Far vil ikke ha barna på ferie

[AnonymBruker]

Okei.
Jeg trenger innspill.

Far har et barn fra tidligere forhold som ble bestemt i retten i sommer skulle være hos han to uker kommende sommerferie. Jeg vet ikke om han vil sno seg unna dette, da jeg nettopp fikk beskjed om at våre to barn kunne han ikke ha på ferie denne sommeren fordi han må jobbe.
Han har vært arbeidsløs et helt år, bodd hjemme hos foreldrene, og rett og slett ikke giddet å ta barna våre.
Jeg går skole 100%, han har valgt å være med venner, trene osv., ikke hjulpet når jeg har vært syk, hatt eksamen, slike ting. Han bedt og tryglet om mer hjelp, men han har dessverre ikke giddet mer enn annen hver fre-søn kveld...

Han skal nå flytte ut ila vinteren er omme og ga uttrykk for at han ville ha begge 50%. De er enda små så jeg sa rundt 30-40% er bedre, hvertfall i starten.

Han tok opp for en stund siden at han ønsket å ha eldste to uker i sommerferien og minste hvertfall en uke. Ja, vi ble enige. Det skulle han selvfølgelig få. Jeg trenger og ønsker tid alene.

Nå nekter han plutselig. Han sier han må jobbe, for han trenger penger. Han har jo selvfølgelig ikke opparbeidet seg feriepenger (man gjør ikke det via dagpenger vel?) og nekter å ta barna.
Jeg skrev jaja, men send de i bhg da, spiller jo ingen rolle for meg om du er hjemme med de eller de er i bhg. Men nei, det er ikke snakk om.

Kan han nekte å ha ferie med dem? Altså ... han gidder ikke når det ikke passer han, men plutselig vil han være der og da sliter jeg med å nekte han samvær, jeg klarer ikke å være en mamma som skal "ta igjen" på far.

Men en del av meg ønsker å ta fra han foreldreansvaret, han kommer og går virkelig som det passer, han sier ting, lover, men følger ikke opp.
Kan han virkelig nekte å ha ferie med dem? Jeg er sliten og matt av hele mannen...
Jeg trenger ferie selv og barna trenger å se han mer...

Anonymkode: 7cd3b...f07

[AnonymBruker]

erfaringen min er at far kan egentlig gjøre som han vil.desverre..

Ingen får tvunget han til og ha /ta vare på barna sine.

Han kan komme og gå som han vil,gi faan så mye han vil.

Det mest produktive du kan gjøre er og dra han til familievernkontoret

.Det hender dem skjerper seg da når en 3 part blir involvert og sier sin mening om saken.Familievernkontoret oppfordrer og forteller viktigheten av samvær.

Hvis det ikke er noe som tilsier at barna har det bedre uten kontakt med vedkommende.

Ta ifra han foreldreansvaret er ikke noe du bare kan gjøre.Det er i så fall en prosess der du må bevise at han ikke er egnet til rollen

.Han kan også skrive den ifra seg frivillig hvis du får han til og gjøre det

 

Anonymkode: 71db3...92f

[Biloba]

Det fungerer slik at alt faller på forelder A hvis forelder B ikke fungerer og tar sitt ansvar. Samværsavtalen er ikke bindende når den andre part plutselig finner det for godt å ikke stille opp. 

[Gjest O.G.]

Overse ham, nekt ham å se barna. Da får pipa ei anna låt.

[MapleSirup]

2 timer siden, Biloba skrev:

Det fungerer slik at alt faller på forelder A hvis forelder B ikke fungerer og tar sitt ansvar. Samværsavtalen er ikke bindende når den andre part plutselig finner det for godt å ikke stille opp. 

Ja. Man får ikke presset blod ut av en stein. Det kan ofte være like greit å slutte å kjempe.

Mindre energikrevende, samt at man ofte oppnår mer i det lange løp.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Okei.
Jeg trenger innspill.

