Bo i samme nabolag?

[Caskil]

Jeg er gift med en fin fyr, vi har ei jente på to år og en babygutt, og mannens to barn i småskolealder 1/3 av tida. Mamma og stefar til de to store barna er også gift, og har ei datter på alder med jenta vår. Vi snakker stabile forhold, og samarbeid fungerer stort sett greit. Vi bor i samme by, men ikke samme skolekrets. Fungerer fint med kjøring eller buss mellom oss, skole og mor/stefars hjem. Eldstemann (og etterhvert nr to) kan evt sykle mellom oss og mor/stefar. Min mann og jeg bor i et sentralt boligfelt, med gangavstand til jobb, sentrum og mine foreldre, som toåringen er nært knyttet til. Hun går i en barnehage i nabolaget og trives godt. 

 

Vi har vurdert å flytte på oss, da det er litt trangt her vi bor, men vil helst bo i samme område som vi bor nå, med tanke på gangavstand osv (mannen har ikke førerkort). Mannen har i utgangspunktet mest lyst til å bygge nytt, men det er nesten ikke mulig å oppdrive sentrumsnære tomter i denne byen. Et alternativ kan bli å overta mine foreldres store hus, noe mannen har sagt han kan leve med. Enn så lenge bor vi greit her vi bor, og kan klare oss fint her en god stund til (kanskje for godt). 

 

Så til saken: Mor og stefar har nå kjøpt tomt i et nabolag under utvikling rett ved skolen der de to store barna går. Ser ut til å bli veldig fint der, nær barnehage, barneskole og ungdomsskole, samt stor idrettsplass. 10 min med bil til sentrum, gode bussforbindelser. Det er ledige tomter, og mor/stefar reklamerer fælt til oss og vil nok gjerne ha oss inn i nabolaget for de store barna sin del. De har også sagt til de store barna at de "må mase på oss", for å få oss til å kjøpe tomt der. Vi må jo nesten vurdere det, selv om det ikke er der vi egentlig ønsker å bo. 

 

Pros: barna vil ha glede av det, ikke bare de to store, men sannsynligvis de tre småsøsknene også. Nytt, fint nabolag, nytt og fint hus. Nærhet til skole osv. Samarbeid og omgang med mor/stefar kan muligens utvikle seg til å bli enda bedre. 

 

Cons: langt fra sentrum, vi mister gangavstand til jobb og butikk. Mister nærhet til mine foreldre, og vesla må bytte barnehage. Jeg har ikke lyst til å bo der ute, vil helst bo i området vi bor nå, feks ta over barndomshjemmet mitt (bodde der fra jeg ble født, er veldig glad i huset. Ingen av mine søsken er interessert i å ta over.). Kan bli i overkant nært mor/stefar hvis det blir konflikter eller annet rusk. Usikker på om jeg er kjempekeen på å bo så nær mannens ekskjæreste, selv om jeg vet at det ikke er grunn til uro.

 

Kjenner på en slags sorgfølelse når jeg tenker på det, men må jo vurdere det for ungene sin del. 

 

Spørsmålet blir dermed: noen med erfaring med å bo i samme nabolag med felles barn, samme nabolag som partners eks? Flere pros/cons enn de jeg har kommet med?

[AnonymBruker]

Vi bor i samme nabolag, ser ikke hverandres hus og har ikke vei som gjør vi må kjøre forbi hverandres hus hver dag heller. Tror ikke det hadde vært like kjekt om jeg kunne se bort på eksens hus og omvendt. Våre kan gå mellom husene, det tar 10 minutt. 

Har dere venner i området som eksen bor? Tror dere at dette er et område dere kan trives i? 

Anonymkode: 28d5d...6a2

[AnonymBruker]

Fint om du lærer deg å fatte deg i korthet og tidlig komme til poenget. 

Anonymkode: 26f56...7e9

[Gjest Holititten]

Det høres ut som du allerede vet hva du vil, altså IKKE flytte dit. Det eneste positive er nærhet til søsken og mor/stefar. Nærhet til dem kan jo løses på andre måter enn å flytte helt dit. Altså, hyppige besøk, buss når barna blir eldre osv. Føler selv ikke at det er en "stor" nok grunn om jeg hadde vært i din situasjon.

