Menn som får barn sent i livet - moralsk forkastelig

[Trimsi]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke åpenbart altså? Det er umoralsk å med vilje ha sex for å lage barn dersom man er så gammel at man ikke kan tilby barnet et godt nok liv. 

Hva som er et godt nok liv er dog en annen diskusjon. 

Anonymkode: cb848...713

Men hva når alle studier forteller oss at barn av godt voksne foreldre gjennomsnittelig har det bedre enn de med unge foreldre? De som velger å få barn i moden alder har gjennomsnittelig bedre utdanning, og bedre sosiale og økonomikse forutsetninger enn unge foreldre. 

Det dreier seg selvfølgelig om små forskjeller, og kan på ingen måte brukes som pekepinn på når man bør få barn. Men argumentet ditt "ikke kan tilby barnet et godt liv" blir i hverfall helt tullete   Sliter man veldig psykisk eller veldig fysisk, har man egentlig ikke lyst på barnet og har man en stor risiko for at barnet arver en alvorlig sykdom, bør man kanskje revurdere om man bør få barn. Om man er 25 eller 45 har liten betydning..

[Roseh]

jeg tenker at livet er kort og alle får kun en sjangs i livet. Alle går gjennom vonde ting i livet, unge foreldre eller ei.

Jeg synes det er bedre at en 45åring får et barn enn å ikke få det. Det barnet har kun det ene livet å leve. Mener dere at det er bedre at noen heller var døde bare fordi foreldrene dør når barnet er kun 20år? At da kan de like så godt ikke få en sjangs i livet i det hele tatt?

Mest sannsynelig er de er ferdig utdannet, har hus, god økonomi/pensjon/arv, mye mer fritid. Heller det enn en 19 år gammel mor uten far i bildet, sjonglere skole, jobb og barn. Konstant flytting og dårlig råd/lite fritid. Det finnes en mellomting, men det må være måte på hvor mye vi skal dømme og mene andre skal leve sitt éne lille liv.

Hvilken rolle spiller det egentlig. Alle dør og skal være dø i all evighet. Viss barnet lider så fælt så har de alltids mulighet til å forlate livet,for å sette det på spissen. Heller det enn å ikke gi de en sjangs pga en dum ting som alder.

[Celtic Heart]

For meg som kommer fra en familie hvor det er vanlig å få barn tidlig, vil jo den grensen være annerledes enn hos en som kommer fra en familie hvor det er vanlig å få barn sent.

for meg var det uaktuelt å få barn etter fylte 30, men for andre igjen er det uaktuelt å få barn før fylte 30. Ingen av delene er verken riktig eller galt. 

Når det er sagt var jeg 20 og 22 da guttene ble født. Begge har ADHD og eldste har Asperger i tillegg. Så man er ikke garantert friske barn bare fordi man får dem ung.

[Riskrem]

Jeg må si at jeg er enig med TS. Faren min var 45 da jeg ble født. I 12-årsalderen begynte jeg å merke at faren min var en god del eldre enn andre fedre. Jeg var faktisk litt flau over det. Flere trodde han var bestefaren min. Og dette er selv om - heldigvis - faren min er en sprek og oppegående person som ikke ser så veldig gammel ut i ansiktet. Nå er han 75 år og jeg er konstant bekymret for helsen hans. Hvor lenge vil han leve? Hvor lenge får han kjenne barnet mitt? Jeg synes det er kjempekjipt at han er så gammel nå, når faren til mannen min er 61 liksom. I tillegg er det visse helseproblemer som følger med alderdom som barn av en yngre far kanskje kunne sluppet å bekymre seg for litt tidlig.

En annen ting man ikke må glemme er generasjonsgapet. 45 års mellomrom mellom min far og meg har ført med seg utfordringer. Det er mange ting han ikke "skjønner", enten det er dagens boligmarked ("hva, koster en 2-roms i Oslo 3 millioner?!") eller dagens krav til utdanning ("da jeg var ung gikk ingen på universitetet, det trenger ikke du heller vel jenta mi"). 

