35 er for seint

[Gjest MadameDeRosa]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det? Mamma fikk meg når hun var 35 og på grunn av det så hadde hun jobbet seg opp en trygg stabil økonomi, kunne tilby meg å vokse opp i villa med hage og lekeplass istedet for en liten leilighet og ingen hage, og ha råd til å ta meg med på ferier gjennom hele oppveksten slik at jeg fikk en bredere kulturforståelse og livserfaring enn de som vokser opp med 25 år gamle mødre som ikke er ferdig med utdannelsen sin og må bruke oppveksten min på å fullføre skolen, og når jeg blir eldre vil de ha tilbake ungdomsårene sine igjen når de gikk gravide og da må jeg skamme meg over å ha en mor som går på byen mer enn mine egne venner! Glad for at mamma ventet , og kommer også til å vente til den alderen selv

Anonymkode: 784d1...762

Ja, hage og villa er viktig

Det viktigste er å gi ungene kjærlighet og trygghet. Jeg syns ikke det gjør noe om ikke alt er på plass eller er perfekt før barnet kommer. Perfekt vil det aldri bli uansett. Og ikke alle mødre går på byen (de færreste) etter å ha fått ungene sine. Familielivet er noe annet.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det? Mamma fikk meg når hun var 35 og på grunn av det så hadde hun jobbet seg opp en trygg stabil økonomi, kunne tilby meg å vokse opp i villa med hage og lekeplass istedet for en liten leilighet og ingen hage, og ha råd til å ta meg med på ferier gjennom hele oppveksten slik at jeg fikk en bredere kulturforståelse og livserfaring enn de som vokser opp med 25 år gamle mødre som ikke er ferdig med utdannelsen sin og må bruke oppveksten min på å fullføre skolen, og når jeg blir eldre vil de ha tilbake ungdomsårene sine igjen når de gikk gravide og da må jeg skamme meg over å ha en mor som går på byen mer enn mine egne venner! Glad for at mamma ventet , og kommer også til å vente til den alderen selv

Anonymkode: 784d1...762

Var ikke enig i startinnlegget, men kan på ingen måte si meg enig med deg heller.

Mamma og pappa var 23 og 25 da de fikk meg. Har vært på ferier hvert år, bodd i villa fra jeg var 2 år, med stor hage. Og de har absolutt aldri vært mye på byen. Og de var begge ferdig med utdannelsen.

Vi var 21 når første kom. Mannen hadde fagbrev, jeg bachelor. Har bodd i villa fra eldste var et halvt år. Er på fest et par ganger i året, har vært på minst en ferie i året siden barna ble født. Bruker hytta flittig ellers i året. Mulig vi blir å løpe på byen når barna blir større, men aldri noe vi har savnet så tviler sterkt. 

Så din karakteristikk stemmer absolutt ikke for alle.

Anonymkode: d8762...82c

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har du rett i, men når man er 40 er det for sent og toget er gått!

Anonymkode: 271f4...c7b

anskje for noen, men ikke for alle., det vet jeg.

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes faktisk man bør tenke litt fremover når man får barn. Selv om man føler seg ung og sprek når man er 40 år, så er man faktisk 55 år når barnet er 15. Det synes jeg rett og slett er på grensen til egoistisk og uansvarlig.

Anonymkode: 6e8ea...a64

Er du i den alderen selv, siden du er så skråsikker på dette ?

Anonymkode: 82e30...bad

[Gjest 2Bhonest]

Tipper TS ikke kan utdype på hvilken måte det er et hån.

Endret 26. desember 2015 av 2Bhonest

[AnonymBruker]

40 er for sent, det er jeg enig i. 

Jeg er 25 og venter nå min første. Jeg er ferdig med utdannelse, har fast jobb og er gift med en mann som er helt fantastisk. Vi har mye energi, kapital og kan gi barnet mye kjærlighet og en god og trygg oppvekst. 

Sier ikke at en på 40 ikke har de samme forutsetningene, men om naturen går sin gang, så mister slike barn sine foreldre ved tidlig. Det unner jeg ikke kommende barn. 

På samme måte mener jeg at en må tenke seg om før man får barn generelt. Mange skulle ikke hatt barn, men føler vel ikke selv at de er i kategorien fordi de er "så gode mødre", Fraskilt fra faren etter barnet er fylt 1 fordi "uff, det fungerte ikke med barnefar", "uføretrygdet, har ingenting, men ville så gjerne ha 3 barn" eller "mannen og meg har det turbulent,  men et barn kan kanskje redde forholdet". 

Ærlig talt... Barne er ikke for alle, og jeg vil heller ha flere foreldre på 40+ enn de toskene som får barn "fordi". Enten er barnet ønsket og man kan skape en god oppvekst med to foreldre, eller så lar man være! 

