angrer du på at du fikk barn?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har vært gift i noen år nå, og vært sammen i over 12 år.
Vi har det veldig fint, og liker hverdagen slik som den er. 

Ingen av oss har spesielt lyst på barn (slik som mange som aktivt prøver å få barn har)
Vi snakker om det å få barn, og om dette er noe vi vil. Jeg har veldig lite lyst på spedbarn,...veldig veldig lite lyst på spedbarn, men ser for meg at det kan bli stas når ungen er litt større.
gubben tenker likt som meg.

den eneste grunnen per i dag til at vi kanskje vil ha barn, er fordi vi er "redde" for at vi kan komme til å angre på at vi ikke fikk barn når det er blitt forent.
Dersom jeg hadde blitt gravid ved et uhell, tror jeg ikke vi hadde tatt abort, men vi har heller ikke noe ønske om å aktivt forsøke å få en familieforøkelse.

Er det noen der ute som i utgangspunktet var fornøyde med livet uten barn, men som fikk barn og angret på det?
skriv gjerne anononymt om det gjør det lettere å komme med helt ærlige tanker om temaet.
 

Anonymkode: e59e6...bf8

[AnonymBruker]

trådstarter her:
for å vri spm. litt-
dersom du fikk gå tilbake i tid, ville du fremdeles ha valgt den avgjørelsen du tok om å få/ eller ikke få barn?

Anonymkode: e59e6...bf8

[Belsebub]

Hvis noen angrer på at de fikk barn bør de virkelig gå i seg selv og tenke over hva slags menneske de er. (egoistisk svin, men det sa jeg ikke). Har hørt så mye piss fra folk som ikke skal ha barn fordi da vil jo det hindre de i å gjøre så mye, og de vil jo ikke angre på noe når de er 80. Å få barn er det beste som har hendt meg, og ville aldri vært det foruten.

 

......vet akkurat hva disse vil angre på når de er 80.

Endret 2. januar 2016 av Belsebub
tilføye mer

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Belsebub skrev:

Hvis noen angrer på at de fikk barn bør de virkelig gå i seg selv og tenke over hva slags menneske de er. (egoistisk svin, men det sa jeg ikke). Har hørt så mye piss fra folk som ikke skal ha barn fordi da vil jo det hindre de i å gjøre så mye, og de vil jo ikke angre på noe når de er 80.

 

......vet akkurat hva disse vil angre på når de er 80.

Herregud.

Hvorfor kan du ikke bare respektere at noen mennesker har mye annet de vil bruke tid og penger på? Mange mennesker innser også sin egen begrensning som omsorgsperson, all ære til disse for det. 

Å få barn eller ikke handler ikke bare om hva man vil. Det handler om mange andre ting enn ønsket.

Anonymkode: 47500...e1d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Belsebub skrev:

Hvis noen angrer på at de fikk barn bør de virkelig gå i seg selv og tenke over hva slags menneske de er. (egoistisk svin, men det sa jeg ikke). Har hørt så mye piss fra folk som ikke skal ha barn fordi da vil jo det hindre de i å gjøre så mye, og de vil jo ikke angre på noe når de er 80. Å få barn er det beste som har hendt meg, og ville aldri vært det foruten.

 

......vet akkurat hva disse vil angre på når de er 80.

synes nå kanskje folk som får barn er mer egoistisk jeg. er det ikke mange unger der ute som trenger foster- og/ eller adopsjonshjem.

du sier barn er det beste som har hendt deg, men du ønsket kanskje barn i utganspunktet?
det er ikke alle som, av forskjellige grunner, ønsker barn. 
 

Anonymkode: e59e6...bf8

[Rotemor]

Jeg synes spedbarnstiden var ganske kjedelig. Men årene etter har barna gitt mye glede.

Det er vanskelig å vite hvordan livet hadde vært uten barn; det ville vel vært noen fordeler av og til, kanskje...

Som voksen med store barn så tror jeg livet ville vært kjedelig og kanskje mer ensomt uten barna. 

Jeg kjenner flere uten barn som har opplevd mye mer av andre ting enn meg uten at jeg ville byttet.

