Når barnet ikke vil til samvær, og far gir blaffen.

[Gjest NewLife]

Gutten vår som er 11 år nekter å gå til sin far, har en muntlig avtale med faren om at gutten kan selv velge om han drar på samvær eller ikke. Sønnen vår har nå ytret et bestemt ønske om at han ikke vil til faren sin igjen, her er det en nesten to års bakgrunnshistorie blir litt langt om jeg skal skrive alle detaljene. Jeg forstår at gutten ikke har lyst til å gå til samvær der han ikke blir behandlet bra, han er svært sint på sin far og etter min mening med god grunn. De siste 3 månedene så har gutten vært der 1 natt, var villig til å gi faren en sjanse til å bevise at alt hadde endret seg. Etter det så trodde jeg at ting ville løse seg men neste gang han skulle så satt han seg i bilen til faren sin og ba om å bli kjørt hjem til meg isteden, faren var ikke helt enig og gutten stod på sitt. Det endte meg at faren ropte Hold Kjeft til sønnen sin da han stod fast på sitt og sa i ett at han ville hjem til meg isteden, da prøvde gutten å gå ut av bilen men faren dro han hardt i armen inn igjen. Faren ga seg til slutt når han så det ikke nyttet og etter det så har gutten helt nektet å dra, sier han ikke vil dra ditt mer. 

I begynnelsen så prøvde jeg alt, oppmuntre, be han om å gi faren en sjanse til å endre seg, snakket endel med far og prøvde gi råd til hvordan han kunne snu situasjonen hjemme hos seg, flere turer til familievernkontoret men nå har gutten låst seg helt og far gjør ikke akkurat alt han kan for å snu situasjonen. Ingen kontakt i jula eller nyttår, kom og hentet søsteren som fortsatt ville gå til samvær og benytter ikke anledningen til å snakke med sin sønn, ikke engang et "hei". Ikke engang når han leverte søsteren. Er i grunn trist over det hele, er jo ikke bra at det har kommet til dette punktet. 

Har spurt gutten om det kun var snakk om samvær i helgene og ikke i ukedagene om det var bedre da, men han er ganske bestemt å ikke gå i det hele tatt. Søsteren hans er eldre og går til samvær som avtalt, så det er ikke snakk om at jeg står i veien for forholdet imellom far og sønn her. Her er det far som har rotet det skikkelig til, og en stemor som har behandlet gutten dårlig slik at han ikke trives der. Søsteren sier at stemor ikke er slik med henne. Aner ikke hvorfor det er slik kanskje fordi gutten er viljesterk og står på sitt om han mener noe er rett, søsteren gir etter og er mer fleksibel.

Etter å ha hørt på gutten klage i nesten to år og far ikke gjort noe for å endre situasjonen, til nå der han blånekter å dra på samvær. Så er jeg kommet til det punkt at jeg kommer til å støtte gutten uansett hva han vil. Men tror han har godt av å snakke med noen om følelsene sine for å kunne bearbeide de og diverse opplevelser. Men hvor skal man henvise seg ? Familievernkontoret ? Barnepsykolog ? Fastlegen ? Aner ikke hvor jeg skal begynne. 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Kontormus]

Jeg syns du gjør rett i å støtte sønnen i sitt syn hvis han absolutt ikke vil til far. Han begynner å nærme seg en alder der tvang ikke fører godt med seg. Vi har hatt en situasjon som ligner, men her ville gutten absolutt ikke snakke med noen utenforstående om problemer som har vært. Men det kan hende din vil, og i så fall har jeg god erfaring fra Familievernkontoret.

[stan]

Siden gutten nå snart er 12 skal han bli hørt i forhold til samvær. 

Barna har rett på samvær med sine foreldre, men det er ikke et krav. 

Støtt gutten og la han slippe. 

[Gjest NewLife]

40 minutter siden, stan skrev:

Siden gutten nå snart er 12 skal han bli hørt i forhold til samvær. 

Barna har rett på samvær med sine foreldre, men det er ikke et krav. 

Støtt gutten og la han slippe. 

Jeg støtter han uansett men tror han trenger å snakke med en fagperson, vil ikke at han skal gå rundt å bære på negative følelser og sinne.  Aner ikke hvor en skal begynne å henvende seg for at han får snakket med noen. Han har sagt endel til meg men tror han ville hatt godt av å snakke med noen andre også. 

[Gjest NewLife]

1 time siden, Kontormus skrev:

Jeg syns du gjør rett i å støtte sønnen i sitt syn hvis han absolutt ikke vil til far. Han begynner å nærme seg en alder der tvang ikke fører godt med seg. Vi har hatt en situasjon som ligner, men her ville gutten absolutt ikke snakke med noen utenforstående om problemer som har vært. Men det kan hende din vil, og i så fall har jeg god erfaring fra Familievernkontoret.