[Gjest pellepirat]

En ting har jeg i alle fall lært i livet, ikke flytt bare for å flytte, el flytte til et hus som virker "ok", el for noen andres del. Skal man flytte må det være av egen fri vilje og lyst, og godfølelsen skal være der. Du skal kjenne at "dette er det rette huset/leiligheten for oss!". Da kan du flytte. Synes du nevner alt for mange bakdeler til at dere burde flytte dit. Men det er nå meg da!

[AnonymBruker]

Jeg ville kun vurdert det hvis jeg kunne få en tomt i litt avstand fra eks og ny mann, men hvis det lar seg gjøre er det jo mange fordeler (nært for barna, nytt hus, nær skolen osv).

Og angående dine foreldre, hvis dere tar over det gamle huset er dere sikker på at de kommer til å fortsette å bo i samme området? Mulig de også vil flytte på seg til en annen del av byen eller?

At minstejenta må bytte barnehage hadde jeg nok ikke sett på som en hindring, ja, hun må finne seg til rette i en ny, men med deres hjelp så vil nok det gå seg til. 

Anonymkode: 25c7f...663

[AnonymBruker]

1 time siden, Caskil skrev:

Jeg er gift med en fin fyr, vi har ei jente på to år og en babygutt, og mannens to barn i småskolealder 1/3 av tida. Mamma og stefar til de to store barna er også gift, og har ei datter på alder med jenta vår. Vi snakker stabile forhold, og samarbeid fungerer stort sett greit. Vi bor i samme by, men ikke samme skolekrets. Fungerer fint med kjøring eller buss mellom oss, skole og mor/stefars hjem. Eldstemann (og etterhvert nr to) kan evt sykle mellom oss og mor/stefar. Min mann og jeg bor i et sentralt boligfelt, med gangavstand til jobb, sentrum og mine foreldre, som toåringen er nært knyttet til. Hun går i en barnehage i nabolaget og trives godt. 

 

Vi har vurdert å flytte på oss, da det er litt trangt her vi bor, men vil helst bo i samme område som vi bor nå, med tanke på gangavstand osv (mannen har ikke førerkort). Mannen har i utgangspunktet mest lyst til å bygge nytt, men det er nesten ikke mulig å oppdrive sentrumsnære tomter i denne byen. Et alternativ kan bli å overta mine foreldres store hus, noe mannen har sagt han kan leve med. Enn så lenge bor vi greit her vi bor, og kan klare oss fint her en god stund til (kanskje for godt). 

 

Så til saken: Mor og stefar har nå kjøpt tomt i et nabolag under utvikling rett ved skolen der de to store barna går. Ser ut til å bli veldig fint der, nær barnehage, barneskole og ungdomsskole, samt stor idrettsplass. 10 min med bil til sentrum, gode bussforbindelser. Det er ledige tomter, og mor/stefar reklamerer fælt til oss og vil nok gjerne ha oss inn i nabolaget for de store barna sin del. De har også sagt til de store barna at de "må mase på oss", for å få oss til å kjøpe tomt der. Vi må jo nesten vurdere det, selv om det ikke er der vi egentlig ønsker å bo. 

 

Pros: barna vil ha glede av det, ikke bare de to store, men sannsynligvis de tre småsøsknene også. Nytt, fint nabolag, nytt og fint hus. Nærhet til skole osv. Samarbeid og omgang med mor/stefar kan muligens utvikle seg til å bli enda bedre. 

 

Cons: langt fra sentrum, vi mister gangavstand til jobb og butikk. Mister nærhet til mine foreldre, og vesla må bytte barnehage. Jeg har ikke lyst til å bo der ute, vil helst bo i området vi bor nå, feks ta over barndomshjemmet mitt (bodde der fra jeg ble født, er veldig glad i huset. Ingen av mine søsken er interessert i å ta over.). Kan bli i overkant nært mor/stefar hvis det blir konflikter eller annet rusk. Usikker på om jeg er kjempekeen på å bo så nær mannens ekskjæreste, selv om jeg vet at det ikke er grunn til uro.

 

Kjenner på en slags sorgfølelse når jeg tenker på det, men må jo vurdere det for ungene sin del. 

