Drit lei av mann og stebarn!

[AnonymBruker]

Ja, det ble skrevet i affekt.. Men jeg mener det fortsatt! Jeg blir behandlet som luft når ungene er her. Med mindre han må ut av huset alene, eller bare med den ene ungen. Da sier han til ungen(e) at han stikker ut en tur, men *navnet mitt* er jo hjemme. Ja, for barna hans i alderen 10-12 takler ikke å være alene hjemme i noen minutter en gang. Og siden jeg uansett må være hjemme med mitt barn, tar han det for gitt at de kan være hos meg. Aldri noen spørsmål om det er greit. Og det er greit det, vi skal liksom være en familie. Men nåde meg hvis ungene blir irettesatt mens jeg er alene med dem. Det synes IKKE far er greit, fordi jeg er vist for streng når jeg nekter dem godteri klokke 17.00 på en tirsdag etter de har nektet å spise middag.

 

Når ungene ikke er her er han en helt annen mann. Men det sekundet barnas mor ringer/sender melding, eller ungene tar kontakt selv så er han i sin egen boble. Det har ødelagt mang en koselig kjærestestund. Greit nok at fyren hadde unger fra før, men når han absolutt skulle ha meg til å flytte inn så får han se til helvette å ta litt vare på meg også! Jeg føler meg som en gjest- inntrenger i mitt eget hjem de ukene ungene er her og alle rotter seg i mot meg. Middagen er aldri bra nok, frasen "VIskal... Du kan sikkert også være med" blir dagligdags, VI mot DEG!

Har prøvd å skape dialog rundt dette, men han mener ikke han gjør noe galt og ser ikke hva jeg prater om. Skjønner ingen verdens ting. Jeg gråter i fortvilelse og han ser bare på meg med ett tomt blikk, før han snur seg rundt og ser på tv'n igjen. 

 

Ts

Anonymkode: e2453...29b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er vel ikke at han ikke er en god far. Problemet er at han ikke er en god partner. 

Anonymkode: 03a0f...452

Nettop. Det går fint an å kun være en av delene. Som min samboer feks er en ganske flink far men en rævva kjæreste. 

Anonymkode: 0746f...b73

[Biloba]

Familieterapi.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg så godt igjen. Det var vanskelig å dra for meg og. Men verre å bli. Når en 7 åring og faren styrer alt så fort moren ringer. Faren sa at sånn måtte det bli fordi moren pleier å true han til å ikke se sønnen igjen. De bestemte hva som gikk på tv,  hva vi spiser, dro på ting i helgene uten å høre med meg etc. 

Bare ikke har barna. Jeg klarte aldri å tenke dritt om den 7 åringen. For det er noe med hvordan barnet ble oppdratt. 

Litt Morro når jeg kjører forbi huset ved en tilfeldighet 6 mnd senere å ser mors bil parkert utenfor. Noe hun også var dagen etter når jeg måtte kjøre tilbake. Tenker mitt jeg da.

Anonymkode: 214ac...c3e

[Polly Ester]

Hvis jeg ikke blander veldig her så var det kanskje du som skrev en tråd her for noen uker siden også? Om at du og far aldri får alenetid og at du hadde vasket og ryddet loftstuen for å sitte der selv men da kom far og sønnen opp til deg?

Jeg lurer fortsatt på hvorfor det er så vanskelig å flytte når alt er bare dumt og irriterende? Det virker ikke som det er noenting som er bra. Hva gjør at du ikke flytter ut med minste barnet slik at dere to kan ha det bra alene?

[gangnedsol i elg]

det er sånne historier som gjør meg overlykkelig over at jeg lever aleine, men i fred og harmoni, amen.

Endret 3. januar 2016 av oh bogger

[Mis(s)Understood]

Det går jo ikke slik du beskriver din situasjon nå, TS.

Og greit nok, en sak har alltid to (i dette tilfellet minst 3) sider, men det du opplever er din opplevelse, - og det er den du befinner deg i og lever med.

Når du opplever at du er usynlig og aller mest fungerer snaut nok som et 'nyttedyr' i tilværelsen, da er det noe som absolutt ikke er i orden.

Jeg spør som Polly Ester, - hva er det som gjør at du ikke flytter med det minste barnet slik at du og barnet får litt mer overskudd i et eget hjem?

Endret 3. januar 2016 av Mis(s)Understood

[AnonymBruker]

Hvorfor jeg ikke har dratt enda? Jeg har ingen steder å dra... Har ikke inntekt nok til å leie bosted, ei heller kapital. Jeg kan ikke ta med meg barnet og flytte inn på pikerommet til mor heller....  Ts

Anonymkode: e2453...29b

[Sveva]

6 timer siden, O.G. skrev:

Han der bryr seg katta om deg, på tide du drar fra ham. 

Dette. 

[Sveva]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor jeg ikke har dratt enda? Jeg har ingen steder å dra... Har ikke inntekt nok til å leie bosted, ei heller kapital. Jeg kan ikke ta med meg barnet og flytte inn på pikerommet til mor heller....  Ts

Anonymkode: e2453...29b

Jo, du kan det - for en periode, mens du får ordnet deg. Jeg ville heller ha stablet mitt eget liv på beina, enn å bo med en som egentlig ikke bryr seg.