 

Anonymkode: 9d825...1b3

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har du rett i, men når man er 40 er det for sent og toget er gått!

Anonymkode: 271f4...c7b

Så fint at ingen bryr seg om hva du mener.

Anonymkode: 2f88a...dfa

[Gjest O.G.]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

40 er for sent, det er jeg enig i. 

Jeg er 25 og venter nå min første. Jeg er ferdig med utdannelse, har fast jobb og er gift med en mann som er helt fantastisk. Vi har mye energi, kapital og kan gi barnet mye kjærlighet og en god og trygg oppvekst. 

Sier ikke at en på 40 ikke har de samme forutsetningene, men om naturen går sin gang, så mister slike barn sine foreldre ved tidlig. Det unner jeg ikke kommende barn. 

På samme måte mener jeg at en må tenke seg om før man får barn generelt. Mange skulle ikke hatt barn, men føler vel ikke selv at de er i kategorien fordi de er "så gode mødre", Fraskilt fra faren etter barnet er fylt 1 fordi "uff, det fungerte ikke med barnefar", "uføretrygdet, har ingenting, men ville så gjerne ha 3 barn" eller "mannen og meg har det turbulent,  men et barn kan kanskje redde forholdet". 

Ærlig talt... Barne er ikke for alle, og jeg vil heller ha flere foreldre på 40+ enn de toskene som får barn "fordi". Enten er barnet ønsket og man kan skape en god oppvekst med to foreldre, eller så lar man være! 

 

Anonymkode: 9d825...1b3

En venninne av meg døde i år, 32 år og etterlot seg en åtteåring og en treåring. Vi har ingen garanti for at vi får leve lenge.

[Mis(s)Understood]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

40 er for sent, det er jeg enig i. 

Jeg er 25 og venter nå min første. Jeg er ferdig med utdannelse, har fast jobb og er gift med en mann som er helt fantastisk. Vi har mye energi, kapital og kan gi barnet mye kjærlighet og en god og trygg oppvekst. 

Sier ikke at en på 40 ikke har de samme forutsetningene, men om naturen går sin gang, så mister slike barn sine foreldre ved tidlig. Det unner jeg ikke kommende barn. 

På samme måte mener jeg at en må tenke seg om før man får barn generelt. Mange skulle ikke hatt barn, men føler vel ikke selv at de er i kategorien fordi de er "så gode mødre", Fraskilt fra faren etter barnet er fylt 1 fordi "uff, det fungerte ikke med barnefar", "uføretrygdet, har ingenting, men ville så gjerne ha 3 barn" eller "mannen og meg har det turbulent,  men et barn kan kanskje redde forholdet". 

Ærlig talt... Barne er ikke for alle, og jeg vil heller ha flere foreldre på 40+ enn de toskene som får barn "fordi". Enten er barnet ønsket og man kan skape en god oppvekst med to foreldre, eller så lar man være! 

 

Anonymkode: 9d825...1b3

Dette tror jeg er noe av det styggeste og mest sårende jeg noen gang har lest her inne.

Jeg sier takk skal du ha, på vegne av de mange som mer enn alt ønsker seg barn og som sliter med å bli gravide (og kanskje aldri får det til), på vegne av de som tross prevensjon faktisk blir gravide uten å ha det stabile økonomiske forholdet med to for øyeblikket samboende foreldre, men som velger å beholde. Takk på vegne av de som velger å få barn 'fordi'. Takk på vegne av de som har mistet sin partner i ulykker og ikke lenger kan gi barna en oppvekst med to foreldre.

Hovmod står for fall, og fallet kan bli veldig langt, og møtet med underlaget forbannet hardt. Jeg velger å tro du ikke var helt klar over hva du skrev.

[Mearrasámi]

Synes ikke folk skal dømme de som får barn mellom 35-40 år som egoistiske. Det kan være forskjellige grunner til at noen får barn så sent. Mange har vært prøvere i flere år før det i det hele tatt klaffa. Jeg vet om et par som prøvde i 15 år! for å få barn og de hadde 3 prøverørsforsøk bak seg som feila. De var mellom 35-40 år da hun plutselig ble gravid. 

Dessuten vil staten at nordmenn skal reprodusere seg. Konsekvensen er jo skyhøy innvandring om vi ikke klarer å reprodusere oss sjøl. 

Vi lever og er friskere mye lengre nå enn før uansett

Endret 26. desember 2015 av Mearrasámi

[Puny]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes faktisk man bør tenke litt fremover når man får barn. Selv om man føler seg ung og sprek når man er 40 år, så er man faktisk 55 år når barnet er 15. Det synes jeg rett og slett er på grensen til egoistisk og uansvarlig.

