Dame over 30 år bor hjemme hos foreldrene sine

[Gjest Blomsterert]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en kollega på over 30 år (dame) som fortsatt bor sammen med foreldrene sine på jenterommet. Hun jobber fulltid og har jobbet her lenge, flere år. Hun virker å være "normal" etter det jeg har snakket med henne. Føler ikke at jeg kjenner henne så godt enda til å spørre noe mer om dette. Tenker hun kanskje kan trenge noe hjelp, men hvordan eventuelt hjelpe? Er det ikke en del av det å bli voksen å flytte for seg selv osv...? Eller er det bare jeg som overdramatiserer og at det ikke er noe rart? Jeg er fullt klar over at jeg ikke har noe med dette, men klarer ikke å ikke synes synd på henne. Vet ikke om jeg bør prøve å hjelpe henne eller om man skal late som ingenting? Ikke vet jeg hvordan man eventuelt bør hjelpe heller. Men når man bor hjemme i den alderen tenker jeg det må være noe feil? Hun studerer ikke eller noe lignende, har heller ikke gjort det på mange mange år. Tips?

Anonymkode: 3e536...380

Du.Se på livet ditt og finn ut hva du savner,hva du sliter med,eller hva det er som er problemet ditt.For dette handler om deg.Når du er så engasjert,har så mange tanker,og i tillegg skriver innlegg om henne her,så er det noe ved deg selv som ikke "stemmer"helt.

Joda,en kan undres på hvorfor,men ikke sånn til de grader du gjør altså.Som oftest har vi nok med vårt.

Unnskyld at jeg sier det,men jeg finner mennesker som deg litt ubehagelige.

[AnonymBruker]

Så lenge hun bodde for seg selv da hun var i 20-årene, er det vel helt greit å bo med foreldrene når man er voksen. Det er sikkert greit å få hjelp til pass av barn, eller kanskje foreldrene er syke. 

Anonymkode: 8cca8...0ad

[AnonymBruker]

Jeg er over 30 og bor hjemme fortsatt. Moren min har en usynlig sykdom, som gjør at hun trenger mye hjelp, mer enn hjemmesykepleien kan gi som er innom en time totalt i løpet av dagen... Hun har minstesats uføre, og pappa jobber to jobber for å få økonomien til å gå rundt, og kan derfor ikke gi mamma all den praktiske hjelpen hun trenger. Søsknene mine har flyttet til andre deler av landet, så da er det meg det faller på. Det er ikke noe jeg deler med bekjente, men venner vet selvfølgelig om det. Jeg er selvstendig næringsdrivende og jobber hjemmefra. For meg er mammas helse og livskvalitet mye viktigere enn om noen som ikke vet om situasjonen tror jeg er en taper... Jeg har andre etasjen av huset for meg selv, med soverom, kontor og bad, kjøkken deler jeg med foreldrene mine i første etasje. Jeg har en kjæreste, og vi har snakket om at han flytter inn her etterhvert. Barn ønsker ingen av oss, så dét er ikke noe problem.

Så det kan være mange, mange grunner TS, og du har ingenting med å legge nesa di oppi andres liv

Anonymkode: 5950a...7ce

[AnonymBruker]

Som nevnt tidligere her, er 39 år og bor faktisk på pikerommet.. jeg fikk ett barn for mange år siden med autisme, fikk skylden for diagnosen ( da barnet er høytfungerende ) og det ikke var så "påfallende." Det har vært tøffe år med beinhardt slit, i tillegg til stigma som "dårlig mor." Er lagt bak meg, men trenger faktisk trygghet, lever et vanlig liv, høyere utdannet og i jobb/skole. 

Hvis noen dømmer meg, så prøv å gå i mine sko, det kan være så tøft i slike stormer at jeg faktisk er glad jeg overlevde.

Så til deg hi, dømmer du meg?

Anonymkode: 49811...470

[AnonymBruker]

TS: Virker ikke som det er så mange som har lest innlegget jeg har skrevet etter hovedinnlegget... 

11 timer siden, avida30 skrev:

Trenger ikke være noe feil. Mest sannsynlig bor hun ikke på pikerommet men i en kjellerleilighet eller sidebygg og det er en ypperlig måte å spare penger til fremtidens kapital på og på å eventuelt ha tilsyn og hjelpe sine eldre foreldre istedet for å sende de på gamlehjem! 

Som jeg skrev i innlegget mitt så vet jeg at hun bor på jenterommet. Foreldrene hennes er helt friske- de trenger ikke hjelp til noen ting. De gjør alt for henne: husarbeid, klesvask, matlaging osv. Så det er de som hjelper henne. 

