Plutselig og ubegrunnet depresjon/angst

[AnonymBruker]

Jeg har blitt så deprimert de siste ukene, uten at jeg har noen grunn til det eller vet hvorfor. Tror også jeg har en slags angst, da jeg noen ganger plutselig blir veldig redd (også uten grunn). Kan våkne opp å ha panikk, hjertet banker og jeg er veldig redd. Får ikke sove igjen på mange timer. Alt føles meningsløst, tungt, "svart" og skremmende. Det er helt forferdelig å ha det sånn!!!

Tiltak jeg har begynt med for å motvirke dette (mye har jeg holdt på med i årevis uavhengig av dette plutselige tungsinnet) er:

-Yoga en halvtime hver dag

-Være ute i dagslys en time hver dag, enten jogge eller gå

-Jeg har ferie nå, og ikke så mye sosial kontakt, men prøver å ha kontakt med andre daglig likevel (singel, bor alene, ingen familie)

-Spise sunt. Proteiner, frukt og grønnsaker. Men skal ned noen kilo i vekt, så spiser ikke mer enn ca 1500 kcal per dag.

-Vitaminer (høydose D-vitamin, magnesium, B-vitamin og jern)

 

Til tross for dette blir jeg bare mer og mer deprimert og redd, nytt de siste dagene er at jeg også har blitt helt utmattet. Det er for slitsomt å sitte oppreist i sofaen, planlegger hva jeg skal gjøre når jeg først reiser meg slik at jeg slipper å gå flere turer (gå på do, hente et glass vann, gre håret) Daglige turer, yoga osv osv har jeg bare måttet glemme, selv om det kanskje hadde hjulpet. Kroppstemperaturen ligger på 35,5 grader og hodet fungerer ikke slik det skal. Jeg er litt "uttafor" for å si det sånn. Jeg vet da søren hva som skjer. Er så sliten og trist.

Jeg har vært hos legen, og han sa at jeg skulle komme tilbake hvis det vedvarte. Men jeg kvier meg litt for å begynne på antidepressiva, spesielt om dette er noe som kan løses på andre måter. Derfor lurer jeg på om noen her vet hva dette kan komme av, evt har noen tips til hvordan jeg kan bli bedre? Det er så slitsomt og trist.

Anonymkode: 17e33...68f

[AnonymBruker]

Sender deg en klem 💜 Jeg hadde det sånn i i par år og legene fant aldri ut av det. Jeg byttet lege og prøvde diverse tiltak.  Ingenting ble bedre. Så fikk jeg tips om meditasjon, og det ga meg mer ro enn mange meningsløse samtaler med lege

. Nå sies det at en ikke skal ta imot verken råd eller diagnoser, men det jeg fant ut senere som gjorde meg syk var at jeg rett å slett var lei av livet mitt. Det var så mye som var i ubalanse. Da gikk jeg inn for å få det som jeg ville og de plagene forsvant 

Jeg benyttet meg av meditasjon, yoga og turer. 

Anonymkode: 6c9f4...a13

[AnonymBruker]

Gå til legen. Det kan være andre ting enn antidepressiva som kan hjelpe deg, for eksempel samtaleterapi. Man MÅ ikke begynne på medisiner om man ikke vil, men det er mange som får god hjelp av det.

Anonymkode: d10c7...3c4

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, dere.. Og for klem

Jeg er (tidligere) rusmisbruker, så er ikke helt ukjent med verken depresjoner eller angst. Men synes jeg har jobbet hardt for å endre livet mitt, både ved å kutte ut rusmidler men også ved å prøve å gjøre det bedre på andre måter. Lang- og kortsiktig. Jeg har begynt på skole, kuttet ut folk som ikke vil meg vel, er mye ute i naturen, sparer til leilighet, har vært til samtaler hos DPS, jevnlig kontakt med lege osv. Og for første gang siden jeg var i tenårene har jeg begynt å se for meg en fremtid. At det er håp for meg også, på en måte. Jeg er mer fornøyd med livet nå enn jeg noen gang kan huske å ha vært, og jeg kan bare ikke forstå hva som kan være galt. Men ser for meg at det kanskje kan være en kjemisk ubalanse et sted, enten at jeg trenger mer vitaminer, at hjernen ikke produserer nok av *et eller annet* ect. Men blodprøvene er jo helt fine, så det er ganske vanskelig. Enkelte vitaminer kan man jo ta mer av, men ellers blir det dumt å bare gjette og pøse på med det man tror er galt.