Som sagt, faren min er en oppegående fyr, men jeg skulle virkelig ønske han var 10-15 år yngre. Jeg synes ikke man bør få barn når man er så gammel. Jeg hadde ikke gjort det. 

[Riskrem]

Det er også en rekke kjendisfedre som har fått barn i veldig høy alder: http://www.seher.no/kjendis/kjendisene-som-fikk-barn-i-høy-alder-70704

Folk må gjøre som de vil, men jeg synes det virkelig er helt høl i huet å få barn som 64-åring som Arve Tellefsen har gjort. 

[Mis(s)Understood]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke åpenbart altså? Det er umoralsk å med vilje ha sex for å lage barn dersom man er så gammel at man ikke kan tilby barnet et godt nok liv. 

Hva som er et godt nok liv er dog en annen diskusjon. 

Anonymkode: cb848...713

Mener du med dette at dersom en mann er mangemillionær så er det ok at han blir far som 50-60 år gammelt 'skrukketroll' var vel betegnelsen en eller annen sjarmerende AB benyttet?

Jeg kan garantere at nevnte menn ikke kunne brydd seg mindre med hva du mener om det   

[Gjest Sisti]

1 time siden, Riskrem skrev:

Jeg må si at jeg er enig med TS. Faren min var 45 da jeg ble født. I 12-årsalderen begynte jeg å merke at faren min var en god del eldre enn andre fedre. Jeg var faktisk litt flau over det. Flere trodde han var bestefaren min. Og dette er selv om - heldigvis - faren min er en sprek og oppegående person som ikke ser så veldig gammel ut i ansiktet. Nå er han 75 år og jeg er konstant bekymret for helsen hans. Hvor lenge vil han leve? Hvor lenge får han kjenne barnet mitt? Jeg synes det er kjempekjipt at han er så gammel nå, når faren til mannen min er 61 liksom. I tillegg er det visse helseproblemer som følger med alderdom som barn av en yngre far kanskje kunne sluppet å bekymre seg for litt tidlig.

En annen ting man ikke må glemme er generasjonsgapet. 45 års mellomrom mellom min far og meg har ført med seg utfordringer. Det er mange ting han ikke "skjønner", enten det er dagens boligmarked ("hva, koster en 2-roms i Oslo 3 millioner?!") eller dagens krav til utdanning ("da jeg var ung gikk ingen på universitetet, det trenger ikke du heller vel jenta mi"). 

Som sagt, faren min er en oppegående fyr, men jeg skulle virkelig ønske han var 10-15 år yngre. Jeg synes ikke man bør få barn når man er så gammel. Jeg hadde ikke gjort det. 

Min far var også 45 da jeg ble født, og jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i dine erfaringer, så dette er nok høyst individuelt. Pappa var 30 da søstera mi ble født, og han har på mange måter vært en bedre far for meg enn for henne, fordi han som 45-åring hadde bedre tid. Dette med utdanning har nok mye mer med familiekultur å gjøre enn alder - jeg har venninner med unge foreldre som "frarådes" å studere fordi det bare er tull, mens min far (og også hans far) alltid har oppmuntret til høyere utdanning. Det er mange professorer i 70-åra...  svigerfar er like gammel som pappa, og også han har høyere utdanning. Alle kameratene til pappa har høyere utdanning, og han er veldig oppdatert på hva som rører seg i samfunnet. Det høres rett og slett ut som din far har en helt annen personlighet, en som er litt mindre vitebegjærlig og mindre nysgjerrig på verden og livet? Unge fedre kan også være sånn... 

Det eneste som er kjipt er at han blir en gammel bestefar, men alternativet var jo at jeg aldri skulle bli født, så enkelt valg for min del! 

Nå skriver jeg ikke dette for å si at din erfaring er feil altså, men bare for å gjøre andre obs på at det er store forskjeller på hva barna selv erfarer - og dette kan man ikke vite på forhånd. 