10 timer siden, Blomsterert skrev:

Du.Se på livet ditt og finn ut hva du savner,hva du sliter med,eller hva det er som er problemet ditt.For dette handler om deg.Når du er så engasjert,har så mange tanker,og i tillegg skriver innlegg om henne her,så er det noe ved deg selv som ikke "stemmer"helt.

Joda,en kan undres på hvorfor,men ikke sånn til de grader du gjør altså.Som oftest har vi nok med vårt.

Unnskyld at jeg sier det,men jeg finner mennesker som deg litt ubehagelige.

Jeg skjønner at det sikkert ikke er noe jeg burde bry meg med. Men jeg gjør det likevel (jeg er ikke bare en tilfeldig kollega som sagt). Hun ser ut til å ha det bra, men jeg kan ikke selv forstå hvordan man kan ha det bra med å bo hjemme så lenge. Har jo forstått ut i fra svarene deres at det er min holdning som er feil i forhold til det. At det er normalt å bo hjemme i den alderen. Selv om det ikke er noen grunn til det (mange som har skrevet ulike grunner, men vet det ikke er tilfelle). Bortsett fra om det kan være noe psykisk. Men da vet ikke engang hennes nærmeste familie om dette. Foreldrene hennes har forsøkt å få henne til å flytte gjentatte ganger uten hell. Tenker litt, hva med når de blir såpass gamle at de faktisk blir borte. Og hun må klare seg selv. Det må være forferdelig vanskelig da? Men dere sier jeg ikke skal bry meg så lenge det ser ut som hun har det bra. Det ser sånn ut på utsiden. Jeg har tenkt det er en fasade. Men som sagt, dere har fått meg til å forstå at noen faktisk kan velge dette uten at det nødvendigvis er noe galt. 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge hun bodde for seg selv da hun var i 20-årene, er det vel helt greit å bo med foreldrene når man er voksen. Det er sikkert greit å få hjelp til pass av barn, eller kanskje foreldrene er syke. 

Anonymkode: 8cca8...0ad

Det gjorde hun ikke. Bodd hjemme hele livet. Ingen barn, foreldrene er friske.

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er over 30 og bor hjemme fortsatt. Moren min har en usynlig sykdom, som gjør at hun trenger mye hjelp, mer enn hjemmesykepleien kan gi som er innom en time totalt i løpet av dagen... Hun har minstesats uføre, og pappa jobber to jobber for å få økonomien til å gå rundt, og kan derfor ikke gi mamma all den praktiske hjelpen hun trenger. Søsknene mine har flyttet til andre deler av landet, så da er det meg det faller på. Det er ikke noe jeg deler med bekjente, men venner vet selvfølgelig om det. Jeg er selvstendig næringsdrivende og jobber hjemmefra. For meg er mammas helse og livskvalitet mye viktigere enn om noen som ikke vet om situasjonen tror jeg er en taper... Jeg har andre etasjen av huset for meg selv, med soverom, kontor og bad, kjøkken deler jeg med foreldrene mine i første etasje. Jeg har en kjæreste, og vi har snakket om at han flytter inn her etterhvert. Barn ønsker ingen av oss, så dét er ikke noe problem.

Så det kan være mange, mange grunner TS, og du har ingenting med å legge nesa di oppi andres liv

Anonymkode: 5950a...7ce

Veldig flott at det finnes mennesker som deg! Som sagt er ikke dette den situasjonen hun her er i. Hun har friske foreldre, de har ingen økonomiske problemer. 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som nevnt tidligere her, er 39 år og bor faktisk på pikerommet.. jeg fikk ett barn for mange år siden med autisme, fikk skylden for diagnosen ( da barnet er høytfungerende ) og det ikke var så "påfallende." Det har vært tøffe år med beinhardt slit, i tillegg til stigma som "dårlig mor." Er lagt bak meg, men trenger faktisk trygghet, lever et vanlig liv, høyere utdannet og i jobb/skole. 

Hvis noen dømmer meg, så prøv å gå i mine sko, det kan være så tøft i slike stormer at jeg faktisk er glad jeg overlevde.

Så til deg hi, dømmer du meg?

Anonymkode: 49811...470

Tøft gjort! Du snakker om en helt annen situasjon enn det som er her. 

Anonymkode: 3e536...380

[Gjest Jon Are]

Det er el ikke din sak, fei for din egen dør, har du hørt det uttrykket? Hun trives vel med å ha det slik. Hvorfor skal vi alle være så A4? La henne få leve liet sitt slik hun vil, med mindre hun har gitt uttrykk for at det er en situasjon hun vil ute av.

