AnonymBruker Skrevet 1. januar 2016 #1 Skrevet 1. januar 2016 Hei, I det siste har jeg hatt store alkoholproblemer ( ifølge alle andre) Jeg ser selvfølgelig at folk syntes det er et problem, men syntes ikke det selv. Greia er at jeg ønsker ikke å leve lenger. Jeg ser rett og slett ikke vitsen med å leve. Ja jeg har folk som er glad i meg. Det er vel den eneste grunnen til at jeg forsatt har en puls. I det siste har jeg drukket veldig mye alkohol og som regel så husker jeg ikke noe dagen etter. For meg er det vel en slags medisin, rømning, en ''utsetter'' på alt som er vanskelig. Vet ikke hvorfor jeg drikker så mye, jeg vet jo at det kan forsterke alle problemene, men drikker jeg nok husker jeg ikke noe av det dagen etterpå, så da gjør det liksom ikke så mye. Det har hendt flere ganger at jeg har drukket så mye for å så kutte meg selv. Problemet er at jeg greier ikke stoppe når jeg drikker, så jeg drikker meg så sørpe udugelig drita at jeg aldri ''lykkes'' med målet. Som er å ta livet mitt. Jeg har endt opp på sykehuset gang etter gang for å bli pumpet. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg kommer inn på sykehuset og hvem som får meg dit. Jeg er nå innlagt på et rus og psykerati opplegg. Men for hver dag som går lengter jeg bare mer og mer etter å dø. Jeg vurderer VELDIG sterkt å gå ut herfra og så ta livet mitt. Men denne gangen uten alkohol så jeg er sikker på at det ikke blir et selvmordforsøk, men et selvmord. Nå som dere vet litt av bakgrunnen lurer jeg på 1 ting; hvordan kan jeg ta livet mitt? Hva er best? Eller hvilken måte er enklest? Og jeg ønsker absolutt ingen sympati. Anonymkode: 7e19c...646
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2016 #2 Skrevet 1. januar 2016 Jeg synes du burde få hjelp med drikking gen og gi livet en sjans for familien din og de som er glad i deg. Når det gjelder hvordan har jeg ikke erfaring eller tips å dele. Anonymkode: ef195...967
jajaduvet Skrevet 1. januar 2016 #3 Skrevet 1. januar 2016 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg synes du burde få hjelp med drikking gen og gi livet en sjans for familien din og de som er glad i deg. Når det gjelder hvordan har jeg ikke erfaring eller tips å dele. Anonymkode: ef195...967 jeg får hjelp med drikkingen, men problemer er forsatt at jeg ønsker ikke å leve. Hva skal jeg leve for? For familien min? Når jeg har kontakt med noen i familien min 1 gang annhver uke. Skal jeg leve for å snakke med et familiemedlem i 1-3 timer i mnd?
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2016 #4 Skrevet 1. januar 2016 Et øyeblikk siden, jajaduvet skrev: jeg får hjelp med drikkingen, men problemer er forsatt at jeg ønsker ikke å leve. Hva skal jeg leve for? For familien min? Når jeg har kontakt med noen i familien min 1 gang annhver uke. Skal jeg leve for å snakke med et familiemedlem i 1-3 timer i mnd? Hva med å leve for deg selv? Anonymkode: 057c0...ca0
Kragebein Skrevet 1. januar 2016 #5 Skrevet 1. januar 2016 Jeg må dessverre stenge tråden din ettersom det ikke er tillatt med selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). Jeg vil oppfordre deg til å heller ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Kragebein, mod 1
Fremhevede innlegg