Hva irriterer deg ved dine foreldre?

[AnonymBruker]

Noe spesifikt? Kan være alt fra små ting til litt større problemer.

Anonymkode: f55e7...37a

[AnonymBruker]

At mora mi klarer ikke innrømme en dritt 

Anonymkode: 5136a...5af

[Gjest snoopy_93]

At de bestemmer seg for å sitte å krangle når jeg først er hjemme på besøk. 
Det var hovedgrunnen til at jeg flyttet da jeg var 17år.

[Pastalovah]

Pappa har blitt veldig sær etter foreldrene mine skilte seg. Han har bodd alene i 8 år nå og har stort sett ikke hatt noen andre enn seg selv å ta hensyn til i leiligheten sin. Når jeg først er på besøk og overnatter over noen dager (han bor så langt unna at jeg må det) merker jeg raskt alle de tingene han gjør som irriterer meg. Føler meg litt slem som blir så irritert, men han er bare så håpløs. F. eks. Begynner han aldri å lage middag før jeg tar initiativet. Hvis jeg ikke gjør deg blir det kanskje ikke noe middag. Han er også utrolig dårlig til å gi info. Kan plutselig få vite fem min. før at vi skal rekke en buss for å spise middag hos bestemor eller noe. Jeg har da fem min. på å kle på meg og ordne meg. Veldig irriterende. 

[herremann]

mamma og pappa vet best og har alltid rett, uansett. umulig å diskutere med dem.
selv om jeg er 30 år forblir jeg lillegutt i deres øyne.

fryktelig frustrerende til tider

[AnonymBruker]

Mamma vet alltid best selv om det motsatte av det hun mener står svart på hvitt og er et fakta! Hvis jeg mener noe annet en hun så blir hun sur! Hun har heller ikke noen andre enn meg, så hun er veldig sær!

Anonymkode: 88377...b51

[AnonymBruker]

At mamma velger å drikke bort litt sitt

Anonymkode: 94d0e...a77

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

At mamma velger å drikke bort livet sitt

Anonymkode: 94d0e...a77

 

Anonymkode: 94d0e...a77

[AnonymBruker]

Jeg elsker mamma, men hun kan bli mektig irritert på meg over væremåten min av og til. Det rare er at jeg og mamma er helt like på disse punktene som irriterer henne. Pappa har alltid synst det er ufattelig merkelig av henne.

Det irriterende med pappa er at han er flink til å love ting han ikke kommer til å holde. 

Anonymkode: 34a37...558

[AnonymBruker]

Dette blir småtteri i forhold til endel av det andre skriver

Min far - Forteller mer av historien enn nødvendig. Ikke på den måten at noe er flaut, men skal han fortelle at han så noe da han var ute og gikk begynner gjerne historien med butikken han var i før han gikk ut og inneholder andre avsporinger. Dette er noe som har blitt "verre" etterhvert som han har blitt eldre. Han er på ingen måte dement, for all del, yrkesaktiv og en jeg ser opp til når det gjelder omløp i hodet, men det er rett og slett litt kjedelig. Og jeg har merket det at jo eldre han har blitt, desto lengre blir historiene. Jeg er den utålmodige typen som fullfører setningen til folk dersom de snakker for sakte, så det matcher ikke meg så godt. Det som er ille er dog at jeg av og til tar meg selv i å gjøre det samme. 

Min mor har en tendens til å svartmale ting før man vet om det kommer til å gå gale, spesielt om noen er syk (forkjølelse => der ryker den julen).

Uansett, dette er småting i det store bildet,fantastiske mennesker ellers.

Anonymkode: f05ee...97f

[AnonymBruker]

Ustabilitet

Anonymkode: 38c65...371

[AnonymBruker]

Mamma er i ferd med å bli en bitter gammel dame som ikke er i stand til å se egne feil.

Pappa er blitt en arbeidsledig, deprimert alkoholiker.

Anonymkode: 5c3f3...a88

[needinspiration]

Mora mi: overtroisk. Mener at verden er på randen til apokalypse. Hatt dårlig hørsel i over 20 år - når hun sier hæ etter at du har gjentatt deg nitiende gang, gir du opp.

[AnonymBruker]

At de døde fra meg så altfor tidlig. 

Anonymkode: 679a4...e8a

[FantasDick]

Pappa har alltid rett, uansett. Han er dessuten en kranglefant og kverulant av rang. 

Mamma har selektiv hukommelse og mangler litt selvinnsikt. Hun innrømmer heller aldri feil og sier aldri unnskyld.

[AnonymBruker]

Det er mye, men får ta ett eksempel av gangen. 

Min mor er en person som alltid ser på seg selv som et offer, og tolker absolutt alt i verste mening. 

Inviter henne på middag 1 gang i uka, og hun sier at vi forventer for mye, hun har jo så mye annet hun skal gjøre også.

Inviter annehver uke, og hun sier at det føles som vi stenger henne ute av livene våre og ikke vil ha med henne å gjøre. 

Server noe sunt, kylling og salat f.eks, og hun tar det som hint om at hun er overvektig og burde spise sunnere. 

Server noe usunt

Anonymkode: 37d93...ff5

[AnonymBruker]

Det er mye, men får ta ett eksempel av gangen. 

Min mor er en person som alltid ser på seg selv som et offer, og tolker absolutt alt i verste mening. 

Inviter henne på middag 1 gang i uka, og hun sier at vi forventer for mye, hun har jo så mye annet hun skal gjøre også.

