Jeg trenger noen objektive meninger

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er i en utrolig lei situasjon. Jeg vet ikke om det er jeg som er urimelig her, eller ikke - og trenger hjelp av dere til å komme med innspill.

Jeg har ei venninne jeg har hatt i mange år, vi har hatt et utrolig nært vennskap og gjort alt sammen. Vi hang nesten sammen hver eneste dag i perioder. Jeg er ufattelig glad i henne, og vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne.

Men, så fikk jeg meg kjæreste. Han betyr utrolig mye for meg, og vil meg bare vel. Han har bare vært grei mot venninna mi, og prøvd å invitere henne med på ting, starte samtaler med henne og bli kjent. Fordi han vet at hun betyr mye for meg.

I starten slang hun ut endel negative kommentarer i forhold til han og meg. Disse kun til meg. Som: "lurer på hvor lenge dette varer.." og "han virker litt kontrollerende" Noe hun på et senere tidspunkt riktignok trakk tilbake. Det var også flere andre kommentarer som var negativt ladet. Jeg valgte å ignorere det og forsøke å la de bli kjent og være på begges "lag". Når han spurte meg om det var noe galt, svarte jeg bare at "Neida, hun har sikkert bare en dårlig dag." e.l. Hvis hun tydelig satt sint, eller plutselig bare gikk ut av rommet uten grunn.

Etterhvert startet hun å stoppe med disse negativt ladede kommentarene om han, men begynte å gå over på meg. Hun ble stille, og halvfrekk. Og uansett hva jeg gjorde var det galt. Hun mente jeg brukte for lite tid med henne. Jeg brukte riktignok mindre tid med henne, men var fremdeles med henne hvertfall to ganger i uka. Jeg forsøkte også hele tiden å prioritere henne, men når det ikke "skjedde noe spesielt" så dro jeg kanskje en tur til han. Dette var visst galt av meg. Og hun mente at selv om det ikke skjedde noe spesielt så savnet hun å henge med meg. Jeg unnskyldte meg, og sa at da fikk vi finne noen dager jeg prioriterte kun henne. Det gjorde jeg også. Var med henne flere dager i strekk 24/7.

Nå er det allikevel også galt. Hvis han kommer på overnatting så kan hun slenge ut: "Håper dere ikke bråker", som om det er kjempeslitsomt at han er her, og at vi bråker. (Noe vi aldri har gjort tidligere, vi har tatt hensyn og kun sett en film e.l.) Hun viser tydelig misnøye ved at han overnatter eller er her.

Nå har hun også begynt  å svare meg frekt, og hvis jeg spør om å finne på noe så virker det som om hun ikke vil, og hvis jeg ikke spør så virker det som om det også er galt. Hun virker rett og slett til å være konstant negativ mot meg (og til han når han ikke er der) uten at jeg klarer å gjøre noe med det.

Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg kan gjøre det riktig. Jeg er glad i begge to, men det er umulig å tilfredsstille begges krav på en gang.

Så, jeg lurer vel egentlig på hvor mye venn jeg skal være, og hvor mye kjæreste? Jeg føler jeg prøver å være begge deler på en gang, men uansett hva jeg gjør så blir det galt for henne.

Vennlig hilsen oppgitt.

Anonymkode: 027b2...33c

[AnonymBruker]

Høres ut som dere har hatt et veldig nært forhold. Det er sunt og naturlig at ting forandrer seg litt med årene. Jeg hadde en bestevenninne da jeg var yngre som jeg hang i tospann med. Sammen med på skolen, sammen med på ferie, chattet med når vi ikke var sammen. Ikke bare ble vi veldig avhengig av hverandre, men det hindret også nye vennskap i å forme seg. Det ser jeg mest i etterkant.

Som voksen har man ofte flere prioriteringer og må fordele tiden sin litt annerledes. Man har studier og etterhvert jobb som vil ta mye tid og det er arenaer der man skal få et nytt nettverk. Man deler tiden mellom studier/jobb, trening, hobbyer, familie og sosialt. Og på det sosiale er det ikke bare EN venn, men ulike mennesker. Man har sine daglige gjøremål, og har anledning til å være sosial med ulike mennesker innimellom. Her høres det jo nesten ut som om ditt liv er hennes og vice versa.

Hun er kanskje bare for godt vant med å alltid ha deg der. Kan ikke bebreide henne for det heller. Jeg ville heller hatt kvalitetstid med hver av dem, selv om det blir mindre på hver. Hun er heller kanskje ikke overbegeistret for typen din, så du trenger ikke tvinge frem at dere skal tilbringe tid sammen alle sammen. 

