Venninne har blitt til et monster

[AnonymBruker]

Ja du leste rett. Har hatt en venninne ett par år, hun er veldig forsiktig og stille av seg av natur og veldig lukket. Hun har slitt mye med depresjon og angst. Tror hun har hatt svært lav selvtillit delvis på grunn av sterk fedme som hun pådro seg på grunn av angsten.

Hun har nesten aldri tatt initiativ til å finne på ting utenom en hobby vi begge deler. Jeg synes det kan bli kjedelig å bare møtes på denne hobbyen, jeg er en person som liker variasjon og som fort går lei de samme aktivitetene, det blir også en tendens at samtalene dreier seg mye om det samme. Jeg har derfor en sjelden gang invitert på toppturer, kanotur, kafé og restaurantbesøk og slikt for å få litt avveksling fra det samme gamle. 

Det siste halvåret har min venninne forandret seg veldig. Hun pleide være veldig hyggelig, en man følte man kunne dele ting med og hadde det morsomt med, men sånn er det ikke lenger. Jeg har tenkt det kan være fordi hun sliter med noe, så har vært grei og oversett en del negativ oppførsel som for det meste har utartet seg i frekke kommentarer fra hennes side. 

Vi hadde en felles venn som først prøvde seg på meg, (jeg er singel) men jeg avviste fordi han overhodet ikke er min type selv om han er en intelligent og interessant person på andre områder. 

Etter dette fikk han interesse for min venninne og ble med oss på hobbyen. Her ble hun overøst med komplimenter fra denne mannen, noe jeg ikke tror hun er bortskjemt med fra sin kjæreste. Jeg vet han også har lagt inn aksjer hos en annen venninne av meg samtidig med henne, men hun har heldigvis ikke falt for det.

Venninnen min har virkelig talent for denne hobbyen og endte med å gå mye ned i vekt fordi hun drev med den 5-6 ganger i uken(jeg bedrev hobbyen 2-3 ganger uken noe jeg syntes var nok og var fornøyd med det), samt at hun bedret kostholdet sitt. Jeg er veldig glad på hennes vegne og har heiet henne frem hele veien. Vi hadde blant annet felles godtestopp over et par måneder for et par år siden.

Dette er noe jeg ikke har bevis for men jeg har en sterk magefølelse av at hun har falt for denne felles vennen vår. Det hele startet egentlig for alvor i sommer tror jeg. Jeg hadde noen ukers fri fra hobbyen og han og henne begynte å dra på hobbyen sammen. Jeg merket de hadde fått veldig god kontakt da jeg kom tilbake. Det var denne tiden hun plutselig begynte å bli frekk og ubehagelig. Jeg trakk meg derfor mer unna, men jeg tok aldri igjen grunnet sykdommene hennes.

Denne tiden følte jeg på en sterk skuffelse overfor henne, jeg følte jeg var i ferd med å miste venninnen min som jeg var blitt så glad i. Denne følelsen ble bare forsterket utover høsten. Jeg prøvde å få henne til å åpne seg fordi jeg skjønte at det kunne komme til å skje ting mellom vår felles venn og henne. Men hun snakket om han som om hun bare var interessert i vennskap. Jeg advarte henne også mot ham fordi jeg merket at han ikke var helt god på flere måter, han hadde blant annet ikke kontakt med to av barna sine av forskjellige mødre og beskrev sin siste eks som en psykopat. Hun tålte tydeligvis ikke det hun oppfattet fra min side som baksnakking av han, og jeg merket hun trakk seg mer unna meg.

Jeg ble etterhvert på en måte fryst ut av begge to. Det var mange små episoder men da jeg virkelig skjønte at ingen av oss lenger var venner var en gang vi var på kino. Jeg ble invitert av min venninne hvor vår felles venn ble også med, for som hun sa det var egentlig han som hadde spurt henne om hun ville for lenge siden. (Hører også med at hun inviterte han med på en middag jeg hadde invitert henne på hjemme hos meg, bare hun og meg uten å spørre først.) Jeg hadde da i utgangspunktet ikke veldig lyst til å dra på kino men fordi lovnaden allerede var gjort ble jeg med. Vi så på filmen og etterpå tok vi alle tre en gåtur rundt i byen for å strekke på bena. Vi diskuterte om vi skulle gå inn et sted og spise litt. 

Plutselig sier vår felles venn til min venninne "er vel ikke så vanlig å ha med seg en hund inn på restaurant". Jeg stod da med ryggen til å kikket inn et butikkvindu. Hun svarer da litt forsiktig at nei det er vel ikke så vanlig. De fortsetter så samtalen om denne hunden og hvor uvanlig det er å ta med hund inn på kino og restaurant. Jeg skjønte etterhvert at de snakket som om det var jeg som var hunden. Akkurat som det var jeg som hadde trengt meg på. Jeg ble skuffet å såret og sa jeg var litt trøtt og følte for å dra hjem for å slappe av så sa raskt hade og kjørte hjem. Jeg ble tydeligvis brukt som et skalkeskjul.

