Jeg takler ikke unger!

[Gjest Badebuksa]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er jo verre om det er dine egne barn, da må du jo avbryte nattesøvnen, for meg er nattesøvnen altfor god til å gi slipp på.

Ønsketenkning for meg er om ungen var 6 år gammel når den ble født, ingen dritt(Bokstaveligtalt) ingen unødvendig grining og ungen kan prate.

Anonymkode: b19d1...60c

Hvis du ikke er villig til å ofre nattesøvnen burde du ikke få barn nei, men husk at du er veeeldig ung og eggstokkene dine rasler ikke enda   alt det realistiske du kommer med her (det er realistisk med hyling og manglende nattesøvn) glemmer du i det sekundet du treffer "drømmemannen" og hormonene og instinktene setter igang. Hvis du noen gang treffer den personen. 

Det er en årsak til at par velger å få mer enn ett barn, og det er ikke nødvendigvis at førstemann var så utrolig lett å ha med og gjøre, men gleden barn gir er så utrolig mye større og overveldende enn sorgen over det man må ofre (som f.eks nattesøvn og god hørsel). Sped- og småbarnstiden er kort sammenlignet med resten av oppveksten og resten av livet, og hvis man ønsker seg en egen familie så er det verdt det med noen år med våkenetter, trass og vræling (det er perioder de fleste barn har- men selvsagt skal barn oppdras, men oppdragelsen er ikke nødvendigvis mindre slitsom for voksne enn vrælingen er)

Din ønsketenkning er ikke urealistisk; du kan adoptere et barn. Da slipper du fødsel og du kan velge alderen på barnet. Det er fin ting å gjøre, hvis man ikke har behov for barn som er biologisk beslektet med en selv. 

[Gjest Badebuksa]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 34 å tenker som deg. Gravid i tillegg så jeg krysser alt jeg har for at jeg føder en unge med mute-knapp.

Anonymkode: f8d08...418

Det får du ikke  bare å lære seg og takle hyling, og jo mer stresset du blir jo mer hyler babyen. De har en sånn radar   

Men det fine er at du overlever og det viktig er at man forstår at barn ikke er voksne. Spedbarn skriker - alltid - fordi det er noe galt.

Det er diverse tanker en kan holde på som hjelper til med at man bevarer forstanden. 

[Gjest Badebuksa]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alltid morsomt når kvinner sier at de ikke er glad i barn eller ønsker barn så er med engang mammapolitiet der "Du er så ung, du kommer til å få lyst på barn senere, det er noe annet med egne barn" osv. Om kvinnen derimot skulle si at hun er frivillig barnløs så bryter helvete løs fra mammapolitiet. 

Noen kvinner ønsker ikke eller liker ikke barn. Respekter det for f... er så lei av at menn får slippe så billig unna når det kommer til sånt. 

Anonymkode: a77e6...767

Har du barn? 

Du henger deg opp i litt feil ting; for min del svarer jeg likt om ts er kvinne eller mann. Saken er den samme, nemlig at egne barn og andres barn er to vidt forskjellige ting.

Barnløse vet ikke det, de kan ALDRI forstå det. Ingen som ikke har egne barn vet hvordan det er å ha barn, men alle som har egne barn vet både hvordan det er å ha barn og ikke ha barn. Denne tråden åpner for diskusjon, ts skrev ikke akkurat bestemt at hun (?) Ikke ønsket å diskutere det. Da må det være lov å svare og, eller? 

Det er helt greit at noen tar et valg i livet om å ikke få barn, basert på at de ikke liker vræling. Ditt liv, kjør på. Lever kun én gang her på jorden osv. 

Men det er harde fakta at man tar feil hvis man tror at skriking fra egne barn konsekvent overskygger gleden ved å ha barn, og at det oppfattes likt når andre barn vræler som når ens eget barn vræler. Som en annen klok person skrev tidligere så ser man ikke gleden ved å ha barn ved å oppleve andres skrikende barn!

Jeg elsker søvn, det å sove. Er fullstendig avhengig av 8-10t sammenhengende søvn for å føle meg topp. Jeg har ikke sovet på tre år, og allikevel forsvarer jeg barna? Du kjenner ikke meg, men det sier faktisk veldig mye. 