Anonymkode: 77f41...06e

[AnonymBruker]

Bor du sammen med venninnen din?

Anonymkode: abcc5...698

[Polly Ester]

Virker som du bor sammen med venninnen din?

Venninnen din er sjalu og såret. Hun føler seg dumpet til fordel for kjæresten din, og det er ikke så mye du får gjort med det, det er det hun selv som må jobbe med.

Du må velge om du skal slå opp med kjæresten for å blidgjøre venninna di (og jeg tror uansett at det toget har gått for hennes del) eller ta et oppgjør med venninna di og si hvordan det sliter på deg at hun er så negativ mot deg. 

Det virker som det eneste å gjøre for å få litt ro rundt det er å få venninnen din til å forstå at hun må skjerpe seg eller så må du ta avstand fra henne. 

Jeg skjønner at det er vanskelig for dere begge to - alle tre faktisk, for kjæresten din syns sikkert det er kleint å tenke på at dere ble uvenner da han kom inn i bildet. 

Jeg tror at det er viktig å få satt deg ned med denne venninnen og snakke med henne. 

[Sandie]

Hun er sikkert bekymret for at du skal fase henne ut,og prioritere han foran henne.Hun ser på ham som en trussel siden dere begge "kjemper" om din tid og oppmerksomhet.Det eneste du kan gjøre er vel å prøve snakke ut med henne om dette,før det går for langt og ødelegger vennskapet.Fortsett å invitere henne med på ting,og ta initiativ.Men ikke ta i mot dritt og frekke kommentarer. Da får hun heller klare seg uten deg.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Polly Ester skrev:

Virker som du bor sammen med venninnen din?

Venninnen din er sjalu og såret. Hun føler seg dumpet til fordel for kjæresten din, og det er ikke så mye du får gjort med det, det er det hun selv som må jobbe med.

Du må velge om du skal slå opp med kjæresten for å blidgjøre venninna di (og jeg tror uansett at det toget har gått for hennes del) eller ta et oppgjør med venninna di og si hvordan det sliter på deg at hun er så negativ mot deg. 

Det virker som det eneste å gjøre for å få litt ro rundt det er å få venninnen din til å forstå at hun må skjerpe seg eller så må du ta avstand fra henne. 

Jeg skjønner at det er vanskelig for dere begge to - alle tre faktisk, for kjæresten din syns sikkert det er kleint å tenke på at dere ble uvenner da han kom inn i bildet. 

Jeg tror at det er viktig å få satt deg ned med denne venninnen og snakke med henne. 

Hei, og takk for fint og fornuftig svar.

Vi bor sammen i kollektiv, så vi ser mye til hverandre i hverdagen. Jeg har forsøkt å prate med henne, men hun kommer i forsvar med en gang jeg sier noe om situasjonen og ender opp med å "guilt trippe" meg.
Jeg angriper henne ikke, jeg har kun spurt hva jeg kan gjøre annerledes, og hva som er galt. Da har hun selv sagt at det er hun som må omstille seg, men jeg syntes ikke hun viser det hun sier i handling.

Det virker også som om hun forsøker å skape splid mellom oss. Ved å begynne å fortelle historier om hva jeg og hun har gjort tidligere, og gutter som har likt meg. Hun forteller disse tingene på en slik måte at det skal framstå som humoristisk, men det virker som om hun forsøker å gjøre han usikker.

Jeg har på en måte mistet endel av respekten jeg hadde for henne, når jeg føler at hun går bevisst inn for å få han til å føle seg dårlig. Samtiig så har jeg dårlig samvittighet selv for at jeg prioriterer han, og setter han høyt. Og blir ofte usikker på om det er jeg som er urimelig og ikke prioriterer henne nok.

Det er en fryktelig ubehagelig situasjon, og jeg vil ikke miste noen av dem. men jeg tollererer heller ikke at hun har gitt seg selv fripass til å oppføre seg fryktelig uhøflig og svare frekt til tide og utide. Spesielt med tanke på at han kun har vært snill mot både meg og henne. Og forsøkt å trekke seg unna for at vi skal få mer tid sammen, eller spurt meg om det er noe han kan gjøre for å ikke "ødelgge" vennskapet vårt..

Jeg får vel prøve å prate med henne igjen. Så får jeg se hvordan det går.

Hilsen ts:)







 

Anonymkode: 027b2...33c

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bor du sammen med venninnen din?

Anonymkode: abcc5...698

Ja, vi bor sammen i kollektiv, så vi bor med en til.