Jeg ble før dette invitert på middag hos vår venn med min venninne. Så koselig tenkte jeg. Men det ble alt annet enn koselig. Fra jeg kom inn døren til jeg gikk ble jeg kritisert og slengt kommentarer til av begge to. Begge to drakk, men siden jeg gjerne ville hjem igjen samme kveld uten å bruke en formue (han bor i nabobyen) så valgte jeg å holde meg til farris. Jeg fikk høre hvor dårlig musikksmak jeg hadde, favorittsangen min fra min ungdom var dritstygg, jakken min lignet på den moren til venninnen min ønsket seg, hadde jeg virkelig begynt på høgskole sikker på at det ikke var vgs? Slik holdt de på, jeg ble definitivt ikke lengre enn jeg følte jeg måtte. Min venninne ble igjen, jeg tror hun overnattet selv om hun har kjæreste. Men jeg vet selvsagt ikke.

Når jeg skriver det ned nå så ser jeg de ikke hadde fortjent å ha meg som venn noen av dem med den uhøvlede oppførselen. Jeg har ikke vært annet enn grei mot dem begge. Nå den siste tiden har jeg slettet venninnen min fra snap og facebook. Jeg kjenner jeg er mektig lei alle frekkhetene hennes. Hvis det kommer så mye som en frekk kommentar til fra henne så kommer hun til å få høre det til gangs, sykdom får være sykdom. Jeg er så utrolig lei av å holde ting inne, å overse dårlig oppførsel. Det er vel ikke slik man skal ha det i et gjensidig vennskap? 

Hvorfor skriver jeg ned alt dette? Tror jeg skriver av meg vennskapet. Skriver av meg all frustrasjon og skuffelse fra de siste 6 måneder. Har vel skaffet meg litt mer selvrespekt og selvtillit til å ikke ville ha slike folk i livet mitt. 

Anonymkode: 62fec...b4a

[Ruccula]

Hvorfor holder du deg ikke bare unna dem? 

[AnonymBruker]

Ser ut som du har skjønt hvordan det er. Så er nok lurt av deg og trekke deg vekk

. Selv om venninnen sliter psykisk, må du si fra. Ikke aksepter slik oppførsel

lykke til

Anonymkode: e0feb...961

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Snublefella skrev:

Hvorfor holder du deg ikke bare unna dem? 

Ja jeg gjør det, jeg har bare sendt et par snap siste tiden til min venninne, har ikke orket å ha noe annen kontakt. Jeg har til og med skiftet sted jeg utfører hobbyen min så jeg skal slippe å ha for mye med dem å gjøre. Min "venninne" foreslo en stund etter kinoturen om ikke jeg kunne lage den gode paien igjen og invitere dem begge hjem til meg en kveld. Jeg svarte veldig unnvikende fordi jeg hadde ingen ønsker om å ha dem hjemme hos meg. Jeg har heller aldri hatt noe ønske om å være omgangsvenn med vår felles venn, men på grunn av henne og hennes ønsker om å ha han med har det blitt sånn. 

Anonymkode: 62fec...b4a

[Ruccula]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg gjør det, jeg har bare sendt et par snap siste tiden til min venninne, har ikke orket å ha noe annen kontakt. Jeg har til og med skiftet sted jeg utfører hobbyen min så jeg skal slippe å ha for mye med dem å gjøre. Min "venninne" foreslo en stund etter kinoturen om ikke jeg kunne lage den gode paien igjen og invitere dem begge hjem til meg en kveld. Jeg svarte veldig unnvikende fordi jeg hadde ingen ønsker om å ha dem hjemme hos meg. Jeg har heller aldri hatt noe ønske om å være omgangsvenn med vår felles venn, men på grunn av henne og hennes ønsker om å ha han med har det blitt sånn. 

Anonymkode: 62fec...b4a

Når hun inviterer seg selv og han på besøk til deg og paien din må du si klart i fra at du synes ikke det er noe hyggelig å omgås henne lenger pga behandlingen hun har gitt deg. Du er derfor ikke interessert i noe besøk. 

Du må ikke være så veik. Da tråkker folk på deg! Jeg vet det er vanskelig,  men du må sette deg i respekt her 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Snublefella skrev:

Når hun inviterer seg selv og han på besøk til deg og paien din må du si klart i fra at du synes ikke det er noe hyggelig å omgås henne lenger pga behandlingen hun har gitt deg. Du er derfor ikke interessert i noe besøk. 