[AnonymBruker]

Vet ikke om det har så mye hensikt å snakke om moral i en sånn sammenheng, men mer om ansvarlighet. Alder i seg seg selv (innenfor rimelighetens grenser) er ingen hindring. Hvis man kan gi barnet en trygg og god oppvekst og selv er frisk (psykisk og fysisk) så ser jeg ikke så store problemer med han han er 40 når barnet blir født. 

Hvis han er av typen "alt var bedre før", har null forståelse før at yngre generasjoner tenker annerledes og synes en runde med bjørkeriset er god oppdragelse så bør han tenke seg om noen ganger før han blir far. 

Anonymkode: 297b2...e2c

[AnonymBruker]

10 timer siden, Riskrem skrev:

Jeg må si at jeg er enig med TS. Faren min var 45 da jeg ble født. I 12-årsalderen begynte jeg å merke at faren min var en god del eldre enn andre fedre. Jeg var faktisk litt flau over det. Flere trodde han var bestefaren min. Og dette er selv om - heldigvis - faren min er en sprek og oppegående person som ikke ser så veldig gammel ut i ansiktet. Nå er han 75 år og jeg er konstant bekymret for helsen hans. Hvor lenge vil han leve? Hvor lenge får han kjenne barnet mitt? Jeg synes det er kjempekjipt at han er så gammel nå, når faren til mannen min er 61 liksom. I tillegg er det visse helseproblemer som følger med alderdom som barn av en yngre far kanskje kunne sluppet å bekymre seg for litt tidlig.

En annen ting man ikke må glemme er generasjonsgapet. 45 års mellomrom mellom min far og meg har ført med seg utfordringer. Det er mange ting han ikke "skjønner", enten det er dagens boligmarked ("hva, koster en 2-roms i Oslo 3 millioner?!") eller dagens krav til utdanning ("da jeg var ung gikk ingen på universitetet, det trenger ikke du heller vel jenta mi"). 

Som sagt, faren min er en oppegående fyr, men jeg skulle virkelig ønske han var 10-15 år yngre. Jeg synes ikke man bør få barn når man er så gammel. Jeg hadde ikke gjort det. 

 

 

Min manns far var ca 40 da min mann ble født. Nå har faren fått dårlig helse og blitt merkbart gammel. Min mann har rukket å bli 50 før det skjedde, så vi snakker ikke akkurat om traumatisert ungdomstid her. Da faren var i 70 - årene var han med på hjelpeprosjekter i den tredje verden med tungt fysisk arbeid, og han skiftet vinduer selv etter at han ble 80. Han støttet både barn og barnebarn i å få en god utdannelse, og har vist stor innsikt i utfordrende barneoppdragelse. 

Jeg synes det er ganske snevert å diskvalifisere alle menn fra å bli fedre etter 45. 

Anonymkode: 00a1a...2ee

[AnonymBruker]

Jeg er selv vokst opp med en far som var 44 år da jeg ble født. Har aldri merket noe til alderen hans og tenkte ikke over at han er "gammel" far før jeg ble voksen. Enda han er passert 70 år nå så er han fortsatt i jobb og  mye mer aktiv enn de fleste foreldrene til vennene mine (som er yngre).  Altså har barna mine en aktiv bestefar som stiller veldig opp og har masse overskudd og kjærlighet å gi dem. Selvfølgelig er jeg heldig som har en så sprek far, han kunne jo/kan være like uheldig som andre å få synsproblemer, kreft, hjerteproblemer osv. -men det har ingen av oss garanti for at vi ikke får. 

Poenget mitt er at alle er forskjellig, og det å kalle andres valg for moralsk forkastelig er å ta ganske hardt i spørr du meg! En mann som blir far i godt voksen alder har vel ofte et stort ønske om å være far også, og har stabilitet, trygghet og ro og kan gi et barn masse kjærlighet. Tenk hvor mange barn rundt forbi som ville gått gjennom ild og vann for det!!

