angrer du på at du fikk barn?

[AnonymBruker]

20 timer siden, Belsebub skrev:

Hvis noen angrer på at de fikk barn bør de virkelig gå i seg selv og tenke over hva slags menneske de er. (egoistisk svin, men det sa jeg ikke). Har hørt så mye piss fra folk som ikke skal ha barn fordi da vil jo det hindre de i å gjøre så mye, og de vil jo ikke angre på noe når de er 80. Å få barn er det beste som har hendt meg, og ville aldri vært det foruten.

 

......vet akkurat hva disse vil angre på når de er 80.

Herlighet legg deg inn på intensiven, du har seriøst problemer. Resoekter at andre har et annet syn enn deg. Stakkars, du må ha problemer som ikke klarer å se andre enn deg selv eller andres situasjon og problemer. Jeg har selv ett barn, en jeg vil ikke ha fler, da jeg kjenner at ett er nok for meg. Far til barnet fant ut i 8.måned at han ikke ville bli far til barnet allikevel etter mange år sammen. Så da satt jeg der da, høygravid og deprimert med kjempe kjærlighetssorg. Og det har væørt beintøft, med kolikkbarn og hele pakka. Så ja, jeg tenkte flere ganger i den perioden at jeg angra på at jeg fikk barn, for situasjonen var vanskelig, og det var nesten ikke noe søvn. Jeg hadde heller ikke noe hjelp da jeg nesten ikke har familie. Nå er hun 5 år og jeg kunne aldri vært henne foruten, og elsker henne over alt på jord. Men ja, jeg kan skjønne at folk angrer når de står der med et barn som skriker 10-12 timer hver dag i strekk, aldri får sovet noe eller får gått en tur for seg selv. Det er helt menneskelig, og vi trenger ikke sånne folk som deg som er psykisk ustabil til å fortelle andre som er usikre på om det passer dem å få barn, eller de som kjenner på angeren etter eks antall sønløse netter - at de er dårlige mennesker. Voks opp, og respekter andre og sett deg inn i andres situasjon.

Anonymkode: 3b334...a3d

[AnonymBruker]

19 timer siden, Belsebub skrev:

Offf, tråkket jeg deg på tærne?

Så kan du pakke ned herksteknikker som at folk skal føle seg tråkka på fordi dem har bedre menneskesyn og meninger enn deg. Det er så utadert at det er ikke hvert å kommentere en gang. Det e rog blir latterlig å ta i bruk slike hersketeknikker. Du stiller deg selv i et dårlig lys. Jeg er så glad jeg respekterer de som ønsker barn, de som ikke ønsker barn og de som er usikre. Jeg er glad jeg har forståelse for at spedbarn perioden er beintøff og at man kan kjenne på anger i blant når mman går der uten noe særlig søvn på femte dagen. Jeg er glad jeg kan ha forståelse for de som skulle ønske de hadde venta noen år til. Det å angre noen øyeblikk når det står på som verst er helt menneskelig og gjør ikke at folk elsker barna sine noe mindre. Det er lov å føle seg utilstrekkelig og utslitt.

Anonymkode: 3b334...a3d

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke noen skal skaffe seg barn i håp om å ikke bli ensom som gamle. En jeg kjenner som jobber på aldershjem fortalte meg at det var svært mange gamle som aldri fikk besøk av sine barn  .

Anonymkode: 0372a...3e0

[AnonymBruker]

11 timer siden, cheshirecat skrev:

Hva er egentlig poenget med tråden din her ..? Ønsker du at noen skal bekrefte for deg at det er OK for deg å velge å aldri få barn gjennom å skrive at de angrer på at de fikk sine..? Ærlig talt; viss du ikke vil ha barn - ikke få dem.. Simple as that... Jeg har ingen ønsker om å skaffe meg en gård. Starter ikke en tråd for å høre om de med gårdsbruk angrer på det, for å bekrefte at planen min er riktig for meg... Bare du skal leve ditt liv, gjør det som er riktig for deg. 

Og hva er problemet med å diskutere barn eller ikke barn, og hvordan folk har opplevd omveltningen. Det er tøft å oppdra barn, og mange synes overgangen fra å være barnløs til å få sitt første barn er beintøft. Skaff deg litt forståelse, eller la vær å belære tråden...

Anonymkode: 3b334...a3d

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste foreldre kjenner på en utilstrekkelighet i perioder, noen kanskje mer enn andre. Å ha perioder hvor man føler mindre for barnet enn man "burde" tror jeg også er normalt, jeg hadde det iallefall sånn når mitt barn var nyfødt. Å være forberedt på dette kan nok være lurt. En trøst til TS kan kanskje være at det er lettere for foreldre å søke hjelp nå enn det var for 30 år siden - og får man hjelp til å bearbeide vonde/vanskelige følelser/situasjoner er det mye mindre sjanse for at du ender opp som moren din.

Jeg var selv skeptisk til å få barn fordi jeg var redd for å gjøre samme feil som min mor. Hun fikk nok i likhet med din mor barn alt for tidlig. Det, kombinert med at det ikke var vanlig å søke hjelp for psykiske problemer, gjorde at hun ikke egnet seg så godt som mamma. Jeg ventet til jeg var over 30 med å få barn, og selv om jeg langt i fra er perfekt, så vet jeg iallefall at jeg ikke kommer til å svikte på samme måte. I tillegg har jeg kommet over de verste "startvanskene" og trives nå utrolig godt med familielivet. Selv om det er slitsomt

Anonymkode: b961a...9f2

[AnonymBruker]

Nei. Det er store utfordringer med å ha barn. Serlig når man er alene om det, som jeg er. Men gleden over å få være mamma til sønnen min overveier absolutt tyngre enn utfordringene og at det til tider er utmattende slitsomt. Så nei, jeg angrer ikke. 

Anonymkode: 25b46...540

[AnonymBruker]

mye mulig at det er mer hjelp å få nå ja. Men dersom man får barn bør det jo være fordi man inderlig har lyst på et, og ikke fordi "jaja, men om det nå går galt så er det jo offentlig støtteapparat her til å avlaste"

Jeg og mannen har også flere hunder.
Det å få valp i hus er alltid noe jeg har gledet meg til, og jeg har lett etter oppdrettere, og fulgt med på kull fra verden over for å finne "min valp", gledet meg mens de var små og vokste opp- og virkelig sett frem til å få de i hus.
jeg har selv planer om å få kull på en av mine hunder, og dette er noe jeg -Gleder- meg til. den lykkefølelsen jeg får når jeg tenker fremover i tid på hundeoppdrett, og det som har med det å gjøre,...

burde jeg ikke fått en slik,...eller i alle fall tilnærmet lignende følelse når det er snakk om å muligens få barn selv?
 

 

 

Anonymkode: e59e6...bf8