Med hilsen fra

Jon Are

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jon Are skrev:

Det er el ikke din sak, fei for din egen dør, har du hørt det uttrykket? Hun trives vel med å ha det slik. Hvorfor skal vi alle være så A4? La henne få leve liet sitt slik hun vil, med mindre hun har gitt uttrykk for at det er en situasjon hun vil ute av.

Med hilsen fra

Jon Are

TS:

Hun gjør nok det, så skal ikke blande meg

Anonymkode: 3e536...380

[Gjest Jon Are]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS:

Hun gjør nok det, så skal ikke blande meg

Anonymkode: 3e536...380

det er bra:-)

med hilsen fra

jon are

[makkapakka]

skal hjelpe henne? har hun bedt om hjelp da? 

hvis hun er komfortabel med sin tilværelse slik så må hun få lov til det. 

 

jeg har en kollega på over 50 som bor hjemme hos foreldre, hun syns hun har det lukrativt. Slipper husleie og strøm og matutgifter ikke trenger hun å vaske å rydde heller, hun om det, jeg syns det er sykt men det er hennes liv. 

[AnonymBruker]

Jeg flyttet hjem til mine foreldre for noen år siden, siden min mor slet med store smerter fysisk, og min far begynte å bli senil. Hun klare derfor ikke å ta seg av ham. Nå er han på sykehjem, men jeg og min mor bor sammen både for at jeg skal hjelpe henne, og for selskapets skyld. Jeg har bodd mange år alene før det. Jeg betaler for meg, og gjør husarbeidet. Jeg vil ikke ha mann og barn, fordi jeg har en svært arvelig sykdom. Denne sykdommen skjuler jeg, og du kan ikke merke den på meg TS. Moren min er lykkelig på sine eldre dager, fordi hun slipper ensomheten. Jeg vil ikke være med i dette egoistiske samfunnet som glemmer sine eldre, og jeg nekter å tenke for mye på meg selv. De av dere som vil dømme meg som taper, får gjøre det. Faren min fikk bo hjemme til det ikke gikk lenger. 

Anonymkode: cbe6d...831

[AnonymBruker]

Som flere nevner over, dette er ikke din sak. Dere er kun kollegaer, og ikke kjærester. Så hold deg langt unna det. Er dere nære venner, kan man snakke om slikt, men da tar hun det opp selv. I og med at du skriver innlegg her, så virker dere ikke spesielt nærme.

Det kan være ganske mange årsaker til det. Alt fra gjerrighet, latskap og uselvstendighet, men også psykisk og fysisk sykdom, store økonomiske problemer, problemer med ex-partnere, foreldre som er syke mm. Har hun lyst å fortelle deg det, så kommer hun til å gjøre det en dag. Om ikke, så får du finne noe mer interessant å fundere på.

 

Anonymkode: f937d...560

[Lillakitty]

Den 1/5/2016 at 6.17, AnonymBruker skrev:

TS er typisk person som sender masse bekymringsmeldinger til BV uten noen form for beviser. Bare for å være et helvete. Ikke legg nesen din borti andre sitt liv, ivhertfall ikke når du ikke kjenner denne personen bedre.

Anonymkode: 3e211...378

Helt enig. Fokuser på deg selv og ditt eget liv. Av en eller annen grunn er det de som har mer enn nok å gripe tak i i eget liv som skikkelig nousy liksom skal ordne opp i andres. Slutt å bruk en eneste kalori på dette. Fiks egne issues.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er patetisk, og overhodet ikke normalt! Synes foreldrene i dette tilfellet gjør henne en bjørnetjeneste! Å lære barna sine å bli selvstendige er en del av oppdragelsen! Jeg flyttet ut da jeg var 18, bodde hjemme et par mnd i påvente av ny leilighet etter et samlivsbrudd da jeg var 24. Utrolig stusselig periode!

 

Anonymkode: 30e87...2e6

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er patetisk, og overhodet ikke normalt! Synes foreldrene i dette tilfellet gjør henne en bjørnetjeneste! Å lære barna sine å bli selvstendige er en del av oppdragelsen! Jeg flyttet ut da jeg var 18, bodde hjemme et par mnd i påvente av ny leilighet etter et samlivsbrudd da jeg var 24. Utrolig stusselig periode!

 

Anonymkode: 30e87...2e6

Så flink du var. Burde få en medalje kanskje? Både flytte ut når du var 18 og mene at andre er patetiske uten å kjenne deres historie.