Anonymkode: 9858a...200

[AnonymBruker]

Den 27 December 2015 at 0.58, AnonymBruker skrev:

Hvor skal grensen gå for når det er ok for en mann å få barn? Selv synes jeg egentlig både menn og kvinner ikke burde få barn etter rundt 45-års alderen, og til og med dette er ganske sent. Nå tenker jeg selvfølgelig på konsekvensene dette har for barnet. For det første er jo barn med gamle fedre mer utsatt for å få utviklingshemninger. Ei venninde av meg fikk en bror når faren hennes var 53. Broren ble senere diagnostisert med autisme. I tillegg frarøver man jo barnet verdifulle år med foreldrene. F. eks. en som får barn som 55-åring, og dør som 75-åring. Da er ungen akkurat 20 år, og det er rimelig tidlig å ha en forelder som dør av alderdom da. Det kunne vært besteforelderen liksom. I tillegg er det kanskje ikke så kult å komme på klasseavslutning på ungdomsskolen med en forelder på 70 år. Faren vil jo også orke mye mindre, og kanskje ikke delta i oppveksten til barnet så mye pga. ulike plager. Er det moralsk forkastelig å få barn som gammel?

Anonymkode: 4e6bc...608

Enig at det har sine negative sider å være for gammel. Men hvorfor ta utgangspunkt i alder? Hva med inntekt? Formue? IQ? BMI? Overtidsarbeid?

Vil et barn av en mann på 55, med god helse, god inntekt, stabilt forhold, passert karrierejag og med god tid, barn fra før (slik at barnet har spreke storesøsken og nettverk), ha et dårligere liv enn barn av en arbeidsledig fyr på 25, skilt fra mor, eller barn av en mann på 33 som jobber 70 timer i uken?

Det er individuelt hvem som egner seg, skal du ha absolutte "regler" for hvilken alder som er moralsk, mener jeg man bør ha det for de andre nevnte faktorene også. 

 

Anonymkode: cb9f1...5cd

[AnonymBruker]

Den 29 December 2015 at 9.31, AnonymBruker skrev:

Hva skal så gamle skrukketroll med barn, burde vært i besteforeldrealderen. Gjelder damene også.

Anonymkode: 9c8ce...70c

De gamle skrukketrollene har ofte veldig gode forutsetninger for å ta vare på og oppdra de nye skrukketrollene 😀

Anonymkode: cb9f1...5cd

[AnonymBruker]

Både mannen og jeg hadde alltid visst at vi ønsket å bli foreldre senere enn andre: jeg har alltid visst at jeg enten ikke vil ha barn eller de kommer først ved 40-årsalderen. 

 

Mannen jeg møtte tenkte det samme og han var da 50 år. 

I dag er han 54 år og jeg 44 år og barna er nydelige og friske. Mannen og jeg holder tempo, jobber begge 100%, reiser og sørger for mye lek med barna som følges til venner og fritidsaktiviteter.

 

Vi er storfornøyde og kunne ikke tenke oss å være yngre. 

Vi er trygge, har god økonomi og kan guide barna innen livsvalg og utdannelse etc. Barna har flere nære slektninger og også besteforeldre

Anonymkode: c7185...ec7

[Summers]

Sikkert kjipt å være flau over at pappa er mye eldre enn de andre fedrene, men det er ikke akkurat unormalt å være flau over fedre når man er i tenårene. Det har vel mer å gjøre med at man er i tenårene enn at det er noe galt med foreldrene.

Synes også man bør tenke på hva man har fått som barn, har man fått en bra far som barn og ungdom så er man blant de som har vært heldige med foreldrene og det er kanskje noe man bør fokusere mer på enn at ens far er gammel og grå når en selv er voksen. 

Endret 30. desember 2015 av Summers

[AnonymBruker]

Den 29. desember 2015 at 20.45, Riskrem skrev:

En annen ting man ikke må glemme er generasjonsgapet. 45 års mellomrom mellom min far og meg har ført med seg utfordringer. Det er mange ting han ikke "skjønner", enten det er dagens boligmarked ("hva, koster en 2-roms i Oslo 3 millioner?!") eller dagens krav til utdanning ("da jeg var ung gikk ingen på universitetet, det trenger ikke du heller vel jenta mi"). 

Som sagt, faren min er en oppegående fyr, men jeg skulle virkelig ønske han var 10-15 år yngre. Jeg synes ikke man bør få barn når man er så gammel. Jeg hadde ikke gjort det. 

