Jeg hater familien min!!

[HanneAa]

Du har vel kanskje tenkt på at mannen din synes det er ubehagelig å måtte ta opp dette med familien? Kan ikke dere ta en skikkelig prat sammen, som 2 voksne mennesker. Finne en løsning på dette og hvordan dere skal gå frem/gjøre dette. 
Dere kan også gå sammen om å prate med familien? Ta dere en tur dit, eller be de over på besøk. Så kan dere SAMMEN ta det opp med dem. 

Slutt å gjøre "alt" for dem. Klager de over at gavene ikke ble levert, så kan du jo si at " ja, men da må du jo avtale tid. Jeg kan ikke være den som avtaler hele tiden etc.." Ja, du skjønner vel hva jeg vil frem til..

Kanskje det familien trenger er en sterk, rakrygget, tøff dame som kan si fra! Det klarer du ikke om du unngår konfrontasjoner. Livet er av og til ubehagelig   

[AnonymBruker]

Jeg leser det som at du ønsker at alle skal endre seg, og at du bruker for mye energi på å bry deg om at andre skal endre seg.

Om du er den som tar kontakt, som tar initiativ og som maser på å gjøre ting sammen så er det egentlig bare en ting å gjøre: Slutt å gjøre det. Om de da føler noe savn vil du merke det, om ikke så har det ikke noe så si.

Bruk heller energien på andre som gir noe tilbake.

Anonymkode: 15dfc...060

[AnonymBruker]

Ærlig talt TS. Hate er et veldig sterkt ord og for meg virker det rett og slett som du misbruker det. Du virker vanvittig hårsår og som andre her sier så bør du kanskje gå litt i deg selv før du legger andre for hat. 

Anonymkode: b6c9c...df9

[AnonymBruker]

12 timer siden, ♥Missy♥ skrev:

• Hadde du vært venninna mi hadde jeg savnet deg enormt<3

Jeg har også en slik familie. Har søsken, som aldri tar kontakt, den ene er litt slitsom, den andre høres jeg ikke fra, for hun er opptatt av seg og sitt hele tiden, og prioriterer ikke oss, og hun siste er også bare opptatt med sitt..Tantebarnet mitt ser jeg aldri, for han er tenåring og det må jo jeg bare skjønne for han har jo sitt å drive med.

Men jeg velger å leve mitt get liv, klart jeg savner et tettere bånd med de, men av og til fungerer det ikke..heldigvis har jeg en mann jeg kan snakke med ..av og til da.. men han er en enstøing også, men det er det som gjør at han er han.

 

 

Tusen takk, "godt" å høre at vi er flere i samme båt, men alikevel sårt.

 

11 timer siden, Tanuki skrev:

vond situasjon, sender en klem  er mannen din helt tafatt eller bryr han seg bare ikke? han trenger en alvorsprat.

Tusen takk. Mannen er ganske tafatt ja.. Jeg lurer på å gå fra han også og bli "kvitt" alle sammen

 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff da Eneste jeg kan si er at, de hater sikkert deg også. Hvis det er noen trøst

*varme klemmer*

Anonymkode: 2a891...35e

Takk, huff ja, du har sikkert rett. Ikke lett å bli hatet når en virkelig ikke skjønner grunnen.

 

2 timer siden, cheshirecat skrev:

De aller fleste hater hele eller deler av familien sin. Helt normalt.

Hehe, ja du sier noe der, det er noe i det.. Fælt, men sånn er det dessverre. Men savnet er der

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke TS mener søskenbarn men partnerene til hennes egne søsken. Dvs svigerinne og svoger. 

Anonymkode: 0a84b...8e8

Helt korrekt

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man syns det er noe galt med alle andre så tror jeg kanskje man skal se litt på seg selv. Det er som oftest ikke alle de andre det egentlig er noe galt med.....

Anonymkode: 0a84b...8e8

Jeg er faktisk ikke så gæærn så det står nok ikke på meg her. Jeg har prøvd på "alt" faktisk.

Anonymkode: f8237...65e

[AnonymBruker]

2 timer siden, HanneAa skrev:

Du har vel kanskje tenkt på at mannen din synes det er ubehagelig å måtte ta opp dette med familien? Kan ikke dere ta en skikkelig prat sammen, som 2 voksne mennesker. Finne en løsning på dette og hvordan dere skal gå frem/gjøre dette. 
Dere kan også gå sammen om å prate med familien? Ta dere en tur dit, eller be de over på besøk. Så kan dere SAMMEN ta det opp med dem. 

Slutt å gjøre "alt" for dem. Klager de over at gavene ikke ble levert, så kan du jo si at " ja, men da må du jo avtale tid. Jeg kan ikke være den som avtaler hele tiden etc.." Ja, du skjønner vel hva jeg vil frem til..

Kanskje det familien trenger er en sterk, rakrygget, tøff dame som kan si fra! Det klarer du ikke om du unngår konfrontasjoner. Livet er av og til ubehagelig   

takk. Ja jeg må nok bare la dem fare, men er redd for skuffelsen hvis de ikke tar kontakt og savner meg også hvis du skjønner.. Det er vel derfor jeg fortsetter pga da har jeg ihvertfall en viss "kontroll" på følelsene mine. Det å ikke bety noe for andre er vondt sånn er det bare

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ærlig talt TS. Hate er et veldig sterkt ord og for meg virker det rett og slett som du misbruker det. Du virker vanvittig hårsår og som andre her sier så bør du kanskje gå litt i deg selv før du legger andre for hat. 

Anonymkode: b6c9c...df9

hvis du er så heldig at du har et godt forhold til familien din så kan du ikke i det hele tatt forstå hvordan dette føles

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leser det som at du ønsker at alle skal endre seg, og at du bruker for mye energi på å bry deg om at andre skal endre seg.

Om du er den som tar kontakt, som tar initiativ og som maser på å gjøre ting sammen så er det egentlig bare en ting å gjøre: Slutt å gjøre det. Om de da føler noe savn vil du merke det, om ikke så har det ikke noe så si.

Bruk heller energien på andre som gir noe tilbake.

Anonymkode: 15dfc...060

Nei, jeg ser hva du mener, men selvfølgelig har det noe å si.. Hvis ingen savner meg så er jo det utrolig trist og da beviser jo det at jeg ikke betyr en dritt for noen av dem

Anonymkode: f8237...65e

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hvis ingen savner meg så er jo det utrolig trist og da beviser jo det at jeg ikke betyr en dritt for noen av dem

Anonymkode: f8237...65e

Du hater dem og du vil at de skal savne deg? Du høres ikke god ut.

Anonymkode: 7c22c...029

[Gjest Sunflower-Delight]

Hvis du fortsatt trenger noen å prate med innpå her, og har flere perioder der du trenger å ha en utblåsning i hvordan du føler deg, så er du fri til å sende meg privat melding. Jeg har ikke noen ønsker om å dømme deg, vet bare godt hvordan det kan føles. Så vet du at det er åpent for å sende meg privat melding, hvis du føler behov for å ha noen der til å lytte på deg, og å komme med råd eller støtte.