Du må ikke være så veik. Da tråkker folk på deg! Jeg vet det er vanskelig,  men du må sette deg i respekt her 

Jeg blir nok ikke oppfattet som veik som person, jeg har en sterk personlighet og er ikke den som er redd for å si i fra, men jeg er nok litt bløthjertet ovenfor de jeg er glad i. Jeg blir nok kanskje litt for glad i mennesker som jeg slipper inn i den innerste sirkelen.

Problemet har vel egentlig vært at når de to har vært sammen så har de vært frekke, akkurat som de forsterker hverandres negative oppførsel. Men hver for seg er de ikke så ille. Men tror ikke de skjønner det selv. 

Anonymkode: 62fec...b4a

[AnonymBruker]

Kjære TS, 

Hele livet har jeg unngått å fortelle ting til mitt søskenbarn som har psykiske lidelser, og hun har vært helt grusom mot meg i alle år. Det er ikke sånn det fungerer. Du skal ikke finne deg i alt, absolutt ikke! Til slutt er det en selv som blir utslitt.. Hva med når de to ikke er venner lenger og kommer krypende tilbake?? Skal du da 1. Ta hun/han i mot med åpne armer, late som ingenting å fortsette og ha giftige folk i livet ditt? Eller skal du 2. Gå videre med venner du liker, som er på samme nivå som deg og som setter pris på alt du gjør? Tror du selv godt vet hva du skal gjøre, og livet er for kort til å sløse bort på sånne dilemmaer. Si hva du mener, nøyaktig hvordan du føler, og ikke ha litt kontakt her og der. Skjønner at dere har fine minner sammen, men det tilhører fortiden og ikke nåtiden. Se hvem som kommer lengst og hold hodet høyt, du virker som et snilt menneske. Masse klemmer og lykke til, ikke gå inn i det nye året med noe uoppgjort. :-) 

Mvh, Anonymbruker

Anonymkode: c6d8f...d85

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjære TS, 

Hele livet har jeg unngått å fortelle ting til mitt søskenbarn som har psykiske lidelser, og hun har vært helt grusom mot meg i alle år. Det er ikke sånn det fungerer. Du skal ikke finne deg i alt, absolutt ikke! Til slutt er det en selv som blir utslitt.. Hva med når de to ikke er venner lenger og kommer krypende tilbake?? Skal du da 1. Ta hun/han i mot med åpne armer, late som ingenting å fortsette og ha giftige folk i livet ditt? Eller skal du 2. Gå videre med venner du liker, som er på samme nivå som deg og som setter pris på alt du gjør? Tror du selv godt vet hva du skal gjøre, og livet er for kort til å sløse bort på sånne dilemmaer. Si hva du mener, nøyaktig hvordan du føler, og ikke ha litt kontakt her og der. Skjønner at dere har fine minner sammen, men det tilhører fortiden og ikke nåtiden. Se hvem som kommer lengst og hold hodet høyt, du virker som et snilt menneske. Masse klemmer og lykke til, ikke gå inn i det nye året med noe uoppgjort. :-) 

Mvh, Anonymbruker

Anonymkode: c6d8f...d85

Takk for gode ord Anonym. Jeg er ikke fan av konfrontasjoner om det ikke er krangel eller noe alvorlig som har skjedd. Men ser når jeg leser gjennom eget innlegg at ting har gått alt for langt og at jeg har blitt tråkket på i flere tilfeller. Jeg er litt der at man aldri vet når man kan trenge en venn, så å brenne broer er ikke helt min stil.

Men jeg kunne godt tenkt meg å begynne med en ny hobby så det blir nok nyttårsforsettet for 2016. Mulig jeg kan finne noen nye venner der som er litt mer jordnære og omgjengelige. 

Anonymkode: 62fec...b4a

[Ruccula]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir nok ikke oppfattet som veik som person, jeg har en sterk personlighet og er ikke den som er redd for å si i fra, men jeg er nok litt bløthjertet ovenfor de jeg er glad i. Jeg blir nok kanskje litt for glad i mennesker som jeg slipper inn i den innerste sirkelen.

Problemet har vel egentlig vært at når de to har vært sammen så har de vært frekke, akkurat som de forsterker hverandres negative oppførsel. Men hver for seg er de ikke så ille. Men tror ikke de skjønner det selv. 

Anonymkode: 62fec...b4a

Nei, jeg forstår at det ikke er lett

Hva med å si til venninna di "jeg liker ikke personen du blir når du er sammen med han. Jeg blir såret" 

Hvordan tror du hun hadde reagert da?

[AnonymBruker]

Kan det være HAN som ønsker at du ikke skal være venninna til venninna di lenger. At han får venninna di til å mislike deg, at han ønsker at du skal fryses ut. Den venninna di vil trenge litt hjelp med å komme seg bort fra han der.

Anonymkode: 84f8b...2e6