Inviter annehver uke, og hun sier at det føles som vi stenger henne ute av livene våre og ikke vil ha med henne å gjøre. 

Server noe sunt, kylling og salat f.eks, og hun tar det som hint om at hun er overvektig og burde spise sunnere. 

Server noe usunt

Anonymkode: 37d93...ff5

[-Missi-]

Har egentlig et veldig godt forhold til mamma nå som voksen. Det som kan irritere meg litt er at hun kan bli litt barnslig i blant, bli irritert om vi vinner over henne i kinasjakk f.eks, litt dumt når jeg og hennes barnebarn spiller med henne liksom. Hun bør vertfall være voksen ovenfor min sønn. Ellers så er det vell og noe a.la det samme hun kan fort bli litt barnslig sint for småting, hvor jeg må være den voksne. Blir ganske frustrert for jeg måtte være den voksne når jeg var barn også.

Irriterer meg og at hun ikke klarer sette ned foten ovenfor søstra mi som har flyttet hjem i voksen alder, mamma vasker klærne, lager middag og kjører henne til jobb. Prøver å forklare henne at hun må sette grenser og regler og krav. Søstra mi kan gjerne stå opp til middag liksom, hun er i midten av 20 årene....

Alt i alt, har mamma mange gode egenskaper, spesielt som voksen ser jeg ting i den store sammenhengen og har lært å godta henne slik hun er, vi møtes kun et par ganger i året siden vi bor så langt unna hverandre, men vi kan snakke mange timer på telefonen når vi først ringes .)

[AnonymBruker]

Mamma er ekstremt klønete og barnslig til tider. Hun har null stedsans eller praktisk sans. Lav IQ, men svært god på bunnen og vi kommer forholdsvis godt overens. Hun har også en lei tendens til å innta offerrollen eller begynne å furte og si det motsatte av hva kroppsspråket hennes uttrykker. Kroppsspråket er så tydelig at du VET hun vil du skal legge merke til hva hun egentlig mener og det irriterer meg grønn. Jeg gidder ikke mate slike holdninger og ser hun har arvet det av sin mor. Men alt i alt har hun tatt seg i å bli mer reflektert med årene og skjerpet seg på alle disse punktene. Hun er også veldig gjestfri når vi kommer på besøk til dekket bord og ferdig oppredd seng.

Pappa kommer jeg ikke over ens med. Så lenge vi prater om enkle ting går det fint, men skal vi ha en normal samtale henger han seg opp i det minste lille bagatellmessige i samtalen. Eksempelvis: Jeg sier "Og mens jeg ventet på at venninnen min skulle komme og fortelle den store nyheten så tok jeg meg et glass melk": Så henger han seg da opp i at jeg drakk melk og at melk ikke er sunt eller noe sånt. Alt er farlig og alt er kreftfremkallende. Og han har så mange meninger om ting som ikke er fakta. Og så blir han kranglete og sier jeg tar feil inntil jeg viser han det svart på hvitt i faktabøkene at jeg har rett. Men det verste med hele fyren er hvor lite empatisk og sympatisk denne mannen er. Han har forferdelige negative holdninger om andre mennesker og trekker konklusjoner bestandig. For eksempel har alle andre mennesker som ikke har samme musikksmak som han elendig smak og er fullstendig tonedøve. De forstår seg ikke på musikk og er primitive. Han fokuserer også mer på folks utseende enn personlighet. "Sånne feite mennesker er så jævlig late. Bare sitter i sofaen og kommer seg ikke ut i livet. Feite folk er ekle. Jeg ville aldri vært sammen med en feit dame". I tillegg kommenterer han at dama hans har lagt på seg. Og jeg har vokst opp med dette så har alltid hatt et anstrengt forhold til min egen kropp. Han er også ekstremt humørsyk og kan bli kjempeforbanna for ingenting. Også stresser han konstant. Jeg ble alltid kjefta på for ingenting i barndommen, og sto noen av mine ting i veien sparka han eller kasta han de vekk så de ble ødelagt....
Han mener også at jeg ikke kan forvente å komme på "hotell" når jeg er hos han. Rer aldri opp sengen til oss eller vasker badet. Det må vi fikse selv. Middagen må vi som regel hjelpe til med også (det er forsåvidt greit det), men sist gang var han sint på oss fordi han var så "sliten" etter at vi hadde vært der på besøk sist. Akkurat som han hadde gjort en DRITT for oss. Det var VI som laget middagen 3 dager på rad

Anonymkode: 5fd3d...b18

[Gjest Stringfellow1]

 

forskjellsbehandling!

hvis jeg setter fra meg en skitten tallerken på kjøkkenbenken. Så blir de irriterte, og sier at jeg må vaske opp etter meg. Selv om jeg bare satte fra meg ting midlertidig, for å hjelpe til med noe annet før jeg skulle komme tilbake til oppvasken etterpå. Men hvis noen søsken setter fra seg en stor haug med møkkete oppvask på benken, så vasker foreldrene våre opp dette. Uten å nevne med ett ord, at mine søsken egentlig burde ha vasket opp dette selv.

hver eneste gang mine søsken kommer hjem på besøk. Så lager foreldrene våre kake eller noe annet snadder, som mine søsken liker veldig godt. Det spiller ingen rolle om noen har bursdag, det er jul, eller noen bare kommer på besøk en tilfeldig helg / ferie i løpet av året. De får kake eller andre søtsaker uansett. Men hvis jeg kommer hjem en tur, så får jeg aldri noe som helst. Da gidder de ikke lage noe spesielt, selv ikke når jeg har bursdag en gang.