Ble litt mye å skrive i HI, men jeg har også lavt stoffskifte, IBS og har nylig sluttet å røyke. Men damper (med nikotin), så man skulle jo tro at det ikke kunne være grunnen, siden jeg fortsatt bruker nikotin. Har tenkt at det kanskje kan hjelpe å spise mer sukker, mange sier jo de blir deprimerte når de kutter ut godis og lignende. fra kostholdet Men igjen, man skulle tro at frukt(sukker) hadde samme effekt- men jeg er villig til å prøve alt, he he.

Takk igjen for at dere tok dere tid til å lese og svare, det er veldig hyggelig gjort å sette seg inn i andres liv og prøve å hjelpe

Anonymkode: 17e33...68f

[AnonymBruker]

Jeg har forresten alltid tenkt at yoga og meditering er såpass i samme gate at det er omtrent det samme, men skal prøve å sette meg inn i hvordan man mediterer og prøve ut det:) Takk:)

Anonymkode: 17e33...68f

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har forresten alltid tenkt at yoga og meditering er såpass i samme gate at det er omtrent det samme, men skal prøve å sette meg inn i hvordan man mediterer og prøve ut det:) Takk:)

Anonymkode: 17e33...68f

Rart å lese at du er en tidligere rusmisbruker. Det er nemlig jeg og mannen min ☺ Men anbefaler meditasjon ja. Hjalp meg i mine mørkeste stunder.  Og vi har hatt det veldig bra i mange år nå. Faktisk så skal vi feire at en av Oss har vært rusfri i 9 år 29.12 😀 

Anonymkode: 6c9f4...a13

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rart å lese at du er en tidligere rusmisbruker. Det er nemlig jeg og mannen min ☺ Men anbefaler meditasjon ja. Hjalp meg i mine mørkeste stunder.  Og vi har hatt det veldig bra i mange år nå. Faktisk så skal vi feire at en av Oss har vært rusfri i 9 år 29.12 😀 

Anonymkode: 6c9f4...a13

Wow!!!! Det er imponerende! Jeg blir hele tiden satt ut og nesten sjokkert når jeg hører om folk som har vært lenge rusfri, for jeg vet hvor vanskelig det er. Og at når man slapper av litt fordi man synes man har kommet langt, så BOM! Der var man tilbake igjen. Men det er fantastisk gjort, dere er flinke Jeg nærmer meg ett år -helt- uten sprekker, men har vært mer eller mindre rusfri i nesten to år da. Det er virkelig en helt annen verden og man har all grunn til å være glad, optimistisk og fornøyd. Jeg er så utrolig takknemlig for hver eneste dag, så jeg skjønner ikke hvorfor dette tungsinnet plutselig har bitt seg fast. Jeg blir jo også ganske redd for at jeg skal begynne å ruse meg igjen om det går for langt, og da er det ikke godt å vite om jeg noen gang kommer meg tilbake. En sprekk kan jo fort vare i årevis, og det er ingen garanti for at man klarer å slutte igjen. Så jeg føler på en måte at jeg må finne en løsning på dette fort, fordi jeg har for mye å tape.

Anonymkode: 17e33...68f

[AnonymBruker]

Uoppdaget cøliaki kan gi depresjon. Kanskje du burde sjekke det for å være sikker?

Anonymkode: 93d6e...2bb

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uoppdaget cøliaki kan gi depresjon. Kanskje du burde sjekke det for å være sikker?

Anonymkode: 93d6e...2bb

Jeg er plaget med mye magesmerter, og tror legen utelukket cøliaki før han gav meg diagnosen IBS. Men det var et godt forslag- takk

Anonymkode: 17e33...68f

[AnonymBruker]

I og med at du har lavt stoffskifte kan det være at det er noe lavt. Det har en tendens til å synke på denne tiden av året hos enkelte av oss. Jeg justerer  alltid opp dosen litt i starten i midten av oktober fordi jeg vet det kommer. Fikk du det målt hos lege?