Ts

Anonymkode: 027b2...33c

[Polly Ester]

Virker som en vanskelig situasjon, men kan hende du må velge om du vil fortsette å omgåes venninnen når hun er så negativ. 

Jeg ville nok - hvis det var meg i denne situasjonen - valgt å si ifra at jeg ikke ville høre noenting negativt, og dersom hun ikke ga seg så ville jeg nok gått fra henne hver eneste gang. Valgt henne bort hver gang hun er negativ. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Polly Ester skrev:

Virker som en vanskelig situasjon, men kan hende du må velge om du vil fortsette å omgåes venninnen når hun er så negativ. 

Jeg ville nok - hvis det var meg i denne situasjonen - valgt å si ifra at jeg ikke ville høre noenting negativt, og dersom hun ikke ga seg så ville jeg nok gått fra henne hver eneste gang. Valgt henne bort hver gang hun er negativ. 

Takk for svar:)

Det er en utrolig ubehagelig situasjon. For jeg føler at uansett hva jeg gjør så er det ikke bra nok..

Jeg er også utrolig skuffet over at hun ikke virker å være noe som helst glad på mine vegne. Helt siden jeg startet dette forholdet har hun vært negativt innstilt til det. Og jeg føler at jeg har brukt mer tid på å gå rundt på "tå hev" og prøve å la være å snakke om han, invitere han over, eller unngå alt som kan gjøre at hun blir sur og grinete for at hun skal være glad. Så jeg har egentlig ikke hatt tid til å være lykkelig og glad over at jeg har funnet meg en fantastisk kjæreste for min egen del. Jeg har bare gått rundt og forholdt meg til at jeg må gjøre henne glad, og ikke "skuffe henne". Hun har virkelig fått meg til å føle meg som en dårlig venn, og fratatt meg mye av gledene som starten av et forhold handler om. Jeg syntes egentlig det er utrolig trist.

Tidligere så pratet vi også om hva vi hadde gjort hvis vi hadde blitt gravid på dette tidspunktet. Hun er singel og har kun "styrt rundt". Da presterte hun å si: "jeg ville beholdt barnet uansett." For deretter å legge til: "Hadde jeg vært deg så hadde jeg nok ikke beholdt det". Hun rettet det ikke mot mine evner til å håndtere unger, for dette er noe hun har skrytt meg opp i skyene om tidligere. Det var mer at forholdet uansett ikke kom til å vare. - dette er ikke noe jeg tenkte så mye på der og da, men i ettertid så er det faktisk utrolig sårende.

Jeg føler også at det hele tiden er jeg som må ta ansvar for å prate sammen. Hun bare unnviker meg, klager på noe jeg gjør/ikke gjør. Eller har en negativ sarkastisk undertone i ting hun sier høyt når kjæresten min er tilstede, så han faktisk føler seg dårlig i ettertid og tar dette opp med meg.

Beklager for at du fikk dette frustrasjonssvaret, men jeg er bare så lei meg, sliten og såret over det hele. Jeg hadde ikke trodd at det skulle bli så galt å havne i et forhold.

Med vennlig hilsen Ts.

 

Anonymkode: 027b2...33c

[Red-Ruby]

Har faktisk opplevd lignende selv, og da sa jeg rett ut at man skal være forsiktig med å kommentere andre mennesker sine forhold, for det vet hun ikke så mye om. 

Hun høres ut som om hun både er en god venn av deg, og en person som sliter litt med selvfølelsen. Du sier at du prioriterer henne og at du gjør så godt du kan. Bra! nå må du si det til henne. Av og til vet ikke mennesker at du prioriterer dem, fordi de allerede har malt seg et sort bilde. Men det er også viktig å fortelle folk når de kanskje har gjort noe dumt. Hvordan skal hun ellers vite det hvis du ikke sier det? 

[Polly Ester]

Du har prøvd så godt du kan å prioritere henne og prøvd å ikke få henne til å føle seg utenfor og nedprioritert. Men, det er vel bare sånn livet er; når man får kjæreste så bør man jo prioritere det?

Hun har uansett ikke blitt noe gladere av at du prøver så godt du kan å inkludere henne heller. Hun er jo bare slem tilbake. 

[Equinox]

Har venninnnen din kjæreste?

Jeg synes hun virker sjalu og (eller redd for å bli) ensom.

[AnonymBruker]

Virker ikke som hun liker kjæresten din noe særlig nei, kan det være noe du ikke vet her? 

Anonymkode: a2830...d7c

[AnonymBruker]

17 timer siden, Equinox skrev:

Har venninnnen din kjæreste?

