Damned if I do, and damned if I don't

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at hun har fått omsorgsbolig. Jeg skjønner ikke at du har holdt ut.

Dette blir jo bare verre og verre. Fra kjefting til vold (kaster ting på deg), trusler om selvmord og nå røykutvikling. Burde hun ikke ha en akuttplass et sted?

Kan jeg spørre om du har skrevet om denne situasjonen før? Det har for så vidt ingenting å si, det bare minner meg om en tråd jeg har lest tidligere og jeg har ofte lurt på hvordan det gikk med hun som skrev den. Uansett, ta vare på deg selv! 

 

Anonymkode: afcd1...67b

Det er veldig bra at hun fikk omsorgsbolig, i alle fall så raskt som hun fikk det. 

Det er ikke første gangen det har vært røykutvikling i leiligheten, det skjer med jevne mellomrom, men du har helt rett, det hele har eskalert ganske kraftig de siste ukene.
Akuttplass er ikke nødvendig, men jeg må innrømme at det skal bli godt å slippe alt ansvaret etterhvert.

Jeg har ikke skrevet om situasjonen som sådan, men jeg har en gammel tråd dere jeg lurte på hvor langt folk ville strukket seg slik at de eldre kunne bo hjemme så lenge som mulig.

Takk for

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner godt at det ikke gjør det mindre vondt, vi er da mennesker med følelser. Demente er rett og slett ikke seg selv lengre, og kommer (dessverre) aldri til å bli det igjen...

Godt at hun snart får bolig! Demente har det med å bruke alle mulige former for taktikker for å få oppmerksomhet. Alt fra sinne, tisse på seg, roping, frustrasjon, at de ikke vil leve lengre etc.

Den oppfordringen du har fått om å være rolig, men bestemt, er den beste løsningen slik jeg selv ser det. Det er det som fungerer for meg i jobben min, men selvsagt uten tvang. Kanskje dere også kan snakke om hvor fint hun skal få det? Hvilke ting hun vil innrede med, at hun kan få servert mat hver dag, og rett og slett kose seg? Mange med demens reagerer positivt på omtale av hyggelige ting <- min erfaring i hvertfall.

Sender fortsatt over en klem til deg, for du høres så god ut!

Anonymkode: 44d7f...89a

Vi snakker om hvor fint hun får det hele tiden.  Vi har tatt henne med på besøk, vist henne omgivelsene, presentert henne for betjeningen, spist i kafeteriaen, og hele tiden vært positive.
Hun speiler det til en viss grad der og da, men etter kort tid går hun over til den mørke siden igjen.
Men det er bare å bite tennene sammen, og holde ut de siste dagene.
Det blir en tøff overgang, men det er til det beste for alle parter.

Takk for

3 timer siden, LiljaMarie skrev:

Hun er dement, og mister grepet om livet. Selvfllgelig etter min mening skal du være der. Det er ikke alt hun kan noe for.. Mange blir sinte og redde da du mister kontrollen og hun trenger din støtte. 

Takk for din tilbakemelding.
Det er ikke snakk om at jeg skal trekke meg tilbake for alltid, men at jeg hadde behov for en "time-out".

Jeg har hatt daglig omsorg for henne i mange år, og så ble det plutselig bare nok, og forrige uke hadde jeg de første fridagene jeg har hatt på mange, mange år.

Anonymkode: 0e003...7bb

[LiljaMarie]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig bra at hun fikk omsorgsbolig, i alle fall så raskt som hun fikk det. 

Det er ikke første gangen det har vært røykutvikling i leiligheten, det skjer med jevne mellomrom, men du har helt rett, det hele har eskalert ganske kraftig de siste ukene.
Akuttplass er ikke nødvendig, men jeg må innrømme at det skal bli godt å slippe alt ansvaret etterhvert.

Jeg har ikke skrevet om situasjonen som sådan, men jeg har en gammel tråd dere jeg lurte på hvor langt folk ville strukket seg slik at de eldre kunne bo hjemme så lenge som mulig.