Nå er far enig i at han kan velge å la være å gå til samvær, han vil ikke endre den skriftlige avtalen til null samvær men det er en annen sak. Ikke økonomiske hensikter her, vil at gutten skal ha det bra. Var dere i samtale med barnet hos familievernkontoret pga endre den skriftlige avtalen eller bare for at barnet trengte hjelp med tanker og følelser ? 

[AnonymBruker]

Støtt gutten i hans ønsker. Men han burde pratet med noen andre enn dere (mor og far) om det. 

Anonymkode: c1ae3...6d3

[Gjest NewLife]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Støtt gutten i hans ønsker. Men han burde pratet med noen andre enn dere (mor og far) om det. 

Anonymkode: c1ae3...6d3

Men hvem ? Hvor får han best hjelp ? 

[Kontormus]

41 minutter siden, NewLife skrev:

Nå er far enig i at han kan velge å la være å gå til samvær, han vil ikke endre den skriftlige avtalen til null samvær men det er en annen sak. Ikke økonomiske hensikter her, vil at gutten skal ha det bra. Var dere i samtale med barnet hos familievernkontoret pga endre den skriftlige avtalen eller bare for at barnet trengte hjelp med tanker og følelser ? 

Vi var alle hos FVK. Jeg, far, gutten og hans (halv)søstre og snakket om hvordan vi skulle forholde oss til hverandre. Hans søstre var veldig preget av fars holdninger til meg, noe som satte gutten i en veldig vanskelig situasjon. Han var jo glad i moren sin, som søstrene var i sin egen mor. Dette trengte de å få forklart av en nøytral 3.part. Og det var også snakk om at gutten skulle få tilbud om samtaler hos BUP, men det satte han seg helt imot. Han mente selv at alt det vonde var tilbakelagt, og at han ikke hadde "psykiske problemer" som han sa. Samtalene hos FVK bidro til større forståelse mellom partene, og at alle trakk seg litt unna når det gjaldt og presse sine synspunkter og meninger på hverandre. 

Men far ville ikke endre på den skriftlige avtalen her heller. Nei du, de pengene ville han ikke tape. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, NewLife skrev:

Men hvem ? Hvor får han best hjelp ? 

Jeg tror jeg ville spurt på familievernkontoret, de vet nok hvem som best kan bidra om ikke de kan. De har nok vært borti lignende før.

Anonymkode: c1ae3...6d3

[Peter007]

Dere må finne årsaken. Det virker som det er en eller flere hendelser noen år tilbake. Det er ikke lett å løse opp skjønner jeg. Men det kan være lurt med hjelp utenfra. Det  må være noe som gnager. Men hva er det konkret? 

Endret 2. januar 2016 av Peter007

[AnonymBruker]

Som far selv så hadde jeg aldri klart å være lenge borte fra barnet mitt. Selv ikke om jeg hadde hatet barnet.. Det er helt tydlig at far til barnet deres ikke har den samme følelsesmessige kontakten med barnet som jeg har. Det er ikke normalt å ikke ville se eller ha kontakt med barnet sitt.

Anonymkode: 3178d...60d

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde bestilt en time hos Familievernkontoret (om du tror far vil stille) og bedt i forkant om en time alene der du fikk forklart litt av situasjonen. Jeg har vært gjennom det samme som deg, der far trodde jeg hele tiden motarbeidet han og saboterte samværet. Sannheten var og er at jeg hele veien har oppmuntret til samvær og kontakt, og har forsøkt å forklare min ungdom at kontakt og litt samvær er viktig. Min ungdom ville nemlig ikke ha noe kontakt pga situasjonen i fars hjem. Ut fra det lille du har skrevet kan det virke som om det er det samme. Nå har det gått noen år og min ungdom er like fortvilet over situasjonen og fars manglende vilje til å endre på ting, men de har i det minste litt kontakt. Pr i dag skjønner min ungdom hvorfor ting har blitt slik, og om ikke akkurat har liker situasjonen, så aksepteres den. Min ungdom ville feks ikke dit for å ønske god jul, men etter å ha diskutert dette, ble det likevel et julebesøk, tror at dette gjorde godt. 

Nå vet ikke jeg hvordan din sønn har det, men om det er stor forskjellsbehandling av både far og stemor, så vet jeg at dette er sårt og gjør vondt, holdning er også avgjørende. Antar at også stemor er klar over situasjonen, men her er det jo far som må ta grep, alvorlig store grep også. Har du mulighet til å diskutere med far, så prøv, men er det dødfødt så få hjelp av FVK.

