Reflektert mann

[KapteinJ]

Den 2.1.2016 at 17.52, AnonymBruker skrev:

Å være reflektert og ha en over gjennomsnittelig IQ er ikke noe som akkurat gjør at du har draget på kvinnfolk.

Som regel er det dem som scorer minst på disse som er dem som har mest draget. Da det ofte skaper en personlighet og attferd som er uberegenlig, eventyraktig som tiltrekker kvinnfolk som fluer. 

Men sånn på papiret her inne så vil nok alle si at det er en bra egenskap. I praksis ute i den virkelige verden - not soo much. 

Anonymkode: 08771...79a

Dette må være bokstavelig talt det dummeste har lest i dag, det er ikke alle som bryr seg så mye om en potensiell partners iq, men en intelligent mann vil alltid ha en fordel fordi han er flinkere til å snakke. Om du snakker om de som har aller mest draget er de jo de som faktisk kan være litt manipulative osv (sier ikke at dette er bra, men det er et faktum) og det krever faktisk en hvis intelligens.

[Teethgrinding]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Mange ser nok det positive i en reflektert, oppegående person, mens selvskryt og navlebeskuelse er turn off.

Anonymkode: 43fee...442

Nå har det seg slik at det å være innadvendt og egosentrisk i sitt analytiske blikk er det nøyaktig motsatte av å være reflektert. 

Det trengs en opprydding i hva vi her egentlig mener med "reflektert". Jeg tror mange har en tendens til å tilskrive begrepet alt fra livserfaring, raushet, altruisme og egalitet, til intelligens, utdanning, kunnskapsnivå og nysgjerrighet på liv og samfunn. For meg betyr refleksjon evnen til å analysere på større nivå og trekke logiske slutninger over større sammenhenger. Hverken mer eller mindre. Kort fortalt autonom og kritisk tenkning, og evnen til å dekonstruere verden. Ta ting fra hverandre og avsløre det for hva det egentlig er. En reflektert person er aldri fristilt fra sitt subjektive perspektiv og ego. Man er antakeligvis aldri så rasjonell og objektiv som man skulle håpe på. Likevel, det er noe finurlig og elegant over å være nettopp så logisk, rasjonell og objektiv som overhodet mulig i sine analyser (refleksjoner). Hvis man møter noen som skryter av seg selv og sitt intellekt har man ikke egentlig en sosialt intelligent dialog gående. Det er likevel fullt mulig å være svært reflektert i en monolog. Man må her reflektere over hva man egentlig mener når man snakker om "reflektert".

[WubWub]

17 minutter siden, KapteinJ skrev:

Dette må være bokstavelig talt det dummeste har lest i dag, det er ikke alle som bryr seg så mye om en potensiell partners iq, men en intelligent mann vil alltid ha en fordel fordi han er flinkere til å snakke. Om du snakker om de som har aller mest draget er de jo de som faktisk kan være litt manipulative osv (sier ikke at dette er bra, men det er et faktum) og det krever faktisk en hvis intelligens.

Du tenker på lingvistisk intelligens her. Til tross for at språklig intelligens er endel av hele IQ pakken så kan man fint være intelligent og reflektert uten å ha de helt store taleevnene , ordforrådet eller den sosiale kompetansen til å føre en oppegående samtale.

Det med forbehold om man at man utmerker seg positivt på andre måter. Du trenger ikke ha lingvistisk intelligens for å løse harde matematiske problemstillinger, du trenger ikke lingvistisk intelligens for å ha bra korttids og langtids hukommelse, du trenger ikke lingvistisk intelligens for å tenke logisk og analytisk. du trenger ikke ha lingvistisk intelligens for å ha nok hjernekraft til å prosessere og behandle informasjon raskere og på et dypere plan enn undermålere og gjennomsnittlige mennesker.

For å sette det på spissen - Du kan meget vel være en dåre av rang til tross for at du er flink til å prate eller flink med språk om det skorter på alle de andre essensielle områdene. 

Og omvendt : Du kan meget vel være den neste Einstein til tross for at du ikke evner formulere en eneste sosialt intelligent setning. 

Det er faktisk mange genier i menneskets historie som har vært hele katastrofalt elendige på lingvistisk intelligens (samt sosial intelligens).

Jeg og flere andre mener at Mensa testen ikke er et brukbart verktøy for å skape seg et helhetlig bilde av et menneskets IQ siden den bare tester logisk forståelse. Men det er så mye mer til intelligens enn logikk. Om man skal få et korrekt bilde av et menneskets mentale kapasiteter må man teste mer enn bare logikk. Som f.eks minne kapasitet, hvilken frekvens hjernen opererer på , hvor raskt man prosesserer informasjon, refleksjons evne, lingvistiske ferdigheter, matematikk, hvor raskt man lærer,   fokus og konsentrasjon. 