[FrøkenMånestråle]

Det er ikke verre å dra fra han enn hva du gjør det til. Du kan fint dra hjem å bo der for en periode mens du stabler deg opp på beina. Du kan ikke gjøre deg så avhengig av et mannfolk at du velger å bli hos han for økonomiens skyld. I verste fall får du gå på Nav å få hjelp der. Nytt år nye muligheter   

Endret 3. januar 2016 av FrøkenMånestråle
Skriveleif

[gangnedsol i elg]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor jeg ikke har dratt enda? Jeg har ingen steder å dra... Har ikke inntekt nok til å leie bosted, ei heller kapital. Jeg kan ikke ta med meg barnet og flytte inn på pikerommet til mor heller....  Ts

Anonymkode: e2453...29b

jo, MYE bedre det, for alle parter. Du kan jo betale så mye i husleie til moren din som du har råd til.

[AnonymBruker]

Her må du nok prøve å komme deg unna, du ødelegger livet ditt ved å bli værende. Eller så må du prøve familieterapi/parterapi. Det er ikke normalt å holde på som han gjør, og jeg blir sint på dine vegne. 

Eller så må du sette foten så hardt ned at din samboer forstår det. 

Anonymkode: 729cc...1f6

[Mis(s)Understood]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor jeg ikke har dratt enda? Jeg har ingen steder å dra... Har ikke inntekt nok til å leie bosted, ei heller kapital. Jeg kan ikke ta med meg barnet og flytte inn på pikerommet til mor heller....  Ts

Anonymkode: e2453...29b

Men du har en utdannelse, og den bruker du ikke i en fulltidsstilling?

Og i en overgangsperiode er det da ikke slik at ikke barnets bestemor (din mor) ville si 'Nei. Dere får ikke bo hos meg', - eller ?

Det er svært mange som i perioden før de får opparbeidet kapital, eller fordi de må flytte og ikke har jobb, - bidrar i foreldrenes husholdning med det beløp de klarer. Foreldre vil det beste for sine barn, og jeg antar din mor er den typen hun også?

[Gjest O.G.]

1 time siden, Sveva skrev:

Jo, du kan det - for en periode, mens du får ordnet deg. Jeg ville heller ha stablet mitt eget liv på beina, enn å bo med en som egentlig ikke bryr seg.

Enig.

[AnonymBruker]

Det er omsorgssvikt å behandle en 10 åring som en baby. Seriøst. Jeg ville lagt inn en bekymringsmelding hos bv. 

Anonymkode: 23d57...006

[Polly Ester]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor jeg ikke har dratt enda? Jeg har ingen steder å dra... Har ikke inntekt nok til å leie bosted, ei heller kapital. Jeg kan ikke ta med meg barnet og flytte inn på pikerommet til mor heller....  Ts

Anonymkode: e2453...29b

Selvfølgelig kan du flytte inn på pikerommet til mor mens du leter etter nytt sted å bo. 

For å få et bedre liv så er det vel verdt det? 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor jeg ikke har dratt enda? Jeg har ingen steder å dra... Har ikke inntekt nok til å leie bosted, ei heller kapital. Jeg kan ikke ta med meg barnet og flytte inn på pikerommet til mor heller....  Ts

Anonymkode: e2453...29b

Jo du kan fint bo hos din mor med barnet. Hva hadde du gjort om mannen din kastet deg ut i morgen? Du hadde funnet en løsning, og gjerne flyttet inn til moren din. Du søker om overgangsstønad, bostøtte og alt det der hos nav og så bor du hos moren din i en periode, sammen med barnet. 

Skjønner ikke at du orker å ha sex med den kvalme fyren engang.. 

Bruk uken på å snakke med din mor, ordne det du føler at trengs å ordne og så pakker du på dagtid på fredag og så reiser dere fredag ettermiddag/kveld. 

Du får det til om du vil. Det finnes alltid en løsning. Selv om det blir vanskelig i en periode så kommer du deg på beina igjen. 

Anonymkode: 3806a...028

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det ble skrevet i affekt.. Men jeg mener det fortsatt! Jeg blir behandlet som luft når ungene er her. Med mindre han må ut av huset alene, eller bare med den ene ungen. Da sier han til ungen(e) at han stikker ut en tur, men *navnet mitt* er jo hjemme. Ja, for barna hans i alderen 10-12 takler ikke å være alene hjemme i noen minutter en gang. Og siden jeg uansett må være hjemme med mitt barn, tar han det for gitt at de kan være hos meg. Aldri noen spørsmål om det er greit. Og det er greit det, vi skal liksom være en familie. Men nåde meg hvis ungene blir irettesatt mens jeg er alene med dem. Det synes IKKE far er greit, fordi jeg er vist for streng når jeg nekter dem godteri klokke 17.00 på en tirsdag etter de har nektet å spise middag.

Nei, du MÅ ikke være hjemme med barnet ditt uansett. Du og barnet ditt kan nemlig stikke ut dere også! Og NEKT å passe barn du ikke kan irettesette! Herregud, du kan da ikke godta sånt dritt!

Flytt hjem på pikerommet, jeg er helt sikker på at barnet ditt (og deg) får det mye bedre jo før du kommer deg ut fra det merkelige hjemmet ditt hvor du blir sjefet rundt av både mann og barn! Så får du stablet deg på bena og sett deg om etter noe nytt til deg og barnet.

Anonymkode: ed383...ca7

[Outlander]

Den 1/3/2016 at 16.32, AnonymBruker skrev:

Jøsses. Foreslår at du drar, for far og stebarn sin skyld. Du høres meget slitsom ut. Men, det kan jo være at du skriver dette i en viss affekt.

Anonymkode: 344c9...55b

Herregud får en skikkelig bitchy kommentar.  Du er sikkert en eks som har blitt forlatt av en mann som gikk til en annen.