Far har et barn fra tidligere forhold som ble bestemt i retten i sommer skulle være hos han to uker kommende sommerferie. Jeg vet ikke om han vil sno seg unna dette, da jeg nettopp fikk beskjed om at våre to barn kunne han ikke ha på ferie denne sommeren fordi han må jobbe.
Han har vært arbeidsløs et helt år, bodd hjemme hos foreldrene, og rett og slett ikke giddet å ta barna våre.
Jeg går skole 100%, han har valgt å være med venner, trene osv., ikke hjulpet når jeg har vært syk, hatt eksamen, slike ting. Han bedt og tryglet om mer hjelp, men han har dessverre ikke giddet mer enn annen hver fre-søn kveld...

Han skal nå flytte ut ila vinteren er omme og ga uttrykk for at han ville ha begge 50%. De er enda små så jeg sa rundt 30-40% er bedre, hvertfall i starten.

Han tok opp for en stund siden at han ønsket å ha eldste to uker i sommerferien og minste hvertfall en uke. Ja, vi ble enige. Det skulle han selvfølgelig få. Jeg trenger og ønsker tid alene.

Nå nekter han plutselig. Han sier han må jobbe, for han trenger penger. Han har jo selvfølgelig ikke opparbeidet seg feriepenger (man gjør ikke det via dagpenger vel?) og nekter å ta barna.
Jeg skrev jaja, men send de i bhg da, spiller jo ingen rolle for meg om du er hjemme med de eller de er i bhg. Men nei, det er ikke snakk om.

Kan han nekte å ha ferie med dem? Altså ... han gidder ikke når det ikke passer han, men plutselig vil han være der og da sliter jeg med å nekte han samvær, jeg klarer ikke å være en mamma som skal "ta igjen" på far.

Men en del av meg ønsker å ta fra han foreldreansvaret, han kommer og går virkelig som det passer, han sier ting, lover, men følger ikke opp.
Kan han virkelig nekte å ha ferie med dem? Jeg er sliten og matt av hele mannen...
Jeg trenger ferie selv og barna trenger å se han mer...

Anonymkode: 7cd3b...f07

Hvorfor har hele to damer villet ha barn med en slik latsekk??!!!

Anonymkode: 51751...625

[AnonymBruker]

Det er jo en ekstraordinær situasjon sommeren som kommer, da han vil måtte jobbe, han får jo ingen feriepenger siden han var arbeidsledig i fjor..,

Anonymkode: 884a4...d43

[AnonymBruker]

man får feriepenger av dagpengene ja, de kommer i januar. 

Anonymkode: 678ad...6e6

[Gjest Marillia]

Jeg kan skjønne at det av økonomiske grunner ikke er lett å ta seg fri, men han bør følge avtalen med å ha barna i to uker, og jeg hadde bedt han ta en uke helt fri for å være sammen med barna, og en uke der barna var i barnehage. 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

man får feriepenger av dagpengene ja, de kommer i januar. 

Anonymkode: 678ad...6e6

Nye regler fra i fjor. Det er ikke feriepenger på dagpenger lenger.

Anonymkode: 499a7...250

[AnonymBruker]

TS her.
Takk for svar, deler en del av tankene deres.

Jeg har selvfølgelig meg selv å takke, jeg var til mit forsvar ung og dum, og han var jo så klart ikke slik da jeg traff han. Da hadde vi hans barn ofte og han ønsket mer samvær. Men det ble bare med ordene. Han har tydelig blitt verre med årene, og minst ikke etter bruddet. Jeg opplever det at han er ekstremt sint på meg og tror han straffer meg ved å stenge meg inne med barna ved å ikke stille opp, og ikke ser hvordan de mister pappaen sin.
Jeg har virkelig prøvd å kaste de etter han, men han vil ikke se dem!

FVK har vi vært på, han fikk medhold så det sang ifht alt han ikke har gjort og har kunnet. Han fikk forståelse i huet og rævva til hvorfor han som bor hjemme arbeidsledig hos mamma og pappa ikke kan ta barna mer.
Da jeg tilbød han å passe de hjemme hos meg fikk jeg beskjed om at det var helt tullete. Det var absurd av meg å tro at det funket sånn. Altså...

