen - bare de to. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, Marion1985 skrev:

Jeg trenger noen gode råd. Jeg er samboer med en mann som har barn fra før. Det er 3 jenter, på 11, 13 og 16 år. De bor hos oss annenhver uke. Nå er jeg gravid, og vi venter vårt første barn sammen i juni. Vi har ikke fortalt det til jentene hans enda, men det må vi gjøre nå, for magen begynner å vise. Dette gruer vi oss til. Hun på 16 år er hormonell og bryr seg ikke nevneverdig om noe som helst om dagen. Men disse jentene på 11 og 13 år er ganske humørsyke. De blir fort sure, og er en type som er utrolig egne og eiesyke. Ingen får komme nær deres leker for eksempel, eller låne deres ting. Jeg frykter at denne graviditeten ikke blir tatt vel imot. Jeg kjenner disse jentene så godt etter 5 år, at jeg vet dette blir trøbbel. Uten å dømme de på forhånd selvfølgelig, men jeg er ganske sikker på at slik blir det. De kommer til å føle en fryktelig sjalusi over at pappaen deres skal få et nytt barn. Det kommer nok til å bli både sinne og gråting. Spesielt hos 13-åringen, for hun er voldsomt eiesyk. Er det noen som har noen gode råd til hvordan vi skal håndtere dette?

Du kan med fordel være mer positiv selv her.

Du må være den voksne og du må ligge lavt i terrenget ift dere reaksjoner. 

Det er han som har valgt dette livet for de og det er sikkert fint, men selv om du skal ha barn så er han fortsatt først og fremst deres Pappa må ta denne samtalen på egenhånd.

Anonymkode: e0515...240

[AnonymBruker]

12 timer siden, Marion1985 skrev:

Tusen takk for innspill Jeg håper virkelig det ordner seg. Jeg ønsker virkelig at stebarna mine skal få et godt og kjærlig forhold til sitt nye søsken. Det som jeg frykter skal være reaksjonen er at de skal tenke at "Nå skal pappa ha seg en NY familie" og at de skal stresse med at pappaen deres er mer sammen med det nye barnet enn dem (siden de bare er hos oss 50%). Kanskje er det veldig viktig at jeg lar de få litt alenetid, bare de og pappaen. At ikke jeg og det nye barnet alltid er med? Eller blir det bare verre og mer distanse av det? Skal i alle fall prøve å inkludere de mest mulig, både i kveldsstell og mating, slik at de skal få en tidlig relasjon.

Det vil alltid være SVÆRT sviktet og avgjørende at du lar far få alenetid med sine tre barn! Alltid.

Anonymkode: bc35d...26e

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det vil alltid være SVÆRT sviktet og avgjørende at du lar far få alenetid med sine tre barn! Alltid.

Anonymkode: bc35d...26e

Mobil tastaturet..."sviktet" var feil ord - riktig ord er VIKTIG

Anonymkode: bc35d...26e

[MapleSirup]

De fire barna blir søsken uavhengig av deg, kan du si..Det er Pappa som binder de alle sammen.

Det er også lurt av deg å unngå ordet "halvsøsken" dersom dette kan oppfattes som distanserende.

Jeg mener bestemt at det er Pappaen som skal snakke med de om svangerskapet uten deg tilstede. Så nysgjerrig trenger du ikke være og såpass mann må han være. Det handler om å få lov å reagere, som naturlig er, mot Pappaen sin uten at du skygger for dette.

Til syvende og sist vil dette gå veldig bra! Det er Pappa som må step up og du som må step back