Dette er bare noen av de kognitive funksjonene jeg kommer på som jeg mener man må teste for å skape seg et mer korrekt bilde av et menneskets IQ enn en Mensa test. 

Uansett for å oppsummere hovedbudskapet mitt : Jeg er sterkt uenig i påstanden din om at intelligente mennesker er flinkere til å snakke enn mennesker med lavere intelligens. Taleevner kan man lære seg nesten uavhengig av hvor høy IQ man har (såfremt det ikke bikker under 80 IQ). En intelligent vil selvfølgelig greie lære seg dette raskere enn en ikke-intelligent men hva om den intelligente ikke har behov for å lære seg dette og derfor bruker tiden på noe annet mens en som er lavt-intelligent bruker år og dag på å vise mye av sin tid til å bli flink til å prate for seg i forsamlinger. 

Det er verdt å tenke på at mennesker generelt bare gidder lære seg det de interesserer seg for og de vil vie mye av sin tid på det feltet de liker. Derfor er genier ofte veldig ensporede mennesker som er uhyre intelligent på et område men helt bak mål på alle andre felter. Men disse menneskene har muligheten til å også bli kunnskapsrike og kloke på andre områder om de bestemmer seg for å studere nye emner som vekker spenning.

Intelligens handler først og fremst om hvor raskt du lærer og ikke hva du har bestemt det for å lære.

 

[WubWub]

Ser det forrige innlegget mitt ble noe vel langt så skal korte det ned til hovedbuskapet :

Hypotetisk situasjon :

En med 160 IQ kan lære seg et nytt språk på 1 år. 

En med 100 IQ kan lære seg et nytt språk på 3 år. 

Den med 100 IQ vier 9 år til å studere språk og han har lært fransk, spank og tysk på disse årene.

Han eller hun med 160 IQ bryr seg ikke om språk og vier heller sin tid til matematikk - i kraft av sitt arbeid håver denne høyt intelligente damen eller herren inn flere nobelspriser i fysikk men han har liten språkforståelse å kommer til kort i sosiale lag til tross for overlegen intelligens. Det eneste språket han bryr seg om er tall - hadde han dog brukt 9 år på å lære seg nye språk ville vedkommende kunne skiltet med å ha lært seg 9 istedenfor bare 3.

Nå mener jeg selvfølgelig ikke at man skal ta det bokstavelig at jeg vet hvor lang tid noen med 100 eller 160 iq å lære seg et språk for her finnes det flere variabler man må ta høyde for så ikke ta tallene altfor bokstavelig. Poenget er at man trenger ikke høy generell IQ for å ha store lingvistiske kunnskaper.

Endret 4. januar 2016 av WubWub

[AnonymBruker]

Min erfaring er at kvinner ser på menn som gjør en god formulering av kvinnens egen mening, som reflekterte. Det virker på meg, som om kvinner liker dette.

En god regel er å aldri diskutere et tema man er uenig om, med en kvinne som man liker.

Anonymkode: cd3b6...30a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at kvinner ser på menn som gjør en god formulering av kvinnens egen mening, som reflekterte. Det virker på meg, som om kvinner liker dette.

En god regel er å aldri diskutere et tema man er uenig om, med en kvinne som man liker.

Anonymkode: cd3b6...30a

Enig, vil si det er en "kvinneting". Blant kompisene mine kan jeg i mye større grad være uenig og likevel virke reflektert enn blant kvinner. 

Anonymkode: 6ff1a...af4

[Gjest PseudonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En god regel er å aldri diskutere et tema man er uenig om, med en kvinne som man liker.

Anonymkode: cd3b6...30a

Hehe, og hvordan skal man vite på forhånd at man velger et tema der man er enige?  Nettopp, det kan være vanskelig å vite når man ikke kjenner hverandre, og før eller siden så havner man på hver sin side i en sak. Havner jeg i en diskusjon med ei dame om et tema der vi er uenige om noe, så står jeg selvfølgelig for det jeg mener med mindre jeg faktisk i løpet av diskusjonen finner ut at jeg tar feil (og det skjer jo av og til). Det å jatte med når man egentlig mener noe annet for å "please" ei dame viser ikke mye ryggrad, og det tror jeg ei dame kan plukke opp ganske fort (og reagerer negativt på det). Så lenge man unngår å være påståelig og konfronterende, og prøver å se ting fra den andres side og vis forståelse for andres mening, så ser jeg overhodet ikke problemet med å mene noe annet. Det gjelder forøvrig i de fleste situasjoner der man diskuterer med andre, ikke bare i en dating-kontekst. 