Han har nå gjennom retten fått beskjed om at dersom han ikke tar det eldste barnet han har med eksen sin denne sommeren mister han omsorgen, da barnet har behov for forutsigbarhet og tett oppfølging. Og kan han ha det barnet kan han ha våre. Da blir unnskyldningene for tynne...

Han skal jobbe en annen plass i landet og mener derfor han ikke kan. Men da han informerte meg om denne jobben sa han at det er en uke på og en uke av.
Prøver han å fortelle meg at han er borte i ett strekk hele juni, juli og august?
Jeg er så oppgitt og lei over at han ikke prøver å finne en løsning, og alle forslag jeg har forkaster han! Og når jeg spør blir han sint og vil ikke svare på spørsmålet mitt.

Nei, man kan undres over hvorfor jeg spredde bena for han...jeg angrer ikke på barna, men definitivt på faren...

Anonymkode: 7cd3b...f07

[AnonymBruker]

Den Monday, January 04, 2016 at 19.27, AnonymBruker skrev:

Okei.
Jeg trenger innspill.

Far har et barn fra tidligere forhold som ble bestemt i retten i sommer skulle være hos han to uker kommende sommerferie. Jeg vet ikke om han vil sno seg unna dette, da jeg nettopp fikk beskjed om at våre to barn kunne han ikke ha på ferie denne sommeren fordi han må jobbe.
Han har vært arbeidsløs et helt år, bodd hjemme hos foreldrene, og rett og slett ikke giddet å ta barna våre.
Jeg går skole 100%, han har valgt å være med venner, trene osv., ikke hjulpet når jeg har vært syk, hatt eksamen, slike ting. Han bedt og tryglet om mer hjelp, men han har dessverre ikke giddet mer enn annen hver fre-søn kveld...

Han skal nå flytte ut ila vinteren er omme og ga uttrykk for at han ville ha begge 50%. De er enda små så jeg sa rundt 30-40% er bedre, hvertfall i starten.

Han tok opp for en stund siden at han ønsket å ha eldste to uker i sommerferien og minste hvertfall en uke. Ja, vi ble enige. Det skulle han selvfølgelig få. Jeg trenger og ønsker tid alene.

Nå nekter han plutselig. Han sier han må jobbe, for han trenger penger. Han har jo selvfølgelig ikke opparbeidet seg feriepenger (man gjør ikke det via dagpenger vel?) og nekter å ta barna.
Jeg skrev jaja, men send de i bhg da, spiller jo ingen rolle for meg om du er hjemme med de eller de er i bhg. Men nei, det er ikke snakk om.

Kan han nekte å ha ferie med dem? Altså ... han gidder ikke når det ikke passer han, men plutselig vil han være der og da sliter jeg med å nekte han samvær, jeg klarer ikke å være en mamma som skal "ta igjen" på far.

Men en del av meg ønsker å ta fra han foreldreansvaret, han kommer og går virkelig som det passer, han sier ting, lover, men følger ikke opp.
Kan han virkelig nekte å ha ferie med dem? Jeg er sliten og matt av hele mannen...
Jeg trenger ferie selv og barna trenger å se han mer...

Anonymkode: 7cd3b...f07

Far kan nekte. Når far ikke vil ha barna, så ser jeg ikke nødvendigheten å tvinge ungene på han. Hvilke ferie blir det for ungeen?  Du får fri,men til hvilke pris? 

Jeg har selv vært i den situasjon du er i nå. Far hadde ikke ungene en eneste helg. Han meldte seg rett og slett ut. Jeg prøvde alt. Til slutt gikk det til fylkesmannen ( den gang) De sendte han brev, men han hentet det ikke. Ikke en ferie, ikke en jul. Aldri.

Nå sitter han der uten barn. De vil ikke ha noe med han å gjøre. Nå har han fått et barnebarn også. Ikke vist vilje til å se det heller. 