Dette har da ikke noe med alder å gjøre men det dreier seg om lavt kunnskapsnivå...

Jeg har hatt oldeforeldre og besteforeldre som har stor innsikt i utdannelse og boligmarked for ungdom...det har med holdninger, verdier å tankeevne å gjøre-ikke alder! 

Anonymkode: c7185...ec7

[AnonymBruker]

Den 29. desember 2015 at 20.48, Riskrem skrev:

Det er også en rekke kjendisfedre som har fått barn i veldig høy alder: http://www.seher.no/kjendis/kjendisene-som-fikk-barn-i-høy-alder-70704

Folk må gjøre som de vil, men jeg synes det virkelig er helt høl i huet å få barn som 64-åring som Arve Tellefsen har gjort. 

Så teit å si.

Alternstivet er å ikke bli født. Barna vet jo at faren er såkalt eldre og foreldrene diskuterer jo dette med barna! 

Han ser barna bli studenter og vet at deres advokatmor tar seg av resten. 

Mannen og familien du refererer til er jo en lykke og du er bare flåsete som få.

Anonymkode: c7185...ec7

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig at det har sine negative sider å være for gammel. Men hvorfor ta utgangspunkt i alder? Hva med inntekt? Formue? IQ? BMI? Overtidsarbeid?

Vil et barn av en mann på 55, med god helse, god inntekt, stabilt forhold, passert karrierejag og med god tid, barn fra før (slik at barnet har spreke storesøsken og nettverk), ha et dårligere liv enn barn av en arbeidsledig fyr på 25, skilt fra mor, eller barn av en mann på 33 som jobber 70 timer i uken?

Det er individuelt hvem som egner seg, skal du ha absolutte "regler" for hvilken alder som er moralsk, mener jeg man bør ha det for de andre nevnte faktorene også. 

 

Anonymkode: cb9f1...5cd

Hear, hear og applaus til dette! 

Anonymkode: c7185...ec7

[AnonymBruker]

Igjen: faren for schizofreni øker betraktelig når  far er over 40.(i tillegg til alt en vet fra før ) Dette er forholdsvis ny kunnskap og noe middelaldrene menn bør ta til seg.   Menn har trodd de kan få barn i det uendelige. Nei absolutt ikke. Ja jeg mener 40 er for gammelt for en far. Menn er mye skrøpelige enn kvinner oppi årene også. 

Anonymkode: c08bc...cb7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Igjen: faren for schizofreni øker betraktelig når  far er over 40.(i tillegg til alt en vet fra før ) Dette er forholdsvis ny kunnskap og noe middelaldrene menn bør ta til seg.   Menn har trodd de kan få barn i det uendelige. Nei absolutt ikke. Ja jeg mener 40 er for gammelt for en far. Menn er mye skrøpelige enn kvinner oppi årene også. 

Anonymkode: c08bc...cb7

Den øker fra en lav base, så risikoen er fortsatt lav. Feks vil 0,1 promille ved 25 års alder kanskje øke til 0,2 promille ved 50-år. Altså en dobling av risiko, som mange vil si er en stor økning. Men fortsatt er risikoen lav. Generelt er det langt større risiko for at barn blir "kasus"-barn hvis de vokser opp under ustabile forhold, foreldre med rusproblemer, ressurssvake foreldre etc.

Anonymkode: cb9f1...5cd

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den øker fra en lav base, så risikoen er fortsatt lav. Feks vil 0,1 promille ved 25 års alder kanskje øke til 0,2 promille ved 50-år. Altså en dobling av risiko, som mange vil si er en stor økning. Men fortsatt er risikoen lav. Generelt er det langt større risiko for at barn blir "kasus"-barn hvis de vokser opp under ustabile forhold, foreldre med rusproblemer, ressurssvake foreldre etc.

Anonymkode: cb9f1...5cd

Kunne ikke ha sagt det bedre selv. Takk for bra IG korrekt innlegg. 

Anonymkode: c7185...ec7