Jeg synes hun virker sjalu og (eller redd for å bli) ensom.

Hun har ikke kjæreste nei.

Jeg tror hun hadde hatt det mye bedre med hele situasjonen hvis hun også var i ett forhold. Så jeg har faktisk forsøkt å få henne til å finne seg noen.

Mvh. Ts

Anonymkode: 027b2...33c

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Virker ikke som hun liker kjæresten din noe særlig nei, kan det være noe du ikke vet her? 

Anonymkode: a2830...d7c

Det kan være noe jeg ikke vet, men jeg tror ikke det.

Har spurt henne om hun har noe imot kjæresten min, det hadde hun ikke. Hun hadde bare noe imot at vår relasjon var forandret (jeg og hennes).

Ts

Anonymkode: 027b2...33c

[AnonymBruker]

Du må se det litt an i forhold til hvor mye kjæresten din betyr for deg tenker jeg. Min vennegjeng ble splittet etter at jeg fikk meg kjæreste. De snakket alltid om at det skulle være JENTEkvelder, JENTEfilmer etc. som gjorde at jeg virkelig ikke følte at han var velkommen. De andre venninnene jeg hadde hatt lot meg alltid få være med når de var sammen med sine kjærester, så dette skurret helt for min del. Jeg er kun venn med et fåtall av de fra den gjengen nå, noe som egentlig er litt synd. Men man forandrer seg jo med årene. Med den gamle vennegjengen min var det også slik at ingen av de andre hadde kjæreste. 

 

Om du er svært glad i din kjæreste, noe jeg vil anta at du er, må hun jo bare finne seg i dette. Alle relasjoner forandrer seg gjennom livet for oss alle. Men jeg hadde bedt henne om å la være med å komme med nedsettende kommentarer, eventuelt bruke enda mindre tid på henne.

 

Anonymkode: ab36c...292

[Polly Ester]

Har du fått snakket mer med henne siden du tok det opp her? 

Det er nok sjalusi, ja. Hun føler at hun mister deg. Det er naturlig at et vennskap forandrer seg når den ene får kjæreste, og jeg kan forstå følelsene hennes, men det er ikke akseptabelt at hun oppfører seg som hun gjør.

Kan det være at hun er forelsket i deg? 

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en slik venninne engang. Var sammen hele tiden. Var vi ikke sammen hadde vi kontakt gjennom chat og sms. Jeg hadde noen venner utenom som jeg så sjeldnere og sjeldnere fordi hun var sur og snakket nedlatende om de. Heldigvis forstod jeg at jeg ikke måtte la meg styre av henne og møtte disse venninne og skjønte at jeg ikke kunne tilfredsstille hun venninnas behov for kontakt med meg hele tiden. Etter hvert fikk jeg også kjæreste, da ble det enda verre. Hun gråt over telefon og snakket om hvor forferdelig hun hadde det. Siden jeg hadde fått kjæreste og ikke var med henne hele tiden. Jeg gikk rundt med dårlig samvittighet hele tiden. Jeg var masse sammen med henne likevel (flere dager i uka). Men vennskapet ble aldri det samme igjen etter at jeg fikk kjæreste. Hun klarte aldri å akseptere det. Ble sur om jeg var med han selv om vi ikke hadde noen planer osv. Jeg kuttet henne ut etter noen år siden hun skulle kontrollere livet mitt hele tiden. Jeg ønsket ikke å leve hele livet mitt med kun en venninne. Må også nevne at det gjaldt andre "regler" for henne. Hun kunne fint være sammen med kjæresten sin (hun byttet ofte) og være mindre med meg. Da var det greit. Hun var livredd for å være ensom og alene rett og slett. 

 

Jeg tror du nesten må ta et valg mellom kjæresten din og denne venninnen om hun ikke gir seg. Med mine erfaringer gir hun seg ikke. Mulig min venninne var enda litt mer spesiell og til og med eiesyk ovenfor meg. Men hun endret seg aldri (jeg gav henne noen år før jeg ikke orket mer!). 

Anonymkode: 67c17...47b

[AnonymBruker]

Virker som om hun sliter noe vanvittig med sorg, savn og sjalusi over at du har fått deg kjæreste. Oppførselen hennes er langt fra ok, men jeg får vondt av henne likevel. 

Håper du klarer å holde ut oppførselen hennes til det forhåpentligvis blir bedre. Jeg ville tatt en prat med henne. Ikke vær sint og anklagede, men rolig og forståelsesfull, og forsikre henne om at hun mister ikke deg,  og at kjæresten din liker henne godt, og at i tillegg til at du og hun skal være sosiale bare dere to så er hun også hjertelig velkommen til å finne på ting med deg og kjæresten. 