 

Anonymkode: f96f1...fcb

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Far kan nekte. Når far ikke vil ha barna, så ser jeg ikke nødvendigheten å tvinge ungene på han. Hvilke ferie blir det for ungeen?  Du får fri,men til hvilke pris? 

Jeg har selv vært i den situasjon du er i nå. Far hadde ikke ungene en eneste helg. Han meldte seg rett og slett ut. Jeg prøvde alt. Til slutt gikk det til fylkesmannen ( den gang) De sendte han brev, men han hentet det ikke. Ikke en ferie, ikke en jul. Aldri.

Nå sitter han der uten barn. De vil ikke ha noe med han å gjøre. Nå har han fått et barnebarn også. Ikke vist vilje til å se det heller. 

 

Anonymkode: f96f1...fcb

 

Når skal det blir enklere å svelge?
Ungene ELSKER å være der, det er det som er så jævli...at han ikke kan ta dem? Hvem tar ikke barna sine? Nei  dette sitter så langt inne, jeg venter på at den stenen skal synke.
Jeg tåler å ikke ha fri! Men det er så vanskelig å tenke på at de ikke får den pappaen de trenger...

Anonymkode: 7cd3b...f07

[AnonymBruker]

Snakk med foreldrene hans. Ikke på en anklagende måte, men mer for å prøve å få de til å påvirke han også. Si at du er så utrolig lei deg for at barna ikke får bli kjent med sin egen far.

Du må også rett og slett spille på samvittigheten hans. Dette med at barna ikke får se sine egne barn, en dag er det for sent. Det de fleste angrer på når de dør er at de ikke satt av mer tid til barna osv.

Anonymkode: bf1fb...5f4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Snakk med foreldrene hans. Ikke på en anklagende måte, men mer for å prøve å få de til å påvirke han også. Si at du er så utrolig lei deg for at barna ikke får bli kjent med sin egen far.

Du må også rett og slett spille på samvittigheten hans. Dette med at barna ikke får se sine egne barn, en dag er det for sent. Det de fleste angrer på når de dør er at de ikke satt av mer tid til barna osv.

Anonymkode: bf1fb...5f4

Far, så klart..

Anonymkode: bf1fb...5f4

[Peter007]

Hei  TS. Jeg har lest gjennom tråden din. Du har vel stort sett fått de samme svarene noen ganger. 

Det som ikke har vært nevnt er, hva kan være årsaken til fars reaksjoner og oppførsel. 

Denne mannen har opplevd to samlivsbrudd med barn innblandet. Jeg vil tro han føler stor grad av urettferdig behandling fra de fleste som har vært involvert I samlivsbruddet under og I ettertid. 

Hva tror du han tenker. I kriger det slik at en må forstå fienden. Hvordan denne tenker for å kunne ta de rette motangrep. Slik er det her med. 

Jeg tror mange damer ikke evner se dette og handler irrasjonelt I slike situasjoner . Du virker stresset I dine innlegg sammen med flere her. Du er veldig på.... liksom. 

Dette er nok ikke det klokeste du kan gjøre mot far til barna. Du får ut piggene enda mer ut hos han. 

Lenger oppe skrev jeg om at far føler seg behandlet urettmessig negativt. Denne følelsen slipper aldri taket. Du , NAV og andre involverte føler han har villet lure han. Det blir ikke bedre før denne følelsen er snudd. 

Du skriver han prøver gjøre det vanskelig for deg gjennom barna. Dette er den eneste måten han mener han kan få tatt igjen mot deg. Han føler du har alt det offentlige på din side I forbindelse med samlivsbruddet. Han har tapt mot deg og regelverket. 

Norsk kultur har ikke tradisjon for annen hevn enn den du opplever  når en ikke I innser den tapte kamp, og legger den døde.  I andre kulturer er det langt andre metoder som kan bli brukt.

Ts.jeg forsvarer ikke hans reaksjon men prøver forklare hva som rører seg I hodet på mannen. De fleste reaksjoner har en bakgrunn samme hva som gjør dette.