[Gjest Coolaid]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg skikkelug kjip nå, men det er dette jeg føler. Jeg har jo "egentlig" lyst på barn, sånn i teorien, og har alltid hatt lyst på barn når jeg var mindre. Men nå og de siste årene har jeg ikke taklet unger. Synes de bare er irriterende. Særlig når jeg er ute og reiser får jeg dosen min bare av andres barn. De hyler helt ukontrollert bare fordi det er gøy og de vræler omtrent hele tida. Jeg kjenner bare frustrasjonen bobler i meg når en unge bare driver å lager sånne stygge lyder for ingen ting. Selv også når jeg vet at det sikkert er en grunn til at ungen hyler, klarer jeg ikke å ha noe tålmodighet, eller synes det er greit. Tanken på å ha ansvaret for en sånn krevende og vrælende liten skapning er noe jeg akkurat nå som 18 åring ikke klarer å se for meg. Hvordan takler dere foreldre all den vrælinga?? Og jeg vet selv at det er jeg som er en "bitter" og utålmidig person, så foreldre, dere trenger ikke å skrive lange kommentarer på hvor teit og slem jeg er. 

Anonymkode: 8bd8b...bb5

Barns adferd kommer som resultat av foreldrenes adferd og samhandling med barnet. Når det er sagt så skal man huske at barn er i utvikling og det er helt normalt med utprøving av grenser. Den jobben som foreldre gir barna sine under oppveksten hjelper dem til å bli trygge og selvstendige voksne. Ut fra ditt innlegg kan det virke som om du ikke er særlig trygg eller selvstendig selv når det gjelder troen på dine egne egenskaper om det å få barn. Du kan i stor grad påvirke og "bestemme" hvilke barn du vil ha. 

Dersom du har bestemt deg for å ikke har barn må vel det være supergreit. Det er bare synd om avgjørelsen er fattet på feil grunnlag, at du ikke ser hva et barn egentlig er.

Hvordan var din barndom ?

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Badebuksa skrev:

Har du barn? 

Du henger deg opp i litt feil ting; for min del svarer jeg likt om ts er kvinne eller mann. Saken er den samme, nemlig at egne barn og andres barn er to vidt forskjellige ting.

Barnløse vet ikke det, de kan ALDRI forstå det. Ingen som ikke har egne barn vet hvordan det er å ha barn, men alle som har egne barn vet både hvordan det er å ha barn og ikke ha barn. Denne tråden åpner for diskusjon, ts skrev ikke akkurat bestemt at hun (?) Ikke ønsket å diskutere det. Da må det være lov å svare og, eller? 

Det er helt greit at noen tar et valg i livet om å ikke få barn, basert på at de ikke liker vræling. Ditt liv, kjør på. Lever kun én gang her på jorden osv. 

Men det er harde fakta at man tar feil hvis man tror at skriking fra egne barn konsekvent overskygger gleden ved å ha barn, og at det oppfattes likt når andre barn vræler som når ens eget barn vræler. Som en annen klok person skrev tidligere så ser man ikke gleden ved å ha barn ved å oppleve andres skrikende barn!

Jeg elsker søvn, det å sove. Er fullstendig avhengig av 8-10t sammenhengende søvn for å føle meg topp. Jeg har ikke sovet på tre år, og allikevel forsvarer jeg barna? Du kjenner ikke meg, men det sier faktisk veldig mye. 

Det tok jommen ikke lang tid før mammapolitiet kom og kritiserte meg og. Jeg trenger ikke din kritikk. Så den kan du dytte langt opp en plass sola ikke skinner. Les mellom linjene.... Tror du virkelig jeg har barn? 

Anonymkode: a77e6...767

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det tok jommen ikke lang tid før mammapolitiet kom og kritiserte meg og. Jeg trenger ikke din kritikk. Så den kan du dytte langt opp en plass sola ikke skinner. Les mellom linjene.... Tror du virkelig jeg har barn? 

Anonymkode: a77e6...767

Jeg trodde Badebuksa var mann, jeg?

Anonymkode: 11373...8e7

[AnonymBruker]

3 timer siden, Badebuksa skrev:

Har du barn? 

Du henger deg opp i litt feil ting; for min del svarer jeg likt om ts er kvinne eller mann. Saken er den samme, nemlig at egne barn og andres barn er to vidt forskjellige ting.

Barnløse vet ikke det, de kan ALDRI forstå det. Ingen som ikke har egne barn vet hvordan det er å ha barn, men alle som har egne barn vet både hvordan det er å ha barn og ikke ha barn. Denne tråden åpner for diskusjon, ts skrev ikke akkurat bestemt at hun (?) Ikke ønsket å diskutere det. Da må det være lov å svare og, eller? 

Det er helt greit at noen tar et valg i livet om å ikke få barn, basert på at de ikke liker vræling. Ditt liv, kjør på. Lever kun én gang her på jorden osv. 