Anonymkode: 6e8ea...a64

Tja. Nå lever vi lengre og lengre og er sunnere og sunnere. Da er man 70 når avkommet er 30, gjennomsnittlig levealder er vel rundt 80 for de som er eldre nå, men e som i dag er 40 lever sikkert lengre enn det. Hvordan får du det til å være egoistisk og uansvarlig å være 55 år når 'barnet' er 15?

[AnonymBruker]

3 timer siden, O.G. skrev:

En venninne av meg døde i år, 32 år og etterlot seg en åtteåring og en treåring. Vi har ingen garanti for at vi får leve lenge.

Lær deg å lese da... Jeg skrev av NATURLIGE ÅRSAKER. 

Anonymkode: 9d825...1b3

[AnonymBruker]

3 timer siden, Mis(s)Understood skrev:

Dette tror jeg er noe av det styggeste og mest sårende jeg noen gang har lest her inne.

Jeg sier takk skal du ha, på vegne av de mange som mer enn alt ønsker seg barn og som sliter med å bli gravide (og kanskje aldri får det til), på vegne av de som tross prevensjon faktisk blir gravide uten å ha det stabile økonomiske forholdet med to for øyeblikket samboende foreldre, men som velger å beholde. Takk på vegne av de som velger å få barn 'fordi'. Takk på vegne av de som har mistet sin partner i ulykker og ikke lenger kan gi barna en oppvekst med to foreldre.

Hovmod står for fall, og fallet kan bli veldig langt, og møtet med underlaget forbannet hardt. Jeg velger å tro du ikke var helt klar over hva du skrev.

Da leste du meget feil og tolket kommentaren på egen måte. Mange skulle aldri fått barn, og død, sykdom etc er IKKE en del av det jeg mener. Det finnes så mange ustabile foreldre, og foreldre som ikke ønsker barn. 

Ei jeg kjenner fikk første når hun var 20, gratulerer med at den forsvant til barnevernet. Nummer to kom og forsvant i fosterhjem hos familien hennes. Utover det, 9 aborter før og etter... 

Ei med 3 barn som har "vondt i ryggen" og ikke kan jobbe. Feste i helger kan hun, men jobbe er vanskelig på grunn av ryggen. Likevel (etter uføre) velger hun å få tre barn... Og var aldri sammen med mennene. 

Hun som sluttet på p-pille uten å si fra til mannen. Og vips, satt hum der med en unge som han ikke ville ha. 

Paret som mente at et barn til kanskje kunne skape husfred og være en 'siste løsning' for å prøve å redde forholdet. Barnet har det IKKE bra i dag

Slike kvinner som disse er det jeg legger til grunn for at jeg heller vil bytte ut disse med kvinner på 40 som er stabile og slm ønsker barn og kan gi dem en god oppvekst. 

Ja, ting kan skje i livet, og jeg håper da virkelig at du forstår at jeg ikke dømmer mennesker som har mistet partner, blitt lam i ulykke etc. Herregud, ingen er så ille. 

Anonymkode: 9d825...1b3

[Gjest O.G.]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lær deg å lese da... Jeg skrev av NATURLIGE ÅRSAKER. 

Anonymkode: 9d825...1b3

Hun døde av naturlige årsaker.

[Gjest Jessica]

Sikkert ikke populært å si høyt,  men jeg er enig med ts. 35 er greit, men over Det og langt uti 40 åra syns jeg er gammelt. Det sier jeg fordi min far er mye eldre enn fedrene til mine venner og han var vel 42 da de fikk meg.  

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

40 er for sent, det er jeg enig i. 

Jeg er 25 og venter nå min første. Jeg er ferdig med utdannelse, har fast jobb og er gift med en mann som er helt fantastisk. Vi har mye energi, kapital og kan gi barnet mye kjærlighet og en god og trygg oppvekst.

Sier ikke at en på 40 ikke har de samme forutsetningene, men om naturen går sin gang, så mister slike barn sine foreldre ved tidlig. Det unner jeg ikke kommende barn. 

På samme måte mener jeg at en må tenke seg om før man får barn generelt. Mange skulle ikke hatt barn, men føler vel ikke selv at de er i kategorien fordi de er "så gode mødre", Fraskilt fra faren etter barnet er fylt 1 fordi "uff, det fungerte ikke med barnefar", "uføretrygdet, har ingenting, men ville så gjerne ha 3 barn" eller "mannen og meg har det turbulent,  men et barn kan kanskje redde forholdet".

Ærlig talt... Barne er ikke for alle, og jeg vil heller ha flere foreldre på 40+ enn de toskene som får barn "fordi". Enten er barnet ønsket og man kan skape en god oppvekst med to foreldre, eller så lar man være!

 

Anonymkode: 9d825...1b3

 

Jeg har foreldre som var over 40 år da de fikk meg. Jeg er nå 28 år, og foreldrene mine er fremdeles friske og har mye energi. De var godt etablert da de fikk meg, og jeg har hatt en fantastisk bra oppvekst med mye kjærlighet. Jeg har vokst opp i et trygt og stabilt hjem. Det som har vært negativt er at jeg ofte har blitt ertet av voksne og barn fordi jeg har "gamle foreldre".