 

[Furstina]

Ångrar gör jag inte, men bland undrar jag hur livet blivit m vi inte hade barn. För barn tar tid och massor av energi. Speciellt från förhållandet. Sömnbrist i olika perioder, läxor och skolbekymmer, trotsålder och kompisproblem... Allt sånt tar energi, men det ger också massor med glädje och energi.

att få barn är ingen garanti att de kommer vara där för dig när du blir gammal, kanske blir du mer ensam för barnen tagit mer tid än vänner? Kanske blir det precis tvärt om att livet bjuder på fler vänner ch andra sociala sammanhang.

[AnonymBruker]

Første året var ganske kjipt, slitsomt og kavete. Men etter det har det vært helt fantastisk. Vi var akkurat slik du sier: ikke lyst på barn der og da, men redd for å angre...og vips skjedde et lite, naturstridig mirakel

vi var helt enige om å bare få ett barn. Men her ligger lillesøster i sofaen ved siden av meg  gruer meg litt til dette første året, men vet at det blir så meningsfullt og berikende etter det at jeg ikke nøler et eneste sekund med å si at det ikke bare er verdt det, det er det beste som har hendt meg <3

Anonymkode: 64573...0fa

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok valgt annerledes ja. Jeg har alltid ønsket barn, men jeg ser at jeg burde ha ventet en god del år til.

Anonymkode: d3eb1...a5d

[Belsebub]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud.

Hvorfor kan du ikke bare respektere at noen mennesker har mye annet de vil bruke tid og penger på? Mange mennesker innser også sin egen begrensning som omsorgsperson, all ære til disse for det. 

Å få barn eller ikke handler ikke bare om hva man vil. Det handler om mange andre ting enn ønsket.

Anonymkode: 47500...e1d

Offf, tråkket jeg deg på tærne?

[AnonymBruker]

Om jeg kunne gå tilbake i tid ville jeg uansett aldri valgt bort barna mine. De og mannen min er det viktigste og mest verdifulle jeg har i livet, så kan ikke si jeg angrer på den måten. Men det skal sies at jeg av og til er veldig lei av dem, og de er sikkert lei av meg og!

Det og være mor er en krevende ting, og i blandt kunne jeg virkelig trenge et "barnefritt" avlukk i huset hvor jeg slapp å ta stilling til alt som har med oppdragelse, megling, forklaring og planlegging og gjøre. 

Heldigvis har vi besteforeldre i nærheten som låner de på overnattingsbesøk og slikt i blandt, og selv om det er nydelig med en pause så er det alltid godt å få småtrollene tilbake <3  

Anonymkode: 67434...a04

[Schadenfreude]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Første året var ganske kjipt, slitsomt og kavete. Men etter det har det vært helt fantastisk. Vi var akkurat slik du sier: ikke lyst på barn der og da, men redd for å angre...og vips skjedde et lite, naturstridig mirakel

vi var helt enige om å bare få ett barn. Men her ligger lillesøster i sofaen ved siden av meg  gruer meg litt til dette første året, men vet at det blir så meningsfullt og berikende etter det at jeg ikke nøler et eneste sekund med å si at det ikke bare er verdt det, det er det beste som har hendt meg <3

Anonymkode: 64573...0fa

Dette kunne vært meg som skrev. Med neste baby var vi også mer rutinerte, så spedbarnstiden har vært enklere. Faktisk såpass at jeg kunne tenkt meg en til... 

Altså, jeg har gått fra IKKE lyst til å nå ha to. Noen ganger, når de er rabiate bavianer i koffeinrus, ønsker jeg meg tilbake til litt roligere tider, men det går vanligvis fort over. Jeg ville ikke ha byttet for alle pengene i hele verden.

