Usympatisk

[AnonymBruker]

Noen ganger (innimellom litt for ofte), når jeg blir sint og sur, så bare mister jeg alt jeg har av medlidenhet med andre og sympati og empati og alt som er. Jeg sier som oftest ikke så mye, fordi jeg ikke vil at folk skal vite at jeg tenker sånt, men jeg bryr meg plutselig ikke noe om hvordan folk har det og tenker ting jeg ikke vil skrive her, ikke fordi det er farlig, men fordi jeg synes det er ekkelt at jeg får så kalde tanker og følelser og alt det.

Er det vanlig å bli sånn når man blir forbannet over noe, eller sint? Hvis ikke, hva er i så fall galt med meg? 

Anonymkode: 7e529...0c3

[AnonymBruker]

Hvor vanlig det er vet jeg ikke, men jeg har det slik selv. Dog sliter jeg psykisk fra før (angst), så jeg føler litt av grunnen ligger der. Sliter du med noe psykisk fra før, kanskje?

Anonymkode: b9c6b...6de

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hvor vanlig det er vet jeg ikke, men jeg har det slik selv. Dog sliter jeg psykisk fra før (angst), så jeg føler litt av grunnen ligger der. Sliter du med noe psykisk fra før, kanskje?

Anonymkode: b9c6b...6de

Nei, gjorde det for noen år siden. Føler egentlig jeg har blitt mer pessimistisk, eller hva jeg skal kalle det, etter det. Kanskje ikke akkurat pessimistisk, for det er jeg mer av natur, men jah. At jeg tenker at verden er urettferdig, og dumme ting skjer med folk som ikke fortjener det, men man kan ikke tenke på alle, osv. 

Anonymkode: 7e529...0c3

[AnonymBruker]

Dette tror jeg "kommer seg" med alder og modenhet. Når du blir eldre, får mer kunnskap og er mer reflektert vil du ikke tenke så bastant lm ting.

Anonymkode: d9b4e...664

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette tror jeg "kommer seg" med alder og modenhet. Når du blir eldre, får mer kunnskap og er mer reflektert vil du ikke tenke så bastant lm ting.

Anonymkode: d9b4e...664

Nå var det ikke den bastante tenkingen som var problemet egentlig da, men at jeg ikke bryr meg om folk som har det vondt.

Før tenkte jeg alltid at det er så viktig å prøve at alle skal få det best mulig, og at alle i samfunnet og verden har et ansvar om å prøve å gjøre verden så rettferdig som mulig, og at dersom noen ikke klarer noe, så må man hjelpe dem slik at de får det til, osv. Nå tenker jeg at man kan faktisk ikke det, og at verden er slik den er, noen må bare ha det slik. 

Så jeg vet ikke om den modninga går riktig veg, eller hva. 

Anonymkode: 7e529...0c3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå var det ikke den bastante tenkingen som var problemet egentlig da, men at jeg ikke bryr meg om folk som har det vondt.

Før tenkte jeg alltid at det er så viktig å prøve at alle skal få det best mulig, og at alle i samfunnet og verden har et ansvar om å prøve å gjøre verden så rettferdig som mulig, og at dersom noen ikke klarer noe, så må man hjelpe dem slik at de får det til, osv. Nå tenker jeg at man kan faktisk ikke det, og at verden er slik den er, noen må bare ha det slik. 

Så jeg vet ikke om den modninga går riktig veg, eller hva. 

Anonymkode: 7e529...0c3

Det kan også hende at du har gått fra naiv til realistisk. Men du høres mer kynisk ut, egentlig. Jeg kan selv ta meg i å tenke "ta deg sammen, det er viljen din det står på" når jeg ser en uteligger/tigger/narkoman, men det stopper heldigvis ikke der. Jeg har alltid i bakhodet at det sannsynligvis ligger veldig mye mer bak enn dårlig vilje at vedkommede har havnet der han er. 

Anonymkode: d9b4e...664