Anonymkode: cde93...342

[AnonymBruker]

Jeg vet hva du føler ts. I fjor vinter, for snart akkurat ett år siden, våknet jeg om natten med hjertebank og angst. Jeg følte livet hadde stoppet. At det ikke var mer enn dette. At dette var slik jeg skulle fortsette å leve. Jobb, hjemme alene, sove...repeter..... 

Nå er det litt sånn at jeg har hatt tilbakevendende depresjon/nedstemthet om vinteren, særlig i januar har jeg hatt det verst. Sikkert fordi at når julen kommer er det langfri, jeg snur døgnet, fester mye, masse sosiale sammenkomster........så kommer hverdagen brått igjen. Som trøst har depresjonen vært mildere for hvert år.. Verste var når jeg var 16. Nå er jeg 24. 

Generellt sett, virker det som flere og flere har depresjoner. Jeg, både mamma og andre bekjente, snakker om det å få lov å være seg selv i dagens samfunn. Det har vi nemlig ikke lov til, i praksis. Vi skal ha dårlig samvittighet for ALT. Og vi skal helst ikke tro at vi gjør noe bra nok, ihvertfall på jobb. Vi er tilført at vi skal fokusere på alt vi kan gjøre bedre. Chilling tillates ikke. Selv om media skriver aldrig så mye artikler om hvor utbrente folk i dag blir, og at det er lov å ikke sette så høye krav til seg selv. 

Aner ikke hva som får deg slik, men vit at du ikke er alene. Men samfunnet er blitt slik; Vi skal vise den perfekte utgaven av oss, hele tiden. Vi skal ta høy utdanning. Jepp...skolebenken er meningen med livet, FOR ALLE! Å tro på drømmene sine er bare tull. 

"Life is what happened when we were busy planning what to become" eller noe lignende, er er godt ordtak. Jeg skriver av erfaring.. Jeg er absolutt ikke der jeg mente jeg skulle være som 24 åring. Men likevel, når jeg ser tilbake på det, så burde jeg satt mer pris hva jeg hadde den gangen, og slik vil jeg sikkert tenke om denne tiden her og, om noen år. 

Men ts, kan jeg spørre deg om noe? Hvilke rusmidler brukte du? Mulig det kan ha en sammenheng med depresjonen? At det kan ha gjort noe med hjernen din? Jeg har nemlig vært nær å få problemer selv..(alkohol) .

Anonymkode: 11f04...c16

[Nordvesta]

Tråden ryddet for personangrep

Nordvesta, mod.

[AnonymBruker]

1 time siden, Nordvesta skrev:

Tråden ryddet for personangrep

Nordvesta, mod.

Personangrep?? Så frekt!

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

I og med at du har lavt stoffskifte kan det være at det er noe lavt. Det har en tendens til å synke på denne tiden av året hos enkelte av oss. Jeg justerer  alltid opp dosen litt i starten i midten av oktober fordi jeg vet det kommer. Fikk du det målt hos lege?

Anonymkode: cde93...342

Oj! Det høres faktisk veldig sannsynlig ut! En grunn til at jeg var rusmisbruker i så mange år var at jeg tror jeg var ganske deprimert pga lavt stoffskifte (og sliten selvfølgelig), så jeg så ingen grunn til å ta tak i problemene mine. Jeg tenkte at det ikke spiller noen rolle om jeg lever eller dør, men etter jeg begynte på levaxin begynte jeg plutselig å tenke mye mer positivt og fikk et ønske om å få mer ut av livet. Blodprøvene viser at stoffskiftet er bra, men det kunne forklart mye (alt, egentlig). Depresjon, angst og at jeg er så sliten nå i det siste. Men jeg har gått ned en del i vekt siste halvåret, så egentlig burde det jo være for høyt. Merkelig det der. Men tusen hjertelig takk for tipset, tror jeg skal øke dosen litt allerede fra i dag.

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet hva du føler ts. I fjor vinter, for snart akkurat ett år siden, våknet jeg om natten med hjertebank og angst. Jeg følte livet hadde stoppet. At det ikke var mer enn dette. At dette var slik jeg skulle fortsette å leve. Jobb, hjemme alene, sove...repeter..... 

