AnonymBruker Skrevet 21. desember 2015 #1 Skrevet 21. desember 2015 Vi har to barn, en på ett og en på tre. Det er derfor naturlig nok ofte ganske høylytt hjemme hos oss, og barna "krangler" også en del (dvs treåringen tar en leke fra ettåringen, hun hyler ut, osv). Jeg blir sliten, og ofte litt stresset, av det høye støynivået hjemme, men heldigvis legger jo barna seg i 19-tiden, og da har vi noen rolige timer der jeg får hentet meg inn igjen. De siste månedene har imidlertid mannen min begynt å terge, "erte" og irritere barna (mest treåringen), noe som selvsagt gjør at støynivået og hylingen oppstår enda oftere enn hva som er nødvendig. Eksempler på tergingen han driver med: Treåringen har bedt om å få en klementin. Pappaen skreller en til han, men later deretter som om han har tenkt til å spise hele selv (putter den nesten inn i munnen). Treåringen hyler da selvsagt ut at "nei, den er min!!", men mannen svarer "nei, den er min!" og så blir det en "krangel" der treåringen hyler og skriker til han får klementinen (som altså faktisk var hans i utgangspunktet). Et annet eksempel kan være at treåringen har bedt pappa om å sette på et hjul på lekebussen hans, som til stadighet detter av. Når pappa har satt på hjulet, begynner han å leke med bussen, og nekter å gi den tilbake til treåringen. Treåringen ber om å få den, og pappaen sier "nei, nå leker jeg med den". Treåringen begynner da selvsagt å hyle, og gir seg ikke før han får bussen. Det er vanvittig slitsomt at mannen holder på sånn som dette, det føles som å ha et ekstra barn i huset som bidrar ytterligere til krangel, bråk og høyt støynivå. Jeg har tatt det opp med han enormt mange ganger nå, men han viser ingen vilje til å kutte ut denne oppførselen. Er det jeg som har kort lunte, eller er det ganske unormalt av en voksen mann å oppføre seg sånn mot egne barn (som attpåtil er midt i verste trassen)?? Anonymkode: 72721...231 2
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2015 #2 Skrevet 21. desember 2015 Ta en alvorsprat med mannen din Anonymkode: 2067e...c8d 5
MapleSirup Skrevet 21. desember 2015 #4 Skrevet 21. desember 2015 Det er ikke unaturlig. Det er barnslig og respektløst! Jeg regner med at det er du som blir den kjedelige, kjefte- eller trøstemoren hver gang dette skjer? Han legger føringer for hvilken roller dere skal ha i barnas liv. Han skal være den morsomme og du skal være kjerring. Jeg hadde virkelig tatt en prat med ham om hva en voksen persons rolle er.... 1
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2015 #5 Skrevet 21. desember 2015 2 minutter siden, MapleSirup skrev: Det er ikke unaturlig. Det er barnslig og respektløst! Jeg regner med at det er du som blir den kjedelige, kjefte- eller trøstemoren hver gang dette skjer? Han legger føringer for hvilken roller dere skal ha i barnas liv. Han skal være den morsomme og du skal være kjerring. Jeg hadde virkelig tatt en prat med ham om hva en voksen persons rolle er.... Uff ja, det er akkurat sånn det blir, jeg føler jeg blir gående og kjefte på han og/eller barna dagen lang Har som sagt tatt opp dette med han veldig mange ganger (sikkert mer enn ti ganger), og det virker ikke som om han forstår at det er noen problemstilling. Evt tror jeg kanskje han mener at problemet ligger hos meg, og at det er jeg som er sær... Men han er ikke alltid bare den morsomme "tulle-pappaen" heller da.. Han har ofte kort lunte og liten tålmodighet med barna, kan snakke surt til dem, skubbe dem bryskt unna hvis de er i veien for noe han holder på med osv. Har oppdaget mange dårlige sider ved han etter at vi fikk barn, for å si det sånn Anonymkode: 72721...231