Kanskje kjæresten din har en kamerat dere på sikt kan spleise henne med? 

Anonymkode: ee378...9fe

[AnonymBruker]

Den 6. januar 2016 at 14.11, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg er i en utrolig lei situasjon. Jeg vet ikke om det er jeg som er urimelig her, eller ikke - og trenger hjelp av dere til å komme med innspill.

Jeg har ei venninne jeg har hatt i mange år, vi har hatt et utrolig nært vennskap og gjort alt sammen. Vi hang nesten sammen hver eneste dag i perioder. Jeg er ufattelig glad i henne, og vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne.

Men, så fikk jeg meg kjæreste. Han betyr utrolig mye for meg, og vil meg bare vel. Han har bare vært grei mot venninna mi, og prøvd å invitere henne med på ting, starte samtaler med henne og bli kjent. Fordi han vet at hun betyr mye for meg.

I starten slang hun ut endel negative kommentarer i forhold til han og meg. Disse kun til meg. Som: "lurer på hvor lenge dette varer.." og "han virker litt kontrollerende" Noe hun på et senere tidspunkt riktignok trakk tilbake. Det var også flere andre kommentarer som var negativt ladet. Jeg valgte å ignorere det og forsøke å la de bli kjent og være på begges "lag". Når han spurte meg om det var noe galt, svarte jeg bare at "Neida, hun har sikkert bare en dårlig dag." e.l. Hvis hun tydelig satt sint, eller plutselig bare gikk ut av rommet uten grunn.

Etterhvert startet hun å stoppe med disse negativt ladede kommentarene om han, men begynte å gå over på meg. Hun ble stille, og halvfrekk. Og uansett hva jeg gjorde var det galt. Hun mente jeg brukte for lite tid med henne. Jeg brukte riktignok mindre tid med henne, men var fremdeles med henne hvertfall to ganger i uka. Jeg forsøkte også hele tiden å prioritere henne, men når det ikke "skjedde noe spesielt" så dro jeg kanskje en tur til han. Dette var visst galt av meg. Og hun mente at selv om det ikke skjedde noe spesielt så savnet hun å henge med meg. Jeg unnskyldte meg, og sa at da fikk vi finne noen dager jeg prioriterte kun henne. Det gjorde jeg også. Var med henne flere dager i strekk 24/7.

Nå er det allikevel også galt. Hvis han kommer på overnatting så kan hun slenge ut: "Håper dere ikke bråker", som om det er kjempeslitsomt at han er her, og at vi bråker. (Noe vi aldri har gjort tidligere, vi har tatt hensyn og kun sett en film e.l.) Hun viser tydelig misnøye ved at han overnatter eller er her.

Nå har hun også begynt  å svare meg frekt, og hvis jeg spør om å finne på noe så virker det som om hun ikke vil, og hvis jeg ikke spør så virker det som om det også er galt. Hun virker rett og slett til å være konstant negativ mot meg (og til han når han ikke er der) uten at jeg klarer å gjøre noe med det.

Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg kan gjøre det riktig. Jeg er glad i begge to, men det er umulig å tilfredsstille begges krav på en gang.

Så, jeg lurer vel egentlig på hvor mye venn jeg skal være, og hvor mye kjæreste? Jeg føler jeg prøver å være begge deler på en gang, men uansett hva jeg gjør så blir det galt for henne.

Vennlig hilsen oppgitt.

Anonymkode: 027b2...33c

Venninna di er klart sjalu. Hun prøver å kontrollere deg gjennom å være passiv agressiv og få deg til å ha dårlig samvittighet.

Du kan/bør gjøre to ting: fortell henne at du er glad i henne, men at du ikke aksepterer måten hun er på mot deg og kjæresten din. Det hjelper ikke henne til å få mer tid sammen med deg. Dernest bør du vurdere å flytte. Det er ikke sunt at du og venninna di bor sammen når hun oppfører seg sånn. Kanskje blir det bedre når hun ikke ser kjæresten din og deg sammen "hele tiden" og du kan også styre mer hvor mye du vil se henne. Hvis det ikke blir bedre da heller hadde jeg vurdert å kutte henne ut. 

Denne jenta må få høre i klartekst hva du mener om saken. Hun har holdt på lenge og hun prøver å skape splid mellom deg og kjæresten. Normalt er man glad på venners vegne når de får seg kjæreste. Hva tror du skjer neste gang du får deg kjæreste, om venninna di ødelegger alt nå?

Anonymkode: 07837...f57