Nå er det litt sånn at jeg har hatt tilbakevendende depresjon/nedstemthet om vinteren, særlig i januar har jeg hatt det verst. Sikkert fordi at når julen kommer er det langfri, jeg snur døgnet, fester mye, masse sosiale sammenkomster........så kommer hverdagen brått igjen. Som trøst har depresjonen vært mildere for hvert år.. Verste var når jeg var 16. Nå er jeg 24. 

Generellt sett, virker det som flere og flere har depresjoner. Jeg, både mamma og andre bekjente, snakker om det å få lov å være seg selv i dagens samfunn. Det har vi nemlig ikke lov til, i praksis. Vi skal ha dårlig samvittighet for ALT. Og vi skal helst ikke tro at vi gjør noe bra nok, ihvertfall på jobb. Vi er tilført at vi skal fokusere på alt vi kan gjøre bedre. Chilling tillates ikke. Selv om media skriver aldrig så mye artikler om hvor utbrente folk i dag blir, og at det er lov å ikke sette så høye krav til seg selv. 

Aner ikke hva som får deg slik, men vit at du ikke er alene. Men samfunnet er blitt slik; Vi skal vise den perfekte utgaven av oss, hele tiden. Vi skal ta høy utdanning. Jepp...skolebenken er meningen med livet, FOR ALLE! Å tro på drømmene sine er bare tull. 

"Life is what happened when we were busy planning what to become" eller noe lignende, er er godt ordtak. Jeg skriver av erfaring.. Jeg er absolutt ikke der jeg mente jeg skulle være som 24 åring. Men likevel, når jeg ser tilbake på det, så burde jeg satt mer pris hva jeg hadde den gangen, og slik vil jeg sikkert tenke om denne tiden her og, om noen år. 

Men ts, kan jeg spørre deg om noe? Hvilke rusmidler brukte du? Mulig det kan ha en sammenheng med depresjonen? At det kan ha gjort noe med hjernen din? Jeg har nemlig vært nær å få problemer selv..(alkohol) .

Anonymkode: 11f04...c16

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for svar, og at du deler av dine erfaringer:) Men trist å høre at du har det slik, håper du finner noe som kan hjelpe deg å få en mer stabil og positiv hverdag. Enten det er medisiner, endring av tankemønster, samtaleterapi el. Det må være veldig demotiverende å vite at selv om du kommer deg ut av depresjonen er det en ny like rundt hjørnet.

Jeg ser heldigvis ikke på livet slik (eller jo, til en viss grad, men det tror jeg de fleste gjør). At det bare er et slit fra ende til annen på en måte, med stadig forventningspress om å prestere og være bedre. Jeg prøver å gjøre mest mulig av de tingene som gjør meg glad, og det er de som definerer hverdagen min. Ting som ikke er like hyggelige men som ofte må gjøres alikevel prøver jeg å finne noe positivt i, og om det ikke er mulig prøver jeg å gjøre det sånn at jeg fokuserer på den gode følelsen i etterkant isteden. Og kanskje finner en eller annen slags belønning for det. Hva andre mener og synes orker jeg ikke å bry meg om lenger, det positive med å ha vært rusmisbruker (alkohol ja) er vel kanskje at man går gjennom så mye fælt at ubetydelige ting mister betydningen.

Tusen takk igjen for svar alle sammen. Det har faktisk hjulpet litt. I dag skal jeg til gå butikken (mosjon, dagslys) og kjøpe sjokolade og røyk. Haha. Føler meg som en idiot som velger de verste løsningene eller at jeg kanskje bare innbiller meg/ fremprovoserer depresjon og angst for å ha en grunn til å begynne å røyke og spise usunt. Men herregud, jeg orker ikke å ha det sånn, og er villig til å prøve alt. Sjokolade skal jo få hjernen til å produsere dopamin/serotin eller hva det nå er, og røykeslutt kan vistnok også gjøre folk nedstemte. Så selv om jeg absolutt ikke vil begynne å røyke igjen kan det jo være et forsøk å røyke en eller to per dag i en overgangsperiode. Pff.. Så teit. Andre bruker denne tiden til å slutte å røyke, kutte brus og godteri osv mens mine nyttårsforsetter er å BEGYNNE! Hehe.

Anonymkode: 17e33...68f