MapleSirup Skrevet 21. desember 2015 #6 Skrevet 21. desember 2015 Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev: Uff ja, det er akkurat sånn det blir, jeg føler jeg blir gående og kjefte på han og/eller barna dagen lang Har som sagt tatt opp dette med han veldig mange ganger (sikkert mer enn ti ganger), og det virker ikke som om han forstår at det er noen problemstilling. Evt tror jeg kanskje han mener at problemet ligger hos meg, og at det er jeg som er sær... Men han er ikke alltid bare den morsomme "tulle-pappaen" heller da.. Han har ofte kort lunte og liten tålmodighet med barna, kan snakke surt til dem, skubbe dem bryskt unna hvis de er i veien for noe han holder på med osv. Har oppdaget mange dårlige sider ved han etter at vi fikk barn, for å si det sånn Anonymkode: 72721...231 Noen takler jo små barn veldig klumsete, rett og slett. Kan virke som om han må lære. Det er også fint at du presiserer at du vil ha mindre bråk og at han bidrar til mer. Jeg har en svoger som også var ekstremt "klumsete". (Rett og slett totalt upedagogisk). Han fikk etter hvert beskjed om å gå ut å leke i familiesammenkomster. Rett og slett: "Hvis du skal herje og leke, så kan du gå ut. Her bruker vi innestemme". Han ble litt bedre
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2015 #7 Skrevet 21. desember 2015 Tåpelig. I tillegg konstruerer han situasjoner hvor treåringen vinner ved å hyle seg til å få viljen sin, skikkelig trening i å bli ufordragelig. Anonymkode: 030ff...14d 10
Sushi Skrevet 21. desember 2015 #8 Skrevet 21. desember 2015 Hehe, jeg kjenner meg litt igjen. Mannen min er også en sånn som elsker å irritere ungene. Late som han har spist den siste bananen, late som han skal holde på med leken de har lyst på, late som han skal ta på seg klærne deres osv. Han ser nok på det som at han lærer dem humor, og de ser jo humoren i det også (selv 1,5-åringen). Det blir gjerne litt bråk og styr, noe som kan irritere meg, men egentlig har det det jo bare gøy sammen, og han drar det ikke for langt (som regel). Hvis det er sånn hos dere også så synes jeg du overdramatiserer. Men hvis ungene ikke tar humoren og bare blir sinte, så bør han jo enten forklare treåringen at det bare er tull, eller slutte med hele greia. 2
Synne-Marie Skrevet 21. desember 2015 #9 Skrevet 21. desember 2015 Å hoi. Kjenner jeg blir frustrert bare av å lese. Jeg syns ikke det er greit å holde på sånn. Om noen på jobben min for eksempel, hadde vært "morsom" mot meg på den måten, på daglig basis, ville jeg nok funnet meg en annen jobb. Hvordan ville han likt å bli ertet på samme måte? 1
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2015 #10 Skrevet 21. desember 2015 Hva man kategoriserer som "støy" er alt oppi hodet ditt. Arbeid litt med deg selv, så får du det fint igjen. Anonymkode: 164f5...3c7
Juniper Skrevet 22. desember 2015 #11 Skrevet 22. desember 2015 Familievernkontoret! Dere trenger å etablere noen kjøreregler rundt ungene! Videre må du la det få en konsekvens at han terger ungene. Gi klar beskjed om at du ikke orker å forholde deg til han som det tredje barnet. Det er slitsomt og usexy. Om han med vilje terger ungen heretter, så kommer du til å ta en to timers timeout som mor. Dvs da står han alene med begge unger i to timer og må ordne alt selv. Du stikker ut, går en lang tur eller noe, og kommer hjem etter de nevnte to timene. Tipper det blir mindre gøy å fortsette å terge ungene når du ikke griper inn, overtar sutrete unger og megler til fred. (Ikke gjør dette om han totalt mangler bo-evner og ikke kan ivareta ungene i to timer!!!) Jeg synes ikke det han driver med er OK. I forhold til den korte lunta, så er det en ting dere bør snakke om på familievernkontoret. Han trenger å jobbe med seg selv og tålmodigheten sin i forhold til ungene.
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2015 #12 Skrevet 22. desember 2015 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Hva man kategoriserer som "støy" er alt oppi hodet ditt. Arbeid litt med deg selv, så får du det fint igjen. Anonymkode: 164f5...3c7 Anonymkode: 61fd2...30b
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå