Har dere tenkt på at et samlivsbrudd kan være like vondt som at den andre dør?

[AnonymBruker]

Den 28.12.2015 at 23.58, Dr. A. Kula skrev:

Det er lite produktivt å være "misunnelig" på at den ene situasjonen gir en type reaksjoner som ikke den andre trigger (synes HI bærer noe preg av det). 

Jeg er ikke misunnelig, men jeg ser at folk rundt meg blir behandlet veldig ulikt, selv om de kan ha det like vondt. Jeg synes på et vis det blir feil. Som en annen skrev lenger opp; samlivsbrudd er sorgen ingen sender blomster til. Jeg synes vi kan reflektere litt rundt det alle sammen.

Anonymkode: 9a550...261

[Gjest SykkelJenny]

Jeg skulle gitt alt for å ha mannen min i live og at mine barn fortsatt skulle få ha faren sin i sine liv. Er blitt enke etter mange års ekteskap og det er faktisk tanken på at jeg aldri skal få se ham igjen og aldri få høre stemmen hans mer som er mest skremmende.

Å se barna sørge over å ha mistet faren sin så altfor tidlig er en stor tilleggsbelastning. 

Jeg synes det er feil å sammenligne sorg på den måten TS gjør her. 

[AnonymBruker]

Du synes antagelig det er feil å sammenlikne sorg fordi du mener at din sorg er verst. Jeg er enig i at barna selvsagt har det verst når faren er helt borte, framfor om de hadde hatt muligheten til å være sammen med ham jevnlig. Det er uansett ikke å sammenlikne som er poenget, men hvordan man behandler sine medmennesker. Jeg ser at venninnen min som har mistet mannen i dødsfall får ekstremt mye oppmerksomhet og støtte, blir inkludert mye mer, blir bedt flere steder, f eks i kveld nyttårsaften har hun fått langt flere tilbud om å være både her og der enn jeg ser andre i samme vennegjeng har når de har gått gjennom tøffe samlivsbrudd. Jeg er ute etter at vi skal vise samme ekstraomsorg for ALLE som har det vondt.

Anonymkode: 9a550...261

[Gjest SykkelJenny]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du synes antagelig det er feil å sammenlikne sorg fordi du mener at din sorg er verst. Jeg er enig i at barna selvsagt har det verst når faren er helt borte, framfor om de hadde hatt muligheten til å være sammen med ham jevnlig. Det er uansett ikke å sammenlikne som er poenget, men hvordan man behandler sine medmennesker. Jeg ser at venninnen min som har mistet mannen i dødsfall får ekstremt mye oppmerksomhet og støtte, blir inkludert mye mer, blir bedt flere steder, f eks i kveld nyttårsaften har hun fått langt flere tilbud om å være både her og der enn jeg ser andre i samme vennegjeng har når de har gått gjennom tøffe samlivsbrudd. Jeg er ute etter at vi skal vise samme ekstraomsorg for ALLE som har det vondt.

Anonymkode: 9a550...261

Det er trist at man ikke skal få støtte og omtanke etter å ha opplevd samlivsbrudd. Jeg har ihvertfall alltid støttet familie og venner som har vært gjennom noe sånt. 

[Dr. A. Kula]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke misunnelig, men jeg ser at folk rundt meg blir behandlet veldig ulikt, selv om de kan ha det like vondt. Jeg synes på et vis det blir feil. Som en annen skrev lenger opp; samlivsbrudd er sorgen ingen sender blomster til. Jeg synes vi kan reflektere litt rundt det alle sammen.

Anonymkode: 9a550...261

For det første synes jeg du er uredelig når du siterer kun deler av et innlegg og ikke samtidig indikerer det på noe som helst vis. Utdraget du siterer er tatt ut av kontekst og gir meg en helt annen mening en det jeg faktisk skriver.

Jeg skriver jo at det er flott at du tar opp temaet at ulike traumatiske opplevelser kan gi sorgreaksjoner og at vi rundt skal da være oppmerksom og kunne behandle den rammede noenlunde likt. Men jeg liker ikke at du sammenligner traumer/sorg og setter de opp mot hverandre.

For det andre bruker jeg bevisst anførselstegn rundt ordet misunnelig nettopp fordi det trolig ikke er det mest dekkende ordet og at andre følelser også skal inkluderes, som eks bitter. Det ser det ikke ut til at du tar inn over deg.

Til sist har jeg et direkte spørsmål. Du unngår å si noe om egen erfaring og henviser spesifikt til en venninne som er blitt enke men uspesifikt til mennesker rundt deg når det kommer til skilt status. Derfor stillet jeg spørsmålet: er du selv skilt og dermed i sorgen du beskriver?

[AnonymBruker]

Jeg har nylig blitt forlatt av han jeg trodde var mannen i mitt liv. Jeg er glad for at han lever og ønsker han virkelig alt godt, for han er en bra mann. Men om han hadde dødd, tror jeg sorgen hadde blitt mer endelig. Nå sitter jeg med et urealistisk håp om at vi kan bli sammen igjen. Jeg skulle ønske jeg kunne gi slipp på han, men jeg klarer ikke. Jeg har blitt forlatt før, men ikke av en snill og god mann. Jeg hadde aldri trodd det skulle gjøre så vondt. 

Anonymkode: fe2c8...3ab

[Fandenivoldsk]

At sorgen kan være like stor for den som sitter igjen.. joda, det kan den sikkert. Men jeg klarer bare ikke å sidestille de to likevel. Som en annen nevnte her i tråden, så ville jeg heller at personen jeg elsket skulle hatt et langt og lykkelig liv istedet for å dø. Dessuten er det jo ikke bare meg det handler om her. Om partneren min hadde dødd, hadde sorgen rammet et ukjent antall andre i tillegg til meg selv.

[Kontormus]

Kan på ingen måte sidestilles!

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Kontormus skrev:

Kan på ingen måte sidestilles!

For en merkelig ting å hevde. Folk som har opplevd begge deler her sier jo at det er like vondt. 

Anonymkode: 9a550...261

[Kontormus]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For en merkelig ting å hevde. Folk som har opplevd begge deler her sier jo at det er like vondt. 

Anonymkode: 9a550...261

Ikke merkelig i det hele tatt. Når den en selv har valgt, velger en vekk så er det en del av livet og en risiko en er klar over at en tar. Når noen dør, så er de borte for alltid og ikke noe en forventer skal skje.

[wintergirl]

1 time siden, Fnisu skrev:

At sorgen kan være like stor for den som sitter igjen.. joda, det kan den sikkert. Men jeg klarer bare ikke å sidestille de to likevel. Som en annen nevnte her i tråden, så ville jeg heller at personen jeg elsket skulle hatt et langt og lykkelig liv istedet for å dø. Dessuten er det jo ikke bare meg det handler om her. Om partneren min hadde dødd, hadde sorgen rammet et ukjent antall andre i tillegg til meg selv.

Det var veldig bra sagt.

Men er enig med deg da ts at folk kan stille opp ved samlivsbrudd også.  Mange er langt nede etter samlivsbrudd og da er støtte en god ting å ha.

[minister-mio]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du synes antagelig det er feil å sammenlikne sorg fordi du mener at din sorg er verst. Jeg er enig i at barna selvsagt har det verst når faren er helt borte, framfor om de hadde hatt muligheten til å være sammen med ham jevnlig. Det er uansett ikke å sammenlikne som er poenget, men hvordan man behandler sine medmennesker. Jeg ser at venninnen min som har mistet mannen i dødsfall får ekstremt mye oppmerksomhet og støtte, blir inkludert mye mer, blir bedt flere steder, f eks i kveld nyttårsaften har hun fått langt flere tilbud om å være både her og der enn jeg ser andre i samme vennegjeng har når de har gått gjennom tøffe samlivsbrudd. Jeg er ute etter at vi skal vise samme ekstraomsorg for ALLE som har det vondt.

Anonymkode: 9a550...261

Samme ekstra omsorg for alle som har det vondt er selvsagt ikke mulig. Man vil alltid uansett ha mer sympati med en som f. Eks har mistet ett barn enn en som har mistet jobben

[Okapi]

Det er litt vanskelig å sammenligne direkte. Empatisk sett er det mye lettere å bli dumpet. Den som forlater deg gjør det fordi vedkommende forventer å få et bedre liv. Den som dør har normalt ikke noe valg, og det er ofte smertefullt både fysisk og psykisk.

På den annen side, for meg, som individ, er det verre å bli dumpet. Den som døde ville vært like glad i meg, mens den som forlot meg hadde et valg, og valgte meg bort.

[Ruccula]

Samlivsbrudd er helt forferdelig smertefullt

[Puselusk]

føler jeg egentlig verken er enig eller uenig med folk her, hva slags smerte man føler avhenger av ting som går så mye mer dypere enn å bare måle smerte basert på om det er et samlivsbrudd eller dødsfall. Så i min teori KAN et samlivsbrudd overgå et dødsfall, og omvendt, eller det kan være like vondt for den saks skyld men på forskjellige måter da det blir vanskelig å sammenligne disse to situasjonene da du sitter igjen med forskjellige inntrykk. Igjen så kommer man også på ting som hvor nært forhold man hadde osv. Hvordan ting skjedde osv. Men mange kan få enorme sorgreaksjoner ved et samlivsbrudd så det er absolutt ikke noe å ta lett på. Samtidig så er det igjen vanskelig å sammenligne, og jeg tenker at man i det store og hele skal være oppmerksom og støttende både ved brudd og ved dødsfall, da begge deler er vondt. Hvordan hver enkelt opplever smertn er vanskelig å si. Det fins ingen fasit der.

[AnonymBruker]

8 timer siden, mini-mio skrev:

Samme ekstra omsorg for alle som har det vondt er selvsagt ikke mulig. Man vil alltid uansett ha mer sympati med en som f. Eks har mistet ett barn enn en som har mistet jobben

Gratulerer med tiårets dårligste eksempel

Anonymkode: b2c7e...a57

[minister-mio]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gratulerer med tiårets dårligste eksempel

Anonymkode: b2c7e...a57

Men du eller en annen av dere skrev at alle som har det vondt skal ha samme ekstra omsorg. 

Og man har det vondt i begge eksemplene, men en av de er mest sannsynlig noe som trenger mer omsorg.

[AnonymBruker]

22 timer siden, Dr. A. Kula skrev:

Til sist har jeg et direkte spørsmål. Du unngår å si noe om egen erfaring og henviser spesifikt til en venninne som er blitt enke men uspesifikt til mennesker rundt deg når det kommer til skilt status. Derfor stillet jeg spørsmålet: er du selv skilt og dermed i sorgen du beskriver?

Usikker på hvorfor dette har noe med noe som helst å gjøre. Jeg har ett samlivsbrudd bak meg, åtte år tilbake i tid, med en jeg hadde vært sammen med i ti år. Tøft mens det sto på, særlig fordi det var barn med i bildet, men det er andre rundt meg som har hatt hardere og vondere brudd en meg.

Anonymkode: 9a550...261

[Dr. A. Kula]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Usikker på hvorfor dette har noe med noe som helst å gjøre. Jeg har ett samlivsbrudd bak meg, åtte år tilbake i tid, med en jeg hadde vært sammen med i ti år. Tøft mens det sto på, særlig fordi det var barn med i bildet, men det er andre rundt meg som har hatt hardere og vondere brudd en meg.

Anonymkode: 9a550...261

Først vil jeg takke for svar.

Jeg syntes spørsmålet er relevant i forhold til min antagelse om at HI var noe preget av at TS (du) har selv opplevd brudd, slik jeg kommenterer i et tidligere svar. Svaret ditt gir meg en bekreftelse på at antagelsen har rot i virkeligheten. Men forøvrig bør det ikke være relevant i forhold til emnet du tar opp, ut over at det gir oss andre et innblikk i din bakgrunn for å ta opp emnet, slik jeg selv beskriver min relevante bakgrunn mtp emnet i et tidligere innlegg. 

Og igjen siterer du deler av et innlegg uten å opplyse om dette. Trodde du hadde lært fra forrige gang, men tydeligvis ikke. Det at du velger å gjøre dette, (samt at du unngikk å beskrive din bakgrunn relevant for emnet) gir meg et inntrykk av at du er en uredelig debattant. 

Vanlige indikasjoner på at sitatet er klippet er:

Elise... 

Elise i parentes (...)

Kommentar i parentes (snipp) eller (klippet)

Eller en egen kommentar i svaret om at det siterte innlegget er et utdrag.

Endret 1. januar 2016 av Bond

[AnonymBruker]

Det å bli forlatt av den man elsker, han starter en ny familie, nekter å ha kontakt med sine barn. Så bor han bare 5 km unna. Iblant møter man på han og den nye og barnet. Er det bare meg går de overlegent forbi. Er barna våres med, så omtrent løper de andre veien. Og dette ser barna, de ser deres far, som løper da han ser de. Far som har fått ny familie, og ikke vil ha de lenger. Jeg tror faktisk det hadde vært lettere for både meg og barna, om han var død. Da kunne vi sørget, fått støtte, og kjærligheten våres til han kunne fortsatt. Vi kunne kost oss med gode minner. Ikke det, jeg vet det hadde vært grusomt og. Men vi har ikke fått noe støtte, når han gikk på denne måten. Ikke økonomisk eller noe. Hadde han dødd, så hadde vi faktisk livsforsikring.

Anonymkode: a9966...3b5