Men det er harde fakta at man tar feil hvis man tror at skriking fra egne barn konsekvent overskygger gleden ved å ha barn, og at det oppfattes likt når andre barn vræler som når ens eget barn vræler. Som en annen klok person skrev tidligere så ser man ikke gleden ved å ha barn ved å oppleve andres skrikende barn!

Jeg elsker søvn, det å sove. Er fullstendig avhengig av 8-10t sammenhengende søvn for å føle meg topp. Jeg har ikke sovet på tre år, og allikevel forsvarer jeg barna? Du kjenner ikke meg, men det sier faktisk veldig mye. 

Og det er ikke noe mer irriterende enn mammapoliti som setter seg i offerrollen med engang uten en spesiell god grunn

Anonymkode: a77e6...767

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da lar du bare være å få barn!!! Ingen tvinger deg. Du må også holde deg unna menn med barn fra før av - hans barn må beskyttes fra deg.

Anonymkode: 226d6...77c

Som jeg skrev, jeg har ingen planer om å få barn, og absolutt ikke noen planer om å finne en mann med barn fra før. Men selv om jeg ikke vil ha egne barn, må jeg jo slite med et samfunn der det er mange barn. Jeg prøver å  unngå situasjoner der det er unger, i alle fall situasjoner der jeg ikke kan se stygt på foreldrene til unger som bråker.

Anonymkode: c0c54...150

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde Badebuksa var mann, jeg?

Anonymkode: 11373...8e7

Mammapoliti, pappapoliti samme ulla begge to.

Anonymkode: a77e6...767

[Calypso]

Den 30.12.2015 at 22.36, AnonymBruker skrev:

Som 18-åring er det ALT for tidlig å tenke på barn! Du er jo selv bare et barn!!!

Anonymkode: 226d6...77c

Rart det der, om en 18-åring blir smelt på tjukka etter en one night stand og beholder ungen så er det kjempefint men om en annen 18-åring vil tenke nøye gjennom om hun faktisk vil ha barn så er hun plutselig "for ung".

Jeg kom frem til da jeg var 16 at jeg aldri vil ha barn, noe jeg fortsatt ikke vil som 28-åring, det irriterer meg veldig når folk FORTSATT påstår at jeg er for ung til å ta den avgjørelsen, det er ikke det samme som om jeg har bestemt meg for å ikke kjøpe en genser på H&M.

[Puselusk]

Tror det er ganske vanlig å føle det sånn når en unge setter igang med vrælinga. Er ganske sikker på at mange foreldre og kunne ønske de hadde en fjernkontroll med mute knapp til tider.  Er 25 år selv, og har lyst på unger en dag det passer seg, men tror ikke jeg noen gang kommer til å stoppe å frustrere meg over hyling og skriking. 

[AnonymBruker]

Du legger selvsagt mer merke til de skrikende ungene rundt deg, enn de barna som er som "vanlig". Ingen unger skriker hele tiden, men når du går rundt ute, så vil det alltids være noen bråkete unger. Det er helt fair å ikke ønske seg unger, men ikke fordi de skriker hele tiden, for de gjør de ikke. Ønsker du å slappe av når du vil, så er du nok ikke klar for barn, nei.

Anonymkode: 60b81...188

[Gjest Vena Cava]

Den 30. desember 2015 at 14.04, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg skikkelug kjip nå, men det er dette jeg føler. Jeg har jo "egentlig" lyst på barn, sånn i teorien, og har alltid hatt lyst på barn når jeg var mindre. Men nå og de siste årene har jeg ikke taklet unger. Synes de bare er irriterende. Særlig når jeg er ute og reiser får jeg dosen min bare av andres barn. De hyler helt ukontrollert bare fordi det er gøy og de vræler omtrent hele tida. Jeg kjenner bare frustrasjonen bobler i meg når en unge bare driver å lager sånne stygge lyder for ingen ting. Selv også når jeg vet at det sikkert er en grunn til at ungen hyler, klarer jeg ikke å ha noe tålmodighet, eller synes det er greit. Tanken på å ha ansvaret for en sånn krevende og vrælende liten skapning er noe jeg akkurat nå som 18 åring ikke klarer å se for meg. Hvordan takler dere foreldre all den vrælinga?? Og jeg vet selv at det er jeg som er en "bitter" og utålmidig person, så foreldre, dere trenger ikke å skrive lange kommentarer på hvor teit og slem jeg er. 

Anonymkode: 8bd8b...bb5

Jeg liker heller ikke vræleunger, det er det verste jeg vet. 

Men jeg hadde griseflaks som fikk en unge som er rolig og har innestemme   så det går an. Ikke sikkert det er verdt forsøket da. Jeg hadde ikke turt å gamble på det. 

