Angst

[linny 27]

Hei alle sammen:)er det flere som sliter med angst/panikkangst??er en jente på 28 år og føler meg så alene om det:(føler meg også veldig ensom Pga jeg føler at ingen forstår hva jeg går igjennom:(hadde vært fint å kunne snakket med noe som er i litt samme situasjon og fått noen gode råd:)

[AnonymBruker]

Jeg har hatt angst og derfor lang erfaring med det, så jeg føler med deg. Mottar du noen hjelp for dette? Har du noen å snakke med utenom de som er nære?

Anonymkode: dad7a...378

[linny 27]

Hei... Nei har ikke så mange og snakke med om det dessverre:( vil ikke bry familien min med mine problemer hele tiden:(jeg har gått hos psykolog flere ganger og følte at det hjalp da men så har det kommet tilbake... Går også på antidepressiva men føler vel egentlig at de ikke hjelpernså mye lenge:(

[Gjest Blomsterert]

36 minutter siden, linny 27 skrev:

Hei alle sammen:)er det flere som sliter med angst/panikkangst??er en jente på 28 år og føler meg så alene om det:(føler meg også veldig ensom Pga jeg føler at ingen forstår hva jeg går igjennom:(hadde vært fint å kunne snakket med noe som er i litt samme situasjon og fått noen gode råd:)

Har hatt angst siden jeg var barn.Det har blitt en vane,men kan være tøft i perioder.Panikkangst har jeg kun hatt noen få ganger,og det er jo det verste.Har skjønt at pusteteknikker er veldig bra! Ligg også unna alkohol og andre rusmidler,for det kan trigge angst veldig.Beveg deg mye,for det hjelper også.Så er det litt med å kjenne på angsten.Fortrenger du den,så kan den bli mer påtrengende.Les bøker,syng(det hjelper faktisk).

Tilslutt : ikke la den få kontroll! Det høres kanskje lett ut å si det,men konfronter og jobb med å gjøre det du har angst mot! Frisk luft er også bra,så kom deg utendørs.Vil også si at piller ikke er en løsning for de fleste.De blir bare en flukt,og ingen bearbeidelse.

Siden jeg har hatt det i alle år,takler jeg det som en del av meg,og kan tilmed se det humoristiske i det,for en kan jo bli noe irrasjonell i tankegangen :-) Det er veldig mange av oss som har det,så ikke føl deg alene! Jeg sier det til andre om det faller seg sånn,og helt ærlig så hever ingen et øyebryn.Det handler litt om hvordan en takler det og måten en ellers er på.Ikke mange som kan se sånt på en.

Tilslutt så prøv fast døgnrytme og riktig kosthold.Alt jeg har nevnt hjelper.Selv sover jeg minimalt i perioder,men ikke alle det er bra for.

Jeg har aldri fått behandling for det,men har såvidt snakket med et par psykologer for en del år siden.Terapi er ikke noe for alle,men også bra for mange.Min beste terapi er å være utendørs når det blir som verst.Det hjelper alltid :-)

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal be om hjelp igjen. Min erfaring er at det kan kreve en del runder før man får bukt med dette. Jeg forsøkte også antidepp uten at jeg i ettertid kan se at det hjalp meg. Husk at du ikke er til bry for familien din. Det er imidlertid ikke å vente at de skal forstå deg, men man kan allikevel få både trøst og støtte der.

De som er mest i nærheten av å forstå angst er de som har opplevd noe i samme gate,men selv de behøver ikke forstå deg fullt og helt. Angst oppleves ulikt/rammer ulikt og det er ulike grunner til at det rammer. Med det sagt er det som oftest de som ikke nødvendigvis forstår (som i å ha opplevd selv), men de som har et oppriktig ønske om å være med deg på veien ut av som er de beste hjelperne i dette. Mine hjelpere ble min almennlege, en av mange psykologer (som virkelig hjalp meg finne veien ut gjennom reflekterte samtaler) og min fantastiske kjæreste. Disse har heiet meg frem, lånt meg av sin tid og ører, gledet seg med meg over  små fremskritt. Min aller beste venn i dette har dog blitt meg selv. Slik var det ikke  når denne reisen startet. 

Du er flink som søker kontakt med andre, men jeg tror også du trenger et "apparat" som ønsker for deg at du skal gjenerobre livet ditt. Det er fort gjort å sulle seg inn i med "medsammsvorne".  Søk også derfor hjelp hos dem som ikke forstår deg, men ønsker deg ut av. Du trenger ikke masse forståelse for å komme dit, du trenger noen som er der og som er tålmodig. Det kan faktisk være hvem som helst  

Anonymkode: dad7a...378

[linny 27]

Tusen takk for svar dere:)første jeg skal gjøre  er å dra til min fastlege og snakke om problemene mine så kan han kanskje henvise meg til en psykolog:)jeg er jo ikke alene om det...har en fantastisk mann som støtter meg fullt ut:)takk for dere bryr dere

[AnonymBruker]

6 minutter siden, linny 27 skrev:

Tusen takk for svar dere:)første jeg skal gjøre  er å dra til min fastlege og snakke om problemene mine så kan han kanskje henvise meg til en psykolog:)jeg er jo ikke alene om det...har en fantastisk mann som støtter meg fullt ut:)takk for dere bryr dere

Flott! Ta tak og du finner veien ut av dette  Lykke til!

Anonymkode: dad7a...378

[linny 27]

Takk for det:) godt og høre at jeg ikke er alene:)

[AnonymBruker]

Denne har hjulpet meg: http://anxietynomore.co.uk/

Det som hjalp var å innse at angst på ingen måte er farlig. Det er ekstremt ubehagelig, men det er alt: Man blir ikke sprø, man dør ikke.

Det hjelper også veldig mye å snakke om det, så gå til psykologen igjen eller snakk med andre du kjenner. Også veldig lurt å finne noen på nett å snakke med, men pass deg for å finne for mange "medlidere" som holder deg tilbake, hvis du skjønner hva jeg mener.

Anonymkode: e4cbd...004

[linny 27]

hei og takk for svar😊 er veldig forsiktig med hva jeg legger ut spesielt på nettet 😊 har slitet med angst i mange år så gar blitt en del av min hverdag dessverre😐 vil heller ikke bry familie eller venner for mye😐 har prøvd psykolog men dessverre så klaffet ikke vi helt men kan jo alltids prøve en annen😊 men greit å vite at heg ikke er alene da😊