Istedet for å anbefale andre å aldri diskutere et tema man er uenige om, så vil jeg heller anbefale at man styrer unna veldig polariserende temaer som fort kan generere mye følelser og engasjement. For er man uenig om sånne ting så kan det hende samtalen ikke går så bra Politikk er eksempel. Diskusjon rundt religion og livssyn som for eksempel abort styrer jeg i stor grad også unna tidlig i en "bli-kjent-prosess". Og ja, jo mindre uenig man er, jo bedre er det selvfølgelig, men er man uenige om noe så får man være uenige da. 

Endret 5. januar 2016 av PseudonymBruker

[KapteinJ]

På 4.1.2016 den 2.36, WubWub skrev:

Du tenker på lingvistisk intelligens her. Til tross for at språklig intelligens er endel av hele IQ pakken så kan man fint være intelligent og reflektert uten å ha de helt store taleevnene , ordforrådet eller den sosiale kompetansen til å føre en oppegående samtale.

Det med forbehold om man at man utmerker seg positivt på andre måter. Du trenger ikke ha lingvistisk intelligens for å løse harde matematiske problemstillinger, du trenger ikke lingvistisk intelligens for å ha bra korttids og langtids hukommelse, du trenger ikke lingvistisk intelligens for å tenke logisk og analytisk. du trenger ikke ha lingvistisk intelligens for å ha nok hjernekraft til å prosessere og behandle informasjon raskere og på et dypere plan enn undermålere og gjennomsnittlige mennesker.

For å sette det på spissen - Du kan meget vel være en dåre av rang til tross for at du er flink til å prate eller flink med språk om det skorter på alle de andre essensielle områdene. 

Og omvendt : Du kan meget vel være den neste Einstein til tross for at du ikke evner formulere en eneste sosialt intelligent setning. 

Det er faktisk mange genier i menneskets historie som har vært hele katastrofalt elendige på lingvistisk intelligens (samt sosial intelligens).

Jeg og flere andre mener at Mensa testen ikke er et brukbart verktøy for å skape seg et helhetlig bilde av et menneskets IQ siden den bare tester logisk forståelse. Men det er så mye mer til intelligens enn logikk. Om man skal få et korrekt bilde av et menneskets mentale kapasiteter må man teste mer enn bare logikk. Som f.eks minne kapasitet, hvilken frekvens hjernen opererer på , hvor raskt man prosesserer informasjon, refleksjons evne, lingvistiske ferdigheter, matematikk, hvor raskt man lærer,   fokus og konsentrasjon. 

Dette er bare noen av de kognitive funksjonene jeg kommer på som jeg mener man må teste for å skape seg et mer korrekt bilde av et menneskets IQ enn en Mensa test. 

Uansett for å oppsummere hovedbudskapet mitt : Jeg er sterkt uenig i påstanden din om at intelligente mennesker er flinkere til å snakke enn mennesker med lavere intelligens. Taleevner kan man lære seg nesten uavhengig av hvor høy IQ man har (såfremt det ikke bikker under 80 IQ). En intelligent vil selvfølgelig greie lære seg dette raskere enn en ikke-intelligent men hva om den intelligente ikke har behov for å lære seg dette og derfor bruker tiden på noe annet mens en som er lavt-intelligent bruker år og dag på å vise mye av sin tid til å bli flink til å prate for seg i forsamlinger. 

Det er verdt å tenke på at mennesker generelt bare gidder lære seg det de interesserer seg for og de vil vie mye av sin tid på det feltet de liker. Derfor er genier ofte veldig ensporede mennesker som er uhyre intelligent på et område men helt bak mål på alle andre felter. Men disse menneskene har muligheten til å også bli kunnskapsrike og kloke på andre områder om de bestemmer seg for å studere nye emner som vekker spenning.

Intelligens handler først og fremst om hvor raskt du lærer og ikke hva du har bestemt det for å lære.

 

Jeg vil faktisk si meg uenig med mye av det du sier her, her jeg studerer (Mastergrad i nanoteknologi - Siv.ing ntnu) er det få intelligente som ikke har en viss taleevne. Det skal sies at ikke alle har den beste sosiale intelligensen (som regel målt i empatisk og emosjonell intelligens som er veldig likt), men antallet veldig intelligente som ikke er relativt begavet innen alle tradisjonelle intelligenstrekk er få. At ordforrådet, hukommelse og taleevne overgår med god margin det du møter utenfor intellektuelle kretser. Du har rett dog i det at noen er veldig fokuserte, men det betyr ikke at de ikke stort sett knuser nesten alle andre i almenkunnskap, og du har selvfølgelig rett i at læringsevne er en av de enkleste måtene å observere intelligens på.