[AnonymBruker]

Jeg var også veldig fornøyd med tilværelsen som den var før vi fikk barn. Samtidig kjente vi begge på et ønske om å ha nær familie når vi blir godt voksne, så vi bestemte oss for å prøve og jeg ble gravid på første forsøk. Hele veien så gledet jeg meg til babytiden, men grudde meg til han eller hun ble litt eldre. Så for meg masse styr med ytterklær, sure og kalde ettermiddager på lekeplassen, kjedelige foreldremøter osv. Når han endelig kom ble det egentlig motsatt av hva jeg hadde trodd: jeg syntes babytiden var vanskelig og slitsom, og jeg syntes det var vanskelig å bli kjent med denne fremmede ungen. Men nå, når han er snart to år, er det helt supert. Det er som forutsett mye søle i yttergangen, kalde ettermiddager på lekeplassen, barne-TV som går meg på nervene, masse klesvask og mere til, men det spiller ingen rolle. For sønnen min er så fantastisk kul og skjønn og morsom  

Det er mye jeg savner fra livet uten barn, som søvn og egentid, men jeg hadde valgt akkurat det samme om igjen. Det er jo ikke som at vi har gitt opp disse tingene for alltid, det må bare vente noen år  

Anonymkode: b961a...9f2

[AnonymBruker]

2 timer siden, Belsebub skrev:

Offf, tråkket jeg deg på tærne?

Nei, jeg oppfattet deg kun som unødvendig frekk og helt på jordet med den kommentaren din.

Anonymkode: 47500...e1d

[AnonymBruker]

3 timer siden, Belsebub skrev:

Hvis noen angrer på at de fikk barn bør de virkelig gå i seg selv og tenke over hva slags menneske de er. (egoistisk svin, men det sa jeg ikke). Har hørt så mye piss fra folk som ikke skal ha barn fordi da vil jo det hindre de i å gjøre så mye, og de vil jo ikke angre på noe når de er 80. Å få barn er det beste som har hendt meg, og ville aldri vært det foruten.

 

......vet akkurat hva disse vil angre på når de er 80.

Å få barn er vel heller det mest egoistiske du kan gjøre

Anonymkode: a4f09...36b

[EvaLena]

Jeg har aldri angret ett eneste sekund og ville valgt det samme om igjen hvis det var mulig.

Du kommer til å elske barnet ditt enda mer enn mann din.

Prøv, så ser du for første gang hva skikkelig ekte kjærlighet er 😊

[AnonymBruker]

Livet mitt var ganske likt som slIK du beskriver TS, og jeg var usikker på om jeg var klar for å gi slipp på det. Jeg hadde heller ingen erfaring med babyer og småbarn, og likte ikke barn spesielt godt. Men klisjeen som gjentas til det uendelige om at det blir anderledes med egne barn er sann. Det ER virkelig anderledes med egne barn. Jeg stortrives som mamma, og har gjort det helt siden poden ble født. Klart det er driiiit slitsomt til tider, men det er så til de grader verdt det. For min del er livet mitt mye rikere nå, og de tingene jeg har forsaket ved å få barn fremstår som overfladiske og uviktige for meg nå.

Angrer ikke, og har aldri gjort det.

Anonymkode: a6e7a...d48

[AnonymBruker]

9 minutter siden, EvaLena skrev:

Prøv, så ser du for første gang hva skikkelig ekte kjærlighet er 😊

Eller la være og opplev andre ting.

Anonymkode: 47500...e1d

[AnonymBruker]

Er egentlig alt for mange mennesker på denne planeten, er egoistisk å få barn spør du meg.

Anonymkode: 3a9f8...ed8

[AnonymBruker]

3 timer siden, Belsebub skrev:

Hvis noen angrer på at de fikk barn bør de virkelig gå i seg selv og tenke over hva slags menneske de er. (egoistisk svin, men det sa jeg ikke). Har hørt så mye piss fra folk som ikke skal ha barn fordi da vil jo det hindre de i å gjøre så mye, og de vil jo ikke angre på noe når de er 80. Å få barn er det beste som har hendt meg, og ville aldri vært det foruten.

 

......vet akkurat hva disse vil angre på når de er 80.

Jeg har to gutter med autisme. Prøv og lev en eneste dag i mine sko og kall meg et egoistisk svin,  fordi jeg angrer på at jeg fikk barn. I dare you!

 

til TS, ja jeg angrer. Man vet aldri hvilke barn man får.  Det var ikke slik jeg så for meg livet mitt. 

Anonymkode: bd672...6ba