 

Spørsmålet blir dermed: noen med erfaring med å bo i samme nabolag med felles barn, samme nabolag som partners eks? Flere pros/cons enn de jeg har kommet med?

Jeg synes dette kommer an på hvilken samværsavtale far har med de største barna, eller hvordan dette vil arte seg i fremtiden. Hvordan løser dere det i dag med skole`?
Er det mulig å bo der du ønsker og barna fremdeles kommer seg til skolen.
Ofte så blir det jo slik at barna bor der de har venner og år på skole.

Men kan du ikke trives må dere jo ta hensyn til det også. Jeg forstår at dette er et vanskelig valg. Lykke til

Anonymkode: c1245...11e

[AnonymBruker]

Flytting er noe du også må kjenne på for at det skal være en positiv ting. Som du skriver, så har barna det fint slik det er nå også, og om ikke du ønsker å flytte, så synes jeg dere skal vente til dere finner en tomt som begge ønsker å bo på. 

Angående minste i barnehage, vil hun fint finne til rette i ny barnehage, dersom de ansatte er kompetente. Snakk eventuelt med barnehagen om hvilkennplan de har for nye barn og kjenn på om du er komfortabel med det. 

Personlig er det noe som heter å bo for nært eksen og familien... Litt avstand tror jeg dere alle har godt av, også på sikt. Men om deres relasjoner er tipp topp, så for all del. Men det er ikke å anbefale... 

Anonymkode: 63d7a...5af

[estrella]

Hadde mindre foreldre bodd slik når jeg var liten hadde jeg vært veldig takknemlig. Det hadde vært utrolig mye lettere og mer behagelig. 

Og som voksen ville jeg nok gjort det, så lenge forholdet mellom de voksne fungerer. 

[AnonymBruker]

Ser at dere har et ok forhold til mor og stefar, men likevel ville jeg ikke flyttet til samme nabolag. 

Mitt stebarns mor flyttet til ene nabohuset i boligfeltet vi bor. Veldig greit, for da kunne stebarn komme og gå som hun ville i begge hjem tenkte vi. Men etter hvert fikk vi også mor på døra i tide og utide. En gang vi kom hjem fra jobb satt hun til og med i sofaen og ventet på datteren!

Heldivis kan man si, så fikk hun seg kjæreste og solgte huset for å flytte sammen med ham. Hun her er et ekstremtilfelle, men jeg ville altså ikke vært nabo med en eks igjen. Samme bydel, ja. Samme skolekrets, ja. Samme nabolag, nei. Det må være en viss avstand i allefall. 

Anonymkode: b8407...79f

[AnonymBruker]

5 timer siden, Caskil skrev:

 

Cons: langt fra sentrum, vi mister gangavstand til jobb og butikk. Mister nærhet til mine foreldre, og vesla må bytte barnehage. Jeg har ikke lyst til å bo der ute, vil helst bo i området vi bor nå, feks ta over barndomshjemmet mitt (bodde der fra jeg ble født, er veldig glad i huset. Ingen av mine søsken er interessert i å ta over.). Kan bli i overkant nært mor/stefar hvis det blir konflikter eller annet rusk. Usikker på om jeg er kjempekeen på å bo så nær mannens ekskjæreste, selv om jeg vet at det ikke er grunn til uro.

Flytt. Det kan aldri bli for nært barnas foreldre. Ok: å bo i hver sin ende av en tomannsbolig er ikke for alle og enhver, men dere er voksne folk og klarer å bo nært hverandre. Dere klarer jo å feire jul, høytider, bursdager, konfirmasjoner, barnedåper og bryllup sammen for all evig tid (dere er stuck der) så da klarer dere å møtes på vei til postkassa.

 

Det er snakk om frem til yngste av "flyttbarna" er ute av grunnskolen. Altså ikke spesielt mange år. Om dere ikke er solid etablert og trives innen da så er det jo bare å flytte på seg igjen.

 

Sum summarum: en trenger ikke så mye pro og con her. Ingen av motforestillingene gjelder barnas vel og ve og dermed så teller de ikke med noen styrke. Du valgte å få barn med en mann som alt har barn og visste at deres vel og ve kom til å komme langt før ditt eget slik dine barns vel og ve får dine egne behov til å virke fullstendig uten slagkraft.

Anonymkode: 0f793...88c