Endret 26. mai 2019 av KapteinJ

[AnonymBruker]

6 timer siden, PseudonymBruker skrev:

Hehe, og hvordan skal man vite på forhånd at man velger et tema der man er enige?  Nettopp, det kan være vanskelig å vite når man ikke kjenner hverandre, og før eller siden så havner man på hver sin side i en sak. Havner jeg i en diskusjon med ei dame om et tema der vi er uenige om noe, så står jeg selvfølgelig for det jeg mener med mindre jeg faktisk i løpet av diskusjonen finner ut at jeg tar feil (og det skjer jo av og til). Det å jatte med når man egentlig mener noe annet for å "please" ei dame viser ikke mye ryggrad, og det tror jeg ei dame kan plukke opp ganske fort (og reagerer negativt på det). Så lenge man unngår å være påståelig og konfronterende, og prøver å se ting fra den andres side og vis forståelse for andres mening, så ser jeg overhodet ikke problemet med å mene noe annet. Det gjelder forøvrig i de fleste situasjoner der man diskuterer med andre, ikke bare i en dating-kontekst. 

Istedet for å anbefale andre å aldri diskutere et tema man er uenige om, så vil jeg heller anbefale at man styrer unna veldig polariserende temaer som fort kan generere mye følelser og engasjement. For er man uenig om sånne ting så kan det hende samtalen ikke går så bra Politikk er eksempel. Diskusjon rundt religion og livssyn som for eksempel abort styrer jeg i stor grad også unna tidlig i en "bli-kjent-prosess". Og ja, jo mindre uenig man er, jo bedre er det selvfølgelig, men er man uenige om noe så får man være uenige da. 

Dårlig ordvalg fra min side. Ikke passer bedre enn aldri.

Det er sjelden jeg velger ut et tema på forhånd ("Hei, Damenavn. Vi skal snakke om religion!") . Forsøker å gjøre observasjoner underveis om hva som vil være polariserende temaer for "oss to".

Jeg mener ikke at man skal "jatte" med dersom en mener noe annet, men at det er mer konstruktivt å føre diskusjonen inn på et annet spor om man opplever at motparten er av helt motsatt oppfatning. Min erfaring tilsier at det gjelder i større grad med kvinner enn med menn. 

Dersom jeg diskuterer et tema med en jente der vi er uenige, trår jeg ofte mer forsiktig enn om jeg er uenig med en mann. I diskusjoner med menn, føler jeg at man kan starte med steilere fronter, og likevel ha en konstruktiv dialog. Med kvinner opplever jeg at "gode poenger" går ut av vinduet dersom en har tråkket litt feil i starten.

Anonymkode: cd3b6...30a

[Gjest Lady Mondegreen]

Den Saturday, January 02, 2016 at 18.18, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig. Et must at en partner for meg har den egenskapen.  Dype og reflekterte samtaler av og til er veldig givende.

MEN jeg møtte et ekstremtilfelle en gang som bare ble totalt over the top, det gikk ikke en eneste samtale uten at han skulle komme med filosofiske sitater eller referanser.
"Vil du ha et eple?" "Oh ja et eple, det er faktisk satt sammen av to frø hvor det ene frøet er hannkjønn og det andre hunnkjønn, Carl Jung sammenlignet balansen i universet til disse eplefrøene så egentlig kan man si at dette eplet er hele universets balanse og vet du hva balanse heter på gresk? Det heter (insert ord her) så da vet du det".
Og akuratt det er faktisk et "mildt" ekstempel, som kan være stilig i en ellers filosofisk samtale, men når det blir sånn HELE tiden så blir det for mye. Han ble for meg raskt en som bare skulle hevde seg og vise at han hadde studert på universitetet med vannpipe og fjærpennen sin=turn off.

Anonymkode: 0cd35...aba

Knis, jeg fikk litt lyst på ham! 

[AnonymBruker]

Den 5.1.2016 at 1.06, AnonymBruker skrev:

Enig, vil si det er en "kvinneting". Blant kompisene mine kan jeg i mye større grad være uenig og likevel virke reflektert enn blant kvinner. 

Anonymkode: 6ff1a...af4

Virke reflektert?

Anonymkode: 98dc3...f9d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Virke reflektert?

Anonymkode: 98dc3...f9d

Hei, han mener at han er mer reflektert blant kompiser enn kvinner

Anonymkode: 2e210...e04