Jeg skjønner tanken med naturens gang, og at hvis man får barn sent så mister barnet foreldrene sine tidlig. Men man vet aldri hvor lenge man lever. Flere av mine venner, bekjente og tidligere klassekamerater har mistet en eller begge av foreldrene sine pga sykdom. Mange på min alder har en mamma eller pappa som er alvorlig syk. Disse foreldrene var unge da de fikk barna sine.

Er enig i at barn ikke er for alle. Det viktigste er at foreldre kan ta godt vare på barna sine. Å få barn som 40-åring er ikke nødvendigvis for sent. Dette er individuelt. Jeg synes det er veldig frekt å si noe sånt.

 

 

 

 

Anonymkode: 85b8c...90e

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

40 er for sent, det er jeg enig i. 

Jeg er 25 og venter nå min første. Jeg er ferdig med utdannelse, har fast jobb og er gift med en mann som er helt fantastisk. Vi har mye energi, kapital og kan gi barnet mye kjærlighet og en god og trygg oppvekst. 

Sier ikke at en på 40 ikke har de samme forutsetningene, men om naturen går sin gang, så mister slike barn sine foreldre ved tidlig. Det unner jeg ikke kommende barn. 

På samme måte mener jeg at en må tenke seg om før man får barn generelt. Mange skulle ikke hatt barn, men føler vel ikke selv at de er i kategorien fordi de er "så gode mødre", Fraskilt fra faren etter barnet er fylt 1 fordi "uff, det fungerte ikke med barnefar", "uføretrygdet, har ingenting, men ville så gjerne ha 3 barn" eller "mannen og meg har det turbulent,  men et barn kan kanskje redde forholdet". 

Ærlig talt... Barne er ikke for alle, og jeg vil heller ha flere foreldre på 40+ enn de toskene som får barn "fordi". Enten er barnet ønsket og man kan skape en god oppvekst med to foreldre, eller så lar man være! 

 

Anonymkode: 9d825...1b3

Et litt merkelig innlegg.

Først slår du fast at 40 er for sent,mens du på slutten skriver at du heller vil ha flere 40+ mødre enn toskene som bare får unger  uten at de er ønsker.Du er klar over at livet ikke alltid kan planlegges,og at alt ikke er svart-hvitt?

Hva skulle du for eksempel gjort om du var ufrivillig barnløs i 10 år fremover,og det plutselig klaffet da du var nærmere 40?

Eller hva om du ikke møtte mannen i ditt liv før du var 37-38?Ville du da latt være å prøve å få barn med han i frykt over å bli en gammel mor,eller ville du spart deg selv for ydmykelsen og tatt abort dersom du faktisk ble gravid?

Eller hadde du kanskje sett annerledes på ting da tror du?

 

 

 

Anonymkode: ae265...33d

[Petra75]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lær deg å lese da... Jeg skrev av NATURLIGE ÅRSAKER. 

Anonymkode: 9d825...1b3

Førtiåringer i dag vil statistisk sett leve til de er over 90. Er det så veldig for tidlig å miste foreldrene sine i en alder av over femti?

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har du rett i, men når man er 40 er det for sent og toget er gått!

Anonymkode: 271f4...c7b

Dummeste jeg har hørt. Toget har tydeligvis gått for deg , og ikke minst lyset. Jeg har fått 3 barn etter at jeg sluttet med prevensjon som 36åring. Mormoren min fikk moren min når hun var 46. Du føler deg satt og gammel selv forstår jeg men trenger ikke være så sint for det vet.

Anonymkode: b7998...42c

[Gjest SykkelJenny]

Slutt å døm andre enten de er 20 eller 40 når de får første barn. Mor var 20 da jeg ble født og jeg har vokst opp i stor, ny enebolig, hjemmelaget middag hver dag og en far som tjente godt. Har hatt den beste oppvekst et barn kan ha.

Det har ingenting med alder å gjøre, det har å gjøre med at man har tid til barna, at barna skal føle seg ønsket og elsket.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes faktisk man bør tenke litt fremover når man får barn. Selv om man føler seg ung og sprek når man er 40 år, så er man faktisk 55 år når barnet er 15. Det synes jeg rett og slett er på grensen til egoistisk og uansvarlig.

Anonymkode: 6e8ea...a64

Tuller du? Selv om du selv er helt knekt fysisk og mistet de små grå for lenge siden, så får du da holde deg for god til å angripe andre. Helt meningsløst hva du har å si -ingen vil "ta noe lærdom ' eller syntes dette var et opplysende godt innlegg. Vi ler. Av deg, ikke med.

Anonymkode: b7998...42c