 

lykke til 

Anonymkode: 833f1...9f9

[Eneri]

Familievernkontoret som nevnt, men også skolehelsesøster kan være til god hjelp.

[Rotemor]

3 timer siden, Eneri skrev:

Familievernkontoret som nevnt, men også skolehelsesøster kan være til god hjelp.

Veldig gode forslag.

I min kommune har vi en kultur for å benytte helsesøster til slikt. Man tenker ofte på det som et sted for vaksiner og babyer, men de kan hjelpe med mye

[AnonymBruker]

Vet ikke helt jeg ts.... Tror kanskje du har en fing med i spillet mtp ditt eget ego (misunnelse, sjalusi etc.) Tatt i betraktning at du "velger" å støtte din sønn ene og alene, og ikke din eks mann da dere i sammen, men mest deg ettersom deres sønn bor mest hos deg, kan hjelpe på å bygge en bedre relasjon til far. Jeg tenker at far kanskje har gjort ALT for at din sønn skal ha det bra på samvær og samtidig vie sin oppmerksomhet til søster som jo også er der? Da blir ingenting godt nok, overhodet. Dette er noe DERE foreldre burde klare å ordne opp i. Jeg oppfatter i innlegget ditt at det ikke er stemor som er problemet her, eller?

Anonymkode: b6055...1ee

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke helt jeg ts.... Tror kanskje du har en fing med i spillet mtp ditt eget ego (misunnelse, sjalusi etc.) Tatt i betraktning at du "velger" å støtte din sønn ene og alene, og ikke din eks mann da dere i sammen, men mest deg ettersom deres sønn bor mest hos deg, kan hjelpe på å bygge en bedre relasjon til far. Jeg tenker at far kanskje har gjort ALT for at din sønn skal ha det bra på samvær og samtidig vie sin oppmerksomhet til søster som jo også er der? Da blir ingenting godt nok, overhodet. Dette er noe DERE foreldre burde klare å ordne opp i. Jeg oppfatter i innlegget ditt at det ikke er stemor som er problemet her, eller?

Anonymkode: b6055...1ee

Akkurat det samme tenkte jeg også!

Anonymkode: 19235...2cb

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke helt jeg ts.... Tror kanskje du har en fing med i spillet mtp ditt eget ego (misunnelse, sjalusi etc.) Tatt i betraktning at du "velger" å støtte din sønn ene og alene, og ikke din eks mann da dere i sammen, men mest deg ettersom deres sønn bor mest hos deg, kan hjelpe på å bygge en bedre relasjon til far. Jeg tenker at far kanskje har gjort ALT for at din sønn skal ha det bra på samvær og samtidig vie sin oppmerksomhet til søster som jo også er der? Da blir ingenting godt nok, overhodet. Dette er noe DERE foreldre burde klare å ordne opp i. Jeg oppfatter i innlegget ditt at det ikke er stemor som er problemet her, eller?

Anonymkode: b6055...1ee

TS har gjort alt hun kan, med å oppmuntre sønnen til å gi faren en sjanse- at mannen ikke klarer å ta ansvaret og være den voksne her overfor sønnen kan jo ikke Ts noe for. Hennes første prioritering er sønnen- og nå vil hun også skaffe han hjelp til å bearbeide dette, slik jeg leser HI så har Ts gjort alt hun kan!

 

Anonymkode: c3b5a...f68

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

TS har gjort alt hun kan, med å oppmuntre sønnen til å gi faren en sjanse- at mannen ikke klarer å ta ansvaret og være den voksne her overfor sønnen kan jo ikke Ts noe for. Hennes første prioritering er sønnen- og nå vil hun også skaffe han hjelp til å bearbeide dette, slik jeg leser HI så har Ts gjort alt hun kan!

 

Anonymkode: c3b5a...f68

Vi har bare hørt TS sin versjon og en sak har alltid flere sider. 

Anonymkode: 19235...2cb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har bare hørt TS sin versjon og en sak har alltid flere sider. 

Anonymkode: 19235...2cb

Nettopp! 

Anonymkode: b6055...1ee

[stan]

21 timer siden, NewLife skrev:

Nå er far enig i at han kan velge å la være å gå til samvær, han vil ikke endre den skriftlige avtalen til null samvær men det er en annen sak. Ikke økonomiske hensikter her, vil at gutten skal ha det bra. Var dere i samtale med barnet hos familievernkontoret pga endre den skriftlige avtalen eller bare for at barnet trengte hjelp med tanker og følelser ? 

Den skriftlige avtalen gjelder foreldrene og er ikke bindende for barnet. Når barnet er eldre enn 12 år kan det selv bestemme. 

Man plikter å legge til rette for at avtalen følges, men ikke tvinge.