Takk for

Vi snakker om hvor fint hun får det hele tiden.  Vi har tatt henne med på besøk, vist henne omgivelsene, presentert henne for betjeningen, spist i kafeteriaen, og hele tiden vært positive.
Hun speiler det til en viss grad der og da, men etter kort tid går hun over til den mørke siden igjen.
Men det er bare å bite tennene sammen, og holde ut de siste dagene.
Det blir en tøff overgang, men det er til det beste for alle parter.

Takk for

Takk for din tilbakemelding.
Det er ikke snakk om at jeg skal trekke meg tilbake for alltid, men at jeg hadde behov for en "time-out".

Jeg har hatt daglig omsorg for henne i mange år, og så ble det plutselig bare nok, og forrige uke hadde jeg de første fridagene jeg har hatt på mange, mange år.

Anonymkode: 0e003...7bb

All støtte til deg. Vet hva det er snakk om. 

[AnonymBruker]

Den 6.1.2016 at 11.31, AnonymBruker skrev:

Hun har nektet å ta i mot hjelp i hjemmet, alt hun vil er å sitte i stolen sin, foran tv-en, og vente på døden.
Siden hun nekter å ta i mot hjelp, og heller ikke vil gjøre en innsats selv, har jeg ikke lenger kapasitet til å ta meg av henne og hun må nå flytte til en omsorgsbolig med tilsyn, noe hun sterkt misliker.  (Vi var heldige, og fikk raskt plass på grunn av tilstanden hennes, og hun skal flytte om tre uker)

 

Anonymkode: 0e003...7bb

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere denne tråden.

Nå er det to uker siden hun flyttet, og ukene før hun flyttet var utfordrende.
Hun prøvde alt for å manipulere oss til å si at hun kunne bli boende! 
Og så kom flyttedagen. Første dagen i omsorgsboligen truet hun igjen med å ta livet av seg, og det var med tungt hjerte vi reiste derfra den kvelden.

To dager etterpå var alt forandret. 
Hun som tidligere satt i stolen sin og ventet på døden hadde fått en ny venninne, og et nytt liv!

Nå har hun det så travelt at hun knappest har tid til å ta i mot besøk. 
Det er litt overdrevet sagt, men hun har vært mer sosial de siste to ukene enn hun har vært de siste 10+ årene hjemme.
Hun er mer sosial, mer aktiv, og ikke minst, hun ser fremover!
Hun gleder seg til våren og sommeren, og til hun kan sitte ute og drikke kaffe med sine nye venninner.
Hun har virkelig blomstret opp!    Hun er positiv, og ler og tøyser slik hun gjorde før.

Vi håpet det skulle skje, men at endringen skulle være så rask og markant var mer enn vi kunne tro og håpe på.

Jeg vet at mange ser på de som ikke vil/klarer å ta seg av sine eldre familiemedlemmer i hjemmet som egoister.  Men når dette er resultatet er jeg jammen glad jeg var egoist etter nesten 20 år med omsorgsarbeid.


 

Anonymkode: 0e003...7bb

[AnonymBruker]

Åh så godt å lese TS! Dette var virkelig strålende nyheter!

Anonymkode: 44d7f...89a

[AnonymBruker]

Takk for at du oppdaterte Satt og tenkte på denne tråden i går. Så bra at det ordnet seg! Ble glad av å lese dette. 

Anonymkode: afcd1...67b

[AnonymBruker]

Jeg fikk så mange gode ord i denne tråden, og syntes det var greit at dere fikk høre resten også.

Vi er forberedt på at det kommer tyngre dager, men det er så mye lettere å håndtere dem når det har gått så bra til nå.

 

Dette blir litt personlig, men jeg må bare fortelle hva som skjedde da jeg hos henne går morges.  Jeg ble så rørt. 

Vi satt og snakket rolig da hun plutselig ble helt forstyrret, og styrtet bort til vinduet.
Der kikket hun litt før hun smilte, vinket, og så satte hun seg igjen.

Jeg satt som et spørsmålstegn i sofaen, men hun bare lo.
Hun fortalte da at hun alltid brukte vinke "god morgen" til en annen beboer til et fast klokkeslett hver morgen, før de møttes til en kaffekopp et par timer senere.

Det var bare en liten ting, men det var bare så utrolig koselig å være vitne til denne lille ordløse kommunikasjonen mellom to nye bekjente.

Anonymkode: 0e003...7bb