En meget pereferi bekjent fikk beholde barnet sitt fordi hun flyttet hjem til foreldrene sine da hun var 25-26 år. Det var kravet fra BV, fordi hun var så syk på det tidspunktet at hun ikke klarte å ta vare på seg selv eller barnet sitt. Er det da patetisk å be foreldrene om hjelp og klare å stable livet til både seg og barnet sitt på beina igjen, eller burde hun bare gravd seg ned, kanskje aldri blitt bra igjen og mistet barnet? Nei da hadde hun vel vært patetisk fordi hun ikke gjorde noe også.

Anonymkode: f937d...560

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så flink du var. Burde få en medalje kanskje? Både flytte ut når du var 18 og mene at andre er patetiske uten å kjenne deres historie.

En meget pereferi bekjent fikk beholde barnet sitt fordi hun flyttet hjem til foreldrene sine da hun var 25-26 år. Det var kravet fra BV, fordi hun var så syk på det tidspunktet at hun ikke klarte å ta vare på seg selv eller barnet sitt. Er det da patetisk å be foreldrene om hjelp og klare å stable livet til både seg og barnet sitt på beina igjen, eller burde hun bare gravd seg ned, kanskje aldri blitt bra igjen og mistet barnet? Nei da hadde hun vel vært patetisk fordi hun ikke gjorde noe også.

Anonymkode: f937d...560

Nei, da var det en reell grunn grunn til det. Om det ikke er det, så er det patetisk!

Anonymkode: 30e87...2e6

[Gjest cheshirecat]

Jeg synes det er wierd.. Naturstridig tilogmed..holder ut foreldre en dag eller to i jula men uttover det er det høyrisiko for drap/selvmord e.l fra begge parters ståsted. Viss du er mer enn en kollega er det jo bare å spørre..? Er jo en ærlig sak det. At foreldrene gjør alt for henne høres jo helt sjukt ut, vil si de ødelegger henne med å holde på sånn. Så med mindre hun har noen lidelser eller annen sykdom skjønner jeg hverken dem eller henne. - Spør henne T.S og rapporter tilbake!

 

[Lillakitty]

4 minutter siden, cheshirecat skrev:

Jeg synes det er wierd.. Naturstridig tilogmed..holder ut foreldre en dag eller to i jula men uttover det er det høyrisiko for drap/selvmord e.l fra begge parters ståsted. Viss du er mer enn en kollega er det jo bare å spørre..? Er jo en ærlig sak det. At foreldrene gjør alt for henne høres jo helt sjukt ut, vil si de ødelegger henne med å holde på sånn. Så med mindre hun har noen lidelser eller annen sykdom skjønner jeg hverken dem eller henne. - Spør henne T.S og rapporter tilbake!

 

Tuller du?!ø Snakk om å røpe nada sosial intelligens. Frekk bare fy å spørre og grave slik. Hadde bare ledd og snudd meg I avsky hadde jeg bivånet en med lengre nese enn Pinocchio!

[Gjest cheshirecat]

3 minutter siden, Lillakitty skrev:

Tuller du?!ø Snakk om å røpe nada sosial intelligens. Frekk bare fy å spørre og grave slik. Hadde bare ledd og snudd meg I avsky hadde jeg bivånet en med lengre nese enn Pinocchio!

Ææh.. Hva har Pinoccio med dette å gjøre.. ? Tok litt av mot slutten av innlegget ditt der.. 

[Lillakitty]

11 minutter siden, cheshirecat skrev:

Ææh.. Hva har Pinoccio med dette å gjøre.. ? Tok litt av mot slutten av innlegget ditt der.. 

Altfor stort nysgjerrig nesegrev betød det. 

[Gjest cheshirecat]

8 minutter siden, Lillakitty skrev:

Altfor stort nysgjerrig nesegrev betød det. 

Aha.. Aldri hørt/sett/lest Pinoccio referanse i den sammenheng, alltid i forbindelse med løgner, så forsto ikke helt.. Uansett; hva er problemet med å bry seg? Viss noen av mine venner (vedkommende sier h*n er "mer enn en kollega") hadde en slik livssituasjon ville det vært naturlig å snakke om det. Det går faktisk an å gjøre det uten at samtalen blir pinlig eller ubehagelig.. Jeg ville nok prøvd å vinkle det litt humoristisk, spørre hvordan personen takler å bo så tett på foreldra sine og spøke litt med mine. Så ville jeg kanskje spurt om ikke vedkommende hadde behov for å være alene, mer selvstendig kanskje .. - og btw synes jeg det er en form for hykleri i å mene at dette er "helt greit og sikkert normalt" men samtidlig ikke skulle kunne prates høyt om. 

Endret 7. januar 2016 av cheshirecat