Endret 1. januar 2016 av Vena Cava
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Følte det helt likedan, men så fikk jeg en unge etter fylte 40, og det er noe helt annet. Tolererer bedre andres unger, men kan fortsatt irritere meg mye over fremmede barn som jeg stort sett finner usjarmerende. Men altså; det er noe annet med min egen 😄 

Anonymkode: 63e45...917

[ViljaH]

Et stalltips fra meg er å oppdra dine eventuelle barn til å ikke vræle hele tiden. Det har jeg gjort, og det krever selvsagt mer av meg enn fri oppdragelse. Men jeg misliker irriterende unger så da må jeg. Du kan også velge å ikke ha barn, det er helt kurant.

[Gjest Hummels]

Jeg takler ikke skrikerungene til foreldre som bare sitter og later seg og ikke orker å ta seg av de når de er ute på kafe eller noe. Lar barna hyle og løpe rundt. Fy faen. Mye jeg får lyst til å gjøre da. Både med barn og foreldrene. Få de hyleungene til å hyle fra seg hjemme først! 

[Gjest Badebuksa]

Den Wednesday, December 30, 2015 at 12.57, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde Badebuksa var mann, jeg?

Anonymkode: 11373...8e7

Ja. Det der. Det er et spennende spørsmål. Er mann eller er mann ikke. 

[AnonymBruker]

Den 29.12.2015 at 14.04, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg skikkelug kjip nå, men det er dette jeg føler. Jeg har jo "egentlig" lyst på barn, sånn i teorien, og har alltid hatt lyst på barn når jeg var mindre. Men nå og de siste årene har jeg ikke taklet unger. Synes de bare er irriterende. Særlig når jeg er ute og reiser får jeg dosen min bare av andres barn. De hyler helt ukontrollert bare fordi det er gøy og de vræler omtrent hele tida. Jeg kjenner bare frustrasjonen bobler i meg når en unge bare driver å lager sånne stygge lyder for ingen ting. Selv også når jeg vet at det sikkert er en grunn til at ungen hyler, klarer jeg ikke å ha noe tålmodighet, eller synes det er greit. Tanken på å ha ansvaret for en sånn krevende og vrælende liten skapning er noe jeg akkurat nå som 18 åring ikke klarer å se for meg. Hvordan takler dere foreldre all den vrælinga?? Og jeg vet selv at det er jeg som er en "bitter" og utålmidig person, så foreldre, dere trenger ikke å skrive lange kommentarer på hvor teit og slem jeg er. 

Anonymkode: 8bd8b...bb5

 

Jeg kommer til å si til deg akkurat det som jeg tenker å si til min sønn: Du er ung og meningen er at du skal leve nå, du skal bananas, oppdage verden. Du lever bare en gang og bruk tiden på noe annet enn forpliktelser. Du har verden for dine føtter, ikke bruk det på barn og sånt nå. Forpliktelsene kan komme om ti år hvis det er det som passer. Studer, nyt, reis. Ja, NYT livet!

(Jeg fikk barn som tidlig, og det var helt fantastisk å bli mor. Men om jeg skulle gjort noe så skulle jeg ønske jeg reiste mer, jobbet mer, studerte først. Jeg sliter med å like andre sine barn. Jeg liker de som kan oppføre seg, men vi har hatt med oss noen skikkelig drittunger som har gitt meg hakeslepp så tja.)

Anonymkode: ea780...b1d

[Vox_populi]

Den 29.12.2015 at 14.04, AnonymBruker skrev:

De hyler helt ukontrollert bare fordi det er gøy og de vræler omtrent hele tida.

Det er helt korrekt, ukontrollert høy skriking; men det trenger ikke være sånn. I andre kulturer har barna OPPDRAGELSE, og har et ganske annet lydnivå.
Alt skyldes dårlige foreldre – de gjør ikke jobben sin.

[Gjest Tigress]

Eg har hatt det slik heile livet, no er eg 40. Eg trur faktisk eg kunne ha vurdert å få ungar dersom eg budde i Frankrike, der dei har ein litt annan tradisjon for å oppdra ungar. Men her? Nei. Berre tanken. Lukkelegvis bur vi i eit land der prevensjon er lett å få tak i... Mange snakkar om at det er noko anna med eigne ungar, ja det skulle jo berre mangle, elles ville ein jo kverka dei ganske snart, men om ein aldri har opplevd nokon glede av ungar, så er det vel ikkje nett nokon grunn til å få dei. Og verda er allereie overbefolka, så det er inga grunn til å få ungar.